Rundskriv

§ 13-10 Elever, studenter o.a.

Utarbeidet av Rikstrygdeverket Yrkesskadekontoret 01.05.97

Endret 01.03.2010 av NAV Drift og utvikling, Fag Drift og utvikling, Arbeid og aktivitet, Inntektssikring, jf overskriftene:
Elever
Skoleelever og studenter ved skoler eller universiteter i utlandet

I tillegg er navnebruken endret

Innledning

Lovbestemmelsen tilsvarer tidligere folketrygdlovs § 11‑1 nr. 1 bokstavene f og g samt tidligere lovs § 11‑3 nr. 1 bokstav b. Vi vil her presisere at skoleelever og studenter som studerer ved utenlandske skoler, høyskoler og universitet i utlandet ikke omfattes av den obligatoriske yrkesskadedek­ningen.

§ 13-10 første ledd bokstavene a til e, jf. andre ledd - Personkretsen

Obligatorisk yrkesskadedekning

Den obligatoriske trygdedekningen omfatter ifølge bokstavene a, b, c og e ‑ elever ved offentlige skoler eller kurs, elever ved private skoler med eksamensrett eller statlig driftsbidrag, studenter ved universiteter eller offentlige høyskoler samt elever ved statsstøttede kurs på skoleskip eller øvelsesfartøyer.

Frivillig yrkesskadedekning

Etter bokstav d er elev (eller student) ved annen skole eller kurs som ikke er omfattet av bokstavene a til c og som det er tegnet frivillig yrkesskade­trygd for også yrkesskadedekket.

Helse‑ og sosialdepartementet har med hjemmel i § 13‑10 femte ledd bokstav d, fastsatt forskrifter om frivillig yrkesskadetrygd. Se nærmere under kommentarene til disse forskriftene nedenfor. Kommentarene nedenfor til paragrafens tredje ledd om yrkesskadedekningens omfang med hensyn til "tid og sted" gjelder også ‑ så langt de passer ‑ for elever ved skoler/kurs som har tegnet frivillig yrkesskadetrygd.

Elever

[Endret 11/06, 3/10]

Med elever forstås i utgangspunktet elever ved regulære skoler. Bestem­melsen omfatter også barn av innvandrere som frivillig deltar i morsmåls­undervisning ved skolen. Skoleelever som uten lønn utplasseres i bedrifter som et ledd i undervisningen er fortsatt trygdet som elever i denne tiden. Ungdom som etter endt skolegang deltar på arbeidsrettede tiltak mv. i regi av arbeids- og velferdsetaten er trygdet etter bestemmelsene i § 13‑11, se kommentarene til denne paragraf.

Pasienter på sykehus og pleiehjem som får undervisning, kan som hoved­regel ikke betraktes som elever ved skole eller kurs med mindre de kommer inn under bestemmelsene i grunnskoleloven. Disse vil imidlertid kunne omfattes av bestemmelsene i § 13‑12 om medlemmer som er under arbeidsterapeutisk behandling i helseinstitusjon eller rehabiliteringsinstitu­sjon, jf. kommentarene til denne paragraf.

Barnehager og andre institusjoner for barn i førskolealder faller utenfor loven selv om de er statlige/fylkeskommunale/kommunale eller mottar statsbidrag. Disse kan heller ikke tegne frivillig yrkesskadetrygd. Det samme gjelder de pedagogiske tilbud og fritidsordninger til 6‑åringer i skolen som drives etter lov om barnehager. Disse har ikke status som skoleelever og regnes fortsatt som førskolebarn. Fra det tidspunkt det blir innført 10‑årig grunnskole med skolestart i det året eleven fyller 6 år, vil disse bli betraktet som vanlige elever og således omfattet av yrkesskadedekningen.

Barn i skolepliktig alder, men som i henhold til grunnskolelovens § 13 nr. 2 har fått utsatt skolestart og deltar i den såkalte "6‑årsordningen" anses heller ikke som skoleelever i folketrygdlovens forstand.

Om skoleelever som deltar i skolefri­tidsordningen , se eget punkt nedenfor.

Skoleelever og studenter ved skoler eller universiteter i utlandet

[Endret 11/01, 11/06, 1/10, 3/10]

Norske statsborgere som studerer i utlandet med lån eller stipend fra Statens lånekasse for utdanning er pliktig medlem av folketrygden, jf. § 2-5 første ledd bokstav i). Dette innebærer også obligatorisk yrkesskadedekning. Studenter som studerer ved utenlandsk universitet eller høyskole i utlandet, og som ikke er pliktige medlemmer etter § 2-5 første ledd bokstav i , kan søke NAV Internasjonalt om frivillig medlemskap i folketrygden med yrkesskadefordeler, jf. §§ 2-8 første ledd bokstav b og 2-9 tredje ledd. De fleste studenter fyller vilkårene for frivillig medlemskap, men uten rett til ytelser ved yrkesskade. Se nærmere under kommentarene til kapittel 2.

§ 13-10 andre ledd

Det er et fellesvilkår for yrkesskadedekningen at skolen/kurset har alminne­lig undervisning (også yrkesopplæring) eller høyere utdanning som formål. All spesialundervisning hjemlet i grunnskoleloven anses som "alminnelig undervisning" og faller således inn under yrkesskadedekningen. Privat skole med bare kommunal eller fylkeskommunal støtte omfattes bare hvis den har eksamensrett. Dette medfører at mange lokale kveldskurs faller utenfor den obligatoriske yrkesskadetrygden. Den obligatoriske trygdedekningen gjelder bare norsk skole eller kurs i Norge , se avsnittet ovenfor om skoler og universiteter i utlandet.

§ 13-10 tredje ledd - Undervisningsstedet.

Med begrepet "undervisningssted" forstås i henhold til gjeldende praksis ikke bare skolens/universitetets område, men også andre steder hvor elevene/studentene oppholder seg under skolens/universitetets tilsyn i undervisnings­øyemed, f.eks. under museumsbesøk og ekskursjoner av annen art. Etter bestemmelsens siste setning gjelder yrkesskadedekningen også under transport, skoleturer, idrettsdager o.l. som skjer i skolens regi.

Skolens/universitetets område omfatter undervisningsinstitusjonens byg­ning­er med tilhørende tomteområde. Ved de fleste skoler vil dette som regel være et klart avgrenset område, f.eks. en skolegård. Ulykker som inntreffer uten­for dette området vil som hovedregel ikke bli godkjent som yrkesskade selv om de skjer i undervisningstiden, f.eks. i friminuttene. Selv om en ulykke inntreffer like utenfor skoleporten, vil skaden normalt ikke kunne godk­jennes.

Det kan imidlertid tenkes unntak fra denne hovedregelen i tilfeller hvor elevene er gitt tillatelse av skolen til å ferdes utenfor skolegården. Trygde­retten har i en kjennelse av 8. februar 1974 uttalt at vi også må godta som undervisningssted avgrensede områder i skolegårdens nærhet hvor elevene har lov av skolen til å oppholde seg i friminuttene eller i enkelte friminutt. At elevene i slike tilfeller ikke alltid er under faktisk tilsyn av skolens folk, fant Trygderetten ikke å kunne tillegge avgjørende betydning. Vi vises til Trygderettens ankesak nr. 570/72, publ. nr. 11a/64 ‑ Yrk. § 39.

Det synes å fremgå av ovennevnte kjennelse at ikke enhver skade som en elev pådrar seg ved en ulykke i undervisningstiden kan godkjennes som yrkesskade. I overensstemmelse med dette har Trygderetten i en kjennelse av 7. februar 1974 ikke godkjent en skade som yrkesskade under henvisning til at ulykken, som skjedde utenfor skolegården, hadde karakter av vanlig slagsmål hvor sammenhengen med elevsituasjonen var fjern. Trygderettens ankesak nr. 843/73, publ. nr. 11/4 ‑ tidligere folketrygdlovens § 11‑1.

Veien til og fra undervisningsstedet

En elev/student vil som hovedregel ikke være yrkesskadetrygdet på vei til og fra undervisningsstedet. Et unntak fra hovedregelen gjelder transport som skjer i undervisningsinstitusjonens regi, se tredje ledd siste setning. Det samme gjelder transport av elever organisert gjennom fylkestrafikksjefen og som omfattes av § 4 i lov om grunnskolen av 13. juni 1969. I henhold til grunnskolelovens § 4 nr. 1 og 2 plikter fylkeskommunen i samråd med kommunene å organisere daglig transport til og fra skolen for følgende grupper elever:

• Elever som har mer enn 4 km vei fra hjemmet til skolen eller som må bruke båt.
• Elever som har kortere skolevei enn 4 km, men som kommu­nen likevel har selvstendig ansvar for å frakte til og fra skolen på grunn av særskilte forhold, f.eks. risikofylt skolevei.
• Funksjonshemmede elever som har behov for organisert transport, uten hensyn til skoleveiens lengde.

På vei fra hjemmet til skolen vil elevene være yrkesskadetrygdet fra det øyeblikket den organiserte skoletransporten med buss, ferge e.l. starter. Elevene er normalt ikke trygdet på vei fra hjemmet til holdeplas­sen/fergeleie eller mens de venter på bussen/fergen. Etter grunn­skolelovens § 4 nr. 1 andre ledd har kommunen ansvaret for tilsyn med elevene når det oppstår ventetid under organisert transport til og fra skolen. Kommunen har også ansvaret for at elever som ikke kan reise alene, får følge. De elevene dette gjelder, vil være yrkesskadetrygdet i hele det tidsrommet tilsyns­plikten gjelder for, dvs. både før, under og etter transporten.

Skader som skjer i forbindelse med ombordstigningen, under selve reisen og ved avstigningen, godkjennes som yrkesskade. I forbindelse med ombordstig­ningen vil også skader som f.eks. oppstår idet bussen kjører inn på holdeplassen, godkjennes. I forbindelse med avstigningen vil elevene være yrkesskadetrygdet helt til bussen har kjørt fra holdeplassen. F.eks. vil skader som oppstår ved at en elev blir dyttet ut i veien eller løper ut foran eller bak bussen og blir påkjørt, kunne godkjennes som yrkesskade.

På vei fra bussen/fergen til skolen, og fra skolen tilbake til holde­plassen/fergeleiet etter endt skoledag, vil elevene være yrkesskadetrygdet hvis de i dette tidsrommet er under skolens eller kommunens tilsyn.

Etter grunnskolelovens § 4 nr. 3 skal kommunen sørge for innkvartering for elever som bor slik til eller har så lang skolevei at de ikke kan benytte daglig skyss til skolen. Skolestyret skal sørge for forsvarlig tilsyn med de innkvarterte elevene. Funksjons­hemmede elever har rett til innkvartering uten vilkår. Innkvarteringen som skjer i etter § 4 nr. 3 regnes som en del av reisen til og fra skolen, og de elevene dette gjelder vil være yrkesskade­trygdet fra det øyeblikket skoletransporten starter til de igjen går av bussen/fergen på hjemstedet etter endt skoleøkt. Dette gjelder enten den omfatter ett eller flere døgn. Etter grunnskolelovens § 4 nr. 4 skal utgifter til blant annet reiser for elever ved egne skoler for spesialundervisning og som bor i elevhjem på skolen, betales av skolen. Også de elevene dette gjelder vil være yrkesskadetrygdet på veien til og fra skolen, idet reisen må anses å skje i skolens regi.

Vi viser ellers til eget avsnitt om internatskoler, se nedenfor. Dersom skolen har skolepatrulje, godkjennes ulykker som inntreffer når eleven passerer den delen av gaten/veien som er avsperret av patruljen. Skolepatruljens medlemmer er også trygdet under patruljetjeneste. Unntak fra hovedregelen kan også gjøres i tilfeller hvor det å ta seg frem på egen hånd til og fra skolen inngår som et ledd i undervisningen. En psykisk ut­viklingshemmet elev vil derfor kunne være trygdet også på veien til og fra skolen hvis det er stilt som konkret treningsoppgave for denne eleven å mestre skoleveien alene.

Undervisningsstedet forlates i undervisningstiden

Dersom elevene må forlate skolens område i undervisningstiden fordi undervisningen skjer i lokaler utenfor skolen, f.eks. en gymnastikktime i en svømmehall i nærheten, godkjennes ulykker som inntreffer under undervis­ningen og på den direkte veien til og fra undervisningsstedet. Det samme gjelder museumsbesøk, bedriftsbesøk o.l. som arrangeres av skolen under dens tilsyn i den vanlige undervisningstiden, se også avsnittet ovenfor om "Undervisningsstedet".

Når elevene utfører oppdrag pålagt av læreren, anses de trygdet selv om de må forlate skolens område. En elev blir f.eks. sendt hjem i undervisnings­tiden for å hente en bok, eller blir bedt om å plukke blomster i skolens nærhet til bruk i naturfagtimen.

Undervisningstiden

Undervisningstiden omfatter faktisk undervisningstid og friminutter og hvilepauser. Den omfatter også organisert forflytning fra et undervisnings­sted til et annet, f.eks. ved ekskursjoner.

Med undervisning forstås som hovedregel aktiv formidling av kunnskap, og ikke ervervelse av kunnskap uten at det er noen som driver undervisningen. Hjemmearbeid og selvstudier utenfor undervisningsstedet faller derfor utenfor.

Konfirmantundervisning som skjer i skoletiden regnes som undervisningstid.

Ved undervisningsinstitusjoner som har en klart avgrenset undervisningstid, f.eks. videregående skoler, vil vi som hovedregel godta ulykkeshendelser som finner sted under opphold på undervisningsstedet og i undervisnings­tiden, selv om det ikke samtidig pågår slik aktiv formidling av kunnskap som nevnt ovenfor. Opphold på undervisningsstedet i en fritime vil således være omfattet. Det samme gjelder opphold på skolens område umiddelbart før og etter den vanlige undervisningstiden, men ikke når eleven oppholder seg på skolens område unødig lenge etter undervisningstidens slutt, f.eks. for å spille fotball på skoleplassen.

Ved undervisningsinstitusjoner som ikke har en klart avgrenset undervis­ningstid, men hvor utdannelsen i stor utstrekning baserer seg på selvstudium, vil begrepet "undervisningstiden" ofte gi liten veiledning for avgrensningen.

Studenter og elever ved universitet og høyskoler vil ofte oppholde seg på undervisningsstedet også i tidsrom hvor undervisning ikke foregår. De kan f.eks. delta i kollokvievirksomhet, drive med selvstudium på lesesalen, laboratorieforsøk e.l. Også under slike aktiviteter vil de som hovedregel være yrkesskadetrygdet såfremt de oppholder seg på undervisningsstedet.

Arrangementer i skolens regi

Som undervisningssted og undervisningstid i lovens forstand forstås ikke bare den vanlige skoletid og det vanlige skolested. Elevene vil også være yrkesskadetrygdet under forskjellige arrangementer som skjer i skolens regi og under dens tilsyn og som tjener undervis­ningsformål. Dette gjelder selv om arrangementet foregår utenfor skolens område eller utenom den vanlige undervisningstiden. Tid og sted for arrangementet regnes da som undervis­ningstid og undervisningssted. Det er ikke nødvendig at arrangementet har tilknytning til et bestemt undervisningsfag. Det er heller ikke nødvendig at det tjener et klart undervisningsformål i tradisjonell forstand. Det vil stort sett måtte forutsettes at arrangementer som skjer i skolens regi har et tilstrekkelig undervisningsformål.

Dagsturer/utflukter:

Eksempler på slike arrangementer er museumsbesøk, bedriftsbesøk, ekskursjoner, skolens skidager, idrettsarrangementer som skolen står som arrangør av og har fullt tilsyn med, organisert trening med skolelaget o.l.

Dersom reisen i forbindelse med arrangementet foregår i skolens regi og under skolens tilsyn, vil elevene også være trygdet under selve reisen. Men skal elevene ta seg frem på egen hånd, vil reiseveien som hovedregel bli å likestille med veien til og fra skolen, og elevene vil da ikke være yrkes­skadedekket.

I enkelte tilfeller vil imidlertid også reiseveien være omfattet av trygden selv om eleven tar seg frem på egen hånd. Trygderetten har i en kjennelse av 7. februar 1974 (ankesak nr. 593/72, publ. nr. 11/62 ‑ Yrkesskadelovens § 9) som gjaldt en gymnasiast som kom til skade på skolens skidag, ansett trygden for å gjelde fra det tidspunktet eleven på vei til det avtalte møtestedet forlot den alminnelige trafikkerte veien og på egen hånd begav seg ut i en skiløype. Trygderetten antok at eleven fra dette tidspunktet hadde tatt fatt på den aktivitet arrangementet hadde som formål ‑ i dette tilfellet skiløping. Retten la særlig vekt på at offentlig transport­middel ikke kunne benyttes frem til møtestedet.

Leirskole/skoletur m/overnatting:

Når elever i grunnskolen deltar i en leirskole arrangert av skole­myndighetene eller lengre skoleturer med minst en overnatting, vil de være kontinuerlig yrkesskade­trygdet under hele oppholdet ("24 timers trygdet").

Eldre elever i videregående skole vil imidlertid ikke være trygdet under den fritiden de har til egen disposisjon under skoleturer av lengre varighet, men bare under den delen av turen som har et mer kvalifisert preg av undervis­ning. I motsetning til hva tilfellet er for mindre barn skiller man altså for eldre elever mellom undervisningstid og fritid på turen, se Trygderettens kjennelse av 8. november 1973 (ankesak nr. 566/1972 publ. nr. 11a/57 ‑ Yrk. § 9).

Elever som deltar i leirskoler og skoleturer som medfører overnatting, er yrkesskadetrygdet også under reisen, uavhengig av om den foregår privat eller i skolens regi.

Under opphold i feriekoloni i sommerferien vil elevene ikke være dekket, selv om virksomheten i større eller mindre grad drives i skolens regi. Elevene vil heller ikke være yrkesskadedekket under turer de organiserer selv , f.eks. russeturer.

Møter, festligheter og andre fritidsaktiviteter med tilknytning til skolen: (Om skolefritidsordningen, se eget avsnitt nedenfor.)

Elever som deltar på møter, skolefester mv. som arrangeres av skolen og hvor skolen har tilsynsplikt, er omfattet av yrkesskadetrygden selv om aktivitetene ikke kan sies å ha noe klart undervisningsformål i tradisjonell forstand. Det gjelder f.eks. avslutningsfester, skolens 17. mai-tog, dansetil­stelninger og diskotekkvelder som skolen arrangerer, se Trygderettens kjennelse av 21.mai 1987 (ankesak nr. 138/87, ikke publ.).

På møter og fester som elvene selv arrangerer på skolen utenom det ordinære undervisningstiden omfattes elevene ikke av yrkesskadedekningen, f.eks. på elevsammenkomster, studentforeninger, russerevyer, o.l. Det gjelder selv om skolen/universitetet til en viss grad har kontroll over arrangementet og det er en lærer til stede. Elever som deltar i skolekorpsets øvelser, teatergrupper og andre fritidsaktiviteter som foregår på skolen utenom vanlig undervisningstid, er som hovedregel ikke yrkesskadedekket med mindre aktivitetene skjer i skolens regi, eller elevene er pålagt av skolen å delta. Medlemmer av skolekorps vil f.eks. være trygdet når korpset representerer sin skole ved et skolearrangement ‑ eksamensfester, 17. Mai-tilstelninger e.l.

Trygderetten har godkjent en skade som en skoleelev pådro seg under en basar arrangert av foreldrerådet. Basaren ble arrangert i samråd med skolens lærere og hadde som formål å skaffe midler til drift av fritidsaktiviteter som foreldrerådet driver for skolens elever. Fire av skolens lærere var til stede, bl.a. for å ha tilsyn med barna. Eleven som ble skadet hadde avtalt med klasselæreren at han skulle underholde på basaren og hadde dermed forpliktet seg til å møte. Trygderetten fant at et arrangement i foreldrerådets regi må betraktes som en del av skolens virksomhet siden foreldrerådet er instituert i grunnskoleloven som et råd ved den enkelte skole og dermed utgjør en del av skolens organer. Retten kom til at basaren var et arrange­ment som skjedde i skolens regi og at eleven var å anse som trygdet siden han hadde forpliktet seg til å møte. Trygderettens kjennelse av 18. februar 1988 (ankesak nr. 2503/84, ikke publ.).

Ved avgjørelsen av om et arrangement foregår i skolens regi eller ikke, må det legges avgjørende vekt på om skolen har tilsynsplikt. Dersom skolen ikke har tilsynsplikt, vil et arrangement vanligvis ikke anses å foregå i skolens regi. At skolen viser positiv interesse for arrangementet og stillerlokaler til disposisjon og av disiplinære grunner har funnet det nødvendig å føre en viss kontroll og derfor har påbudt tilsyn av lærer, er ikke uten videre nok til at arrangementet kan sies å skje i skolens regi. Det vises til Trygderettens kjennelse av 15. april 1970 (ankesak nr. 9/1969, publ. nr. 11a/34 ‑ Yrk. § 9).

Motsatt vil det ikke ha avgjørende betydning om skolen unnlater å føre tilsyn når den har tilsynsplikt. Det er selve tilsynsplikten som er avgjørende.

Skolefritidsordningen

[Endret 10/97, 3/01]

Yrkesskadedekning for deltakere i skolefritidsordningen ble hjemlet ved en endring av § 13‑10 tredje ledd ved lov av 19. desember 1997. Endringen trådte i kraft straks.

I henhold til § 13‑7 første ledd i opplæringslova av 17. juli 1998 nr. 61, som trådte i kraft 1. august 1999 (tidl. Grunnskoleloven), skal kommunen ha et tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid for 1. til 4. klassetrinn i grunnskolen, Skolefritidsordningen skal legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. Skolefritidsordningen skal gi barna omsorg.

Når skolefritidsordningen er knyttet til skoler, skal rektor iflg. ovennevnte paragrafs tredje ledd, til vanlig være administrator og faglig leder. Departementet kan gjøre unntak fra kravet.

Hvilke fritidsordninger omfattes ?

[Endret 11/06]

Etter folketrygdlovens § 13‑10 tredje ledd, siste punktum, gjelder yrkesskadedekningen deltakelse i skolefritidsordning og lignende som skjer i skolens regi. Hvordan uttrykket ” i skolens regi ” i denne sammenheng skal forstås er nærmere utdypet i en kjennelse fra Trygderetten av 29. juli 1999 (ankenr. 98/03990). Trygderetten kom til at lovgiverens mening har vært å sondre mellom offentlige og private skolefritidsordninger. Saken gjaldt en 10 år gammel gutt som kom til skade under lek i XX fritidsordning i Oslo kommune. Fritidsordningen var geografisk adskilt fra skolens område og det var bydelsforvaltningen som hadde det administrative ansvar. Trygderetten uttalte bl. a.:

”I den nye folketrygdloven er yrkesskadedekning for elever, studenter o.a., regulert i § 13‑10. Denne paragrafen fikk en tilføyelse ved lov 19. desember 1997 nr. 99 hvoretter det ble tatt inn en presisering i paragrafens tredje ledd om at yrkesskadedekningen også gjelder ved deltakelse i skole­fritidsordninger og lignende som skjer i ”skolens regi”. I Ot.prp. Nr. 24 for 1997‑98 s. 22 fremgår det at tillegget i loven er ment som en lovfestet rett til yrkesskadedekning etter de prinsipper Trygderetten har trukket opp gjennom praksis. Departementet uttalte i den forbindelse: ”... Etter Trygderettens praksis gjelder yrkesskadedekningen i skolefritidsordningens åpningstid, slik at barna er yrkesskadedekket hele det tidsrom og alle de dager skolefritidsordningen er åpen og barna deltar i aktivitetene. Denne praksis begrunnes med at sammenhengen med vanlig skole er så direkte og nær at det er naturlig med den samme yrkesskadedekningen.

Departementet er enig i at prinsippene som gjelder for vanlig skolegang også bør gjelde ved deltagelse i skolefritidsordninger, og foreslår derfor at denne praksis kommer til uttrykk i loven. Det bør etter departementets mening være et vilkår at skolefritidsordningen er i offentlig regi. Forslaget omfatter således ikke private ordninger.”

Arbeids- og velferdsdirektoratet legger etter dette til grunn at i den utstrekning skolefritidsordningen er opprettet i henhold til opplæringslovas § 13‑17 første ledd vil deltagerne i ordningen være yrkesskadedekket. Barn som deltar i fritids-/skolefritidsaktiviteter i privat regi, f.eks. av foreldre, idrettslag, klubber og speiderbevegelse og lignende vil således ikke være omfattet av yrkesskadedekningen.

Når gjelder yrkesskadedekningen ?

Som anført av Trygderetten i avsnittet ovenfor siterte kjennelse, gjelder yrkesskadedekningen i skolefritidsordningen åpningstid , slik at barna er yrkesskadedekket hele det tidsrom og alle de dager skolefritidsordningen er åpen og barna deltar i aktivitetene. Trygderetten har i en kjennelse av 31. oktober 1996 (ankesak nr. 6216/93) uttalt at denne yrkesskadedekningen også gjelder på de dager det ikke foregår vanlig undervisning ved skolen, for eksempel på de dager det er skolefri på grunn av planleggingsdag, ferier og helligdag mv.. Trygderetten uttalte videre at elever som deltar i skolefritidsordningen må anses yrkesskadedekket under dagsturer og utflukte r som er organisert, ledet og under tilsyn av de ansatte ved skolefritidsordningen på samme linje med elever som deltar i arrangementer foretatt i skolens regi for øvrig.

Internatskoler

For elever under 18 år ved internatskole anses som undervisningstid hele det tidsrommet da eleven er under skolens eller internatets tilsyn, se tredje ledds andre punktum. Dette innebærer at elever ved internatskoler er yrkesskade­trygdet utover den vanlige undervis­ningstiden når de oppholder seg på undervisningsstedet (skolens område), så lenge skolen eller internatet har tilsynsplikt overfor elevene.

Etter bestemmelsens ordlyd gjelder yrkesskadetrygden ikke utenfor internatskolens område (undervisningsstedet). Når vi skal vurdere om en elev omfattes av trygden under opphold utenfor undervisningsstedet, må vi som utgangspunkt legge den praksis til grunn som anvendes overfor skoleelever ved vanlige skoler, jf. det som er nevnt foran under avsnittet "Undervis­ningsstedet forlates i undervisningstiden". Elevene vil derfor vanligvis ikke være yrkesskadetrygdet når de oppholder seg utenfor skolens område uten tilsyn fra skolen. Unntak kan tenkes ved kortvarige opphold i skolens umiddelbare nærhet. Da bestemmelsen kun tar sikte på rene internatskoler, er det nødvendig å skille mellom disse og vanlige skoler med internat. Uttrykket "internatskole" er ikke nærmere definert i loven og heller ikke i lovens forarbeider. Om skolen er en internatskole vil imidlertid som regel fremgå av skolens vedtekter. Dersom skolen tilbyr kost og losji, vil den kunne regnes som internatskole. At en skole har vært behjelpelig med å skaffe innkvartering for sine elever og at leien betales gjennom skolen er ikke nok til å anse eleven omfattet av særbestemmelsene for internatskoler. Disse elevene må likestilles med elever som bor hjemme eller på hybel. Vi viser til Trygderettens kjennelse av 8. november 1973 (ankesak nr. 1637/72, publ. nr. 11‑2 ‑ Folketrygdlovens § 11‑1). Vi viser imidlertid til avsnitt "Veien til og fra undervisningsstedet" ovenfor, hvor de spesielle bestem­melsene som gjelder ved innkvartering i henhold til grunnskolelovens § 4 nr. 3 er omtalt.

§ 13-10 fjerde ledd - Elever ved statsstøttede kurs på skoleskip eller øvelsesfartøy

Personer under opplæring til sjømannsyrket i statsunderstøttet kurs på skoleskip eller øvelsesfartøy, omfattes av yrkesskadedekningen.

Stønad gis bare for skade som blir påført i den tid vedkommende er om bord. Med "om bord" menes også skolelokaler i land som brukes som ledd i opplæringen. Elevene vil også være yrkesskadedekket under arrangementer i land som skjer i kursets regi og som tjener undervisningsformål. Når skipet er på tokt gjelder den utvidede yrkesskadedekningen ("24 timers trygden") i hele det tidsrommet toktet varer.

§ 13-10 femte ledd - Frivillig yrkesskadetrygd

Sosial- og helsedepartementet har den 25. mars 1997 med hjemmel i §§ 13‑10 femte ledd og 23‑6 bokstav d, fastsatt forskrift om frivillig yrkesskadetrygd for elever ved skoler og kurs.

Forskriftsteksten er gjengitt på den påfølgende blå side i rundskrivet. Bestemmelsene vil bli kommentert på den etterfølgende side i rundskrivet.

Til forskriften

Frivillig yrkesskadetrygd for elever ved skoler og kurs

Etter forskriftenes § 1 er det et vilkår for tegning av frivillig yrkesskadetrygd at skolen/kurset har alminnelig undervisning eller yrkesopplæring som et overordnet formål. Ordningen med frivillig trygd omfatter også uten­landske skoler/kurs her i landet som har de samme overordnede formål. Undervisning og opplæring i hobby‑ eller fritidsorienterte emner/fag omfattes således ikke av ordningen med frivillig trygd.

Kommentarene foran til paragraf § 13‑10 tredje ledd om yrkesskadedek­ningens omfang med hensyn til "tid og sted" gjelder også for de skoleelever som det er tegnet frivillig yrkesskadetrygd for.

Nærmere orientering om fremgangsmåten ved tegning av frivillig trygd og beregning av premien er gitt i saksbehandlingsrundskrivet (se vedlegg til kommentarrundskrivet til kapittel 21).