Rundskriv

§ 12- 4 Alder 

Utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret.

 

Innhold:

Generell kommentar 
§ 12-4 Første ledd - Aldersgrenser 
§ 12-4 Annet ledd – Krav om inntektsbortfall etter fylte 62 år 
§ 12-4 Tredje ledd – Unntak fra annet ledd 

 

 

Generell kommentar

Uføretrygden skal sikre inntekt for personer som har fått sin inntektsevne varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte. Ordningen skal derfor omfatte dem som tilhører den yrkesaktive aldersgruppen og som er mellom 18 og 67 år.

§ 12-4 Første ledd - Aldersgrenser

 

Nedre aldersgrense

Nedre aldersgrense for rett til uføretrygd er 18 år, det vil si at første utbetaling kan skje med virkning fra måneden etter fylte 18 år. Aldersgrensen samsvarer med det tidspunkt foreldrenes forsørgelsesplikt opphører. 

Øvre aldersgrense

Øvre aldersgrense for rett til uføretrygd er 67 år, det vil si at siste utbetaling kan skje med virkning fra måneden vedkommende fyller 67 år. Dette har sammenheng med at aldersgrensen for rett til alderspensjon i utgangspunktet er 67 år for de som mottar uføretrygd. Alderspensjon kan også tas ut fra og med måneden etter at den uføretrygdede har fylt 62 år. Den uføretrygdede må da ha en opptjening som gir en utbetaling som minst tilsvarer minste pensjonsnivå / garantipensjonsnivået, se §§ 19-8 og 20-9, fra fylte 67 år. Summen av uføregrad og graden av alderspensjon kan imidlertid ikke overstige 100 prosent.

 

§ 12-4 Annet ledd - Krav om inntektsbortfall etter fylte 62 år

For personer som har fylt 62 år når krav om uføretrygd settes fram er det et vilkår at vedkommende må ha hatt en viss tilknytning til arbeidslivet forut for uføretidspunktet. 

Bakgrunnen for bestemmelsen er at innvilgelse av uføretrygd for denne aldersgruppen gir den enkelte mulighet til å utsette uttak av alderspensjon. Det er ingen fast aldersgrense for uttak av alderspensjon, men en person kan tidligst ta ut alderspensjon fra fylte 62 år. I alderspensjon er levealdersjusteringen og nøytralt uttak etter § 19-6 sentrale elementer ved at den enkelte mottakeren selv skal bære en del av kostnaden ved tidlig uttak av alderspensjon. Levealdersjustering innebærer at den enkeltes pensjon påvirkes av endringer i befolkningens levealder og justeres med hensyn til dette. Nøytralt uttak innebærer at forventet nåverdi av samlet utbetalt pensjon over livet skal være uavhengig av ved hvilken alder pensjonen tas ut. For alderspensjon vil derfor tidlig uttak redusere de årlige ytelsene. 

Dersom en kan utsette uttaket av alderspensjon og samtidig få uføretrygd, vil det være gunstig for den enkelte fordi det fører til at alderspensjonen skal fordeles over færre år og fordi den samlede pensjonsformuen øker. En slik mulighet vil kunne føre til uønskede tilpasninger. Det er derfor et krav om inntektsbortfall av en viss størrelse for å kunne tilstå uføretrygd til personer mellom 62 og 67 år. 

Kravet er at bruker har hatt en pensjonsgivende inntekt på minimum folketrygdens grunnbeløp (G) i året før uføretidspunktet, eller minst 3 G  totalt i løpet av de siste tre årene før uføretidspunktet, se § 12-8. 

Kravet om inntektsbortfall gjelder for personer som har satt fram krav om uføretrygd etter at de har fylt 62 år. 

Kravet om inntektsbortfall gjelder imidlertid ikke dersom virkningstidspunktet for uføretrygden er før personen fyller 62 år. 

Eksempel: En person født i 1952 setter fram krav om uføretrygd i februar 2015. Fordi personen er over 62 år når kravet settes fram, må vedkommende ha hatt en pensjonsgivende inntekt på minst 1 G i året før uføretidspunktet, eller minst 3 G totalt i løpet av de siste tre årene før uføretidspunktet. 

Uføretidspunktet fastsettes til mai 2014 og virkningstidspunktet for uføretrygden er mai 2015. Pensjonsgivende inntekt for 2013, året før uføretidspunktet, er i dette tilfellet bare 0,5 G, men i 2011 og 2012 er den pensjonsgivende inntekten henholdsvis 2 G og 1 G. 

Personen har minst 3 G totalt i pensjonsgivende inntekt i løpet av de siste tre årene før uføretidspunktet, og oppfyller derfor vilkåret om inntektsbortfall etter denne bestemmelsen.

 

§ 12-4 Tredje ledd - Unntak fra annet ledd

 

Kravet om inntektsbortfall i annet ledd gjelder derfor kun personer som

a)      mottar ytelser som gjenlevende ektefelle etter kapittel 17 på nivå med minstepensjon etter § 19-8 eller garantipensjon etter § 20-9 beregnet med full trygdetid, eller

b)      som har rett til uttak av hel alderspensjon etter kapitlene 19 og 20.

Ved vurderingen av om det foreligger rett til uttak av hel alderspensjon, skal avtalefestet pensjon og ytelser fra utlandet holdes utenfor. 

Eksempel:

En person født i 1950 setter fram krav om uføretrygd i juli 2015. Fordi personen er over 62 år når kravet settes fram, må vedkommende ha hatt en pensjonsgivende inntekt på minst 1 G i året før uføretidspunktet, eller minst 3 G totalt i løpet av de siste tre årene før uføretidspunktet. 

Uføretidspunktet fastsettes til oktober 2014 og virkningstidspunktet for uføretrygden er oktober 2015. Pensjonsgivende inntekt for 2013, året før uføretidspunktet, er i dette tilfellet bare 0,5 G, og for både 2011 og 2012 er den pensjonsgivende inntekten 1 G. 

Personen har kun 2,5 G totalt i pensjonsgivende inntekt i løpet av de siste tre årene før uføretidspunktet. Imidlertid har vedkommende i dette eksemplet ikke rett til uttak av hel alderspensjon, slik at kravet om inntektsbortfall etter annet ledd ikke gjelder. Personen fyller dermed vilkårene etter denne paragrafen og kan innvilges uføretrygd dersom de øvrige vilkårene er oppfylt.