Rundskriv

§ 12-17 Uføretrygd ved yrkesskade 

Utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret.

Endret 17.03.2015 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret. jf. overskriften:

Krav til årsakssammenheng mellom uførhet og yrkesskade/yrkessykdom

 

Innhold

Generell kommentar 
§ 12-17 første ledd - Særlige regler som gjelder for yrkesskade 
Bokstav a - krav om tre års forutgående medlemskap gjelder ikke 
Bokstav b - krav om fortsatt medlemskap gjelder ikke 
Bokstav c - uføretrygd ytes ved uføregrader ned til 30 prosent 
Krav til årsakssammenheng mellom uførhet og yrkesskade/yrkessykdom 
§ 12-17 andre ledd - Ansvarsfordeling 
Retningslinjer for ansvarsfordeling 
Eksempler på fastsetting av uføregrad når uførheten delvis skyldes yrkesskade 
Yrkessykdom påvist etter at vedkommende ble tilstått uføretrygd 
§ 12-17 tredje ledd - Antatt årlig arbeidsinntekt på skadetidspunktet 
Godtgjørelse av midlertidig eller tilfeldig art 
Naturalytelser og overskudd på utgiftsgodtgjørelser 
Antatt årlig arbeidsinntekt reguleres i samsvar med endringer i grunnbeløpet 
Antatt årlig arbeidsinntekt kan ikke settes høyere enn seks ganger grunnbeløpet 
Grunnlaget reguleres ut fra endringer  i grunnbeløpet 
§ 12-17 fjerde ledd - Ingen avkortning på grunn av manglende trygdetid 
§ 12-17 femte ledd  - Forskrifter 

Kommentarer til forskriftsbestemmelser til § 12-17. Forskrift om uføretrygd fra folketrygden - Kapittel 6 Beregning av uføretrygd ved yrkesskade

 

Generell kommentar

Dersom uførheten helt eller delvis skyldes en godkjent yrkesskade/yrkessykdom, gjelder det visse særregler. Særreglene medfører både at det lempes på de ordinære vilkårene for rett til uføretrygd, og at beregningsreglene er gunstigere. Ettersom beregning av uføretrygd etter særbestemmelsene ved yrkesskade kan gi en høyere ytelse enn dersom uføretrygd beregnes etter de ordinære reglene, må det alltid foretas en alternativ beregning. Det alternativet som gir høyeste beregning velges.    

Fastsettelse av uføregrad i saker med godkjent yrkesskade skal gjøres etter de samme prinsipper som gjelder for de ordinære uføresakene, se § 12-7, jf. § 12-10.

 

§ 12-17 første ledd - Særlige regler som gjelder for yrkesskade

Den som har fått godkjent yrkesskade eller yrkessykdom etter kapittel 13, kan ha rett til å få uføretrygd etter særbestemmelsene i § 12-17 dersom yrkesskaden eller yrkessykdommen har ført til uførhet.

Selv om det foreligger godkjent yrkesskade/yrkessykdom, må det foretas en vurdering av om det mest sannsynlig er en årsakssammenheng mellom godkjent yrkesskade/yrkessykdom og hele eller deler av uførheten.

Dersom det mest sannsynlig er en årsakssammenheng må det vurderes i hvor stor grad aktuell skade/sykdom skyldes yrkesskade/yrkessykdom, og om det er andre lidelser som kan være årsak til uførheten. 

Bokstav a – krav om tre års forutgående medlemskap gjelder ikke

Vilkåret i § 12-2 om at vedkommende skal ha vært medlem i trygden i minst tre år før han eller hun ble ufør gjelder ikke når uførheten skyldes yrkesskade/yrkessykdom. Det betyr at en person vil ha rett til uføretrygd selv om eksempelvis yrkesskaden inntreffer den første dagen vedkommende kommer til Norge og begynner i arbeid.

Bokstav b – krav om fortsatt medlemskap gjelder ikke

Vilkåret om fortsatt medlemskap i § 12-3 for rett til uføretrygd gjelder ikke ved yrkesskade. Dette betyr at dersom for eksempel en person kommer til Norge for å arbeide, og blir utsatt for en yrkesskade eller yrkessykdom, vil vedkommende ha rett til å få ytelsen utbetalt i hjemlandet. 

Bokstav c – uføretrygd ytes ved uføregrader ned til 30 prosent

Det framgår av bokstav c at uføretrygd kan tilstås ved uføregrader ned til 30 prosent når uførheten skyldes godkjent yrkesskade/yrkessykdom. Når det gjelder fastsettelse av uføregrad vises det til § 12-10.

For at uføretrygd skal kunne tilstås etter en lavere uføregrad enn etter de ordinære bestemmelsene i § 12-7, kreves det at hele uførheten skyldes godkjent yrkesskade/yrkessykdom. For eksempel vil vilkåret i § 12-17 første ledd bokstav c ikke være oppfylt dersom uføregraden er 30 prosent, og halvparten (15 prosent) av uførheten skyldes yrkesskade/yrkessykdom. 

 

Krav til årsakssammenheng mellom uførhet og yrkesskade/yrkessykdom

Det er ikke i tilstrekkelig at det foreligger en godkjent yrkesskade eller yrkessykdom for å omfattes av særreglene. Kravet om at uførheten skal ”skyldes” en yrkesskade / yrkessykdom innebærer at det må være årsakssammenheng mellom yrkesskaden/ yrkessykdommen og uførheten.

Dersom hele uførheten har sin årsak i den godkjente yrkesskaden/yrkessykdommen skal hele uførheten vurderes etter denne bestemmelsen.

I mange saker er det flere årsaker til uførheten, og det kan også være slik at en yrkesskade har forverret en eksisterende sykdom. I disse tilfellene skal årsakene fordeles.

Ved flere årsaker til uførhet, skal det gjøres en fordeling mellom årsakene, selv om de på forhånd foreliggende sykdomsplagene alene ikke ville medført uførhet.

I de tilfeller hvor yrkesskade/yrkessykdom er årsak til mer enn 70 prosent av uførheten skal det ikke foretas noen fordeling etter bestemmelsens andre ledd.

§ 12-17 andre ledd – Ansvarsfordeling

Andre ledd inneholder særregler om ansvarfordelingen når uførheten delvis skyldes godkjent yrkesskade/yrkessykdom og delvis skyldes annen lidelse.

Retningslinjer for ansvarsfordeling

[Endret 2/15]

Når uførheten delvis skyldes godkjent yrkesskade/yrkessykdom og delvis skyldes annen sykdom skal det fastsettes en særskilt uføregrad for den delen av uførheten som skyldes yrkesskade/yrkessykdom, og uføretrygden etter denne uføregraden skal beregnes etter bestemmelsene i § 12-17 tredje ledd dersom dette er til gunst for vedkommende. Den delen av uføretrygden som ikke skyldes godkjent yrkesskade/yrkessykdom skal beregnes etter de ordinære bestemmelsene for uføretrygd, jf. § 12-11. Deretter legges de to delene sammen. Dette utgjør vedkommendes uføretrygd. Dette kalles ansvarsfordeling og framgår av § 12-17 andre ledd, første punktum.  

Utgjør yrkesskaden for eksempel 30 prosent av den totale uførheten på 100 prosent, skal det tilstås 100 prosent uføretrygd og 30 prosent beregnes etter særreglene ved yrkesskade.

I noen tilfeller vil det ikke være mulig å fastslå om det er yrkesskadens/yrkessykdommens følger eller andre sykdommer som er den mest dominerende årsak til den totale uførheten. Fordelingen vil i disse tilfellene bli 50/50.

Dersom yrkesskaden/yrkessykdommen forverrer allerede foreliggende sykdomsforhold som alene ikke ville medført uførhet, skal det gjøres en fordeling mellom årsakene.

I de tilfeller hvor yrkesskade/yrkessykdom er årsak til mer enn 70 prosent av uførheten, skal uføretrygden i sin helhet innvilges etter særreglene for yrkesskade/yrkessykdom. Det skal da ikke foretas noen ansvarsfordeling.

I prinsippet skal den delen av uførheten som skyldes yrkesskade/yrkessykdom alltid beregnes etter særreglene for yrkesskade/yrkessykdom dersom dette er til gunst, uansett hvor liten prosentandel den utgjør. Ettersom ansvarsfordelingen vil være skjønnspreget, vil det sjelden være grunnlag for å forta en fordeling dersom uføregraden som skyldes yrkesskaden/yrkessykdommen er under 10 prosent.

Eksempler på fastsetting av uføregrad når uførheten delvis skyldes yrkesskade

Ansvarsfordeling

Ola tilstås 50 prosent uføretrygd. Halvparten (50 prosent) av den totale uførheten skyldes yrkesskade. Uføregrad etter § 12-17 blir: 50 prosent x ½ = 25 prosent.

Eli tilstås 80 prosent uføretrygd. En tredjedel (33,3 prosent) av den totale uførheten anses forårsaket av yrkesskade. Uføregrad etter § 12-17 blir: 80 prosent x 1/3 = 26,6 prosent = 25 prosent. Resten, dvs. 55 prosent skal beregnes etter de vanlige reglene.

Liv tilstås 40 prosent uføretrygd. 20 prosent av uførheten anses å være forårsaket av yrkesskade. Uføregraden etter § 12-17 blir: 40 prosent x 20 prosent = 8 prosent = 10 prosent.

Uføregraden avrundes til nærmeste hele 5 prosent.

Yrkesskaden/yrkessykdommen utgjør mer enn 70 prosent av den totale uførheten

Per tilstås 100 prosent uføretrygd. 75 prosent av den totale uførheten skyldes godkjent yrkesskade. Ettersom under 30 prosent av den totale uførheten skyldes andre forhold enn yrkesskaden, tilstås 100 prosent uføretrygd etter særreglene ved yrkesskade.  

Ansvarsfordeling ved senere endring av uføregrad.

Når uføregraden økes må det vurderes i hvilken grad forverringen kan tilskrives godkjent yrkesskade/sykdom eller andre forhold. Dette kan medføre en annen ansvarsfordeling enn tidligere.

Yrkessykdom påvist etter at vedkommende ble tilstått uføretrygd

Når uføretrygd er innvilget etter de ordinære reglene, kan saken tas opp til ny vurdering på et senere tidspunkt dersom påvist yrkessykdom helt eller delvis anses som årsak for uførheten. Det kreves at skadetidspunktet er fastsatt til før eller samme måned som uføretidspunktet. Se nærmere om uføretidspunktet i § 12- 8. Tidspunktet for omregningen etter § 12-17 skal settes til da sykdommen ble konstatert. Årsaken til dette er at en del yrkessykdommer kan oppstå flere år etter den skadelige yrkespåvirkningen opphørte. En som tilstås uføretrygd etter ordinære regler, og senere får yrkesrelatert sykdom kan få saken tatt opp til ny vurdering og dermed få beregnet uføretrygden etter særreglene ved yrkesskade.

§ 12-17 tredje ledd - Fastsettelse av antatt årlig arbeidsinntekt på skadetidspunktet, første punktum

Dersom antatt årlig arbeidsinntekt på skadetidspunktet gir et høyere beregningsgrunnlag enn beregning etter de ordinære bestemmelsene i § 12-11 første til fjerde ledd, skal inntekt på skadetidspunktet legges til grunn.

Antatt årlig arbeidsinntekt skal fastsettes på grunnlag av en samlet vurdering av hva som er representativ inntekt for vedkommende på årsbasis. Det skal ikke tas hensyn til eventuelle framtidige lønnstillegg, senere avansement eller formodning om at vedkommende i framtiden ville hatt lengre arbeidstid. Når lønnen er under tariffrevisjon på skadetidspunktet kan det likevel tas med lønnstillegg som gis med tilbakevirkende kraft.

For å finne riktig grunnlag for beregningen vil det i de fleste tilfeller være aktuelt å innhente inntektsopplysninger for de 12 siste månedene før skadetidspunktet. Dersom vedkommende har hatt samme jobb lenger tilbake i tid enn dette, bør inntektene de 12 siste månedene før skadetidspunktet sammenlignes med inntekter fra tidligere år.

Den pensjonsgivende inntekten i skadeåret kan benyttes dersom den gir et representativt uttrykk for den antatte årlige arbeidsinntekt på skadetidspunktet.  

Fast helårsarbeid

For fastlønnede vil lønnen vanligvis være fastsatt til et bestemt beløp pr. måned, uke, dag eller time. Ved fastsettelse av antatt årlig arbeidsinntekt på skadetidspunktet vil godtgjørelser som er et resultat av arbeidstakerens egen arbeidsinnsats medtas ved beregningen. Dette kan være provisjon og andre lignende ytelser. Kontante ytelser som helt eller delvis skal dekke utgifter i forbindelse med utførelsen av arbeid skal ikke regnes med i inntektsgrunnlaget. Slike inntekter kan være

• diettgodtgjørelse
• bilgodtgjørelse
• verktøygodtgjørelse
• smussgodtgjørelse.

 

Kortvarige arbeidsforhold i Norge

For utenlandske statsborgere som er på midlertidig oppdrag i Norge, kan ikke inntekt på skadetidspunktet uten videre omregnes til årsinntekt.   

I disse sakene bør det innhentes opplysninger om hvor lenge det var planlagt at vedkommende skulle være i Norge, og hvilken inntekt vedkommende hadde i hjemlandet. Den forventede inntekten fra Norge og inntekten fra hjemlandet legges sammen dersom dette vil gi en representativ årsinntekt.

Omregning fra utenlandsk valuta skal foretas på grunnlag av kursverdien, uavhengig av leveomkostningene i hjemland til vedkommende. 

Spesielt om sjøfolk i utenriksfart

For sjøfolk i utenriksfart framgår den månedlige, eventuelt den årlige avtalte lønn og tjenestetid om bord av den ansattes tariffavtale og/eller hans/hennes ansettelsesavtale. 

Verdien av kost og losji om bord på skip er fra og med inntektsåret 1989 skattefri inntekt og skal således ikke tas med ved beregningen av antatt årlig arbeidsinntekt ved skade/sykdom oppstått etter 31. desember 1988. 

Selvstendig næringsdrivende og frilansere

Selvstendig næringsdrivende og frilansere er yrkesskadetrygdet hvis de har tegnet frivillig yrkesskadetrygd etter § 13-13.  Fastsettelsen av antatt årlig arbeidsinntekt kan ikke settes høyere enn beløpet det er tegnet frivillig yrkesskadetrygd for, det vil si premiegrunnlaget, se § 4 i forskriftene om frivillig yrkesskadetrygd. 

Kombinert arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende/frilanser

Dersom vedkommende skader seg som arbeidstaker og har inntekter som selvstendig næringsdrivende eller frilanser i tillegg, er det den samlede inntekten som skal legges til grunn. Utgjør inntekten som arbeidstaker 150 000 kroner og årsinntekten som selvstendig næringsdrivende eller frilanser 300 000 kroner, blir antatt årlig arbeidsinntekt satt til 450 000 kroner. Dette gjelder selv om vedkommende ikke har tegnet frivillig trygd.

Når korrekt inntekt på skadetidspunktet skal fastsettes for selvstendig næringsdrivende og frilansere, vil ofte inntekt i skadeåret gi det beste bildet av inntektssituasjonen på skadetidspunktet.  Det kan også være aktuelt å ta utgangspunkt i årsinntekt som selvstendig næringsdrivende eller frilanser året før skadeåret. Det er viktig at det alltid foretas en sammenligning med tidligere registrerte inntekter, fordi inntektene for selvstendig næringsdrivende og frilansere enkelte år kan være atypiske i forhold til normalnivå. Den atypiske inntekten kan ligge både under og over normalnivået. Eksempel på atypisk inntekt kan være utbetalt erstatning.    

Inntreffer arbeidsulykken under utøvelse av selvstendig næring/frilanservirksomhet og vedkommende ikke har tegnet frivillig trygd, blir tilfellet ikke godkjent som yrkesskade, jf. § 13-3. Har vedkommende tegnet frivillig trygd, legges inntektene sammen som beskrevet ovenfor. Inntekten fra den selvstendige næringsvirksomhet/frilanservirksomhet kan likevel ikke settes høyere enn den inntekt det er tegnet frivillig trygd for, se punktet ovenfor. 

Avrunding av beregnet antatt årlige arbeidsinntekt

Den antatte årlige arbeidsinntekten på skadetidspunktet skal avrundes til nærmeste hele krone.

 

Godtgjørelse av midlertidig eller tilfeldig art regnes ikke med ved fastsettingen av den antatte årlige inntekten, § 12-17 tredje ledd andre punktum

Godtgjørelse av midlertidig eller tilfeldig art skal ikke medtas ved fastsettelse av inntektsgrunnlaget. Det kan for eksempel være overtidsgodtgjørelse, akkordtillegg, provisjon eller inntekter fra tilfeldige ekstrajobber som vedkommende har påtatt seg.

I de tilfeller hvor overtidsgodtgjørelse, akkordtillegg og provisjonsinntekter må anses å være stabile og påregnelige inntekter, skal det tas hensyn til disse. For å få klarhet i hvor stabile og faste disse inntektene er, må det innhentes opplysninger fra arbeidsgiver om vedkommendes inntekter av denne art.

 

Naturalytelser og overskudd på utgiftsgodtgjørelser medregnes, § 12-17 tredje ledd tredje punktum

Dersom deler av arbeidsinntekten er naturalytelser og overskudd på utgiftsgodtgjørelser, for eksempel fri kost og losji, fri bil og elektronisk kommunikasjon, skal disse medregnes tilsvarende det som framgår av ligningsopplysninger fra skatteetaten.  

 

Antatt årlig arbeidsinntekt skal reguleres i samsvar med endringer i grunnbeløpet, § 12-17 tredje ledd fjerde punktum

 Den antatte årlige arbeidsinntekten på skadetidspunktet skal reguleres ut fra endringer i folketrygdens grunnbeløp frem til virkningstidstidspunktet for uføretrygden.   

 

Antatt årlig arbeidsinntekt kan ikke settes høyere enn seks ganger grunnbeløpet, § 12-17 tredje ledd femte punktum

Den antatte årlige arbeidsinntekten på skadetidspunktet kan ikke settes til høyere enn seks ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Inntekter som overstiger 6G medregnes ikke.

 

Grunnlaget reguleres ut fra endringer i grunnbeløpet, § 12-17 tredje ledd sjette punktum

Grunnlaget for beregning av uføretrygd skal reguleres ut fra endringer i folketrygdens grunnbeløp. Grunnbeløpet endres fra 1. mai hvert år, jf. § 1-4 andre ledd. 

 

§ 12-17 fjerde ledd -  Ingen avkortning på grunn av manglende trygdetid

Når det er innvilget uføretrygd med yrkesskadefordeler, skal ikke uføretrygden reduseres ut fra manglende trygdetid. Dette gjelder tilsvarende for barnetillegg. Se nærmere om trygdetid i § 12- 12 og rundskrivet til den bestemmelsen.

 

§ 12-17 femte ledd - Departementet kan gi forskrifter om beregning av uføretrygd når uførheten skyldes yrkesskade

Departementet er i femte ledd gitt en forskriftshjemmel om beregning av uføretrygd når uførheten skyldes yrkesskade. 

Slik forskrift er gitt 5. desember 2014, og kapittel 6 omhandler beregning av uføretrygd ved yrkesskade.

 

Kommentarer til forskriftsbestemmelser til § 12-17 -Forskrift om uføretrygd fra folketrygden  

Kapittel 6 Beregning av uføretrygd ved yrkesskade

 

Generell kommentar 

Bestemmelsene i § 6-1 og § 6-2 i kapittel 6 i forskriften er hjemlet i folketrygdloven § 12-17 femte ledd. Kapitlet gir presiseringer om beregning av uføretrygd ved yrkesskade. 

• § 6-1 Uføretrygd som delvis skyldes yrkesskade
• § 6-2 Ytterligere nedsatt inntektsevne
• § 6-3 om grunnlaget for beregning av uføretrygd for år da en person har mottatt uføretrygd som helt eller delvis skyldes yrkesskade, er hjemlet i folketrygdloven § 12-11 andre ledd. 

 

§ 6-1 Uføretrygd som delvis skyldes yrkesskade

Bestemmelsen omhandler beregning av uføretrygd når bare deler av uførheten skyldes godkjent yrkesskade.  

Når en person har rett til uføretrygd og uførheten bare delvis skyldes en yrkesskade/yrkessykdom, skal den delen som skyldes yrkesskade/yrkessykdom og den delen som skyldes andre forhold, beregnes hver for seg. Det skal sammenlignes mot minste årlige ytelse etter folketrygdloven § 12-13 i hver av delberegningene. 

Den delen av uføretrygden som skyldes yrkesskade beregnes etter forholdene på skadetidspunktet, og fastsettes ved å multiplisere yrkesskadegraden med det høyeste av

•  66 prosent av beregningsgrunnlaget etter § 12-17, og
•  minste årlige ytelse etter § 12-13. 

Beregningsgrunnlaget etter § 12-17 (med yrkesskade) utgjør det høyeste av antatt årlig arbeidsinntekt på skadetidspunktet og beregningsgrunnlaget etter § 12-11 (uten yrkesskade), regulert i samsvar med endringer i grunnbeløpet fram til det tidspunktet uføretrygden gis virkning fra.  

Uføretrygd med yrkesskade = Yrkesskadegrad x 0,66 x Beregningsgrunnlag med yrkesskade 

eller 

Yrkesskadegrad x Minste årlige ytelse 

avhengig av hva som gir høyest resultat. 

Den delen av uføretrygden som ikke skyldes yrkesskade fastsettes ved å multiplisere differansen mellom uføregraden og yrkesskadegraden med det høyeste av

•  beregningsgrunnlaget etter § 12-11, og
•  minste årlige ytelse etter § 12-13, 

og justere beløpet med hensyn til trygdetid. 

Uføretrygd uten yrkesskade =(Uføregrad – Yrkesskadegrad) x 0,66 x Beregningsgrunnlag uten yrkesskade x Trygdetid / 40 

eller 

(Uføregrad – Yrkesskadegrad) x Minste årlige ytelse x Trygdetid / 40 

avhengig av hva som gir høyest resultat. 

Uføretrygden utgjør summen av de to delytelsene: 

Uføretrygd = Uføretrygd med yrkesskade + Uføretrygd uten yrkesskade 

Eksempel 1

En enslig person er tilstått 80 prosent uføretrygd. Halvparten av uførheten skyldes godkjent yrkesskade, slik at yrkesskadegraden er 40 prosent. 

Beregningsgrunnlaget etter § 12-11 er 350 000 kroner. Antatt årlig arbeidsinntekt på skadetidspunktet oppjustert  i samsvar med grunnbeløpsendringer fram til virkningstidspunktet er 400 000 kroner, som også utgjør beregningsgrunnlaget etter § 12-17 i dette eksemplet. Trygdetiden er 40 år. Grunnbeløpet er 88 370 kroner. 

UT fra beregningsgrunnlag med yrkesskade = 0,4 x 0,66 x 400 000 kr = 105 600 kr 

Minsteytelse med yrkesskade = 0,4 x 2,48 G = 0,4 x 2,48 x 88 370 kr = 87 663 kr

Uføretrygd med yrkesskade fastsettes til 105 600 kroner. 

UT fra beregningsgrunnlag uten yrkesskade = 0,4 x 0,66 x 350 000 kr x 40 / 40 = 92 400 kr 

Minsteytelse uten yrkesskade = 0,4 x 2,48 G = 0,4 x 2,48 x 88 370 kr x 40 / 40= 87 663 kr 

Uføretrygd uten yrkesskade fastsettes til 92 400 kroner. 

Uføretrygden utgjør summen av de to delberegningene: 

Uføretrygd = 105 600 + 92 400 = 198 000 kr 

Eksempel 2

En gift person er tilstått 70 prosent uføretrygd. Yrkesskadegraden er 30 prosent. 

Beregningsgrunnlaget etter § 12-11 er 180 000 kroner. Antatt årlig arbeidsinntekt på skadetidspunktet oppjustert  i samsvar med grunnbeløpsendringer fram til virkningstidspunktet er 150 000 kroner. Beregningsgrunnlaget etter § 12-17 i dette eksemplet er det samme som beregningsgrunnlaget etter § 12-11, og utgjør 180 000 kroner. Trygdetiden er 35 år. Grunnbeløpet er 88 370 kroner. 

UT fra beregningsgrunnlag med yrkesskade = 0,3 x 0,66 x 180 000 kr = 35 640 kr 

Minsteytelse med yrkesskade = 0,3 x 2,28 G = 0,3 x 2,28 x 88 370 kr = 60 445 kr 

Uføretrygd med yrkesskade fastsettes til 60 445 kroner. 

UT fra beregningsgrunnlag uten yrkesskade = 0,4 x 0,66 x 180 000 kr x 35 / 40 = 41 580 kr 

Minsteytelse uten yrkesskade = 0,4 x 2,28 G = 0,4 x 2,28 x 88 370 kr x 35 / 40= 70 516 kr 

Uføretrygd uten yrkesskade fastsettes til 70 516 kroner. 

Uføretrygden utgjør summen av de to delberegningene: 

Uføretrygd = 60 445 + 70 516 = 130 964 kr

 

§ 6-2 Ytterligere nedsatt inntektsevne

 Bestemmelsen omhandler tilfeller hvor en person har fått en ytterligere varig nedsatt inntektsevne grunnet yrkesskade og skal innvilges økning av uføregrad i uføretrygden. To ulike tilfeller omhandles: 

• Uføretrygd er fra tidligere ikke innvilget etter særbestemmelsene for yrkesskade.
• Uføretrygd er fra tidligere innvilget etter særbestemmelsene for yrkesskade. 

 

Første ledd – Har gradert uføretrygd uten yrkesskadefordeler, og får økt uføregraden på grunn av yrkesskade  

Første ledd omhandler situasjoner hvor tidligere uføretrygd ikke er innvilget etter særbestemmelsene. Antatt årlig arbeidsinntekt på skadetidspunktet, jf. folketrygdloven § 12-17 tredje ledd, må i disse tilfellene justeres opp som om personene ikke hadde vært delvis ufør. 

Dersom en person som mottar gradert uføretrygd uten yrkesskadefordeler får sin inntektsevne ytterligere nedsatt på grunn av yrkesskade, skal den antatte årlige arbeidsinntekten på skadetidspunktet oppjusteres til den inntekten vedkommende ville ha hatt dersom han eller hun på forhånd ikke hadde vært delvis ufør. Dette gjøres ved at inntekten på skadetidspunktet divideres med graden av gjenværende inntektsevne før skaden.  

Eksempel 1 

En person mottar uføretrygd etter en uføregrad på 60 prosent før yrkesskaden inntreffer. Den resterende inntektsevnen på 40 prosent på skadetidspunktet tilsvarer en inntekt på 250 000 kroner per år. Antatt årlig arbeidsinntekt blir da: 

250 000 kroner / 40 % = 625 000 kroner 

Dersom antatt årlig inntekt overstiger seks ganger grunnbeløpet, skal beregningsgrunnlaget etter § 12-17 begrenses til dette. 

 

Andre ledd – Har gradert uføretrygd med yrkesskadefordeler, og får økt uføregraden på grunn av yrkesskade  

Andre ledd omhandler situasjoner hvor tidligere uføretrygd er innvilget etter særbestemmelsene for yrkesskade. 

Antatt årlig inntekt på skadetidspunktet, jf. folketrygdloven § 12-17 tredje ledd, må i disse tilfellene fastsettes til det høyeste av

a)  den antatt årlige arbeidsinntekten som ble lagt til grunn da uføretrygden etter den første yrkesskaden ble beregnet (justert med senere endringer i grunnbeløpet), og

b)  inntekten på det nye skadetidspunktet oppjustert ved å dividere med graden av gjenværende inntektsevne før den nye skaden. 

Eksempel

En person har mottatt 50 prosent uføretrygd beregnet etter særreglene for yrkesskade. Antatt årlig arbeidsinntekt på skadetidspunktet justert for grunnbeløpsendringer tilsvarer 500 000 kroner. Vedkommende blir utsatt for en ny yrkesskade og blir helt ufør. Inntekt på nytt skadetidspunkt er 275 000 kroner. Omregnet til hel stilling tilsvarer dette: 

275 000 / 50 % = 550 000 kroner 

I dette tilfellet vil det beste alternativet være å ta utgangspunkt i antatt årlig arbeidsinntekt på siste skadetidspunkt når uføretrygden skal beregnes.