Rundskriv
§ 12-15 Barnetillegg
Utarbeidet 20.02.2015 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret.
Innhold
§ 12-15 første ledd:
Inngangsvilkår for barnetillegg
Første punktum - Vilkår for forsørgelse
Barnetillegg og virkningstidspunkt
Andre punktum - Det gis ikke barnetillegg når barnet har inntekt som overstiger folketrygdens grunnbeløp
§ 12-15 andre ledd:
Første punktum - Barnetilleggets størrelse
Andre punktum - Reduksjon på grunn av manglende trygdetid
§ 12-15 tredje ledd:
Barnetillegget er uavhengig av uføregrad men skal inntektsprøves
Første punktum - Barnetillegg graderes ikke med uføregraden
Andre punktum - Inntektsprøving av barnetillegg
§ 12-15 fjerde ledd:
Barnetillegg når barnet forsørges av flere som mottar uføretrygd og/eller alderspensjon
Første punktum - Barnet bor sammen med begge foreldrene
Andre punktum - Forskriftshjemmel
Tredje punktum - Barnet bor ikke sammen med begge foreldrene
§ 12-15 femte ledd:
Barnetillegg for fosterbarn
Første punktum - Krav til to år med forsørgelse av fosterbarnet
Andre punktum - Unntak fra kravet om to år med forsørgelse
Barnetillegg til biologiske foreldre når barna er plassert i fosterhjem
Generell kommentar
Bestemmelsen gjelder inngangsvilkår og beregning av barnetillegg til en person som mottar uføretrygd og som forsørger barn. Det innvilges ikke barnetillegg for ektefelle/samboers særkullsbarn.
Etter § 1-6 er personer under 18 år definert som barn i folketrygdloven. Retten til å motta barnetillegg opphører derfor fra og med måneden etter at barnet har fylt 18 år.
Etter første ledd gis det ikke barnetillegg dersom barnet har inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn folketrygdens grunnbeløp (G).
Det fremkommer av andre ledd at barnetillegg reduseres dersom trygdetiden til en person som mottar uføretrygd er kortere enn 40 år. Dette gjelder likevel ikke for flyktninger eller når det er innvilget uføretrygd etter særbestemmelsene for yrkesskade i § 12-17.
Barnetillegg er ikke avhengig av uføregrad, jf. tredje ledd. Det skal imidlertid inntektsprøves mot inntekt etter reglene i § 12-16.
For tilfeller hvor begge forsørgerne mottar uføretrygd og/eller alderspensjon, er det i fjerde ledd regulert hvem av forsørgerne det gis barnetillegg til. Dersom forsørgerne ikke bor sammen, skal tillegget gis til den som har den daglige omsorgen for barnet.
Etter femte ledd er hovedregelen for innvilgelse av barnetillegg for fosterbarn at fosterbarnet har blitt forsørget i to år før kravet om barnetillegg ble fremsatt.
§ 12-15 første ledd – Inngangsvilkår for barnetillegg
Det fremkommer av første ledd at det er et vilkår for rett til barnetillegg at personen forsørger barnet.
§ 12-15 første ledd første punktum - Vilkår for forsørgelse
Barnetillegg kan gis når den uføretrygdede forsørger barn. Med forsørgelse menes at barnet er bosatt hos den uføretrygdede, eller at vedkommende på annen måte bidrar til forsørgelsen av barnet.
Hovedregelen er at barnet anses som forsørget av den av foreldrene som barnet bor fast hos. I folkeregisteret må barnet registreres på èn fast bostedsadresse og barnetillegget utbetales til den av foreldrene som bor på samme folkeregistrerte bostedsadresse. Selv om det er avtalt delt bosted etter barneloven § 36 kan barnetillegget ikke fordeles mellom foreldrene.
Barnetillegg og virkningstidspunkt
For å kunne ha rett til barnetillegg, må vilkårene for rett til uføretrygd være oppfylt. Barnetillegg kan tidligst gis fra samme måned som det gis uføretrygd.
Barnetillegget gis fra og med måneden etter at vilkåret for tillegget er oppfylt, og stoppes fra måneden etter at vilkåret for opphør er oppfylt, se § 22-12. Dette betyr at barnetillegg tidligst kan gis fra og med måneden etter at barnet er født, og opphører senest fra og med måneden etter at barnet har fylt 18 år.
Når det gjelder tidspunktet for endring av barnetillegg etter reglene om behovsprøving, se § 12-16 og rundskrivet til den bestemmelsen.
§ 12-15 første ledd andre punktum - Det gis ikke barnetillegg når barnet har inntekt som overstiger folketrygdens grunnbeløp
Barn som har egen årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som overstiger folketrygdens grunnbeløp (G) regnes ikke som forsørget. Det kan derfor ikke gis barnetillegg i slike tilfeller.
Med inntekt menes her pensjonsgivende inntekt. Det er kun barnets pensjonsgivende inntekt og kapitalinntekt som har betydning for retten til barnetillegg. Kapitalinntekt omfatter kapitalinntekt som nevnt i skatteloven §§ 5-20 til 5-22. Dette er blant annet avkastning av fast eiendom og løsøre.
Det er barnets samlede inntekt i kalenderåret som er avgjørende. Barnetillegget opphøres fra måneden etter at inntekten overstiger 1G.
Det kan gis barnetillegg for barn som mottar barnepensjon etter bestemmelsene i kapittel 18. Barnepensjon er ikke pensjonsgivende inntekt eller kapitalinntekt og har ikke betydning for retten til barnetillegg.
§ 12-15 andre ledd første punktum – Barnetilleggets størrelse
Barnetillegget utgjør 40 prosent av grunnbeløpet for hvert barn vedkommende forsørger.
Tillegget reduseres dersom trygdetiden er kortere enn 40 år. Barnetillegg til en flyktning skal ikke reduseres på grunn av kortere trygdetid enn 40 år, se andre ledd andre punktum. Når uføretrygden er innvilget med yrkesskadefordeler, avkortes heller ikke barnetillegget på grunn av manglende trygdetid, se § 12-17 fjerde ledd.
Barnetilleggets størrelse er ikke avhengig av uføregrad, se tredje ledd.
§ 12-15 andre ledd andre punktum - Reduksjon på grunn av manglende trygdetid
Barnetillegg utgjør 40 prosent av grunnbeløpet for hvert forsørget barn. Barnetillegget reduseres dersom trygdetiden er mindre enn 40 år.
Eksempel:
En person får innvilget barnetillegg for ett barn. Trygdetiden er fastsatt til 25 år. Barnetillegget utgjør 40 prosent av folketrygdens grunnbeløp pr. 1.mai 2014. Dette er 88 370 kroner. Barnetillegget uten reduksjon for trygdetid utgjør:
0,4 x 88 370 = 35 348 kr
Reduksjon på grunn av trygdetid:
35 348 / 40 x 25 = 22 093 kr
Barnetillegget utgjør etter dette 22 093 kroner per år.
Når trygdetiden i uføretrygden reduseres ved eksport etter § 12-3, skal også barnetillegget reduseres.
Det følger av bestemmelsen at barnetillegg til en flyktning ikke skal reduseres på grunn av manglende trygdetid. Dette gjelder bare så lenge personen er medlem av trygden. Barnetillegget skal heller ikke reduseres grunnet manglende trygdetid når personen har fått innvilget uføretrygd med yrkesskadefordeler.
§ 12-15 tredje ledd – Barnetillegget er uavhengig av uføregrad men skal inntektsprøves
I tredje ledd understrekes at barnetillegg ikke er avhengig av uføregraden som er innvilget. Barnetillegget skal imidlertid inntektsprøves etter reglene i §12-16.
§ 12-15 tredje ledd første punktum - Barnetillegg graderes ikke med uføregraden
I tredje ledd første punktum fremkommer det at barnetillegg ikke skal graderes med uføregrader lavere enn 100 prosent. Dette betyr at barnetillegget som utgangspunkt utgjør 40 prosent av folketrygdens grunnbeløp uavhengig av om personen for eksempel mottar 100 prosent eller 50 prosent uføretrygd.
§ 12- 15 tredje ledd andre punktum – Inntektsprøving av barnetillegg
Det følger av tredje ledd andre punktum at barnetillegg skal inntektsprøves. Se nærmere om dette i § 12-16 og rundskrivet til den bestemmelsen.
§ 12-15 fjerde ledd- Barnetillegg når barnet forsørges av flere som mottar uføretrygd og /eller alderspensjon
Det er i fjerde ledd gitt regler for tilfeller hvor barnet blir forsørget av flere som mottar uføretrygd og/ eller alderspensjon.
§ 12-15 fjerde ledd første punktum - Barnet bor sammen med begge foreldrene
Når barnet blir forsørget av flere som mottar uføretrygd og/eller alderspensjon, skal barnetillegget gis til den personen som har rett til det høyeste tillegget. Det må derfor i slike tilfeller foretas en sammenligning av størrelsen på barnetillegget for de som forsørger barnet.
Se nærmere om dette i kommentaren til forskrift om uføretrygd fra folketrygden § 5-4.
§ 12-15 fjerde ledd andre punktum - Forskriftshjemmel
Departementet har i fjerde ledd andre punktum en forskriftshjemmel for fastsettelse av regler om gjennomføringen av bestemmelsen. Slik forskrift er gitt 5. desember 2014 og kapittel 5 omhandler barnetillegg. Forskriften § 5-4 er hjemlet i § 12-15. Se kommentaren til bestemmelsen nedenfor.
§ 12-15 fjerde ledd tredje punktum – Barnet bor ikke sammen med begge foreldrene
Når barnet ikke bor sammen med begge foreldrene og begge foreldrene har rett til barnetillegg, gis barnetillegget til den av foreldrene som har den daglige omsorgen for barnet. Det er ikke anledning til å gi barnetillegget til den andre forsørgeren når det ikke blir noen utbetaling på grunn av reglene om inntektsprøving i § 12-16.
Barnetillegg kan tilstås til en uføretrygdet som ikke bor sammen med barnet, forutsatt at den som har den daglige omsorgen
for barnet ikke er innvilget tillegget. Det avgjørende for retten til barnetillegg i slike tilfelle er at personen bidrar
til forsørgelse av barnet. Se kommentaren til første ledd første punktum angående forsørgelse.
For tilfeller hvor forsørgerne har uføretrygd og annen ytelse, se kommentar til forskriften § 5-4 nedenfor.
§ 12-15 femte ledd - Barnetillegg for fosterbarn
Femte ledd inneholder en særbestemmelse for innvilgelse av barnetillegg for fosterbarn.
§ 12-15 femte ledd første punktum – Krav til to år med forsørgelse av fosterbarnet
Det fremkommer av femte ledd første punktum at det kan gis barnetillegg for fosterbarn når personen har forsørget barnet de siste to årene før krav om barnetillegg blir satt fram.
Med fosterbarn menes barn som er plassert utenfor hjemmet i fosterhjem i forbindelse med omsorgsovertakelse, se barnevernloven § 4‑22. Dersom det søkes om barnetillegg for barn som er plassert privat i fosterhjem skal barnevernsmyndighetene godkjenne hjemmet som fosterhjem før barnetillegg kan gis. I tilfeller hvor nær familie har hatt omsorgen for barnet i en lang periode, kan det ytes barnetillegg selv om de ikke er offentlig godkjent av barnevernsmyndighetene.
Det gis fosterhjemsgodtgjørelse til personer som har fosterbarn. Fosterhjemsgodtgjørelse består av utgiftsdekning og arbeidsgodtgjørelse.
Arbeidsgodtgjørelsen skattlegges som lønn og anses som personinntekt. Det er personinntekt etter skatteloven § 12-2 som har
betydning for reduksjon av barnetillegg på grunn av inntekt, se § 12-16.
§ 12-15 femte ledd andre punktum - Unntak fra kravet om to år med forsørgelse
I femte ledd andre punktum er det et unntak fra kravet om at barnet må ha vært forsørget av fosterforeldre i de to siste årene før barnetillegg kan gis. Det må i slike tilfeller foreligge særlige grunner. Slike særlige grunner vil for eksempel være når fosterhjemsordningen er av varig karakter. Når nær familie har hatt omsorgen for barnet i en lang periode kan det gis barnetillegg.
Barnetillegg til biologiske foreldre når barna er plassert i fosterhjem
Dersom barnet er plassert i fosterhjem eller i institusjon og barnevernet har overtatt omsorgen, kan barnetillegg innvilges en biologisk forelder når forelderen betaler oppfostringsbidrag for barnet. Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral kan etter § 22-3a sette fram krav om at barnetillegget skal utbetales til dem.
I tilfeller der både biologiske foreldre og fosterforeldre oppfyller vilkårene for rett til barnetillegg, skal barnetillegget utbetales til biologiske foreldre.
Kommentarer til forskrift
Forskrift om uføretrygd fra folketrygden - Kapittel 5 Barnetillegg
§ 5-4 Barnetillegg når et barn blir forsørget av flere som mottar uføretrygd eller alderspensjon
Bestemmelsen omhandler tilfeller hvor et barn blir forsørget av flere som mottar uføretrygd eller alderspensjon. Barnetillegg kan bare betales ut til den ene av dem, og det må derfor vurderes hvem som skal få tillegget. Dette er annerledes for ytelser hvor barnetillegget er standardisert. Det er derfor mulig å ha barnetillegg for det samme barnet når forsørgerne har uføretrygd og for eksempel arbeidsavklaringspenger.
§ 5-4 første ledd – Barnetillegget gis til den som har rett til det høyeste tillegget
Når det innvilges barnetillegg, skal det vurderes hvem som får det høyeste brutto tillegget. Sammenligningen skal gjøres etter
inntektsprøving, det vil si etter at trygdetid og familiens samlede inntekter er vurdert. Se folketrygdloven § 12–16 og rundskrivet
til den bestemmelsen for en nærmere redegjørelse om inntektsprøvingen.
§ 5-4 andre ledd – Søknad om overføring av barnetillegget
Det er etter søknad anledning til å flytte barnetillegget mellom forsørgerne. Flytting av barnetillegget forutsetter av begge forsørgerne er enige om dette. Når søknaden fremsettes må det derfor skriftlig dokumenteres at begge er enige i flyttingen. Søknaden må ikke begrunnes og det skal ikke vurderes hvem av forsørgerne som på det tidspunktet vil få det høyeste brutto barnetillegget.
Det kan søkes om ny flytting av barnetillegget etter ett år. Perioden regnes fra virkningstidspunktet for flyttingen, det vil si fra det tidspunktet barnetillegget gis til den andre forsørgeren. Også ved slike senere flyttinger må det foreligge enighet om flyttingen. En ny flytting av barnetillegget kan gjøres når det er gått enda ett år.
Faller retten til uføretrygd eller alderspensjon bort, skal barnetillegget flyttes til den forsørgeren som fortsatt har ytelse. Etter folketrygdloven § 12-14 tredje ledd utbetales ikke uføretrygd når inntekten overstiger 80 prosent av inntekt før uførhet (IFU) justert for endringer i folketrygdens grunnbeløp. Retten til uføretrygd har imidlertid ikke opphørt og barnetillegget kan ikke flyttes grunnet dette opphøret i utbetaling.