Rundskriv
§ 12-13 Uføretrygdens størrelse
Utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret.
Innhold
Generell kommentar
§ 12-13 Første ledd - Uføretrygdens størrelse. Hovedregel
§ 12-13 Andre ledd - Minste årlige ytelse
Andre ledd første punktum - Minsteytelse etter ordinær sats
Andre ledd andre punktum - Minsteytelse etter høy sats
§ 12-13 Tredje ledd - Minsteytelse for unge uføre
Tredje ledd første punktum - Krav til alder, sykdom og dokumentasjon. Ytelsens størrelse.
Alvorlig og varig sykdom
Krav til dokumentasjon
Minsteytelsens størrelse
Tredje ledd andre punktum - Vilkår for medlemmer som har vært mer enn 50 prosent yrkesaktive etter fylte 26 år
Tredje ledd tredje punktum - Minsteytelse beholdes når uføretrygd gis på nytt etter bortfall på grunn av inntektsavkorting
Tredje ledd fjerde punktum - Tidligste tidspunkt for utbetaling av minsteytelse
§ 12-13 Fjerde ledd - Uføretrygdens størrelse avhenger av trygdetid
Fjerde ledd første punktum - Avkorting av uføretrygd på grunn av manglende trygdetid
Fjerde ledd andre punktum - Minsteytelse uten avkorting for trygdetid til flyktninger
§ 12-13 Femte ledd - Gradert uføretrygd
Generell kommentar
Denne paragrafen omhandler fastsetting av uføretrygdens størrelse. Den årlige ytelsen utgjør som hovedregel 66 prosent av beregningsgrunnlaget for uføretrygden, jf. § 12-11.
For personer som mottok uførepensjon per 31. desember 2014 skal den årlige ytelsen som hovedregel utgjøre 66 prosent av beregningsgrunnlaget som følger av bestemmelsene i forskrift om omregning av uførepensjon til uføretrygd, jf. forskriftens §§ 3 til 6. Trygdetiden og uføregraden som er fastsatt for beregning av uførepensjonen per 31. desember 2014 legges til grunn.
Det gis minsteytelse til personer som før de ble uføre har hatt lav eller ingen inntekt, og særskilt minsteytelse til personer som innvilges rettighet som ung ufør.
Uføretrygden blir redusert når trygdetiden er kortere enn 40 år. En flyktning som er medlem i trygden har likevel rett til minsteytelse uten reduksjon for manglende trygdetid.
Uføretrygden justeres med hensyn til uføregraden når det innvilges gradert uføretrygd.
Det er egne regler for beregning av uføretrygd når uførheten helt eller delvis skyldes yrkesskade, se § 12-17.
For reduksjon av uføretrygd på grunn av inntekt, opphold i institusjon eller straffegjennomføring, se §§ 12-14, 12-19 og 12-20.
Som tillegg til uføretrygden kan det ytes barnetillegg etter bestemmelsene i § 12-15 jf. § 12-16 og gjenlevendetillegg etter § 12-18. For personer som mottok uførepensjon med ektefelletillegg per 31. desember 2014 skal det ytes et tillegg til uføretrygden, jf. forskrift om omregning av uførepensjon til uføretrygd § 8.
Uføretrygd og eventuelle tillegg utbetales som en månedsytelse.
§ 12-13 Første ledd - Uføretrygdens størrelse. Hovedregel
Hovedregelen er at årlig uføretrygd utgjør 66 prosent av beregningsgrunnlaget. Etter § 12-11 utgjør beregningsgrunnlaget som hovedregel gjennomsnittet av den pensjonsgivende inntekten i de tre beste av de fem siste årene før uføretidspunktet, jf. § 12-8. Se nærmere om beregningsgrunnlaget og uføretidspunktet i §§ 12-11 og 12-8 og rundskrivene til disse bestemmelsene.
For personer som mottok uførepensjon per 31. desember 2014 skal den årlige ytelsen som hovedregel utgjøre 66 prosent av beregningsgrunnlaget som følger av bestemmelsene i forskrift om omregning av uførepensjon til uføretrygd, jf. forskriftens §§ 3 til 6.
Eksempel:
Beregningsgrunnlaget til en person er fastsatt til 450 000 kroner. Vedkommende er 100 prosent ufør og har full trygdetid. Uføretrygdens størrelse per år blir:
450 000 x 0,66 = 297 000 kroner
Uføretrygden overstiger det som personen ville hatt rett til i minsteytelse etter andre ledd.
§ 12-13 Andre ledd - Minste årlige ytelse
Andre ledd hjemler fastsettelse av minsteytelse til personer som har hatt lav eller ingen inntekt før de ble uføre. Minsteytelsen gis etter to satser - ordinær og høy sats.
Minsteytelse gis dersom 66 prosent av beregningsgrunnlaget, fastsatt etter § 12-11 eller forskrift om omregning av uførepensjon til uføretrygd §§ 3 til 6, er lavere enn satsene for minsteytelse.
Andre ledd første punktum - Minsteytelse etter ordinær sats
Andre ledd første punktum hjemler fastsettelse av minsteytelse etter ordinær sats. Den utgjør 2,28 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) per år.
Ordinær sats gis til personer som lever sammen med en ektefelle, inkludert personer som er likestilt med ektefeller etter § 1-5, herunder registrerte partnere, samboere med felles barn og samboere som tidligere har vært gift med hverandre. Ordinær sats gis også til personer som lever sammen i et samboerforhold som har vart i minst 12 av de siste 18 månedene.
Eksempel:
Beregningsgrunnlaget for en gift person er fastsatt til 250 000 kroner. Vedkommende er 100 prosent ufør og har full trygdetid. 66 prosent av beregningsgrunnlaget utgjør:
250 000 x 0,66 = 165 000 kroner
Dette beløpet sammenlignes med 2,28 ganger folketrygdens grunnbeløp. Grunnbeløpet per 1. mai 2014 utgjør 88 370 kroner.
88 370 x 2,28 = 201 484 kroner
Det innvilges uføretrygd beregnet som minsteytelse etter ordinær sats fordi egenopptjent uføretrygd er lavere enn minstesatsen for en gift person.
Andre ledd andre punktum - Minsteytelse etter høy sats
Andre ledd andre punktum hjemler fastsettelse av minsteytelse etter høy sats. Den utgjør 2,48 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) per år.
Høy sats gis til enslige, til gifte personer som lever atskilt, og til samboere som ikke omfattes av ordinær sats.
§ 12-13 Tredje ledd - Minsteytelse for unge uføre
Tredje ledd inneholder regler om minsteytelse for medlemmer som er født uføre eller har blitt uføre i så ung alder at de har hatt liten mulighet til å ha pensjonsgivende inntekt før uførheten inntrådte. Medlemmer som er innvilget rettighet som ung ufør sikres en høyere minsteytelse enn andre uføretrygdede.
Bestemmelsen anvendes for de som har fått inntektsevnen varig redusert før fylte 26 år, på grunn av alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte som er klart dokumentert.
For at det skal kunne innvilges rettighet som ung ufør, må uføretidspunktet etter § 12-8 fastsettes til før fylte 26 år. Det er i tillegg krav om at uførheten skyldes alvorlig og varig sykdom som er klart dokumentert. Det kan også innvilges rettighet som ung ufør til et medlem som har vært mer enn 50 prosent yrkesaktiv etter fylte 26 år, dersom det er klart dokumentert at uførheten inntrådte før fylte 26 år, og søknaden om uføretrygd ble satt fram før fylte 36 år.
Minste årlige ytelser for medlemmer som innvilges rettighet som ung ufør er avhengig av sivilstand og utgjør henholdsvis 2,66 og 2,91 ganger folketrygdens grunnbeløp (G).
Når det er innvilget rettighet som ung ufør, skal inntekt før uførhet etter § 12-9 fastsettes til minst
4,5 ganger folketrygdens grunnbeløp (G).
Den garanterte minsteytelsen beholdes bare så lenge vedkommende er medlem i trygden. Minsteytelsen til unge uføre kan ikke eksporteres. Ved flytting tilbake til Norge gis minsteytelse som ung ufør uten ny vurdering av om vilkårene i dette leddet er oppfylt. Se § 12‑3 andre ledd og rundskrivet til denne bestemmelsen.
Tredje ledd første punktum - Krav til alder, sykdom og dokumentasjon. Ytelsens størrelse.
Første punktum setter som krav at vedkommende har blitt ufør på grunn av alvorlig og varig sykdom. Det må være klart dokumentert at den alvorlige og varige sykdommen medførte uførhet før fylte 26 år.
Uføretidspunktet etter § 12-8 må være satt til senest den første i den måneden vedkommende fyller 26 år. Medlemmer som fyller 26 år i uføremåneden fyller derfor dette aldersvilkåret.
Bestemmelsen skal sikre inntekt for unge uføre som på grunn av alvorlig og varig sykdom har hatt liten eller ingen mulighet til å delta i inntektsgivende arbeid. Det er ikke krav til 100 prosent uføregrad for å omfattes av bestemmelsen.
Det er krav om at sykdommen er både alvorlig og varig. En kortere periode med en alvorlig sykdom vil ikke omfattes av bestemmelsen. Ved vurderingen av sykdommens varighet gjelder vilkåret i § 12-6 første ledd, se rundskrivet til den bestemmelsen.
Alvorlig sykdom innebærer at sykdommen er klart dokumentert og begrunner et funksjonstap som forklarer varig reduksjon av inntektsevnen. Det er ikke diagnosen, men alvorlighetsgraden av sykdommen og dens følgetilstander som er avgjørende. Påvirkning på funksjoner i dagliglivet kan også føre til at sykdommen må vurderes som alvorlig.
Nedenfor er det gitt eksempler på sykdommer som kan omfattes av bestemmelsen. Det må foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Har medlemmet flere sykdommer kan disse til sammen medføre en alvorlig og varig funksjonsnedsettelse før fylte 26 år. Det kan da innvilges rettighet som ung ufør.
Eksempler på sykdomstilstander som kan anses som alvorlige (listen er ikke uttømmende):
- Nedsatt funksjon som følge av alvorlige sykdommer i nervesystem eller muskelsystem, for eksempel alvorlig epilepsi, alvorlig cerebral parese eller lammelser
- Nedsatt hjertefunksjon, for eksempel på grunn av medfødt uttalt hjertefeil
- Nedsatt respirasjonsfunksjon, for eksempel på grunn av cystisk fibrose
- Alvorlig og utbredt hudsykdom, for eksempel sklerodermi
- Alvorlig leddsykdom, for eksempel alvorlig leddgikt
- Betydelig sansetap, for eksempel blindhet eller døvhet
- Kronisk alvorlig sinnslidelse, for eksempel schizofreni
- Massive angst-, tvangs- og depressive lidelser
- Alvorlige psykosenære personlighetsforstyrrelser
- Autisme
- Alvorlig grad av Aspergers syndrom
- De alvorligste tilfellene av ADHD
Det må være klart dokumentert at medlemmet før fylte 26 år ble ufør på grunn av alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte. Hvilken dokumentasjon som må foreligge, vil variere ut fra sykdommens art.
I noen tilfeller vil sykdommens alvorlighet ikke umiddelbart være klart dokumentert, for eksempel på grunn av manglende objektive funn. Det kan da være nødvendig med en lengre observasjonstid for å dokumentere sykdommens alvorlighet. Dokumentasjonen av sykdommen kan underbygges ved å forelegge saken for rådgivende lege.
Minste årlige ytelser for medlemmer som innvilges rettighet som ung ufør er henholdsvis 2,66 og 2,91 ganger folketrygdens grunnbeløp, avhengig av sivilstand som beskrevet i andre ledd. Minsteytelse gis dersom 66 prosent av beregningsgrunnlaget, fastsatt etter § 12-11 eller forskrift om omregning av uførepensjon til uføretrygd §§ 3 til 6, er lavere enn satsene for minsteytelse.
Minsteytelse til unge uføre reduseres når trygdetiden er kortere enn 40 år. Minsteytelsen justeres også med hensyn til uføregraden, se fjerde og femte ledd.
Retten til minste årlige ytelse som ung ufør beholdes så lenge vedkommende er medlem i folketrygden, se § 12‑3 andre ledd.
Ved en økning av uføregrad skal det fastsettes nytt uføretidspunkt dersom det er en fordel for vedkommende, se § 12-10 fjerde ledd. Økning i uføregrad kan medføre at 66 prosent av et nytt fastsatt beregningsgrunnlag etter § 12-11 utgjør mer enn satsene for minsteytelse. Sammen med trygdetiden etter § 12-12 kan dette gi en høyere ytelse enn minsteytelse etter tredje ledd. Det fastsettes da et nytt uføretidspunkt.
Tredje ledd andre punktum - Vilkår for medlemmer som har vært mer enn 50 prosent yrkesaktive etter fylte 26 år
Det kan innvilges rettighet som ung ufør til et medlem som har vært mer enn 50 prosent yrkesaktiv etter fylte 26 år. Det må være klart dokumentert at vilkårene i første punktum er oppfylt. Søknaden om uføretrygd må i tillegg være framsatt før fylte 36 år. Uføretidspunktet etter § 12-8 må også i disse tilfellene være satt til før fylte 26 år.
Formålet med bestemmelsen er at unge personer med redusert funksjonsevne skal få større mulighet til å forsøke seg i arbeidslivet uten risiko for å miste muligheten til å få rettighet som ung ufør. Dette gjelder selv om de har klart å være mer enn 50 prosent yrkesaktive etter fylte 26 år. Retten til å bli innvilget rettighet som ung ufør selv om vedkommende har arbeidet mer enn 50 prosent etter fylte 26 år, er begrenset til tilfeller der søknad om uføretrygd settes fram før fylte 36 år.
Hovedvilkåret for innvilgelse av uføretrygd om at inntektsevnen må være varig nedsatt med minst halvparten etter § 12-7 første ledd, gjelder tilsvarende i disse tilfellene.
Den som har vært mindre enn 50 prosent yrkesaktiv etter fylte 26 år kan få innvilget rettighet som ung ufør etter tredje ledd første punktum.
Når en person er yrkesaktiv etter fylte 26 år må det vurderes om vedkommende hadde en reell inntektsevne i denne perioden, eller om det må anses som et forsøk i arbeid.
Bestemmelsen understreker at unge uføre kan forsøke seg i arbeid, uten å miste muligheten til senere å få innvilget rettighet som ung ufør. Den skal fortolkes slik at det gis et stort rom for å akseptere en yrkesaktiv periode som et forsøk i arbeid.
Tredje ledd tredje punktum - Minsteytelse beholdes når uføretrygd gis på nytt etter bortfall på grunn av inntektsavkorting
Bestemmelsen innebærer at et medlem som har fått uføretrygd beregnet med rettighet som ung ufør, beholder den garanterte minsteytelsen når uføretrygd gis på nytt etter en periode med bortfall på grunn av inntekt som overstiger 80 prosent av inntekt før uførhet, se § 12-14 tredje ledd.
Et medlem som har hatt en så høy inntekt at uføretrygden ikke har kommet til utbetaling, vil få tilbake uføretrygden beregnet med rettighet som ung ufør dersom inntekten senere reduseres og ytelsen på nytt kommer til utbetaling.
Tredje ledd fjerde punktum - Tidligste tidspunkt for utbetaling av minsteytelse
Garantert minsteytelse kan tidligst gis fra og med den måneden vedkommende fyller 20 år.
Et medlem som er innvilget rettighet som ung ufør før fylte 20 år mottar uføretrygd etter de vanlige beregningsreglene og får ytelsen sin omregnet fra og med den måneden vedkommende fyller 20 år.
§ 12-13 Fjerde ledd - Uføretrygdens størrelse avhenger av trygdetid
Fjerde ledd omhandler trygdetidens betydning for størrelsen på uføretrygd. Trygdetid tilsvarer i all hovedsak den tiden personen har bodd i Norge, medregnet framtidig trygdetid til og med fylte 66 år. Se nærmere om dette i § 12-12 og rundskrivet til den bestemmelsen.
Fjerde ledd første punktum - Avkorting av uføretrygd på grunn av manglende trygdetid
I fjerde ledd første punktum fremkommer at uføretrygd avkortes når trygdetiden er kortere enn 40 år.
For en person som for eksempel har 35 års trygdetid, vil uføretrygd med uføregrad 100 prosent utgjøre 35/40 av ytelsen som er beregnet etter første til tredje ledd.
Er det innvilget uføretrygd etter særbestemmelsene for yrkesskade, avkortes ikke, jf. § 12-17 fjerde ledd.
Fjerde ledd andre punktum - Minsteytelse uten avkorting for trygdetid til flyktninger
Fjerde ledd andre punktum gir unntak for flyktninger som er medlem av folketrygden. Se definisjonen av flyktning i § 1-7. Uføretrygd til en flyktning som er medlem i folketrygden skal ikke settes lavere enn minsteytelsen etter andre ledd uten reduksjon for trygdetid. Flyktninger gis dermed rett til minsteytelse etter andre ledd beregnet med 40 års trygdetid, mens uføretrygd som fastsettes med utgangspunkt i beregningsgrunnlaget skal avkortes med hensyn til manglende trygdetid.
Unntaket for flyktning her gjelder så lenge vedkommende er medlem i folketrygden, se § 12-3.
§ 12-13 Femte ledd - Gradert uføretrygd
Det følger av femte ledd at uføretrygden skal graderes i samsvar med uføregraden, se § 12-10.
Dersom uføregraden er lavere enn 100 prosent, skal uføretrygden fastsettes til en forholdsmessig andel av beløpet etter første til fjerde ledd.
For eksempel gis 60 prosent av den ytelsen som er beregnet etter første til fjerde ledd, dersom uføregraden til en person er 60 prosent.