Rundskriv

Utarbeidet 01.03.2010 av NAV Drift og utvikling, Fag Drift og utvikling, Seksjon for Arbeid og aktivitet  

Sist endret 13.02.2014 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret, jf. overskriften:

Nedsatt arbeidsevne

Innledning 

[Endret 5/11] 

I St.meld. nr. 9 (2006-2007) defineres arbeidsevnen som evnen og potensialet til å kunne fylle de krav og forventninger som stilles i arbeidslivet, sett i forhold til individets helse, utdanning, kompetanse, arbeidserfaring, livs- og familiesituasjon. 

Ytelser etter kap. 11 kan gis til bruker som har fått arbeidsevnen sin nedsatt i en slik grad at vedkommende hindres i å beholde eller skaffe seg inntektsgivende arbeid. Årsaken til den nedsatte arbeidsevnen må kunne forklares med sykdom, skade eller lyte. 

Den sentrale vurderingen i § 11-5 knytter seg til brukers muligheter til å fungere i et inntektsgivende arbeid, og ikke i hvilken grad bruker har en svekket helsetilstand. Mange arbeidstakere kan ha en svekket helsetilstand uten at dette påvirker arbeidsevnen i vesentlig grad. Det er først når helsetilstanden fører til reduserte muligheter til å beholde eller skaffe inntektsgivende arbeid at retten til arbeidsavklaringspenger kan oppstå. 

Bruker skal vurderes i forhold til ethvert arbeid som han eller hun er i stand til å utføre, herunder mulighetene for å få heltids- og deltidsarbeid. Videre skal det ikke tas hensyn til at arbeidet har lavere status enn det bruker har hatt eller at lønnen er lavere, forutsatt at arbeidet lønnes i henhold til tariff eller sedvane. 

I vurderingen av spørsmålet om, og i hvilken utstrekning, sykdom, skade eller lyte har medført redusert arbeidsevne, må en ta hensyn til andre faktorer i tillegg til de rent medisinske. Som eksempel på aktuelle faktorer nevnes brukers utdannelse og yrkesmessige bakgrunn, alder, mentale utrustning, de næringsgeografiske forhold, situasjonen på arbeidsmarkedet, det sosiale miljø m.v. Selv en mindre alvorlig sykdom kan gi stor reduksjon i arbeidsevne hos for eksempel en ikke faglært eldre arbeidstaker som bor i et distrikt med få arbeidsmuligheter. I vurderingen må situasjonen på lengre sikt vektlegges. 

For at det skal kunne tas stilling til vilkårene i § 11-5, må det foreligge tilstrekkelig medisinsk dokumentasjon i saken, eks. legeerklæring, spesialisterklæring mv. 

Medisinsk diagnose vil isolert sett være underordnet ved vurderingen av om arbeidsevnen er nedsatt. Det avgjørende vil være hvilke konsekvenser helsetilstanden har for den enkeltes muligheter i arbeidslivet, til tross for sine helsemessige begrensninger. 

Vilkårene i § 11-5 er inngangsvilkår for arbeidsavklaringspenger. Det betyr at når en bruker fyller vilkårene i § 11-5 kan man ikke senere avslå/stanse arbeidsavklaringspengene med hjemmel i § 11-5. Aktuelle hjemler for avslag/stans kan for eksempel være §§ 11-6, 11-8 og 11-9.  

§ 11-5 første ledd - Sykdom, skade eller lyte

Ved vurderingen av om det foreligger sykdom, skade eller lyte i lovens forstand, skal det legges til grunn et sykdomsbegrep som er vitenskapelig basert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis. Sykdomsbegrepet er dynamisk i den forstand at innholdet vil forandres over tid i samsvar med utviklingen innenfor legevitenskapen mv. 

I vurderingen av om vilkårene i § 11-5 er oppfylt må det foreligge en diagnose, men diagnose alene vil isolert sett være underordnet. Det vesentlige i denne sammenhengen vil derimot være hvilke konsekvenser helsetilstanden har for den enkeltes muligheter i arbeidslivet, til tross for sine helsemessige begrensninger. Diagnose er imidlertid viktig for å kunne vite hva slags behandling/aktivitet som er aktuell for personen, og hvilken prognose sykdommen har. 

Det er et krav at det foreligger en gyldig diagnose i henhold til klassifiseringssystemene ICD 10 og ICPC 2. ICD 10 er den offisielle standarden fra Verdens Helseorganisasjon (WHO) og benyttes primært av spesialister. ICPC 2 er godkjent av Den norske legeforening og benyttes i de fleste tilfeller av allmennpraktiserende leger. Rent unntaksvis må det kunne godkjennes en symptomdiagnose for eksempel der sykdommens art er årsaken til at man ennå ikke har kommet fram til en sykdomsdiagnose. Ved tvil kan rådgivende lege bes om en uttalelse. 

Sosiale, økonomiske eller andre livsproblemer (Z-diagnoser etter ICPC 2) kan ikke godkjennes som sykdom, og gir ikke grunnlag for rettigheter til AAP. Slike problemer kan imidlertid i enkelte tilfeller være årsak til at bruker utvikler sykdom, for eksempel en psykisk lidelse. 

Ordet sykdom er det mest omfattende av begrepene. Det omfatter både fysiske og psykiske tilstander, medfødte og påførte. 

Med begrepet skade forstås personskade som påføres utenfra f. eks ved trafikkulykker, arbeidsulykker, hjemmeulykker osv. En skade kan ha oppstått ved en plutselig hendelse, men kan også inntre etter uheldig påvirkning over lengre tid. 

Begrepet lyte vil ofte være forbundet med kroppslig lyte, men omfatter også tilstander som psykisk utviklingshemming. Begrepet vil videre kunne omfatte tilstander som det ikke er naturlig å henføre under lovens begrep sykdom eller skade, men som likevel anses som medisinsk invalidiserende.

Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av psykoaktive stoffer (Avhengighetssyndrom rus)

[Tilføyd 5/11]

I diagnosekodesystemet ICD-10 forklares avhengighetssyndrom med en rekke atferdsmessige, kognitive og fysiologiske fenomener som utvikler seg etter gjentatt stoffbruk. Vanligvis har bruker et sterkt ønske om å ta stoffet og har vansker med å kontrollere bruken av det. Bruker fortsetter å ta stoffet til tross for skadelige konsekvenser, stoffbruken får høyere prioritet enn andre aktiviteter og forpliktelser, bruker utvikler økt toleranse og noen ganger en fysisk abstinenstilstand. Avhengighetssyndromet kan dreie seg om et spesifikt psykoaktivt stoff (f eks tobakk, alkohol eller diazepam), om en gruppe stoffer (f eks opiater) eller et bredere spekter av farmakologisk forskjellige psykoaktive stoffer.

Om en brukers rusmiddelavhengighet er slik at det foreligger en sykdom i lovens forstand, kan være vanskelig å avgjøre. Ved rusproblematikk bør det foreligge en uttalelse fra psykolog eller psykiater, hvor det fremgår om det kun foreligger avhengighetssyndrom rus eller om bruker har tilleggsproblematikk som psykisk sykdom.

I tillegg til ordinære legeopplysninger bør det innhentes vedtak om innvilgelse av helsehjelp på grunn av rusmiddelavhengighet der dette foreligger. Brukere har gjerne kontakt med sosialtjenesten i eller utenfor NAV-kontoret når det søkes om arbeidsavklaringspenger. Det bør i slike saker innhentes opplysninger derfra. Det som særlig kan være aktuelt er individuell plan, referat fra ansvarsgruppemøter og lignende. Det kan også være aktuelt å innhente sosialrapport.

Brukere som er alvorlig og kronisk rusmiddelavhengige fyller som utgangspunkt lovens krav til sykdom. En bruker som får innvilget helsehjelp etter pasientrettighetsloven på grunn av rusmiddelavhengighet, eller som er i behandling i regi av spesialisthelsetjenesten vil som utgangspunkt også fylle lovens krav til sykdom.

Dersom det bare foreligger mistanke om rusproblemer, vil lovens krav til sykdom som utgangspunkt ikke være oppfylt. Det samme vil gjelde for brukere som har periodevis, eller annen uklar rusproblematikk. Det må imidlertid alltid vurderes om det foreligger andre helseplager som tilfredsstiller lovens krav til sykdom. Er NAV i tvil om sykdomsvilkåret er oppfylt, skal saken forelegges rådgivende lege til uttalelse. 

§ 11-5 første ledd - Nedsatt arbeidsevne

Arbeidsevne

Med arbeidsevne menes den enkeltes evne til å møte de krav som stilles i utførelsen av et normalt inntektsgivende arbeid. 

Nedsatt arbeidsevne

[Endret 5/11, 2/14]

Arbeidsevnen skal være nedsatt i en ikke uvesentlig grad og nedsettelsen skal skyldes sykdom, skade eller lyte. At arbeidsevnen skal være nedsatt i en ikke uvesentlig grad innebærer at det ikke opereres med en fast prosentandel for nedsettelsen, men nedsettelsen skal likevel ikke være bagatellmessig. Det presiseres at arbeidsevnen ikke må være nedsatt med eksempelvis minst 50 prosent.  

For å ha krav på livsoppholdsytelsen arbeidsavklarings­penger etter § 11-13 er det derimot et krav om at arbeidsevnen er nedsatt med minst 50 prosent. Dette innebærer at man kan fylle vilkåret i § 11-5, men i noen tilfeller ikke ha rett til arbeidsavklaringspenger etter § 11-13. I forhold til retten til tilleggsstønader etter § 11-12, er det ikke noe krav om at arbeidsevnen er nedsatt med minst 50 prosent. 

Det presiseres at det ikke er noe krav om at arbeidsevnen er varig nedsatt. Nedsettelsen må likevel være av en viss varighet. Rent forbigående problemer med å komme i arbeid tilsier at det ikke er nødvendig å sette i gang arbeidsrettede tiltak, fordi medlemmet ikke hindres i å beholde eller skaffe arbeid.   

Det er ikke helsetilstanden i seg selv, men nedsettelsen av evnen til å utføre inntektsgivende arbeid, som skal være av en viss varighet. Vurderingen må dermed baseres på en forventning om hvordan arbeidsevnen vil utvikle seg fremover i tid. En person som får en kortvarig og akutt sykdom som fører til at personen faller ut av arbeid og forventes å få varige problemer med å vende tilbake, vil dermed kunne fylle vilkåret om nedsatt arbeidsevne. Det samme vil være tilfelle når det forventes at personens helsetilstand vil bli vesentlig forverret, eller det forventes at videre arbeid i opprinnelig stilling i seg selv vil bidra til å forverre helsetilstanden vesentlig og personen ikke kan ta annet arbeid. Hvis personen derimot vil kunne gjenoppta arbeidet eller ta annet arbeid etter en kortere sykdomsperiode, vil vilkåret i § 11-5 i utgangspunktet  ikke være oppfylt, fordi medlemmet ikke er hindret i å beholde eller skaffe arbeid.

Dersom vedkommende kun trenger litt lengre tid før arbeidet kan gjenopptas eller det oppstår en ny sykdom av antatt kortvarig karakter rett før/ved utløpet av en full sykepengeperiode, kan likevel hele sykepengeperioden og den fremtidige fraværsperioden ses under ett. I slike tilfeller kan sykepengemottakeren anses for å ha nedsatt arbeidsevne, selv om arbeidshinderet anses for å være av relativt kortvarig karakter.

Det at en person som følge av sykdom, skade eller lyte ikke lenger er i stand til å tjene like mye som før, vil i seg selv ikke være tilstrekkelig til at arbeidsevnen anses å være nedsatt.  

Eksempel 1:

En oljearbeider som ikke lenger kan jobbe på plattform, men som kan utføre tilsvarende arbeid eller annet inntektsgivende arbeid på land, vil ikke ha rett til arbeidsavklaringspenger. Dette gjelder selv om arbeidet på land er dårligere lønnet, forutsatt at arbeidet lønnes i henhold til tariff eller sedvane.  

Praktiseringen av kravet til nedsatt arbeidsevne må sees opp mot ønsket om å beholde arbeidstakerne så lenge som mulig i jobb. Det vises i denne sammenheng til § 11-6 hvor det fremgår at bruker skal bli i stand til å beholde eller skaffe arbeid som bruker kan utføre. Hvis bruker på egen hånd eller med tilrettelegging, er i stand til å beholde eller skaffe seg arbeid som han eller hun kan utføre, er arbeidsevnen ikke nedsatt.

Eksempel 2:

En sykepleier kan av helsemessige årsaker ikke jobbe turnus og ønsker utdanning til helsesøster for å kunne arbeide på dagtid. Det vil imidlertid være mulig for sykepleieren å inngå avtale med arbeidsgiver om tilrettelagt arbeidstid eller ta jobb innen bedriftshelsetjeneste, som bedriftssykepleier eller som saksbehandler i privat og offentlig sektor. I tillegg vil personen også kunne ta annet arbeid innen butikk, barnehage- eller som skole/SFO-assistent. Arbeidsevnen vil således ikke være nedsatt som følge av sykdom, skade eller lyte da personen vil være i stand til å skaffe eller beholde arbeid som han eller hun kan utføre. Det at en person som følge av sykdom, skade eller lyte ikke lenger er i stand til å tjene like mye som før, vil i seg selv ikke være tilstrekkelig til at arbeidsevnen anses å være nedsatt.  

Momenter som kan tale for at arbeidsevnen er nedsatt i en slik grad at vedkommende hindres i å beholde eller skaffe seg inntektsgivende arbeid fremgår av § 11-5 andre ledd.

Studenter

[Endret 5/11, 12/11]

Personer som i løpet av et utdanningsløp har behov for en periode med aktiv behandling og som skal gjenoppta det påbegynte studiet etter endt behandling, kan ha krav på arbeidsavklaringspenger. Studiesituasjonen vil for disse personene måtte sidestilles med inntektsgivende arbeid og det presiseres at det ikke skal gjøres en vurdering av personens mulighet til å kunne ta ethvert arbeid. For denne gruppen vil det kun være aktuelt med aktiv behandling som tiltak, ikke andre arbeidsrettede tiltak. Det vises i denne sammenheng til § 11-13 fjerde ledd  der det fremgår at studenter er sikret livsoppholdsytelse i form av arbeidsavklaringspenger under aktiv behandling i denne perioden. 

Personer som grunnet sykdom, skade eller lyte faller ut av et utdanningsløp og som ikke kan/skal gjenoppta det påbegynte studiet, vil måtte vurderes i forhold til mulighetene for å kunne skaffe seg ethvert arbeid. Det vil si at det i forhold til disse ikke skal gjøres en isolert vurdering i forhold til studiesituasjonen og hvorfor personen falt ut av studiet. Fokuset må være arbeidsevnen og en vurdering av personens muligheter for å få ethvert inntektsgivende arbeid til tross for sine helsemessige begrensninger. Både aktiv behandling og arbeidsrettede tiltak vil kunne være aktuelt for denne gruppen, forutsatt at vilkårene i §§ 11-5 jf. 11-6 er oppfylt. 

Hjemmearbeidende

[Endret 5/11]

Arbeidsavklaringspenger forutsetter at målet for prosessen skal være et normalt inntektsgivende arbeid. Personer som på søknadstidspunktet er hjemmearbeidende og som har som siktemål å komme ut i et inntektsgivende arbeid, vil kunne ha rett til arbeidsavklaringspenger dersom arbeidsevnen er nedsatt i forhold til inntektsgivende arbeid. Personer som på søknadstidspunktet er hjemmearbeidende og som har som siktemål å kun øke deltakelsen i dagliglivet/hjemmet, vil ikke ha rett til arbeidsavklaringspenger.   

§ 11-5 første ledd - Årsakssammenheng

[Endret 5/11]

Det må være klar årsakssammenheng mellom den nedsatte arbeidsevnen og sykdom, skade eller lyte. Når det fremgår av arbeidsevnevurderingen at bruker har en nedsatt arbeidsevne, må det først fastslås om han eller hun har sykdom, skade eller lyte som kan forklare den nedsatte arbeidsevnen. Dersom det ikke er dokumentert sykdom, skade eller lyte må det gis avslag på krav om AAP.

I mange tilfeller kan den nedsatte arbeidsevnen skyldes en kombinasjon av helsetilstanden og andre årsaker, eksempelvis familiære, sosiale, språklige eller evnemessige årsaker. I disse tilfellene må det gjøres en vurdering av om sykdom, skade eller lyte er en vesentlig medvirkende årsak til den nedsatte arbeidsevnen. Andre årsaker vil kunne bekrefte eller forsterke behovet for bistand, men de kan ikke alene være utslagsgivende. 

En bruker som er innsøkt til institusjonsplass for rusmiddelavhengige etter spesialisthelsetjenesteloven, kan i tillegg til sykdom ha store økonomiske utfordringer og dårlige boforhold som påvirker arbeidsevnen. I slike tilfeller vil det sannsynligvis være sykdommen med rusmiddelavhengigheten som er den vesentlig medvirkende årsak til den nedsatte arbeidsevnen.

I andre tilfeller kan omfanget av rusavhengigheten være mer uklar. Dersom livsstil eller andre sosiale forhold er den vesentlig medvirkende årsaken til at arbeidsevnen er nedsatt, er vilkåret ikke oppfylt.

Eksempel 1: Ahmed kommer fra Irak. Han har erfaring fra arbeid i hjemlandet som butikkmedarbeider, drosjesjåfør og innen varelevering. Han har dårlige norskkunnskaper og har vanskelig for å forstå informasjon og beskjeder som han får. Han klarer ikke selv å gjøre seg forstått og bruker ofte et av barna som tolk når han møter hos NAV. Han har arbeidet som renholder siden han kom til Norge i 2000. Dette arbeidet kan han av helsemessige årsaker ikke lenger utføre, da han bør unngå tungt fysisk arbeid. Vilkårene for AAP er ikke oppfylt fordi det ikke er sykdom, skade eller lyte som er den vesentlige årsaken til at Ahmed ikke kan ta annet arbeid. Grunnen til at han ikke kan ta annet arbeid han er kvalifisert for er manglende språkkunnskaper, og ikke sykdom, skade eller lyte.

I noen tilfeller vil årsaken til nedsettelsen i arbeidsevnen være situasjonsbestemt, i andre tilfeller vil den være situasjonsuavhengig. Med en situasjonsbestemt nedsettelse menes en nedsettelse hvor helsetilstanden kun er årsak til at vedkommende har vansker med å utføre bestemte oppgaver eller vansker i forhold til den konkrete arbeidsgiver/­arbeidsplass. Dersom nedsettelsen vurderes å være situasjonsbestemt må det vurderes om den situasjonsbestemte nedsettelsen kan kompenseres ved tilrettelegging. Det må også vurderes om bruker er i stand til å utføre andre oppgaver eller stå i andre yrker som vedkommende er kvalifisert for og som helsetilstanden ikke er til hinder for. Dersom bruker med stor grad av sannsynlighet er i stand til å utføre arbeid med tilrettelegging, andre arbeidsoppgaver og/eller annet arbeid hos nåværende eller annen arbeidsgiver vil det ikke være årsakssammenheng mellom den nedsatte arbeidsevnen og helseproblemene og vilkårene etter § 11-5 vil ikke være oppfylt.

Eksempel:

Trude jobber i et parfymeri men kan ikke fortsette i denne jobben på grunn av at hun får sterk hodepine av parfymelukten. Hun vil imidlertid kunne ta annet butikkarbeid hvor hun ikke blir utsatt for denne lukten. Dette er således en situasjonsbestemt nedsettelse av arbeidsevnen og vilkårene i § 11-5 er ikke oppfylt. 

Med situasjonsuavhengig nedsettelse menes en nedsettelse hvor helsetilstanden er årsak til at vedkommende har vansker med å arbeide uavhengig av oppgavetype og arbeidsplass. Eksempel på dette kan være ved alvorlig psykisk lidelse, sosial angst etc. 

Eksempel:

Janne arbeider som frisør. Hun er sykemeldt pga. alvorlige psykiske problemer med bi-diagnose ryggproblemer.. Hun klarer ikke å ha kundekontakt og må ha et arbeid hvor dette ikke er nødvendig. På grunn av ryggproblemene kan hun heller ikke ha ryggbelastende arbeid. Hun har ingen annen arbeidserfaring enn fra frisøryrket og kan ikke grunnet sine helseplager henvises til butikk eller annet servicearbeid som hun anses kvalifisert for. Dette er en begrensning som er situasjonsuavhengig og som Janne vil ha til ethvert yrke hun er kvalifisert for. Vilkårene om at arbeidsevnen er nedsatt grunnet helseproblemene vil således være oppfylt etter § 11-5. 

§ 11-5 første ledd - Hindres i å beholde eller skaffe seg inntektsgivende arbeid

Inntektsgivende arbeid 

Med inntektsgivende arbeid forstås arbeid som gjør bruker helt eller delvis selvforsørget. I vurderingen av om evnen til å utføre inntektsgivende arbeid er nedsatt, må det tas utgangspunkt i et ordinært inntektsgivende arbeid. Ulike former for skjermet sysselsetting er ikke å anse som ordinært inntektsgivende arbeid ettersom arbeidet vil være tilpasset personer med nedsatt inntekts- og arbeidsevne. 

Bruker skal vurderes i forhold til ethvert arbeid som han eller hun helsemessig er i stand til å utføre. Dette innebærer at bruker må være villig til å ta arbeid som vedkommende er fysisk eller psykisk skikket til å ta, også innenfor yrker som vedkommende ikke er utdannet til eller har tidligere arbeidserfaring fra. Det skal ikke tas hensyn til at arbeidet har lavere status enn det bruker har hatt eller at lønnen er lavere, forutsatt at arbeidet lønnes i henhold til tariff eller sedvane. 

Eksempel 1: En frisør utvikler allergi/eksem mot ulike kjemikalier som man som frisør utsettes for daglig. Ved å bygge på sin erfaring som frisør og opparbeidet servicekompetanse vil vedkommende kunne ta annet yrke/arbeid der man ikke disponeres for slike kjemikalier/produkter, eks. annet arbeid innen servicenæringen, butikkmedarbeider etc. Vedkommende vil således ikke ha nedsatt inntekts- og arbeidsevne på grunn av sykdom, skade eller lyte. 

I og med at bestemmelsen uttrykkelig viser til inntektsgivende arbeid, vil hjemmearbeidende med siktemål å øke sin deltakelse i dagliglivet/hjemmet ikke være omfattet av denne bestemmelsen. 

Hindres i å beholde inntektsgivende arbeid

Nåværende arbeidsoppgaver

Dersom bruker var i arbeid da han eller hun fikk sykdom, skade eller lyte, vil det være naturlig å starte med å vurdere brukers evne til å utføre sine nåværende arbeidsoppgaver. Her må det også undersøkes hvorvidt man har forsøkt tilrettelegging slik at bruker kan utføre sine nåværende arbeidsoppgaver. Dette må forsøkes med mindre det er åpenbart at det ikke er mulig å utføre arbeidsoppgavene selv med tilrettelegging. 

Andre arbeidsoppgaver eller annet arbeid

I tillegg må det også alltid gjøres en vurdering av brukers muligheter til å få andre arbeidsoppgaver eller annet arbeid som bruker er i stand til å utføre hos nåværende arbeidsgiver eller hos annen arbeidsgiver. Det vises i denne sammenheng til at man skal vurdere brukers muligheter for å få ethvert annet arbeid som vedkommende er i stand til å utføre. 

Forholdet til bedriftsinterne tiltak

[Endret 5/11]

Når det gjelder bedriftsinterne tiltak, må arbeidsgiver så langt det er mulig iverksette de tiltak som er nødvendige for at arbeidstaker skal kunne opprettholde eller øke sin restarbeidsevne. Målet er at arbeidstakeren skal kunne fortsette i sitt vanlige arbeid, eventuelt etter særskilt tilrettelegging av arbeidet, arbeidstiden, endringer i tekniske innretninger eller lignende. 

Det vises i denne sammenheng til den lovbestemte plikten arbeidsgiver har til å iverksette nødvendige tiltak for arbeidstakere som har fått redusert sin arbeidsevne, jf. aml. § 4-6. For øvrig vises også til ftrl. § 8-6. Det kan stilles større krav til store arbeidsgivere i forhold til tilrettlegging av nåværende arbeidsoppgaver og mulighet for omplassering til annet arbeid hos samme arbeidsgiver. Store arbeidsgivere kan være både større private bedrifter og offentlige virksomheter som for eksempel NAV, kommuner, fylkeskommuner og sykehus. 

I forbindelse med søknad om arbeidsavklaringspenger, må NAV avklare om og innhente dokumentasjon som viser at bedriftsinterne tiltak har vært vurdert og at arbeidsgiveren har gjort det som kan forventes i denne sammenheng. Dersom bedriftsinterne tiltak ikke har vært forsøkt i tilstrekkelig grad, kan det gi grunnlag for å avslå kravet etter § 11-5. 

Hindres i å skaffe seg inntektsgivende arbeid

Bruker som ikke var i arbeid da sykdom, skade eller lyte oppstod, skal vurderes i forhold til sine muligheter for å få ethvert arbeid som han eller hun er i stand til å utføre. 

Tidspunkt for vurderingen

[Endret 5/11]

Utgangspunktet for vurderingen av om vilkårene i § 11-5 er oppfylt vil være den situasjonen bruker er i når han eller hun fremmer søknad om arbeidsavklaringspenger.  

§ 11-5 andre ledd - Momenter ved vurderingen av om arbeidsevnen er nedsatt i en slik grad at vedkommende hindres å i beholde eller skaffe seg inntektsgivende arbeid

I vurderingen av hvorvidt arbeidsevnen er nedsatt i en slik grad at bruker hindres i å beholde eller skaffe seg inntektsgivende arbeid, skal det bl.a. legges vekt på

• helse
• alder
• evner
• utdanning
• yrkesbakgrunn
• interesser
• ønsker
• muligheter for å gå tilbake til nåværende arbeidsgiver
• arbeidsmuligheter på hjemstedet
• arbeidsmuligheter på andre steder der det er rimelig at vedkommende tar arbeid 

Det presiseres at oppramsingen ikke er uttømmende. 

Nærmere om arbeidsmuligheter

I utgangspunktet vil det være rimelig at vedkommende tar arbeid hvor som helst i Norge, med mindre det dokumenteres fra lege at vedkommende på grunn av sykdom, skade eller lyte ikke kan flytte eller pendle. Dersom alder eller tungtveiende sosiale hensyn knyttet til omsorgsansvar for små barn eller pleietrengende nær familie tilsier det, kan man fravike kravet om at bruker må kunne ta arbeid hvor som helst i Norge. Dette er de samme krav til yrkesmessig og geografisk mobilitet som de krav som fremgår av ftrl. § 4-5. 

Nærmere om interesser og ønsker

[Endret 5/11]

Interesser og ønsker er et av mange relevante momenter i helhetsvurderingen av om arbeidsevnen er nedsatt. Det forutsettes imidlertid at interessene/ønskene bygger på realistiske oppfatninger av egne muligheter til å beholde eller skaffe inntektsgivende arbeid til tross for sine helsemessige begrensninger. 

Bruker skal vurderes i forhold til ethvert arbeid. I noen tilfeller ønsker bruker ikke å fortsette i sitt arbeid. Det kan være at han eller hun har lyst til å prøve noe annet, er lite motivert for å fortsette i nåværende arbeid etc. Dette er ikke forhold som kan legges til grunn i vurderingen av hvorvidt vilkårene i § 11-5 er oppfylt. Det avgjørende vil være hva bruker er helsemessig i stand til å utføre eller ikke. 

Unntak fra arbeidsevnevurdering

I tilfeller hvor bruker er utilgjengelig for NAV kan det gjøres unntak fra kravet om at det skal gjennomføres en arbeidsevnevurdering. Dette for at bruker likevel skal få utbetalt livsoppholdsytelse selv om han er for syk til å delta i utarbeidelsen av planen. 

Eksempel: Bruker er innlagt på sykehus. Han har søkt arbeidsavklaringspenger, og max dato for sykepenger nærmer seg. NAV-kontoret kan her gjøre unntak fra kravet om arbeidsevnevurdering hvis bruker er så syk at han ikke har mulighet til å møte på NAV-kontoret. 

Forutsetningen er at bruker er utilgjengelig for NAV på grunn av sykdom, skade eller lyte. Det er strenge kriterier for å gjøre unntak, så lenge bruker har mulighet til å delta i vurderingene skal arbeidsevnevurderingen gjennomføres. Hvis bruker er utilgjengelig for NAV av andre årsaker enn sykdom kan det ikke gjøres unntak fra kravet til å gjennomføre en arbeidsevnevurdering.