Rundskriv

§ 11-7 Meldeplikt

Utarbeidet 01.03.2010 av NAV Drift og utvikling, Fag Drift og utvikling, Seksjon for Arbeid og aktivitet

Sist endret 01.10.2012 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Seksjon for ytelsessystem

§ 11-7 tredje ledd om fritak er presisert som følge av innføring av ny vedtaksløsning for fritak i ytelsessystemet Arena.

Innledning

For å ha rett til arbeidsavklaringspenger må bruker sende meldekort hver 14. dag. Unnlater han å melde seg, mister han retten til ytelsen.

Meldekortet har to funksjoner:

Melding om at bruker ønsker å stå registrert hos NAV de kommende 14 dager.
Egenmelding med opplysninger som brukes til etterskuddsvis utbetaling (regnskapsbilag)

Informasjon om arbeid og ulike typer aktivitet eller fravær fra planlagt aktivitet, er sentralt for oppfølging av bruker og beregning av arbeidsavklaringspenger. Bruker har selv de sikreste og mest oppdaterte opplysningene om dette. NAV bruker opplysningene på meldekortet til å følge opp aktiviteten til bruker, avgjøre om han fortsatt har rett til arbeidsavklaringspenger og til å regne ut hvor mye som skal utbetales. Dette understøtter også prinsippet om aktive brukere som selv melder fra om viktige hendelser og selv initierer beregning og utbetaling. Detaljerte regler for hva som skal føres på meldekortet av arbeid, avtalt aktivitet, fravær mv står til sist i dette rundskrivet.

Dette rundskrivet gjelder reglene for arbeidsavklaringspenger. En rekke regler og rutiner for meldeplikt er felles for personer med arbeidsavklaringspenger, dagpenger, individstønader og arbeidssøkere uten ytelser. Meldekortet er likt. Det gjelder felles regler når meldeplikt settes i saksbehandlingssystemet, meldeformer, utsending og innsending av kort, mottak og kontroll av kort, retur ved feil utfylling mv. Reglene om dette står i felles rundskriv om meldekort. Der beskrives også felles regler for meldedato, siste frist for rettidig melding, trekk og inaktivering. Meldekortets historikk står også i rundskrivet om meldekort.

Flere av reglene om meldeplikt er like for arbeidsavklaringspenger, dagpenger og individstønader, se derfor også rundskrivene om meldeplikt på dagpenger folketrygdloven (ftrl) § 4-8 og meldeplikt på individstønad i tiltaksforskriften § 10-14.

Generell opplysningsplikt

I tillegg til meldeplikten i ftrl § 11-7, har bruker alltid en generell opplysningsplikt etter ftrl § 21-3.

Brukere som søker eller mottar ytelser etter folketrygdloven, har plikt til å gi de opplysninger som er nødvendige for at NAV skal kunne vurdere om brukeren har rett til ytelsen. Stønadsmottakeren skal også informere om endringer som avgjør om vedkommende fortsatt har rett til ytelsen og ytelsens størrelse. Denne plikten omfatter også opplysninger ut over det NAV spør om på meldekortet, se folketrygdloven § 21-3 og eget rundskriv om dette. Brukeren har plikt til å melde fra straks når han;

begynner i fast eller midlertidig arbeid
blir frisk, helt eller delvis
mottar pensjon fra annen pensjonsordning
sitter i varetekt, soner straff eller er under forvaring
avbryter tiltaket eller behandlingen
blir sykmeldt/får endret sykmelding
begynner på ferie/permisjon eller endrer planlagt ferie/permisjon
skal reise bort
flytte/endre adresse
får barn
mottar barnetillegg og vedkommende får ansvar for flere/færre barn
mottar barnetillegg og barnet får inntekt
får andre opplysninger som kan bety noe for retten til stønad

De opplysningene som ikke kan skrives på meldekortet, må gis til NAV-kontoret eller kontaktsenteret. Den som mottar beskjeden, må snarest informere forvaltningsenheten dersom opplysningen innebærer at arbeidsavklaringspengene skal stanses eller endres.

Selv om bruker fritas fra plikten til selv å sende meldekort, fritas bruker aldri fra den generelle opplysningsplikten.

§ 11-7 første ledd - meldeplikt

For å ha rett til arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader må brukeren som hovedregel melde seg til NAV. Deretter må vedkommende opprettholde sin status som registrert bruker ved å sende meldekort (tilmelding) hver 14. dag. Brukerne kan velge mellom to måter å sende meldekortene på (meldeform):

elektronisk
papir

NAV kan frita bruker fra plikten til selv å sende meldekort dersom den vil være unødig tyngende å overholde, se nedenfor i kapitlet om fritak etter tredje ledd og i rundskrivet om meldekort. Meldeformer ved fritak er;

manuell
automatisk (tilleggsvilkår bla ikke arbeid eller tiltak)

NAV-kontoret kan bestemme at melding også skal skje på annen måte i tillegg til å sende meldekort. Det er det individuelle behovet for oppfølging som kan medføre at det for eksempel er hensiktsmessig å be bruker om å møte personlig på NAV-kontoret, ringe eller lignende.

Formål

Pålitelig forvaltning - systematisk innhenting av opplysninger som brukes til å beregne ytelsen

Hovedbegrunnelsen for meldeplikt er behov for systematisk innhenting av opplysninger som har betydning for retten til arbeidsavklaringspengene eller størrelsen på utbetalingen. Se Ot.prp.nr.4 (2008-2009) pkt 4.8.3 om meldeplikt og utbetalingsrutiner.

Bruker skal føre på meldekortet det han faktisk har gjort av ulike aktiviteter. Har han jobbet og mottatt lønn, skal han skrive opp arbeid. Har han vært til behandling eller deltatt på tiltak, skal han skrive opp det. Har han ikke kunnet utføre den aktiviteten som er avtalt i aktivitetsplanen, skal han skrive opp årsaken til det (sykdom eller annet fravær). Se eget kapittel nedenfor om hva som skal føres på meldekortet.

Så snart perioden på meldekortet er tilbakelagt, vet bruker hvor mange timer han har jobbet, om han har deltatt på avtalt aktivitet eller hatt fravær mv. Arbeidsavklaringspengene beregnes automatisk basert på de opplysningene bruker har rapportert inn på meldekortet. Beregningen baseres på tillitt til at brukeren har gitt fullstendige og riktige opplysninger. Arbeidsavklaringspengene beregnes etterskuddsvis. Det skjer minst mulig forskuttering som i ettertid må følges opp og korrigeres.

Opplysningene bruker har gitt på meldekortet kontrolleres systematisk i ettertid mot ulike registre som for eksempel lønns- og trekkoppgaveregisteret, arbeidstakerregisteret, lånekassen mv, samt ved kontakt med arbeidsgivere, tiltaksarrangører, behandlere mv. Årlig avdekkes mange tilfeller av manglende rapportering/underrapportering av arbeid mv som blir behandlet videre som feilutbetalingssaker der tilbakekreving og eventuell påtale for straffbar handling vurderes..

Meldekortet lagres automatisk som et regnskapsbilag til utbetalingen og oppbevares i 10 år, se økonomiregelverket i staten pkt 4.2 og 4.4.7. Dersom meldeopplysningene kommer inn på annen måte enn via automatisk behandlede meldekort (for eksempel ved manuell meldeform), må dokumentasjonen lagres elektronisk med like gode spor, dvs knyttes til den aktuelle utbetalingen og det vedtaket som er grunnlag for utbetalingen og oppbevares i 10 år.

Aktive brukere – kobling mellom rett og plikt

Bruker må selv medvirke aktivt for å få utbetalt arbeidsavklaringspenger. Det er en klar sammenheng mellom plikten til å sende meldekort og retten til arbeidsavklaringspenger, en klar sammenheng mellom det bruker selv rapporterer av arbeid og aktivitet og størrelse på utbetalingen, sammenheng mellom det tidspunktet bruker sender meldekortet og når pengene utbetales. Meldeplikt skal bidra til å tydeliggjøre brukers eget ansvar og videre bidra til at bruker selv kan forutberegne konsekvensene av sine handlinger og innrette seg i tillitt til dette.

Sender bruker meldekort, utbetales arbeidsavklaringspenger beregnet ut fra det bruker selv har opplyst på kortet. Utbetaling er normalt på brukers konto dagen etter beregningen.
Unnlater bruker å sende meldekort, kommer ingen utbetaling.
Melder bruker seg for sent, reduseres utbetalingen for neste meldeperiode.

Kontakt med bruker i faser uten hyppig individuell oppfølging

Meldekortet sikrer i tillegg jevnlig kontakt mellom bruker og NAV i faser det ikke er naturlig med hyppige individuelle oppfølgingstidspunkter. Det kan være i perioder bruker er til behandling eller i perioder med ventetid mellom ulike aktiviteter. Det kan også være aktuelt i perioder med ventetid på arbeid eller mens bruker vurderes for uførepensjon.

Alle de ytelsene som har krav om arbeid og aktivitet, har en tydelig kobling mellom ytelsen og individuelt tilpassede krav til egenaktivitet for å komme i eller tilbake til arbeid. Det avtales individuelle oppfølgingspunkter underveis med utgangspunkt i brukers situasjon. Brukernes og NAVs fokus skal rettes mot tidlig avklaring av arbeids- og funksjonsevne, muligheter på arbeidsmarkedet og hvilken innsats som trengs for å komme i arbeid.

Jevnlig rapportering av aktiviteter på meldekort bidrar til å fange opp sentrale hendelser av betydning både for oppfølgingsløpet og ytelsesforvaltningen. For eksempel lages oppfølgingsoppgave til NAV-kontoret dersom bruker med arbeidsavklaringspenger unnlater å melde seg eller ikke lenger ønsker service fra nav eller ikke lenger deltar på arbeidsrettede tiltak.

Korrekt behandling, lik behandling og effektiv ressursbruk

Den automatiske kontrollen og beregningen av meldekort sikrer korrekt behandling og lik behandling av like tilfeller. Glemmer to brukere å underskrive papirmeldekortet, får begge kortet i retur og må sende inn et nytt underskrevet kort. Skriver to forskjellige brukere det samme antall arbeidstimer for de samme dagene på meldekortet, beregnes arbeidsavklaringspengene helt automatisk etter akkurat de samme reglene.

Automatisk etterskuddsvis beregning er videre effektiv ressursutnyttelse. Et viktig formål bak aktivitetsytelsene er at de skal utformes slik at forvaltningen av ytelsen går så raskt og effektivt som mulig slik at ressurser kan frigjøres til raskere og bedre avklaring og oppfølging for å få flere i arbeid.

Se mer om bakgrunnen for innføring av meldeplikt på arbeidsavklaringspenger i Ot.prp.nr.4 (2008-2009) pkt 4.8.3.

Start og slutt på meldeplikt

Meldeplikten starter når arbeidsavklaringspenger innvilges. Meldekort lages fra vedtaksdato. Er brukeren registrert tidligere enn dette med hovedmål ”skaffe arbeid” (arbeidssøker), har bruker meldeplikt allerede fra det tidspunktet han ble registrert.

Meldeplikten slutter når arbeidsavklaringspengene stanser. Er bruker registrert med hovedmål ”skaffe arbeid”, gir dette fortsatt meldeplikt for arbeidssøkere uten ytelser.

Meldeplikt ved behandling av klage/anke

For å få/opprettholde retten til arbeidsavklaringspenger må fullstendig utfylt meldekort også sendes regelmessig der brukeren har klaget/anket over et vedtak. Blir klagen/anken tatt til følge, utbetales arbeidsavklaringspenger bare for de periodene brukeren har stått tilmeldt og sendt meldekort. Dette fordi meldeplikt er et vilkår for å ha rett til arbeidsavklaringspenger og dette vilkåret gjelder også i klage-/ankeperioden.

Dersom klageren har fått fritak fra plikten til selv å sende inn meldekort, må han likevel ha overholdt informasjonsplikten (for eksempel gitt nødvendige opplysninger ved jevnlig kontakt med NAV-kontoret ved manuell meldeform).

Hvis klagen gjelder avslag eller stans av arbeidsavklaringspenger, settes meldeplikt automatisk til Nei i saksbehandlingssystemet.. Er brukeren i ventetid på arbeid, er hovedmål å skaffe arbeid og meldeplikt fortsetter som følge av det, se rundskriv om meldekort. Alternativt må NAV-kontoret sørge for at manuelle kort sendes til brukeren slik at arbeid og aktivitet i perioden kan rapporteres og opplysningsplikten overholdes.

§ 11-7 andre ledd - Konsekvenser av unnlatt eller for sen melding

Når er meldingen for sen?

Brukeren skal melde seg på fastsatt meldingsdag. Dette er mandag etter perioden på kortet. Fastsatt meldingsdag står trykt på meldekortet / vises på nav.no i tjenesten ”Send meldekort”, se mer om fastsatt meldingsdag og betydningen av meldedato i rundskriv om meldekort.

Unnlater bruker å melde seg på fastsatt meldingsdag, mister han retten til arbeidsavklaringspengene fra denne dagen.

Mangeårig fast praksis for dagpenger og tidligere attføringspenger er at meldekortet er sendt inn til riktig tid dersom NAV mottar kortet senest mandagen i uken etter fastsatt meldingsdag, dvs bruker gis en ukes frist. Samme frist gjelder også arbeidsavklaringspenger og sikrer at retten til ytelsen ikke påvirkes av mindre uregelmessigheter i postgang, nettforbindelse eller brukers egne behov for mindre individuelle tilpasninger.

Eksempel
Meldekortet gjelder uke 1-2. Fastsatt meldingsdag er da mandag i uke 3. Bruker har frist til og med mandag i uke 4. Mottas meldekortet etter denne mandagen, er meldingen for sen.

Konsekvenser av unnlatt melding

Har ikke bruker sendt meldekort, beregnes ikke arbeidsavklaringspenger og utbetaling uteblir.

Bruker vil ofte kontakte NAV for å etterlyse utbetalingen, men unnlatt melding skal uansett følges opp av NAV-kontoret. Har det gått mer enn 3 uker siden mottaker av arbeidsavklaringspenger meldte seg sist, lages en oppfølgingsoppgave i Arena. Se mer om dette i rundskriv om meldekort, kapitlet om inaktivering og oppfølging.

Unnlatt melding kan være et tegn på at avtalt aktivitet heller ikke går som forutsatt. NAV-kontoret skal i slike tilfeller foreta en vurdering av hva som kan gjøres fra NAV sin side og hva som bør forventes fra brukeren sin side.

Konsekvenser av for sen melding

Hovedregel: trekk

Mottas meldekortet etter den siste fristen for rett-tidig innsending, taper bruker retten til arbeidsavklaringspengene fra og med den dagen han skulle ha meldt seg (fastsatt meldingsdag) til han faktisk melder seg igjen. Samme regel gjelder dagpenger, se generelt rundskriv om meldekort og rundskriv om § 4-8.

Det fattes ikke vedtak om stans av arbeidsavklaringspengene. Det innsendte meldekortet beregnes på vanlig måte, fordi bruker har vært tilmeldt for denne meldeperioden. Meldekortet for den neste perioden beregnes derimot med trekk, fordi bruker ikke var tilmeldt.

Bruker er informert om plikten til å sende meldekort på fastsatt tid og konsekvensene ved å unnlate dette. Informasjon står bakpå selve meldekortet, i melding om vedtak, i brosjyren om arbeidsavklaringspenger, i informasjon på nav.no og gis også muntlig på NAV-kontoret. Det er ikke nødvendig å sende melding om vedtak til bruker om reduksjon eller stans. Se forskrift om arbeidsavklaringspenger § 17 bokstab b.

Beslutning om reduksjon i utbetalingen på grunn av for sen melding kan påklages. Klagen sendes NAV Forvaltning.

Eksempel
Liv sender meldekortet for uke 1-2 først i slutten av uke 4 og kortet ble mottatt mandag i uke 5. Hun får fulle arbeidsavklaringspenger for uke 1-2. Fordi hun sendte meldekortet for sent, faller retten til arbeidsavklaringspenger bort fra og med mandag i uke 3 til mandag i uke 5. Når hun sender inn meldekortet for uke 3-4, beregnes 0,- fordi retten til arbeidsavklaringspenger har falt bort i hele perioden.

Unntak - rimelig grunn til å unnlate å melde seg

Har brukeren en rimelig grunn til å unnlate å melde seg, skal ytelsen etterbetales.

Manglende tilmelding må i så fall skyldes at man uforutsett er blitt forhindret fra å fylle ut og/eller sende inn meldekortet og heller ikke kan melde seg på alternativ måte innen fristen.

Terskelen for hva som er tilstrekkelig som rimelig grunn, er høy. Praksis har ligget fast i mange år på dagpenger Samme strenge praksis ble fulgt opp på attføring fra 2002 og fra 2010 på arbeidsavklaringspenger.

Vurderingen av situasjonen

Det er ikke mulig å regne opp alle situasjoner som kan medføre at en bruker har rimelig grunn til å melde seg for sent. Dette kan være en lang rekke forhold ved bruker selv, i nær familie eller i lokale omgivelser.

Vurderingen av om den aktuelle situasjonen gir rimelig grunn til å unnlate å melde seg, er konkret og individuell med utgangspunkt i den aktuelle brukerens situasjon.

Der det er flere forhold inne i bildet, er det den samlede belastningen som skal vurderes.

Der slike spesielle forhold foreligger i større regioner eller er landsdekkende, vil det bli lagt ut informasjon om dette på navet og på nav.no – f.eks ekstremvær, streik, nedetid på nettverk, nedetid på nav.no, ekstremt sen postgang/forsvunnen post osv.

Jul og påske har så mange helligdager at NAV årlig systematisk flytter fristene for tidligste innsending av papirkort og siste rettidige melding før trekk, slik at fristene blir rimelige. Elektroniske meldekort påvirkes ikke av helligdager eller postgang.

Kunne bruker forutse situasjonen?

Kunne bruker forutse situasjonen, kreves at han har forsøkt å fjerne hinderet eller tilrettelegge for å omgå eller minske hinderet. Visse sykdommer kan gi seg utslag i kognitive problemer, for eksempel at man har lett for å glemme ting. Det kan avhjelpes med metoder for påminning (huskelapper, varsel på telefon eller PC mv).

Kunne ikke bruker forutse situasjonen, kan det heller ikke kreves at han skulle ha innrettet seg.

Uansett hvor i landet kortet sendes fra, garanterer posten at kortet kommer fram i løpet av en til to dager. Dersom bruker har sendt papirmeldekortet til rett tid, skal det derfor normalt nå frem til NAV i god tid før fristen går ut. Bruker må eventuelt dokumentere at det har vært uregelmessigheter i postgangen i det aktuelle området i den aktuelle perioden.

Dersom bruker har oppgitt korrekt adresse til NAV, skal papirmeldekort komme frem til vedkommende i god tid før innsending. Se rundskriv om meldekort om utsending av papirkort. Dersom sen postgang skyldes omadressering av posten som ikke er varslet til NAV i forbindelse med adresseendring, anses forsinkelsen å skyldes brukers eget forhold uten at dette utgjør rimelig grunn for manglende tilmelding. Mangler bruker papirkort, kan han kontakte NAV som registrerer meldedato og bestiller erstatningskort, se rundskriv om meldekort.

Akutt egen sykdom, eventuelt akutt sykdom eller dødsfall i nær familie, vil ofte være situasjoner bruker ikke kan forutse.

Kunne bruker ha meldt seg på alternativ måte?

Det kreves også at bruker har gjort det man med rimelighet kan forlange for å sørge for tilmelding på alternative måter.

En som sender papirmeldekort, kan alltid sende inn et enkelt kort elektronisk via nav.no.

Brukere som sender elektroniske meldekort er selv ansvarlig for å ha sin nettforbindelse i orden En som har mistet nettforbindelsen hjemme, kan sende elektronisk meldekort fra NAV-kontoret eller biblioteket.

Uavhengig av meldeform, kreves det at bruker forsøker å kontakte NAV-kontoret direkte slik at meldedato blir registrert, eventuelt kan også et enkeltstående manuelt meldekort registreres direkte i saksbehandlingssystemet Arena.

Varighet

Forholdene som hindret bruker i å sende meldekortet innen fristen, må ha vart i hele fristperioden, dvs fra mandag i uke 3 (fastsatt meldingsdag) til mandag i uke 4 (siste frist for rett-tidig innsending).

Nav.no er en stabil løsning med lite nedetid. Tjenesten ”send meldekort” tas en gang i blant ned en dag eller noen timer pga planlagt vedlikehold. Planlagt vedlikehold skjer vanligvis i helgen. Det legges da alltid ut en melding på nav.no som sier når tjenesten vil være tilgjengelig igjen. Det må kreves av bruker at han følger med på meldinger, logger seg på igjen og sender meldekort når tjenesten igjen er oppe. Skjer det noe som medfører uventet nedetid mer enn noen sekunder, legges det også ut driftsmelding om dette på navet.

Tilsvarende kreves at bruker ved problemer med egen nettforbindelse prøver igjen, søker å få avdekket og rettet feilen eller oppsøker NAV-kontoret eller biblioteket for å sende elektroniske meldekort derfra.

Dersom det litt ut i fristperioden inntreffer en situasjon som hindrer vedkommende fra å sende meldekort/melde seg på alternativ måte i resten av perioden, kan det foreligge rimelig grunn for manglende tilmelding som gir rett til arbeidsavklaringspenger for perioden. Brukeren har for eksempel vært vant til å melde seg på en onsdag og hinderet for å oppfylle meldeplikten inntrer på onsdag.

Dersom hendelsen inntreffer helt på slutten av fristperioden, skal det vektlegges at bruker selv har tatt en viss risiko ved å utsette meldingen vesentlig utover fastsatt meldingsdag.

Kommer saksbehandler til at rimelig grunn foreligger, etterbetales for hele perioden. Det etterbetales ikke for deler av perioden.

Spesielt om forholdet til fritak

Brukeren kan ha varierende helseforhold over tid. Dersom det i ettertid viser seg at bruker faktisk var i en fritakssituasjon i den perioden meldekortet skulle vært sendt, men pga situasjonen ikke klarte å si fra slik at fritak ble vurdert tidsnok, er dette rimelig grunn til å unnlate å melde seg.

Dersom brukeren unnlater å sende inn meldekort i tide, lages en oppfølgingsoppgav i Arena og NAV-kontoret skal undersøke saken nærmere. Det at bruker gjentatte ganger unnlater å sende meldekort eller til stadighet melder seg for sent, kan være en indikasjon på at meldeplikten er unødig tyngende for personen. NAV-kontoret skal her av eget tiltak vurdere om vilkårene er til stede for fritak fra plikten til selv å sende meldekort i en kortere eller lengre periode, se nedenfor om fritak.

Hvis det ikke foreligger grunnlag for å innvilge fritak fra meldeplikten, må det gis beskjed til NAV Forvaltning som vurderer konsekvens for arbeidsavklaringspengene. Det kan være aktuelt med stans av ytelsen. Begrunnelsen er at det foreligger gjentatt svikt i mulighetene til å følge opp brukerens arbeid og aktivitet ved hjelp av meldekort. Det kan også være at andre vilkår er falt bort for eksempel fordi bruker ikke følger fastsatt aktivitet. Se forskrift om arbeidsavklaringspenger § 6 og forskrift om tilleggstønader § 4. Før NAV Forvaltning kan fatte vedtak om stans/avslag, må det være sendt varsel, se ftrl § 11-8.

Terskelen for å anse at rimelig grunn foreligger

Begrepet ”rimelig grunn” har vært tolket strengt i regelverket for dagpenger og det tidligere regelverket for attføringspenger. Trygderetten har i en rekke kjennelser lagt til grunn at ”rimelig grunn” i det vesentlige skal forstås på samme måte for arbeidsavklaringspenger. Imidlertid kan gruppen personer som vil ha rimelig grunn være større fordi gruppen er mer heterogen og flere brukere kan derfor ha større sykdomsplager, være under mer aktiv behandling og ha et lavere funksjonsnivå enn brukere med attføringspenger.

Trygderetten har lagt til grunn at sen innlevering ifm flytting, eller forsinkelse grunnet problemer med internettkobling, ikke har vært ansett som ”rimelig grunn”. At forsinkelsen skyldes lettere konsentrasjons- eller hukommelsesplager grunnet sykdom eller belastninger, har heller ikke vært godtatt, herunder moderat depresjon kombinert med dødsfall i nær familie og etterreaksjon på krigsopplevelser.

Unntaksvis har retten funnet at det forelå rimelig grunn ved alvorlige medisinske tilstander, herunder alvorlige psykiske lidelser, samt psykiske lidelser som påvirker konsentrasjon og hukommelse i stor grad, uforutsette forhold tilknyttet brudd i kommunikasjon og stor samlet belastning.

Krav om etterbetaling er en klage – ansvar og dokumentasjon

Automatisk beslutning om reduksjon i utbetalingen pga for sen melding kan påklages. Når bruker henvender seg og krever etterbetaling fordi han mener å ha hatt rimelig grunn til å unnlate å melde seg, er dette en klage på beslutningen om redusert utbetaling pga for sen melding. Et stort antall av dagens klager på området gjelder nettopp dette.

Det er viktig at brukers påstand om etterbetaling og argumenter for sitt syn skrives ned og er så tydelige som mulig. Bruker skal bes om å fremsette en klage. NAV-kontoret skal ved behov bistå bruker i å fremsette klagen.

Bruker kan ha vært i kontakt med NAV-kontoret eller kontaktsenteret for å få forklaring på den reduserte utbetalingen. Bruker skal informeres om automatisk reduksjon i utbetaling ved unnlatt/for sen melding. Bruker skal videre informeres om reglene om etterbetaling dersom han hadde rimelig grunn til å unnlate å melde seg til fastsatt tid. Der bruker kun vil ha en nærmere forklaring på hva som har skjedd og hvorfor, skal ikke rutinene for klage følges. Det bør lages et notat i saksbehandlingssystemet Arena om hva det er informert om.

Dersom bruker etter forklaringen mener å ha rimelig grunn for å melde seg for sent og derfor vil ha etterbetalt arbeidsavklaringspengene, skal han bes om å fremsette en klage.

De forholdene som legges til grunn for vurderingen må være dokumentert, slik at det fremstår som sannsynlig at vedkommende faktisk har vært hindret fra å oppfylle meldeplikten så mye og så lenge at det foreligger rimelig grunn til å unnlate å melde seg. Årsaken til at bruker meldte seg for sent /unnlot å melde seg, må beskrives og dokumenteres i klagen. Det gjelder enten årsaken er lokale forhold eller forhold ved bruker. Helsemessige forhold skal dokumenteres ved legeerklæring.

Det kan også være relevant for NAV-kontoret å vedlegge en vurdering av brukers situasjon. Det gjelder særlig vurdering av hva som må kunne forventes av denne brukeren i den konkrete situasjonen.

Vurderingen av om det foreligger rimelig grunn og om arbeidsavklaringspenger skal etterbetales, foretas av NAV Forvaltning.

Forvaltning avgjør om de nye opplysningene gir grunnlag for å omgjøre den automatiske beslutningen om reduksjon i utbetalingen.

Ja – er rimelig grunn
NAV forvaltning sender bruker melding om omgjøringen og etterbetaler arbeidsavklaringspengene, eventuelt registrerer manuelt meldekort med meldedato lik fastsatt meldingsdag (mandag i uke 3) der det ikke tidligere er mottatt meldekort i Arena for perioden.
Nei – er ikke rimelig grunn
NAV forvaltning oversender klagen til NAV klageinstans og informerer bruker om dette.

Dersom bruker ikke har sendt inn meldekort for perioden, innebærer det å fastsette riktig meldedato også en vurdering av om bruker hadde rimelig grunn til å unnlate å melde seg. Registreres et meldekort med meldedato tilbake i tid til et tidspunkt der bruker faktisk ikke har meldt seg, er dette implisitt en avgjørelse om at bruker hadde rimelig grunn til ikke å melde seg på fastsatt tid. Denne avgjørelsen skal foretas av NAV forvaltning som også registrerer inn det manuelle meldekortet i saksbehandlingssystemet Arena.

§ 11-7 tredje ledd - Fritak fra plikten til selv å sende meldekort

Innledning

[Endret 10/12]

Brukeren kan fritas fra plikten til selv å sende meldekort hvis den vil være unødig tyngende for han å overholde. Bruker kan imidlertid ikke fritas fra opplysningsplikten i § 21-3 og må uansett informere NAV om forhold av betydning for retten til arbeidsavklaringspengene.

NAV-kontoret skal vurdere fritak av eget tiltak.

Fritak kan gis i en tidsbegrenset periode fordi meldeplikten er unødig tyngende i en bestemt situasjon, eller ut hele vedtaksperioden.

Der vilkårene for fritak er til stede, er det vanligvis likevel nødvendig å få opplysninger til bruk i oppfølging av bruker eller for å beregne ytelsen. Bruker får meldeformen manuell og skal gi NAV-kontoret nødvendige opplysninger hver 14. dag. Det avtales i hver enkelt sak hvem som skal kontakte hvem og hvordan (telefon, oppmøte mv )

Tilleggskriteriene for å bruke automatisk meldeform er bare oppfylt dersom personen ikke trenger den oppfølgingen rapportering hver 14. dag innebærer og heller ikke arbeider eller har fravær fra avtalt aktivitet. Personer med arbeid eller varierende aktivitet/fravær fra aktivitet, skal ikke ha automatisk meldeform.

Vurdering av fritak

[Endret 10/12]

Det er NAV-kontoret som fatter vedtak om fritak fra plikten til selv å sende meldekort. Fritak kan gis i alle faser med arbeidsavklaringspenger, også i ventetid på uførepensjon eller i ventetid på arbeid.

Vurderingen er konkret og individuell sett i forhold til den enkelte brukeren og hva NAV-kontoret kan forvente av brukeren. Mer generelle kjennetegn som for eksempel diagnose, vil ikke i seg selv alene gi fritak, men de konkrete konsekvensene av diagnosen for denne brukeren vil kunne gi grunnlag for fritak.

NAV-kontoret skal blant annet legge vekt på om vedkommendes sykdom/skade/lyte er av en slik art at meldeplikten blir tyngre for denne brukeren å oppfylle enn for øvrige mottakere av arbeidsavklaringspenger, herunder om vedkommende f. eks. må ha bistand til å fylle ut meldekortet og ikke har tilgang til bistand eller krav på profesjonell bistand.

NAV-kontoret skal også vurdere fritak for kortere eller lengre perioder dersom de ser at bruker ikke vil være i stand til å sende meldekort på grunn av sin dokumenterte helsetilstand. Ved tvil bør saken forelegges rådgivende overlege.

NAV-kontoret skal legge vekt på behovet for oppfølging av brukeren og behovet for oppfølging av ytelsen. Risiko for feilutbetaling er også en del av vurderingen.

Det gjelder særlige tilleggsvilkår for å gi automatisk meldeform, se nedenfor. Hvis personen jobber, har risiko for fravær fra avtalt aktivitet eller andre variasjoner i de opplysningene som brukes i beregningen, skal personen ikke ha automatisk meldeform.

Dersom NAV-kontoret er i tvil om vedkommende bør fritas fra plikten til selv å sende inn meldekort, kan man forelegge saken for rådgivende overlege, som på bakgrunn av sakens dokumenter kan si noe om brukerens mulighet til å fylle ut / sende inn meldekort.

I vurderingen skal det tas hensyn til både mulighetene til å sende papirmeldekort og elektroniske meldekort. Hvis det ene alternativet ikke er unødig tyngende for personen, skal ikke fritak gis.

Det er to årsaker som kan medføre fritak fra å sende meldekort:

hindre som vanskeliggjør utfylling av meldekort
hindre som vanskeliggjør innsending av meldekort

Hindre som vanskeliggjør utfylling av meldekort

Enkelte brukere vil kunne ha problemer med å fylle ut meldekortet riktig, dette kan eksempelvis skyldes synshemminger, lese- og skrivevansker, psykisk utviklingshemming m.v. Som sagt ovenfor, skal ingen grupper av brukere ha automatisk fritak fra kortinnsendelse med grunnlag i diagnose eller andre felles kjennetegn, men de konkrete konsekvensene av diagnosen for denne brukeren vil kunne gi grunnlag for fritak.

Når det skal vurderes om en bruker skal ha fritak, må det blant annet vurderes om bruker er i stand til å benytte de hjelpemidlene som finnes eller om bruker kan få bistand til å fylle ut meldekortene.

Hindre som vanskeliggjør innsending av meldekort

Brukere som grunnet sykdom, skade eller lyte har vanskeligheter med å sende inn meldekort, kan fritas fra plikten til selv å sende meldekort. Eksempler på dette vil kunne være bevegelseshemmede som er bosatt slik at det medfører uforholdsmessig mye merarbeid å få postlagt eller levert meldekort, som ikke har internettilgang og som samtidig ikke har tilgang til bistand for å få sendt meldekort.

Bruker kan også ha vært innlagt i institusjon og ha hatt en slik helsetilstand som gjorde at det ikke var mulig å sende inn meldekort, eks. i koma, dokumentert alvorlig psykisk syk etc.

Tyngre for denne brukeren

[Endret 10/12]

Plikten til å sende meldekort må være unødig tyngende for brukeren. Det er ikke tilstrekkelig at meldeplikten er tung eller belastende for personen. Den må være unødig tyngende. I det ligger et krav om at plikten til selv å sende meldekort blir tyngre for denne brukeren å oppfylle enn for øvrige mottakere av arbeidsavklaringspenger.

NAV lokalt må vurdere bistand før man vurderer å gi fritak

I stedet for å gi fritak fra plikten til selv å sende inn meldekort, må NAV lokalt vurdere om bistand – i en eller annen form – kan føre til at brukeren kan klare å overholde plikten til selv å sende inn meldekort slik at fritak kan unngås.

Det må vurderes om hjelpemidler, bistand fra veileder på tiltaket, bistand fra behandler, eller bistand fra NAV lokalt til utfylling og innsending av meldekortet kan gjøre bruker i stand til å sende inn meldekort hver fjortende dag. Bistand fra familiemedlemmer og bekjente skal det ikke legges opp til fra NAV-kontoret sin side, da utfylling og innsending av meldekort er en sak mellom vedkommende bruker og NAV.

Vedtak om fritak

[Endret 10/12]

Vedtak om fritak gjøres i ytelsessystemet Arena og krever avgjørelse av en egen beslutter.

Vedtak om fritak skal normalt være tidsubegrenset. Fritaket gis så lenge overholdelse av meldeplikten er unødig tyngende for personen fordi det foreligger et hinder som vanskeliggjør utfylling eller innsending av meldekort.

Gis et tidsbegrenset fritak f.eks. fordi meldeplikten er unødig tyngende i en bestemt tidsbegrenset situasjon, skal tidsbegrensningen fremgå og begrunnes særskilt i melding om vedtak.

Vedtaket kan påklages.

Manuell meldeform

Fritas bruker fra plikten til selv å sende meldekort, gis det som hovedregel manuell meldeform. Normalt vil det være behov for oppfølging av personen eller ytelsen, i det minste ved jevnlig rapportering om arbeid og deltakelse / fravær fra avtalt aktivitet slik at riktig ytelsen kan beregnes.

Bruker vil fremdeles ha opplysningsplikt etter ftrl § 21-3 og meldeplikt etter § 11-7, og skal opplyse til NAV om alle forhold av betydning for retten til ytelsen.

Bruker kan gi opplysningene muntlig eller skriftlig til NAV-kontoret som registrerer manuelle meldekort i saksbehandlingssystemet Arena. Ved manuell meldeform lages det automatisk en oppfølgingsoppgave i saksbehandlingssystemet Arena hver 14. dag slik at manuelt meldekort kan blir registrert. Det avtaltes i hvert enkelt tilfelle om det er bruker som skal kontakte NAV-kontoret eller det er NAV-kontoret som skal kontakte bruker. Er intet avtalt, skal NAV-kontoret kontakte bruker. Avtales det at bruker skal kontakte NAV-kontoret, skal dette fremgå særskilt av melding om vedtak.

Når saksbehandler fyller ut et manuelt meldekort, skal kontakten med bruker stikkordsmessig dokumenteres i begrunnelsesfeltet på det manuelle meldekortet i Arena f.eks. kontaktet bruker pr tlf 08. okt eller bruker var på kontoret 08. oktober.

Planlagt/fremtidig fravær som opplyses fra bruker må registreres av NAV-kontoret i Arena. Bruker vil bli trukket for dette fraværet. Fraværet må registreres før beregning av meldekortet skjer.

Eksempel: Fredrik mottar arbeidsavklaringspenger, og han jobber litt ved siden av i en tilkallingsjobb (eksamensvakt). Han jobber bare nå og da, det er ikke noe fast antall timer pr uke. Fordi lønnen er uregelmessig, har han en varierende økonomisk utbetaling. NAV lokalt har fritatt Fredrik fra plikten til selv å sende inn meldekort, og fordi han har uregelmessige meldeopplysninger er tilleggskravene for automatisk meldeform ikke oppfylt. Meldeformen settes derfor til manuell.

Automatisk meldeform- tilleggsvilkår

Når fritak fra plikten til selv å sende meldekort er gitt, er det NAV-kontorets skjønn hvordan meldeplikten etter § 11- første ledd skal utføres.

Automatisk meldeform skal bare benyttes hvis det verken er behov for oppfølging av personen eller ytelsen, se folketrygdloven § 11-7.

Tilleggskriteriene for å ilegge automatisk meldeform er bare oppfylt dersom personen ikke trenger den oppfølgingen rapportering hver 14 dag innebærer og heller ikke arbeider eller har fravær fra avtalt aktivitet.

Personer med arbeid eller varierende aktivitet/fravær fra aktivitet, skal ikke ha automatisk meldeform.
Disse tilleggskravene er implementert i Arena.

Ved automatisk meldeform lager ytelsessystemet Arena ferdig utfylte meldekort med opplysninger om at personen ikke arbeider eller har noen form for fravær fra avtalt aktivitet. Arbeidsavklaringspenger beregnes og utbetales helautomatisk hver 14. dag på bakgrunn av disse opplysningene.

Utbetaling skjer automatisk inntil arbeidsavklaringspengene stanses eller meldeform endres, evnt fritak fra meldeplikt stanses.

Ved automatisk meldeform fylles kortet ut med følgende faste opplysninger:

1 Arbeid Nei – ingen arbeidede timer fylles ut

2 Deltatt på avtalt aktivitet/kurs/utdanning JA – hvis det gjennomføres tiltak registrert i Arena

Nei – hvis det ikke gjennomføres tiltak reg. i Arena

3 Fravær på grunn av sykdom Nei

4 Ferie eller annet fravær Nei

5 Fortsatt registrert neste 14 dager Ja

Stemmer ikke personens situasjon med disse opplysningene, blir det feil utbetaling.

Risiko for feilutbetalinger ved bruk av standardiserte meldeopplysninger skal vektlegges både i vurderingen av om det skal fritas fra plikten til selv å sende meldekort og i etterfølgende valg av meldeform. Dersom det foreligger risiko for feilutbetalinger, kan dette medføre at manuell meldeform skal ilegges slik at risikoen reduseres.

NAV-kontoret skal følge opp om vilkårene for automatisk meldeform fortsatt er oppfylt. Dette gjøres på individuelt fastsatte oppfølgingstidspunkt, men i alle fall annenhver måned da det lages en oppfølgingsoppgave til NAV-kontoret om å undersøke om vilkårene for fritak og tilleggsvilkårene for automatisk meldeform fortsatt er til stede.

Automatisk meldeform fritar ikke stønadsmottaker fra den generelle opplysningsplikten. Bruker skal fortatt gi NAV opplysninger om forhold som har betydning for rett til ytelsen, se folketrygdloven § 21-3 og § 21-6. Det vil normalt innebære at bruker må si fra hvis situasjonen endrer seg. Det informeres om dette i melding om vedtak.

Melding om vedtak

[Endret 10/12]

Standard melding om vedtak skal alltid suppleres med en konkret begrunnelse som viser til de konkrete forholdene i denne saken. Den konkrete begrunnelsen skal registreres i ytelsessystemet Arena i prosessen forbered vedtak slik at komplett tekst fremgår i systemet.

Det er viktig at det er redegjort godt for vurderingen og utfallet slik at bruker forstår hva det er lagt vekt på og hvorfor fritak avslås. Det kan forebygge fremtidige klager. Godt begrunnede vedtak vil også sette bruker bedre i stand til å formulere en mulig klage.

Standard melding om innvilgelse vil se slik ut:

«Melding om vedtak

FRITAK FRA PLIKTEN TIL Å SENDE MELDEKORT SELV - INNVILGELSE

Fordi det er unødig tyngende for deg å fylle ut eller sende inn meldekort, fritar NAV deg fra plikten til å sende meldekort. Se folketrygdloven § 11-7.

Du har fortsatt plikt til å gi NAV opplysninger om endringer som har betydning for retten til arbeidsavklaringspenger eller utregningen av pengene. Se folketrygdloven § 21-3.

Fritaket gjelder fra 02-10-2012.

EN KONKRET BEGRUNNELSE

Vedtak om ytelser er behandlet av NAV Bærum.

KLAGEADGANG

Du kan klage på vedtaket. Klagen sendes til ditt lokale NAV-kontor, og må fremsettes innen 6 uker fra det tidspunktet du har mottatt vedtaket. Se utfyllende informasjon i vedlegget.

URIKTIGE OPPLYSNINGER

Det er viktig at du gir riktige opplysninger. Hvis det oppstår feilutbetaling fordi du har gitt ufullstendige eller uriktige opplysninger, vil NAV kunne kreve pengene tilbake. I noen tilfeller kan det også medføre straffeansvar. Hvis du forsto eller burde ha forstått at utbetalingen var feil, kan NAV også kreve tilbake ytelser som er utbetalt på grunn av feil fra NAV.

VEDLEGG

Vedlagt følger en orientering om dine rettigheter og plikter. Orienteringen må leses nøye, og bør oppbevares i hele den perioden du mottar ytelser fra NAV, slik at du kan finne tilbake til informasjonen hvis du senere blir i tvil om dine rettigheter og plikter.

INNSYN

Med få unntak har du rett til å få se dokumentene i saken din.

NAV vil automatisk beregne dine meldekort og utbetale dine ytelser. Automatisk beregning foretas annenhver onsdag.

Beregningen baseres på opplysninger om at du ikke jobber eller har fravær fra planlagt aktivitet. Begynner du å jobbe eller må være borte fra avtalt aktivitet, må du informere NAV-kontoret ditt om det.

Vi håper du har fått god informasjon fra oss, og at du tar kontakt dersom det er noe som er uklart for deg. Dersom det skjer endringer som kan ha betydning for dine ytelser, må du straks melde fra til oss.

Melding om avslag vil se slik ut (hvis ingen av vilkårene for fritak er oppfylt – det er en tekst pr vilkår)

Melding om vedtak

FRITAK FRA PLIKTEN TIL Å SENDE MELDEKORT SELV - AVSLAG

NAV fritar deg ikke fra plikten til å sende meldekort. Du kan bare fritas dersom det er unødig tyngende for deg å fylle ut eller sende inn meldekort.

For at vi skal kunne frita deg, må det være hindre som i særlig grad gjør det vanskelig for deg å fylle ut eller sende inn meldekort. NAV må også vurderes om ulike typer bistand kan føre til at du likevel kan sende meldekort. Se folketrygdloven § 11-7.

Vedtaket er fattet den 02-10-2012.

EN KONKRET BEGRUNNELSE

Etter NAVs vurdering er det ikke godtgjort at du har hindre som vanskeliggjør utfylling av meldekort

Etter NAVs vurdering er det ikke godtgjort at du har hindre som vanskeliggjør innsending av meldekort

Etter NAVs vurdering er det ikke godtgjort at plikten til selv å sende meldekort er tyngre for deg enn for andre brukere.

Etter NAVs vurdering vil hjelpemidler eller bistand fra veileder på tiltaket, behandler eller NAV-kontoret gjøre deg i stand til å sende meldekort hver 14. dag.

Vedtak om ytelser er behandlet av NAV Bærum.

For å få utbetalt arbeidsavklaringspenger må du levere meldekort hver 14. dag. Du sender meldekortet elektronisk på nav.no/Send meldekort.

KLAGEADGANG

Du kan klage på vedtaket. Klagen sendes til ditt lokale NAV-kontor, og må fremsettes innen 6 uker fra det tidspunktet du har mottatt vedtaket. Se utfyllende informasjon i vedlegget.

URIKTIGE OPPLYSNINGER

VEDLEGG

INNSYN

Med få unntak har du rett til å få se dokumentene i saken din.

Vennlig hilsen

NAV

Vedlegg:

Orientering om rettigheter og plikter

Revurdering

[Endret 10/12]

Alle vedtak om fritak skal revurderes med jevne mellomrom, dvs når det er naturlig ut fra den konkrete situasjonen til bruker.

Ved manuell meldeform er bruker og saksbehandler i kontakt med hverandre hver 14. dag for å få fylt ut det manuelle meldekortet med riktige opplysninger. Behov for endring vil normalt fanges opp som en konsekvens av denne kontakten. Saksbehandler skal påse at det med jevne mellomrom vurderes om vilkårene for fritak fortsatt er oppfylt, eventuelt om situasjonen har endret seg slik at tilleggsvilkårene for automatisk meldeform kan ha blitt oppfylt. Saksbehandler avgjør ut fra forholdene i den aktuelle sak hvor ofte det er naturlig å revurdere fritaket ved manuell meldeform. Kontrollbehovet er ikke like stort her som ved automatisk meldeform.

Ved automatisk meldeform skal det vurderes om vilkårene for fritak og tilleggsvilkårene for automatisk meldeform fortsatt er oppfylt senest hver annen måned. Det lages automatisk en oppfølgingsoppgave til NAV-kontoret i ytelsessystemet Arena etter to måneder; «Bruker har hatt meldeform automatisk i mer enn 2 måneder, og det må vurderes om meldeformen nå skal endres».

Har ikke situasjonen endret seg siden sist, beholdes fritaket og meldeformen. Saksbehandler skal lage et notat i saken i Arena om at fritaket er vurdert, men at vilkårene for fritak og aktuell meldeform fortsatt er til stede. Avgjørelsen har ikke endret rettigheter eller plikter, så den er ikke noe enkeltvedtak.

Er hindrene for å fylle ut eller sende inn meldekortet ikke lenger til stede, slik at meldeplikten ikke lenger er unødig tyngende for bruker, skal det fattes vedtak om å stans av fritaket. Personen skal da sende meldekort elektronisk, eventuelt på papir.

Er tilleggsvilkårene for automatisk meldeform ikke lenger oppfylt, dvs at det igjen er behov for oppfølging av personen eller ytelsen (for eksempel sporadisk arbeid eller risiko for fravær fra avtalt aktivitet), skal det fattes vedtak om fortsatt fritak, men i melding om vedtak skal meldeform være manuell,

Tilsvarende kreves endringsvedtak og melding om vedtak der bruker hadde manuell meldeform og tilleggsvilkårene for automatisk meldeform nå er til stede .

§ 11-7 fjerde ledd - Vurdere på eget initiativ

NAV-kontoret skal av eget tiltak vurdere om fritak fra plikten til selv å sende meldekort skal gis. Vurderingen skal foretas så tidlig som mulig. Det betyr at NAV-kontoret ikke skal vente på at den enkelte bruker søker eller ber om fritak.

Vurderingen kan foretas;

a) Når det fremmes krav om arbeidsavklaringspenger etter ftrl § 11-5

b) I forbindelse med klagesak over hvorvidt brukeren hadde rimelig grunn eller ikke for å sende inn meldekortet for sent.

c) Som følge av en oppfølgingsoppgave i Arena fordi bruker gjentatte ganger fyller ut kortet mangelfullt eller feil, glemmer å melde seg, melder seg for sent

d) Når NAV-kontoret får opplysninger om bruker av en slik art at vilkårene for fritak kan være oppfylt

e) annen hver måned når fritak er gitt og bruker er ilagt automatisk meldeform.

§ 11-7 fjerde ledd - Det gis aldri fritak fra opplysningsplikten etter ftrl § 21-3

Selv om brukeren er fritatt fra plikten til selv å sende inn meldekort selv, har han fortsatt en generell opplysningsplikt etter § 21-3. For eksempel må bruker kontakte NAV hvis han har flyttet, fått barn, osv. Dette gjøres da ved å ta kontakt med NAV-kontoret for eksempel via personlig oppmøte eller pr telefon.

Selv om bruker har fått fritak fra plikten til selv å sende inn meldekort, må vedkommende likevel overholde meldeplikten etter § 11-7:

Ved manuell meldeform vil dette si at brukeren hver fjortende dag må gi de nødvendige opplysningene til NAV på avtalt måte
Ved automatisk meldeform vil dette si at brukeren må gi opplysninger dersom det oppstår endringer.

§ 11-7 femte ledd - Forskriftshjemmel

Det er i femte ledd gitt adgang til å fastsette ytterligere bestemmelser i forskrift. Bestemmelser rundt meldeplikten er gitt i forskrift om arbeidsavklaringspenger § 6 og forskrift om tilleggsstønader § 4:

Forskrift – Konsekvenser av brudd på meldeplikten

Forskriftene gjelder de tilfellene hvor brukeren gjentatte ganger ikke oppfyller meldeplikten som pålegges i henhold til § 11-7. Bestemmelsene regulerer konsekvensene i de tilfeller hvor brukeren lar være å sende inn meldekort gjentatte ganger. Dette kan være et tegn på at saken heller ikke går som forutsatt. NAV skal i slike tilfeller foreta en vurdering av saken. Se kommentarene til ftrl § 11-7 andre ledd.

Hvordan fylle ut meldekortet

Sp 1 Har du vært i arbeid de siste 14 dagene?

For å ha rett til arbeidsavklaringspenger, må brukeren ha fått sin arbeidsevne nedsatt med minst halvparten, se ftrl § 11-13. Brukere som har tapt en del av arbeidsevnen, får reduserte arbeidsavklaringspenger slik at ytelsen svarer til den del av arbeidsevnen som er tapt. Reduserte arbeidsavklaringspenger gis når arbeidsevnen er redusert med minst 40%, se ftrl § 11-18.

Arbeidede timer som er ført på meldekortet avgjør om personen har rett til arbeidsavklaringspenger i perioden. Det avgjør også størrelsen på graderte arbeidsavklaringspenger.

Faktiske utførte timer i Inntektsgivende arbeid

Mottakere av arbeidsavklaringspenger skal føre opp inntektsgivende arbeid, se § 11-18. Dette omfatter arbeid for andre, arbeid i egen næringsvirksomhet, uavhengig av om arbeidet utførtes på dagtid, kveldstid eller på natten.

Arbeidet skal føres opp uavhengig av inntektens størrelse. Arbeidet er inntektsgivende selv om inntekten er liten, for eksempel hvis du driver egen næring som pr i dag gir liten avkastning.

Hovedregelen er at brukere med arbeidsavklaringspenger skal føre opp de arbeidstimene de faktisk har jobbet.

Avrunding av timer på meldekortet

En generell regel er at det avrundes til nærmeste halve time. Er det like langt til begge alternativer, avrundes nedover, ikke oppover. Begrunnelsen er at dette kommer brukeren til gode.

Eksempel
Kari arbeider en gang i blant. I den siste meldekortperioden arbeidet hun i uke 1 to dager med 3,75 timer pr dag. Kari skal avrunde sine timer nedover til 3,5 pr dag - ikke oppover til 4,0 timer.

Avrunding ved 50% arbeid

Jobber bruker nøyaktig 50%, følges samme løsning som på dagpenger. 50% av 37,5 er 18,75 timer. Det skal her føres 18,5 timer den ene uken og 19 timer den andre uken. Når dette gjennomsnittsberegnes, gir det samme resultat som om det hadde vært mulig å føre 18,75 timer begge uker.

Lønn for mer

Utbetales lønn for flere timer enn det faktisk er utført arbeid i, skal antall lønnede timer føres opp.

Timene føres når arbeidet utføres

Det vanlige er at arbeidet og inntekten kommer omtrent samtidig. Da fører man timene når arbeidet ble utført.

Utfører bruker arbeid som han ikke får inntekt av før på et senere tidspunkt, skal arbeidstimene likevel føres opp i den perioden arbeidet uføres. Dette kan for eksempel dreie seg om:

- lønnet verv (styre i borettslag, politiske møter, interesseorganisasjoner mv)
- provisjonssalg, telefonsalg og homeparties
- frilansvirksomhet/oppdragstakere

Eksempel
Den som har et lønnet verv, for eksempel medlem i styre, skal føre opp timer på meldekortet for den tiden vedkommende bruker på styremøtene på det tidspunktet vedkommende faktisk er på styremøter. Bruker vil få trekk i utbetalt ytelse for de timene vedkommende var på styremøte. Dette uavhengig av om brukeren får lønnen/honoraret utbetalt på et senere tidspunkt. Vedkommende får ingen trekk når selve utbetalingen kommer.

Spesielle grupper

Egenetablerere skal ikke oppgi timer i tiltak

Egenetablerere skal ikke oppgi de timene de arbeider med egenetableringene på meldekortet, jf forskrift om arbeidsavklaringspenger § 9 og rundskriv om etablering. Forutsetningen for å komme inn under unntaksregelen er at NAV har godkjent egenetableringen og at dette framgår av brukers aktivitetsplan.

Dersom bruker både driver egenetablering og tar annet lønnet arbeid, skal annet lønnet arbeid utenom egenetableringen føres opp på meldekortet.

Ferie fra deltidsstilling

Se spørsmål 4 nedenfor.

Fosterforeldre, besøkshjem, avlastningshjem, weekendforeldre og beredskapshjem

Timetallet som skal føres på meldekortene beregnes ved å dividere arbeidstidsgodtgjørelsen som utbetales, med høyeste avlønnede timelønn for barnehageassistenter i kommunen. Når et par er godkjente som fosterforeldre/weekendforeldre skal timene det utbetales arbeidstidsgodgjørelse for, fordeles likt mellom begge foreldrene, dersom det ikke er grunn til å tro at de skal fordeles ulikt eller bare tillegges den ene av foreldrene. En ulik fordeling av timer kan være tilfelle der den ene av foreldrene er utearbeidende i full stilling eller innlagt i institusjon, mens den andre er hjemmeværende med barn.

Det har ingen betydning at honoraret bare blir utbetalt til den ene av foreldrene. Dersom barnet går i barnehage som blir betalt av fosterforeldrene, skal utgifter til barnehage trekkes fra arbeidstidsgodtgjørelsen før godtgjørelsen divideres med høyeste avlønnede timelønn for barnehageassistenter i kommunen .

For fosterforeldre som har fosterbarn med forsterket tilsyn, beregnes timetallet på tilsvarende måte. Dersom den ene av fosterforeldrene har forpliktet seg til å være hjemmeværende pga forsterket tilsyn for fosterbarn, kan det etter en konkret vurdering være naturlig å la den utearbeidende forsterforelderen slippe å føre timer på meldekortet for tilsyn av fosterbarnet.

For personer som inngår kontrakt om å stå i beredskap for å kunne ta imot barn på kort varsel, må man vurdere om de fyller vilkårene for rett til arbeidsavklaringspenger i den perioden de står i beredskap, jf. aktivitetskravet i § 11-8. Bruker som får betalt for å stå i beredskap for å kunne ta imot barn på kort varsel har som utgangspunkt ikke rett til arbeidsavklaringspenger i den perioden de står i beredskap.

Gårdbruk/Fiskebåter

Generelt om gårdbrukere

Gårdbrukere skal føre opp på meldekortet et på forhånd beregnet antall arbeidstimer på sitt gårdsbruk. For å kunne stipulere arbeidstidsforbruket finnes det tabeller utarbeidet av Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning sin Håndbok for driftsplanlegging, som utkommer årlig og brukes av landbruksmyndighetene i kommunene. For bestilling – se www.nilf.no . For kommuner som ikke har landbrukskontor, må man henvende seg til det felles/regionale landbrukskontoret.

Etter skatteloven kan arbeidsinntekt av gårdsbruk/fiskebåt deles mellom ektefellene. Forutsetningen er at ektefellen deltar i arbeidet på gården/fiskebåten. Det er ikke fastsatt hvor stor deltakelsen skal være i forhold til inntektsdelingen. Inntekten framkommer under kode 111A. Arbeidede timer på meldekortet må i slike tilfeller føres i forhold til samlet sum arbeidstimer som framkommer på skjema NAV 04-03.03 og den andel av inntekten som innberettes for hver av ektefellene.

Dersom det er estimert to fulle årsverk på gården, og all inntekt er innberettet på den andre ektefellen vil dette i prinsippet si at bonden ikke arbeider på gården.

Det bør her vurderes om dette er reelt eller om de har leid hjelp (avløser) eller annen ordning som godtgjør at dette er sannsynlig.

Prinsippene for føring av timer på meldekort for bønder vil være anvendelig også for andre grupper i landbruket, herunder skogsbruk og lignende.

Gårdsbruk som blir drevet av andre

Hvis gården blir drevet av andre (også administrativt) og bonden kun har en kapitalinntekt fra gården skal det ikke føres timer. Det vil være aktuelt der gården er forpaktet bort før ledigheten fra annet arbeid inntrer.

Forutsetningen for å innvilge arbeidsavklaringspenger etter ftrl. § 11-5 er at arbeidsevnen er nedsatt, og kapitalinntekt gjenspeiler ikke vedkommendes arbeidsevne. .

Heimevernsøvelser

Brukerne skal føre 7,5 timer pr dag.

Kontraktsbundne idrettsutøvere

All forpliktet tid som er inntektsgivende i henhold til kontrakt, dvs. tid til trening, kamper osv. skal, uavhengig av om aktivitetene finner sted på hverdager eller i helger, føres opp.

Ved reising og opphold i forbindelse med trening, kamper etc. skal all tid borte fra hjemmet føres opp med inntil 7,5 timer pr.døgn.

Lærere som tilkalles ved behov

Lærere som tilkalles ved behov må føre opp den tiden de blir lønnet for (undervisningstiden og tid til for- og etterarbeid).

Lærlinger – lavere antall timer

Dersom en bruker som ledd i et arbeidsrettet tiltak er lærling, og tjener 60 prosent eller mindre enn normal lønn som ferdig utdannet i vedkommende yrke, skal arbeidsavklaringspengene reduseres med et lavere antall timer enn det timetall som faktisk arbeides. Reduksjonen av faktisk arbeidede timer skal skje ved å sammenholde medlemmets lønn med normal lønn som ferdig utdannet, se forskrift om arbeidsavklaringspenger § 8.

For lærlinger kommer det an på lønnens størrelse sammenlignet med ferdig fagarbeider, hva som skal føres av timer på meldekortet. Se kommentarene til § 11-18 fjerde ledd.

Omsorgslønn

Omsorgslønn er i utgangspunktet lønnet arbeid og skal derfor føres på meldekortet.

Dersom det ikke er lønnet arbeid, dvs ikke pensjonsgivende inntekt, så skal det ikke oppgis på meldekortet. Dette vil være aktuelt der brukeren ikke mottar omsorgslønn som innberettes som inntekt, men mer en sum i form av stønad e.l.

Som hovedregel skal timetallet som skal føres opp beregnes ved å dividere arbeidstidsgodtgjørelsen som utbetales med timelønn for barnehageassistenter. Barnehageassistenter avlønnes ulikt etter ansiennitet. Omsorgslønnen som bruker mottar skal derfor divideres med timelønn til høyeste avlønnede barnehageassistent i kommunen.

Eksempel
Bruker mottar kr 1.000,- i omsorgslønn

Barnehageassistent avlønnet etter høy ansiennitet får timelønn på 105,- (1.000 : 105 = 8 timer)

Bruker skal føre 8 timer på meldekortet.

Omsorgslønn ytes til en bestemt person, og derfor kan man ikke fordele timene mellom ektefellene slik man kan ved fosterforeldre/besøkshjem/osv.

Profesjonelt kunstnerisk arbeid

Kunstnere skal føre opp de timer de utøver (herunder kommer forberedelser, innøving til konkrete oppdrag, konserter, utstillinger m.m.) sitt yrke. Timetallet kan, dersom ikke annet er mulig, fastsettes etter skjønn i samråd med NAV-kontoret. Den ordinære øving som ikke knytter seg til betalte oppdrag trenger ikke føres opp.

En kunstner som er tildelt, eller i stønadsperioden blir tildelt, et arbeidsstipend fra Statens kunstnerråd eller tilsvarende stipend, anses for å inneha 50 prosent av full stilling i den perioden vedkommende mottar stipend. Stipendet blir innberettet som lønn, og han/hun skal føre opp 18,5 timer på uke 1 og 19,0 timer på uke 2 på meldekortet.

Alt lønnet arbeid, i den kunstneriske virksomheten som overstiger hhv 18,5 og 19 timer skal føres opp i tillegg. Videre skal annet arbeid som ikke kommer inn under den virksomhet som stipendet er ment å dekke, føres opp på meldekortet.

Ved reising og opphold i forbindelse med konserter, utstillinger etc. skal tid borte fra hjemmet føres opp med inntil 7,5 timer pr. døgn.

Prosentstilling

Brukere som er ansatt i en fast stillingsprosent, skal føre det antall timer de skulle ha jobbet ihht avtalen, ikke det antall timer de faktisk jobbet.

Bakgrunnen er at brukeren får lønn for et fast antall timer, uavhengig av om personen jobber mer eller mindre (avspaserer) den aktuelle uken. Det er derfor disse faste timene som skal føres på meldekortet, ikke hvordan bruker faktisk har valgt å jobbe/avpasere innenfor arbeidstidsavtalen.

Stillinger som oppgis i prosentandel, skal omregnes til timer. 100 prosent stilling skal for arbeidsavklaringspenger alltid utgjøre 37,5 timer.

Er bruker ansatt i en bestemt stillingsprosent, f. eks. en 40 % stilling, skal han føre opp 40 % av 37,5 timer, dvs. 15 timer pr. uke. Dette selv om avtalt arbeidstid er på 40 timer pr uke fordi gradering alltid skjer ved en sammenligning mot normalarbeidstiden på 37,5 timer. En 60% stilling, skal derfor alltid utgjøre 22.5 timer.

Særregel om 50%
En 50 % stilling utgjør 18,5 timer den ene uken og 19 timer den andre uken (fordi det ikke er mulig å føre 18,75 timer på meldekortet). Se samme løsning på dagpenger.

Samfunnsstraff

Samfunnsstraff anses ikke som "arbeid" i relasjon til reglene om graderte arbeidsavklaringspenger, siden dette er straff.

Tid som medgår til soning av samfunnsstraff skal derfor ikke føres som timer i arbeid på meldekortet. Se også samme regel i dagpengeregelverket.

Selvstendig næringsdrivende

Selvstendig næringsdrivende skal føre opp alle de timene de arbeider i egen bedrift. Dersom de både driver egen bedrift og tar annet lønnet arbeid, skal også annen lønnet arbeid føres opp.

Dette gjelder også
- selv om bruker ikke får inntekt av arbeidet før på et senere tidspunkt
- selv om bruker velger å ta ut lav eller ingen lønn fra virksomheten
- selv om virksomheten går med underskudd

På arbeidsavklaringspenger er det arbeidsevnen som er avgjørende for graderingen. Klarer bruker å jobbe i egen virksomhet, betyr det at bruker har en arbeidsevne som skal føre til gradering. Det gjelder selv om inntekten i perioder er lav eller bruker velger ikke å ta ut lønn.

Det kan oppstå vanskelige grenseoppganger mellom kapitalinntekt (inntekt fra annet enn virksomhet), næringsvirksomhet og frivillig virksomhet/hobbyvirksomhet. I tvilstilfeller bør man derfor vurdere følgende:

- Dreier det seg om inntektsgivende virksomhet eller frivillig virksomhet?

- Hvor stor del av arbeidet utføres av bruker og av brukers ektefelle?

- Er det snakk om næringsinntekt eller kapitalinntekt (inntekt fra annet enn virksomhet)?

Det er kun inntektsgivende arbeid som skal føres på meldekoret. Frivillig arbeid, som ikke er inntektsgivende og man ikke mottar honorar for, skal ikke føres som arbeidede timer.

Etter skatteloven kan arbeidsinntekt av fra selvstendig næringsvirksomhet deles mellom ektefellene (tilordnet inntekt fra ektefelle). Forutsetningen er at ektefellen deltar i arbeidet i virksomheten. Det er ikke fastsatt hvor stor deltakelsen skal være i forhold til inntektsdelingen. Inntekten framkommer under kode 111A. Deling godtas i utgangspunktet ikke i forhold til arbeidsavklaringspengene, før bruker har sagt fra til Skatteetaten om fordeling av arbeid mellom ektefellene. Før skatt er varslet, går alt på den bedriften står på.

Kapitalinntekt sier ingenting om en persons arbeidsevne, og skal som utgangspunkt ikke føres som timer på meldekortet. I enkelte tilfeller kan imidlertid virksomheten være av et slikt omfang, at det i realiteten dreier seg om en næringsvirksomhet, selv om personen ikke har registrert firma. Det må i så fall vurderes om timer skal føres på meldekortene.

Dersom man er i tvil om noe skal anses som selvstendig næringsvirksomhet eller ikke, kan Skatteetatens ABC med tilhørende uttalelser fra Skatteetaten brukes som veiledende. Se rundskriv til folketrygdloven § 1-10.

I tvilssaker er særskilt viktig at avtaler mellom NAV-kontor og bruker dokumenteres i notat. Dette gjelder både hva slags karakter virksomheten skal anses for å ha, omfang og hvordan arbeid skal føres på meldekortet. Det skal som utgangspunkt ikke være noe mer omfang av arbeid i bedriften enn før man fikk tilstått ytelse. Dersom arbeidsomfanget øker, må retten til AAP etter ftrl. § 11-6 vurderes.

Timebasis

Brukere som er timeansatt, eller jobber som timebasert tilkallingshjelp, skal følge hovedregelen og fører det reelle antall timer de jobber.

Samfunnsstraff

Samfunnsstraff anses ikke som "arbeid", siden dette er straff. Tid som medgår til soning av samfunnsstraff skal derfor ikke føres som timer i arbeid på meldekortet. Se også Generelt rundskriv om dagpenger del A, punkt 4.11 om samfunnsstraff.

Sjåførlærere

Sjåførlærere som ikke har fast stillingsprosent, skal føre opp kjøretimer.

Hver kjøretime regnes som 50 minutter. Minuttene avrundes oppover til nærmeste halve eller hele time, og føres opp på meldekortet.

Skift og turnus

Det legges til grunn samme forståelse av begrepet ”turnus” som i dagpengeregelverket, se ftrl § 4-13 fjerde ledd og rundskrivet om vanlig arbeidstid og graderte dagpenger.

Personer som arbeider i turnus skal føre opp gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid på meldekortene. Ekstra arbeid i tillegg til turnusarbeidet føres i de uker arbeidet utføres.

Gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid finnes ved å dividere antall uker i en turnusperiode med antall arbeidstimer totalt i denne perioden. Eksempel: en person arbeider i en 3 ukers turnus hvor vedkommende i uke 1 arbeider 30 timer, i uke 2 40 timer og i uke 3 0 timer. Totalt arbeider vedkommende 70 timer i denne turnusperioden og gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid utgjør i dette tilfellet 23,3 timer i uken.

Merk likevel hvis stillingen er angitt i prosent, skal regelen for prosentstilling brukes.

Sykemeldt fra en deltidsstilling ved siden av arbeidsavklaringspengene

Hvis bruker blir sykmeldt fra en deltidsstilling vedkommende har ved siden av arbeidsavklaringspengene, og mottar sykepenger fra arbeidsgiver eller fra NAV, skal bruker føre opp de timene han får sykepenger for som inntektsgivende arbeid. Da får han reduserte arbeidsavklaringspenger og resten sykepenger.

Hvis bruker ikke har tjent opp ny rett til sykepenger, skal han ikke føre opp arbeidstimer for sykefraværet. Bruker vil da få utbetalt fulle arbeidsavklaringspenger.

Tiltakslønn (Bonuslønn)

For tiltaksdeltakere kommer det an på om lønnen er over eller under 1G med hensyn til hva som skal føres av timer på meldekortet. Se kommentarene til § 11-18 fjerde ledd.

Uutnyttet inntektsevne

Dersom nav forvaltning har besluttet at bruker har en såkalt uutnyttet inntektsevne, er det i vedtaket i saksbehandlingssystemet Arena lagt inn en fast gradering på grunn av dette.

Det skal ikke påvirke hva bruker fører på meldekortet av arbeid. Se nærmere om dette i rundskrivet til § 11-18.

Vaktordninger

a) Bakvakt

Personer som har betalt bakvakt, skal føre opp 1/5 av tiden som medgår i bakvakten.

b) Drosjesjåfører

Drosjesjåfører skal føre opp tiden som inngår i vakten. Den tiden sjåføren bruker på å vente på oppdrag er en del av vakten.

For drosjesjåfører som ikke står tilsluttet drosjesentral, som kun kjører i helgen, og som har bilen parkert ved sin bopel, skal 1/5 av den tiden bilen er disponibel føres opp på meldekortet. I tillegg skal kjørte timer som overstiger 5 timer føres opp.

Eksempel: En drosjesjåfør som ikke står tilsluttet en drosjesentral har hatt bilen til disposisjon i ett døgn. I løpet av vakten har sjåføren kjørt i 6 timer. Vedkommende skal da føre opp 6 timer på meldekortet.

c) Hvilende vakt

Alle timer bruker mottar inntekt for skal føres opp på meldekortet.

Sp 2 Har du utført avtalt aktivitet eller deltatt på kurs/utdanning?

Formålet med spørsmålet er å fange opp behov for endringer i brukers aktivitetsplan, og har ikke konsekvenser for beregning av arbeidsavklaringspengene.

Personer som mottar arbeidsavklaringspenger skal være aktive i prosessen med å komme i arbeid. Aktivitetene skal nedfelles i en aktivitetsplan, og kan for eksempel bestå i arbeidsrettede tiltak, medisinsk behandling, utdanning eller andre typer aktiviteter. Med avtalt aktivitet mener vi aktiviteter som er avtalt med NAV og nedfelt i en aktivitetsplan.

Hvis bruker har utført aktivitet som avtalt, skal bruker svare Ja på spørsmålet og krysse av for de aktuelle dagene han/hun har utført avtalt aktivitet (minst 1 dag ellers feiler kortet i den logiske kontrollen).

Hvis bruker ikke har utført aktiviteten som er avtalt med NAV, skal bruker svare Nei på spørsmålet. Dersom bruker har tiltak registrert i Arena, genereres en oppfølgingsoppgave til NAV-kontoret. Spørsmål 2 sjekkes kun mot tiltaksregistrering i Arena, og ikke mot andre aktiviteter som er registrert i brukers aktivitetsplan.

Hvis bruker ikke har fått utarbeidet aktivitetsplan og ingen aktiviteter er avtalt med NAV, skal bruker svare Nei.

Formuleringen om kurs/utdanning gjelder i første rekke for mottakere av dagpenger/individstønad. Dersom bruker utfører egeninitiert aktivitet (som ikke er avtalt med NAV), f.eks selvstudium, skal dette ikke oppgis på meldekortet. Se rundskriv til § 11-8 om ”Egeninitiert aktivitet”.

For mer informasjon om hva som ligger i begrepet ”sterke velferdsgrunner” vises til rundskriv til ftrl § 11-9 om fravær fra fastsatt aktivitet.

Vær spesielt oppmerksom på at fraværsårsak ”Ferie i tiltak” ikke vil medføre utbetaling for personer som har vedtak om arbeidsavklaringspenger.

Sp 3 Har du vært forhindret fra å ta arbeid eller utføre avtalt aktivitet på grunn av sykdom

Formålet med dette spørsmålet er å fange opp behov for endringer i aktivitetsplanen, fordi bruker har blitt syk eller sykdommen har forverret seg.

Hvis bruker har avtalt med NAV å delta på tiltak, behandling, utdanning eller andre typer aktiviteter, skal bruker oppgi de dagene han/hun har vært for syk til å utføre avtalt aktivitet. Dette gjelder også dersom bruker har avtalt med NAV å arbeide i en viss prosent for sin vanlige arbeidsgiver.

Selv om bruker krysser av for sykdom, vil dette ikke ha noen konsekvens for beregning eller utbetaling av arbeidsavklaringspengene. Etter seks uker med sammenhengende sykdom på meldekortet, genereres en oppfølgingsoppgave til NAV-kontoret som må vurdere endring av aktivitetsplan.

Sp 4 Har du hatt ferie eller fravær slik at du ikke kunne ta arbeid eller utføre avtalt aktivitet?

Formålet med spørsmålet er å beregne korrekt utbetaling.

For å få arbeidsavklaringspenger må bruker være aktiv for å komme i arbeid. Har bruker fravær fra avtalt aktivitet på grunn av ferie eller annet grunner enn egen sykdom, har han som hovedregel ikke rett til arbeidsavklaringspenger.

Avtalt aktivitet kan for eksempel være å

delta i utarbeidelse av en aktivitetsplan
møte ved innkallinger fra NAV
delta aktivt i gjennomføring av behandling eller arbeidsrettede tiltak

Kravene til egenaktivitet skal tilpasses funksjonsnivået og helsetilstanden til bruker.

Ferie

Bruker har ikke rett på arbeidsavklaringspenger når han/hun har feriefravær. Å ha feriefravær når man mottar arbeidsavklaringspenger betyr:

at man tar fri / har fravær fra planlagte aktiviteter som er avtalt med NAV.
at man tar fri, og ikke ønsker å være tilgjengelig for NAV en periode
at man reiser bort i Norge og/eller utlandet, og ikke ønsker å være tilgjengelig for NAV i en periode

Feriefravær skal føres på spørsmål fire på meldekortet. Bruker vil ikke få utbetalt arbeidsavklaringspenger i perioder du fører fravær på meldekortet.

Bruker kan likevel ta ”ferie” uten trekk i utbetaling, dersom de aktivitetene bruker har avtalt med NAV kan gjennomføres som planlagt.

Perioder uten avtalt aktivitet

I noen tilfeller kan det oppstå pauser i aktivitetsplanen, hvor bruker ikke har noen avtalt aktivitet. Dette kan for eksempel være i skoleferie mellom to semestre eller i perioder mens bruker venter på behandling eller tiltak. I slike pauser skal bruker være tilgjengelig for NAV, fordi det kan være aktuelt med andre tiltak som sommerjobb, praksisplass eller annen type oppfølging. Hvis bruker ikke ønsker å være tilgjengelig for NAV i slike perioder, anser vi det som feriefravær. Da har bruker ikke krav på arbeidsavklaringspenger, og må krysse av for fravær på meldekortet.

Hvis NAV ikke har noen aktuelle aktiviteter for bruker i perioden, er bruker å anse som tilgjengelig for NAV. Da skal han ikke føre fravær på meldekortet, og vil få utbetalt arbeidsavklaringspenger som normalt.

Sterke velferdsgrunner

Hvis sterke velferdsgrunner er årsaken til fraværet, kan NAV vurdere om bruker likevel kan få stønad. For hva som skal regnes som sterke velferdsgrunner, se rundskriv til § 11-9. Dersom bruker skal få utbetaling i disse tilfellene, må han/hun melde fra til NAV-kontoret snarest, som må legge inn ”Sterke velferdsgrunner” før beregning og utbetaling foretas.

Ferie fra deltidsstilling

Hvis bruker har en deltidsstilling og får arbeidsavklaringspenger ved siden av, vil bruker være pålagt å ta ferie fra deltidsstillingen. Hvis bruker har opparbeidet rett til feriepenger i jobben, vil han få utbetalt feriepenger. Feriepenger fører ikke til reduksjon av arbeidsavklaringspengene, jf. forskrift om arbeidsavklaringspenger § 14 tredje ledd.

Spørsmål fire på meldekortet spør om bruker har ferie eller annet fravær enn sykdom som hindrer bruker i å gjennomføre planlagt aktivitet. Hvis NAV ikke har noen aktuelle aktiviteter for bruker i perioden han/hun tar fri fra deltidsjobben sin, har han/hun ikke fravær som skal føres på meldekortet. Spørsmål fire er derfor ikke et spørsmål om ferie fra deltidsjobben. Siden bruker ikke arbeider i denne perioden, skal han/hun heller ikke føre arbeidede timer på meldekortet. Bruker vil i slike perioder få utbetalt fulle arbeidsavklaringspenger.

Tar bruker ferie fra deltidsjobben i en periode hvor han/hun har avtalt andre aktiviteter med NAV, må bruker vurdere han/hun vil ta fri fra disse aktivitetene også. Fravær fra aktivitet som er avtalt med NAV, regnes som feriefravær. Da har bruker ikke krav på arbeidsavklaringspenger, og må krysse av for fravær på meldekortet.

Sp 5 Fortsatt registrert hos NAV de neste 14 dagene?

For å opprettholde tilmeldingen som registrert bruker av NAV, må bruker krysse ja på dette spørsmålet.

For brukere med arbeidsavklaringspenger har dette spørsmålet først og fremst som mål å sikre kontakt i perioder uten hyppig individuell oppfølging, se ovenfor under kapitlet meldeplikten.

Krysser bruker av for Nei, lages en oppfølgingsoppgave til NAV-kontoret i Arena, se rundskrivet om meldekort. Pkt om inaktivering/oppfølging.

NAV-kontoret skal kontakte bruker og avklare hva som har skjedd. Unnlatt melding kan være et tegn på at avtalt aktivitet heller ikke går som forutsatt.