Rundskriv

§ 11-26 Arbeidsavklaringspenger ved yrkesskade

Utarbeidet 01.03.2010 av NAV Drift og utvikling, Fag Drift og utvikling, Seksjon for Arbeid og aktivitet 
 

Innledning

Bestemmelsen angir særlige regler for innvilgelse og beregning av arbeidsavklaringspenger ved yrkesskade/yrkessykdom. 

Når en skade er forårsaket av en arbeidsulykke, anses skaden for å være en yrkesskade. Enkelte sykdommer er likestilt med yrkesskade, dvs. at sykdommen utløser rett til innvilgelse og beregning etter særreglene om yrkesskade. For yrkessykdommene er det ofte ikke en konkret arbeidsulykke som fører til sykdom, men det er gjerne en skadelig påvirkning i arbeidet som over tid fører til sykdom hos arbeidstakeren.

Hva slags skader og sykdommer som anses som yrkesskade/sykdom, fremgår av folketrygdloven kap 13.

Videre i kapittelet her brukes betegnelsen ”yrkesskade” som en felles betegnelse både for yrkesskade og for yrkessykdommer, med noen få unntak. 

Første ledd bokstav a og b gir regler rundt innvilgelse av arbeidsavklaringspenger ved yrkesskade, mens andre ledd reguler beregningen av arbeidsavklaringspengene ved yrkesskade.
 

Første ledd - Kravet til årsakssammenheng

Første ledd angir at dersom nedsettelsen i arbeidsevnen skyldes en yrkesskade, så har brukeren rett til å få innvilget og beregnet livsoppholdsytelsen etter særreglene i § 11-26.

Dette vil si at det er et krav til årsakssammenheng mellom nedsettelsen i arbeidsevnen og yrkesskaden. 

Med arbeidsevne menes den enkeltes evne til å møte de krav som stilles i utførelsen av et normalt inntektsgivende arbeid, jf kommentarene til § 11-5 . 

Når man skal vurdere om det er årsakssammenheng mellom yrkesskaden og nedsettelsen i arbeidsevnen, må man foreta en to-trinns vurdering: 

• Hva slags skade har yrkessskaden påført brukeren?
• Har denne skaden ført til at arbeidsevnen har blitt redusert i en slik grad at vedkommende har vansker med å skaffe eller beholde arbeid? 

Det kan være slik at en bruker har blitt påført en yrkesskade i forbindelse med en arbeidsulykke, men dersom nedsettelsen i arbeidsevnen skyldes andre skader enn yrkesskaden så har vedkommende ikke krav på å få innvilget / beregnet arbeidsavklaringspengene etter særreglene om yrkesskade i § 11-26. 

Hvis det er tvil om det foreligger tilstrekkelig årsakssammenheng mellom nedsettelsen i arbeidsevnen og yrkesskaden, kan ytterligere medisinsk dokumentasjon innhentes og saken kan forelegges rådgivende lege for vurdering. 

Særlig der hvor det er gått lang tid siden yrkesskaden skjedde, kan det være behov for å få medisinsk dokumentasjon slik at årsakssammenhengen kan fastlegges.

For en nærmere beskrivelse av kravet til årsakssammenheng, vises det til rundskriv til ftrl kap 13. Se særlig kommentarene til § 13-3 og 13-4.
 

Første ledd bokstav a - Forutgående medlemskap

For å kunne innvilge arbeidsavklaringspenger er det et vilkår at brukeren har vært medlem i folketrygden i en viss periode før kravet fremmes, jf § 11-2 (kravet til forutgående medlemskap).

Dersom reduksjonen i arbeidsevnen skyldes en yrkesskade, er det derimot ikke noe krav til forutgående medlemskap, jf § 11-26 første ledd bokstav a. Forutsetningen her er at yrkesskaden er godkjent som en yrkesskade etter folketrygden (kap 13). For at en skade skal kunne godkjennes som yrkesskade etter ftrl kap 13, må vedkommende være medlem av folketrygden på skadetidspunktet (om medlemskap se for øvrig ftrl kap 2).

Dette vil si at det er tilstrekkelig at brukeren, forutsatt at den reduserte arbeidsevnen skyldes en yrkesskade, er medlem i folketrygden når han fremmer krav om arbeidsavklaring etter § 11-5 (forutsatt at han var medlem av folketrygden da yrkesskaden skjedde). Det stilles altså ved yrkesskade ikke noe krav til forutgående medlemskap i forbindelse med fremsettelsen av krav om arbeidsavklaring. 

Eksempel:
Martha er fra USA og flyttet til Norge den 12. november fordi hun fikk et 5-års engasjement i en større bedrift i Norge. Dagen før hun reiste til Norge ble hun skadet på jobb i USA. Etter å ha bodd 6 måneder i Norge, fremmer hun krav om arbeidsavklaring. Hun viser til at fordi nedsettelsen i arbeidsevnen skyldes en yrkesskade, så gjelder ikke krav om forutgående medlemskap for henne jf § 11-26 første ledd bokstav a.
Fordi Martha ikke var medlem av folketrygden på det tidspunkt skaden skjedde, kan den ikke godkjennes som yrkesskade etter ftrl kap 13. Hun kan derfor ikke unntas fra kravet om forutgående medlemskap etter § 11-26 første ledd bokstav a.
 

Første ledd bokstav b - 30 % reduksjon i arbeidsevnen

For å kunne innvilge arbeidsavklaringspenger er det et vilkår at arbeidsevnen er redusert med minst halvparten, jfr § 11-13 første ledd. Dette vil si at dersom arbeidsevnen er redusert med mindre enn 50 %, så avslås kravet om arbeidsavklaringspenger.
Dersom reduksjonen i arbeidsevnen skyldes en yrkesskade, er det derimot ikke krav til minst 50 % reduksjon da arbeidsavklaringspenger ved yrkesskade kan innvilges også ved reduksjoner helt ned til 30 %. 

Dette vil si at det er tilstrekkelig at brukeren, forutsatt at den reduserte arbeidsevnen skyldes en yrkesskade, har en reduksjon i arbeidsevnen på minst 30 % for å kunne få innvilget arbeidsavklaringspenger samt å få beregnet arbeidsavklaringspengene etter særreglen i § 11-26. 

Som en følge av at arbeidsavklaringspenger etter de vanlige bestemmelsene i kapittel 11 ikke kan innvilges ved lavere reduksjon i arbeidsevnen enn 50 %, må reduksjonen i sin helhet skyldes yrkesskade når det innvilges arbeidsavklaringspenger etter lavere reduksjonsgrad enn 50 %. For eksempel vil vilkåret i § 11-26 ikke være oppfylt dersom samlet reduksjon er 40 %, og halvparten skyldes yrkesskade-/sykdom.
 

Andre ledd - Beregningsregelen

Vanligvis beregnes arbeidsavklaringspengene ut i fra brukerens pensjonsgivende inntekt i året / tre siste år før arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten, jf § 11-15. Den inntekten man da kommer frem til er arbeidsavklaringspengegrunnlaget, altså det grunnlaget man så beregner arbeidsavklaringspengene ut i fra. § 11-15 er den alminnelige beregningsregelen for arbeidsavklaringspenger. 

Dersom nedsettelsen i arbeidsevnen skyldes en yrkesskade, skal man derimot beregne arbeidsavklaringspengene ut i fra brukerens arbeidsinntekt på skadetidspunktet, justert i samsvar med endringer i grunnbeløpet fram til søknadstidspunktet. Dette er den særlige beregningsregelen (§ 11-26 andre ledd). 

Dette vil si at ved beregning av arbeidsavklaringspenger for bruker som har en redusert arbeidsevne på grunn av yrkesskade, så skal antatt årlig arbeidsinntekt på skadetidspunktet legges til grunn dersom dette gir et høyere beregningsgrunnlag enn hva inntekten etter de alminnelige beregningsregler ville gitt, jf § 11-26 andre ledd.

Bestemmelsen om at inntekt over 6 G ikke regnes med i beregningsgrunnlaget, gjelder også her. 

• Arbeidsinntekt
  Inntekten må i utgangspunktet være av en slik art at den er eller vil bli registrert som pensjonsgivende inntekt, se ftrl § 3-15, samt forskrifter fastsatt i henhold til denne bestemmelse. For personer som ikke får inntekten registrert som pensjonsgivende inntekt, f.eks. utenlandske sjøfolk uten bosted her i landet og som arbeider om bord på norske skip i utenriksfart registrert i det ordinære norske skipsregister (eventuelt EØS-borgere som arbeider på skip registrert i norsk internasjonalt skipsregister), er det tilstrekkelig at inntekten etter sin art er pensjonsgivende i folketrygdlovens forstand.
• Antatt årlig arbeidsinntekt
  Med dette menes den årsinntekten som er representativ for brukeren i det året yrkesskaden skjedde.
  Etter å ha beregnet antatt årlig arbeidsinntekt på skadetidspunktet, skal beløpet avrundes opp til nærmeste hele tusen krone.
  For en nærmere gjennomgang av hvordan man beregner antatt årlig arbeidsinntekt i relasjon til yrkesskade, se kommentarer til ftrl § 3-30 andre ledd .
• Skadetidspunktet.
  For en nærmere gjennomgang av fastsettelse av skadetidspunktet, se kommentarer til § 13-5 . 

For en nærmere gjennomgang av begrepene arbeidsinntekt, antatt årlig arbeidsinntekt og skadetidspunkt, vises det til kommentarene til ftrl kap 3 og 13. 

Andre ledd - Ansvarsfordeling

Når reduksjonen i arbeidsevnen delvis skyldes godkjent yrkesskade og delvis skyldes en annen, ikke-yrkesbetinget lidelse, skal det fastsettes en særskilt uføregrad for den delen av reduksjonen i arbeidsevnen som skyldes yrkesskade/ -sykdom og en særskilt grad for den delen av reduksjonen i arbeidsevnen som skyldes annen, (ikke-yrkesbetinget lidelse). 

Den delen av ytelsen som skyldes en ikke-yrkesbetinget lidelse skal beregnes etter de alminnelige beregningsreglene for arbeidsavklaringspenger i § 11-15, mens den delen av ytelsen som skyldes yrkesskaden skal beregnes etter de spesielle beregningsreglene i § 11-26 andre ledd. Dette kalles ansvarsfordeling, og fremgår av § 11-26 andre ledd. De to delene av ytelsen skal beregnes hver for seg, og samlet ytelse (arbeidsavklaringspenger) tilsvarer summen av de to delytelsene. 

Ved innvilgelse av arbeidsavklaringspenger er det ingen gradering av livsoppholdsytelsen. Det vil si at dersom man fyller vilkårene for arbeidsavklaringspenger, så vil disse bli innvilget uten gradering (100 %).
Der hvor bruker allerede har fått innvilget gradert uførepensjon vil arbeidsavklaringspengene fortsatt innvilges med full ytelse, men etter samordning opp mot den graderte uførepensjonen vil utbetalingen av arbeidsavklaringspengene bli redusert. 

Dette vil si at dersom brukeren har fått nedsatt sin arbeidsevne med minst 50 %, så vil han få innvilget full ytelse. Og dersom halvparten av reduksjonen skyldes en yrkesskade og den andre halvparten skyldes en annen (ikke yrkesbetinget) skade, så skal han ha halvparten av ytelsen (50 %) beregnet etter bestemmelsen i § 11-26 andre ledd – og den andre halvparten av ytelsen (50 %) skal beregnes etter de alminnelige beregningsregler i § 11-15. 

Eksempel:

Peder arbeider som snekker. Han innvilges arbeidsavklaring fordi hans arbeidsevne har blitt redusert med 50 %. Han får da innvilget 100 % arbeidsavklaringspenger, og fordi han fortsatt arbeider i 50 % stilling så vil utbetalingen av arbeidsavklaringspengene bli redusert med 50 % på bakgrunn av de arbeidede timer som han fører opp på meldekortet. Han får altså innvilget full ytelse, men utbetalingen av ytelsen reduseres pga arbeid. 

Videre er det slik at Peder for 5 år siden fikk en yrkesskade. Til tross for yrkesskaden klarte han å fortsette sitt arbeide, men han arbeidet saktere og var i behov for noe tilrettelegging fra sin arbeidsgiver. For 2 år siden skadet han seg da han falt av sykkelen på sykkeltur i Danmark med kone og barn. Peder har i tiden etter den siste ulykken fått stadig større problemer med å fungere i arbeidet, og han har nå fått innvilget arbeidsavklaring etter § 11-5.
Reduksjonen i arbeidsevnen er på 50 %, slik at han fyller inngangsvilkåret for arbeidsavklaringspenger. Han har fått godkjent at halvparten av reduksjonen skyldes yrkesskaden som oppsto for 5 år siden og halvparten av reduksjonen i arbeidsevnen skyldes skaden som oppsto i forbindelse med sykkelturen for 2 år siden.
Peder skal da ha fulle ytelse (100 %), og 50 % av ytelsen skal beregnes etter særregelen i § 11-26 andre ledd mens 50 % av ytelsen skal beregnes etter de alminnelige beregningsreglene i § 11-15. Fordi han fortsatt arbeider, vil utbetalingen av arbeidsavklaringspengene bli redusert på bakgrunn av de timer han fører på meldekortet.
 

Tredje ledd - Unntak fra ansvarsfordeling

Som det fremgår av andre ledd er hovedregelen den ved ansvarsfordeling at den delen av reduksjonen i arbeidsevnen som skyldes yrkesskade/sykdom skal beregnes etter de spesielle beregningsreglene i § 11-26, mens den delen som skyldes en ikke-yrkesbetinget lidelse skal beregnes etter de alminnelige beregningsregler i § 11-15. 

Tredje ledd er en unntaksregel fra hovedregelen om ansvarsfordeling i andre ledd. Tredje ledd gir bestemmelser om at dersom den delen av reduksjonen i arbeidsevnen som skyldes ikke-yrkesbetinget lidelse er lavere enn 30 %, så skal hele ytelsen beregnes etter den særlige beregningsregelen i § 11-26 andre ledd. 

Eksempel:

Marte har fått nedsatt sin arbeidsevne med 100 %. Imidlertid skyldes dette to forskjellige forhold, nemlig en yrkesskade samt en skade oppstått på fritiden. Yrkesskaden beregnes til å være årsak til 80 % av reduksjonen i arbeidsevnen, mens fritidsskaden beregnes til å være årsaken til de resterende 20 % reduksjonen av arbeidsevnen.
Etter hovedregelen i andre ledd skal hun da få beregnet 80 % av arbeidsavklaringspengene etter den særlige beregningsregelen i § 11-26 andre ledd, og 20 % av arbeidsavklaringspengene skal beregnes etter den alminnelige beregningsreglen i § 11-15.
Imidlertid kommer bestemmelsen i § 11-26 tredje ledd til anvendelse, fordi reduksjonen i arbeidsevnen på grunn av fritidsskaden er under 30 %. Dette fører til at hele ytelsen (100 %) blir beregnet etter den særlige beregningsregelen i § 11-26 andre ledd.

 

Eksempel:

Karl har fått nedsatt sin arbeidsevne med 60 %. Imidlertid skyldes dette to forskjellige forhold, nemlig en yrkesskade samt en skade oppstått på fritiden.  Yrkesskaden anses å ha medført en reduksjon i arbeidsevnen på 30 %. Resten, det vil si en reduksjon i arbeidsevnen på 30 %, skyldes annen sykdom. Den ikke-yrkesbetingede lidelsen utgjør da: 100 x 30/60 = 50 % av den nedsatte arbeidsevnen. Fordi mer enn 30 % av nedsettelsen i arbeidsevnen skyldes en annen (ikke-yrkesbetinget) skade, kommer ikke tredje ledd til anvendelse.

Det benyttes ikke gradering av arbeidsavklaringspenger ved innvilgelse, og det vil si at selv om Karl arbeider i 40 % stilling (hans arbeidsevne er redusert med 60 %), så vil han få innvilget full ytelse. Dette fører til at halvparten av ytelsen (50 %) blir beregnet etter de alminnelige beregningsregler i § 11-15,  mens den andre halvparten (50 %) blir beregnet etter den særlige beregningsregelen i § 11-26 andre ledd. Imidlertid vil utbetalingen bli redusert på bakgrunn av de arbeidede timer som Karl fører opp på meldekortet. 

Det er ikke gitt noen tilsvarende bestemmelse om at det skal ses bort fra reduksjon i arbeidsevnen som skyldes yrkesskade, når denne er under en viss prosentandel av den totale reduksjonen i arbeidsevnen.
I prinsippet skal derfor den delen av reduksjonen i arbeidsevnen som skyldes yrkesskade alltid beregnes etter den særlige beregningsregelen i § 11-26 andre ledd, uansett hvor liten prosentandel den utgjør.
Vilkåret om minst 30 % reduksjon i arbeidsevnen for rett til arbeidsavklaringspenger ved yrkesskade, jf § 11-26 første ledd bokstav b, har ingen relevans i denne sammenheng. Dette kravet til minst 30 % reduksjon er et inngangsvilkår, mens ansvarsfordeling gjelder fordelingen av årsakene til reduksjonen i arbeidsevnen i en allerede innvilget ytelse.