Rundskriv

§ 11-22 Arbeidsavklaringspenger under straffegjennomføring

Utarbeidet 01.03.2010 av NAV Drift og utvikling, Fag Drift og utvikling, Seksjon for Arbeid og aktivitet 

Sist endret 11.08.2014 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret, jf. overskriftene:

Straff

Første ledd, andre punktum - Arbeidsgiver utenfor anstalten

 

Innledning

Bestemmelsen sondrer mellom forskjellige typer av straff, og retten til arbeidsavklaringspenger vil avhenge av hva slags straff det er brukeren utholder.
Første ledd første punktum i bestemmelsen lister opp de former for straffegjennomføring som utelukker rett til arbeidsavklaringspenger, mens andre ledd lister opp de former for straffegjennomføring der arbeidsavklaringspenger likevel kan gis. 

Brukeren kan også under straffegjennomføringen motta tilleggsstønader dersom de alminnelige vilkårene for disse er oppfylt. Det er kun retten til utbetaling av livsoppholdsytelsen (arbeidsavklaringspenger) som faller bort. 

Dette vil si at dersom brukeren under straffegjennomføringen mottar tilleggsstønader etter kapittel 11, så vil stønadsperioden på maksimalt fire år fortsette å løpe. 

Dersom brukeren under straffegjennomføringen ikke mottar verken arbeidsavklaringspenger eller tilleggsstønader, det vil si at det ikke er noen utbetaling i denne perioden, så løper ikke stønadsperioden. Dette vil si at det ikke forbrukes av stønadsperioden (som er maksimalt 4 år jf § 11-10 første ledd). Arbeidsavklaringspengene og/eller tilleggsstønadene kan gjenopptas etter endt soning, så fremt det ikke er gått mer enn 52 uker jf § 11-20. Ved gjenopptaket vil det vanligvis være naturlig å vurdere hvorvidt brukeren fortsatt fyller vilkårene for arbeidsavklaringspenger.

Søknad om arbeidsavklaringspenger

[Tilføyd 11/11]

Som et ledd i forberedelsen til løslatelse er det viktig med et godt samarbeid mellom den innsatte, NAV og kriminalomsorgen (Jf Samarbeidsavtalen mellom Kriminalomsorgen og Arbeids- og velferdsetaten, inngått sentralt i 2006). Søknad om arbeidsavklaringspenger kan fremmes i rimelig tid før løslatelsen slik at avklaring av fremtidig oppfølgings- og tiltaksbehov gjennomføres mens den enkelte fremdeles er under straffegjennomføring. Retten til ytelsen vil imidlertid først kunne oppstå fra løslatelsestidspunktet.
 

Første ledd, første punktum - varetekt, straff eller særreaksjon i anstalt under kriminalomsorgen

[Endret 11/11]

Varetekt

En bruker som utholder varetekt har ikke rett til arbeidsavklaringspenger. 

Straff

[Endret 8/14]

En bruker som utholder straff i fengsel, overgangsbolig eller heldøgnsopphold i institusjon jf. straffegjennomføringsloven § 12, har som hovedregel ikke rett til arbeidsavklaringspenger. 

Særreaksjon i anstalt under kriminalomsorgen

[Endret 7/14]

En bruker som utholder særreaksjon i anstalt under kriminalomsorgen, jf. straffeloven §§ 39 flg, har ikke rett til arbeidsavklaringspenger.

Det er ikke tilstrekkelig å vise til at personen utholder en særreaksjon etter straffeloven §§ 39 flg. Det avgjørende er hvorvidt personen oppholder seg i en anstalt under kriminalomsorgen. Ansvaret for gjennomføring av tvungent psykisk helsevern og av dom til tvungen omsorg er lagt til helsevesenet.


Dersom brukeren oppholder seg en i annen anstalt/institusjon enn under kriminalomsorgen, vil de generelle reglene om reduksjon i ytelser under institusjonsopphold gjelde med mindre det etter lov om psykisk helsevern § 5-6 er vedtatt å overføre brukeren til anstalt under kriminalomsorgen. Dersom tilfellet faller inn under lov om psykisk helsevern kapittel 5 vil det ikke være hjemmel til å avslå arbeidsavklaringspenger forutsatt at lovens øvrige vilkår er oppfylt. Arbeidsavklaringspengene skal da reguleres etter § 11-21.
 

Første ledd, andre punktum - Arbeidsgiver utenfor anstalten

[Endret 2/11, 11/11, 8/14]

Situasjonen kan enten være den at brukeren gjennomfører straffegjennomføring på det tidspunkt han søker om arbeidsavklaring, eller at brukeren har en løpende arbeidsavklaringspengesak og er under straffegjennomføring samtidig. 

De som gjennomfører straffegjennomføring (varetekt, straff, eller særreaksjon i anstalt under kriminalomsorgen) på søknadstidspunktet, vil ikke ha rett til arbeidsavklaringspenger. Retten til ytelsen kan imidlertid oppstå ved løslatelse, jf Søknad om arbeidsavklaringspenger under Innledning i dette rundskrivet.

Unntaket er de som gjennomfører straffegjennomføring og arbeider for en arbeidsgiver utenfor anstalten i medhold av straffegjennomføringsloven § 20 (”frigang”). Dersom personen da blir arbeidsufør/får nedsatt sin arbeidsevne på grunn av sykdom, skade eller lyte, vil han kunne innvilges arbeidsavklaringspenger. Unntaket gjelder kun de som arbeider for en arbeidsgiver, og ikke alle personer som oppholder seg i overgangsboliger. 
 

Andre ledd - Samfunnsstraff med mer

Ved gjennomføring av samfunnsstraff, straffegjennomføring i medhold av straffegjennomføringsloven § 16 eller betinget dom tilstås ytelsene dersom vilkårene for øvrig er oppfylt. Tilsvarende gjelder ved prøveløslatelse i medhold av straffegjennomføringsloven § 42 flg. 

Samfunnsstraff

Bruker som utholder samfunnsstraff vil kunne ha rett til arbeidsavklaringspenger dersom vilkårene for disse er oppfylt, jf. § 11-22 andre ledd første punktum. 

Dette fordi det ikke er naturlig å likestille gjennomføring av samfunnsstraff med soning av straff i relasjon til retten til arbeidsavklaringspenger. 

Samfunnsstraff vil som regel kunne gjennomføres ved siden av arbeid eller tiltak på heltid. Gjennomføring av samfunnsstraff kan derfor være forenlig med retten til arbeidsavklaringspenger. Dersom gjennomføring av samfunnsstraffen fører til at personen ikke kan gjennomføre avtalt aktivitet, vil retten til arbeidsavklaringspenger falle bort. 

Dersom gjennomføring av samfunnsstraffen medfører kortere fravær fra tiltaket, føres dette som fravær på meldekortet (eventuelt arbeid dersom det dreier seg om enkelttimer), men retten til arbeidsavklaringspenger opprettholdes. 

Straffegjennomføring i medhold av straffegjennomføringsloven § 16

Bruker som soner utenfor fengsel (”hjemmesoning”) vil kunne ha rett til arbeidsavklaringspenger dersom vilkårene for disse er oppfylt, jf. § 11-22 andre ledd første punktum. 

Betinget dom

Bruker som har blitt idømt betinget dom vil kunne ha rett til arbeidsavklaringspenger dersom vilkårene for disse er oppfylt, jf. § 11-22 andre ledd første punktum. 

Prøveløslatelse etter straffegjennomføringsloven § 42 flg

Bruker som er prøveløslatt med hjemmel i straffegjennomføringsloven § 42 flg, vil kunne ha rett til arbeidsavklaringspenger dersom vilkårene for disse er oppfylt, jf. § 11-22 andre ledd siste punktum. 

Straffegjennomføring i utlandet

Bestemmelsen skal tolkes tilsvarende ved straffegjennomføring i utlandet.

Eksempel:
Geir har fått godkjent tiltak i utlandet, og har derfor flyttet til Sverige i forbindelse med utdanning.
Imidlertid blir han varetektsfengslet i Sverige i forbindelse med smugling over grensen. Han blir sittende i svensk varetekt frem til saken kommer opp i svensk rett. Geir har ikke lenger rett til arbeidsavklaringspenger fra og med den dagen han blir varetektsfengslet i Sverige. 

Personer som ikke har fått godkjent tiltak / behandling / utredning i utlandet, og derfor ikke har fått dispensasjon fra krav om opphold i Norge jf § 11-3, vil ved straffegjennomføring i utlandet uansett ikke har krav på arbeidsavklaringspenger nettopp fordi de oppholder seg i utlandet uten dispensasjon fra § 11-3. Disse skal ha stans i arbeidsavklaringspengene med hjemmel i § 11-3, ikke med hjemmel i § 11-22 selv om de er under straffegjennomføring.