Utarbeidet 01.03.2010 av NAV Drift og utvikling, Fag Drift og utvikling, Seksjon for Arbeid og aktivitet
Bestemmelsen regulerer generelt de situasjoner hvor brukeren må fremme nytt krav om arbeidsavklaringspenger og/eller tilleggstønader.
Bestemmelsen må lese i sammenheng med de spesielle gjenopptaksbestemmelsene i § 11-13 tredje ledd første og annet punktum
som gjelder ved sykdom. Ytelser på grunn av sykdom etter § 11-13 tredje ledd kan gis uansett om saken ble avsluttet ved vedtak
om stans eller avslag.
Etter bestemmelsen i første ledd er det slik at gjenopptak gis kun dersom livsoppholdsytelsen eller tilleggsstønadene har vært stanset i 52 uker eller mindre. Har stansen vart i mer enn 52 uker må vedkommende fremme nytt krav.
Med stans menes her at det ikke har vært foretatt utbetaling av livsoppholdsytelsen eller tilleggstønadene de siste 52 ukene. Det er ikke nødvendig at det er fattet et vedtak om stans, det er tilstrekkelig at det ikke har vært foretatt utbetalinger i ytelsene. Imidlertid presiseres det at det skal fattes vedtak om stans der hvor det er klart at vilkårene for å stanse foreligger.
Brukere som følger aktivitetsplanen anses ikke som stanset i forhold til denne bestemmelsen selv om de ikke har mottatt ytelser de siste 52 ukene. Dette vil si at denne gruppen ikke trenger å sette frem nytt krav.
Eksempel:
Jan Roar har fått godkjent arbeid med lønnstilskudd i henhold til aktivitetsplanen. Han har derfor ikke mottatt ytelser etter kapittel 11 de siste 52 uker. Han trenger ikke å sette frem nytt krav om arbeidsavklaringspenger når lønnstilskuddet opphører og han igjen skal ha arbeidsavklaringspenger.
Ved søknad om gjenopptak skal det benyttes eget gjenopptaksskjema som vedkommende skal fylle ut og levere inn til NAV lokalt.
NAV skal ved gjenopptak re-åpne den gamle saken, det skal altså ikke etableres ny sak. Dette fordi vedkommende ved gjenopptak blir gitt rett til å tre inn i den gamle saken, uten ny prøving av om vilkårene er oppfylt eller ikke. Dette har også den konsekvens at vedkommende trer inn i den gamle stønadsperioden som er på maksimalt fire år.
Eksempel:
Kristin blir innvilget arbeidsavklaringspenger den 01.01.10, og maksimal stønadsperiode er fire år. Etter et år på arbeidsavklaringspenger
blir hun gravid, og den 01.01.11 går hun ut i ”fødselspermisjon”. Hun har da brukt ett av de totalt fire årene. Etter ett
år hjemme i permisjon, gjenopptok hun arbeidsavklaringspengene den 01.01.12. Hun har da 3 år igjen av maksimal stønadsperiode.
Jorunn blir innvilget arbeidsavklaringspenger den 01.01.10, og maksimal stønadsperiode er fire år. Etter et år på arbeidsavklaringspenger
blir hun gravid, og den 01.01.11 går hun ut i ”fødselspermisjon”. Hun har da brukt ett av de totalt fire årene. Etter 13 måneder
hjemme i permisjon, søker hun om gjenopptak. Jorunn får ikke gjenopptatt saken fordi hun har hatt ett avbrudd på over 52 uker.
Hun må sette frem nytt krav om arbeidsavklaringspenger.
Er det fattet vedtak om avslag på videre avklaring eller vedtak om at vedkommende er ferdig avklart eller vedtak om arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid, kan det ikke gis gjenopptak på livsoppholdsytelsen og/eller tilleggsstønadene.
Dersom vedkommende mener at han/hun fortsatt skal ha arbeidsavklaringspenger og/eller tilleggstønader, må vedkommende søke på nytt (fremme krav etter §§ 11-5/11-6).
Unntaket er de som er i arbeid og innen seks måneder igjen blir arbeidsufør på grunn av annen sykdom uten rett til sykepenger, samt de som innen ett år igjen blir rent forbigående arbeidsufør på grunn av samme sykdom, jf. § 11-13 tredje ledd. Disse kan altså få arbeidsavklaringspenger igjen selv om det er fattet vedtak om at vedkommende er ferdig avklart og/eller vedtak om arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid. Imidlertid vil den nye perioden med arbeidsavklaringspenger i disse tilfellene være begrenset til maksimalt seks måneder, jf § 11-13 tredje ledd.