Rundskriv

§ 11-12 Tilleggsstønader

Utarbeidet 01.03.2010 av NAV Drift og utvikling, Fag Drift og utvikling, Seksjon for Arbeid og aktivitet

Sist endret 04.07.2014 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret, jf overskriften:

Innledning
§ 11-12 andre ledd bokstav a - Daglig reise (Ledsager)
§ 11-12 andre ledd bokstav b – Hjemreiser (Ledsager)
§ 11-12 andre ledd bokstav c – Flytting - Stønadsperiode / antall flyttinger
§ 11-12 andre ledd bokstav c – Flytting (Ledsager)

Innledning

[Endret 4/14, 5/14, 7/14]

Tilleggsstønadene skal gi en økonomisk kompensasjon for nærmere bestemte merutgifter som brukeren har i tilknytning til gjennomføring av arbeidsrettet aktivitet.

Etter § 11-12 ytes tilleggsstønader til bruker som gjennomfører et arbeidsrettet tiltak eller er under utredning. Dette innebærer at tilleggsstønader kun kan tilstås i den perioden som inngår i en godkjent aktivitetsplan. Retten til tilleggsstønader faller derfor bort i ventetidsperioder utenfor godkjent aktivitetsplan.

Unntak finnes for stønad til daglige reiseutgifter, flytting, barnetilsyn og boutgifter. Disse stønadene kan tilstås også i perioder som ikke omfattes av en godkjent aktivitetsplan. Se nærmere under de enkelte stønadene.

Med utredning menes avklaring for å finne passende arbeidsrettede tiltak. Med arbeidsrettede tiltak menes:

Alle tiltak nevnt i forskrift om arbeidsrettede tiltak
Egenetablering jf forskrift om arbeidsavklaringspenger § 9
Enkelte kommunale tiltak

For å kunne innvilge livsoppholdsytelsen (arbeidsavklaringspenger) er det et vilkår at arbeidsevnen er redusert med minst halvparten, jf. § 11-13 første ledd. For å kunne innvilge tilleggsstønader etter § 11-12 er det derimot tilstrekkelig at arbeidsevnen er redusert i en slik grad at vedkommende hindres i å skaffe eller beholde arbeid. Unntak gjelder for tilleggsstønaden reisetilskudd etter § 11-12 tredje ledd der det stilles krav til minst 50 prosent reduksjon i arbeidsevnen.

I tilfeller hvor en arbeidssøker med arbeidsavklaringspenger deltar på tiltaket jobbklubb eller søker stønad til flytting i forbindelse med overgang til arbeid, ser man bort fra vilkåret om nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdom jf. § 11-5.

Medlemmer som mottar uførepensjon etter kapittel 12 kan motta tilleggsstønader etter § 11-12 dersom de deltar på et arbeidsrettet tiltak og det er rimelig utsikt til at uførepensjonen kan bli redusert eller falle bort. Tiltaksdeltakere som mottar ordinær lønn eller sykepenger kan ikke motta stønader etter § 11-12. Deres utgifter til reise og opphold i forbindelse med tiltaket må dekkes av lønnen/sykepengene.

Tilleggsstønadene i folketrygdloven kapittel 11 er subsidiære i forhold til andre stønader/ytelser til samme formål, jf § 11-25. Dersom vedkommende har krav på å få dekt utgiftene med hjemmel i annen lovgivning, kan ikke den aktuelle tilleggsstønaden ytes. Vedkommende kan ikke velge om han vil ha dekning etter folketrygdloven kapittel 11 eller etter annen lovgivning.

Frister for å søke om tilleggsstønader

[Tilføyd 6/12]

Frist for å søke om engangsstønader

Engangsstønader er støtte til skolemateriell, hjemreiser og flytting. Bruker må søke om disse tilleggsstønadene innen seks måneder etter at vedkommende tidligst kunne framsatt søknad. Det kan for eksempel være fra bruker fikk et tiltak godkjent. Se folketrygdloven § 22-13 andre ledd.

Frist for å søke om løpende stønader

Bruker kan få dekket daglige reiseutgifter, barnetilsyn og boutgifter i inntil tre måneder før den måneden vedkommende søkte om tilleggsstønaden. Det betyr at bruker må søke innen tre måneder etter at vedkommende startet i en aktivitet, for å få stønad i hele perioden. Forutsetningen er at bruker oppfyller vilkårene for stønadene i denne perioden. Se folketrygdloven § 22-13 tredje ledd.

§ 11-12 første ledd - Bøker og undervisningsmateriell

Formål

Formålet med stønaden er å dekke brukeren sine utgifter til bøker og undervisningsmateriell ved arbeidsrettede tiltak i skole, kurs eller bedrift.

Vilkår

[Endret 6/11]

Brukeren må gjennomgå utdanning som ledd i et arbeidsrettet tiltak. Utdanningen kan foregå i skole, bedrift, hos kursleverandør eller lignende.

Stønadsbeløp

[Endret 6/11]

Stønad til bøker og undervisningsmateriell ytes med en fast sats pr måned. Som standard ytes det stønad for 10 måneder per skoleår. Satsene fastsettes av departementet, og det benyttes to standardsatser:

lav sats for elever i videregående skole/folkehøyskole/forkurs til høyere utdanning
høy sats for elever ved fagskole/høyskoler/universitet.

Hvilket beløp som gis ved henholdsvis lav og høy sats, fremgår av forskrift om tilleggsstønader § 5 .

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen sine retningslinjer kan benyttes for å avklare om studiet er på høyere eller lavere nivå. Se www.nokut.no

Bøker og undervisningsmateriell i forbindelse med kurs som ikke gir formell studiekompetanse (for eksempel AOF-kurs og enkelte NKI-kurs), dekkes etter lav sats.

Det skal ikke foretas noen behovsprøving av standardbeløp som skal dekke utgifter til bøker og undervisningsmateriell. Den enkelte stønadsmottaker er ansvarlig for disponeringen av beløpet, som skal dekke utgifter til lærebøker/kladdebøker, internettkostnader, datautstyr og annet undervisningsmateriell. Dette omfatter også arbeidsmateriell ved gjennomføring av praktisk opplæring/fagprøve slik som for eksempel blomster, metaller, verktøy, verneutstyr, arbeidsklær og lignende.

Utgifter til frivillig medlemskap i elev-/studentorganisasjoner og utgifter til kopiering o.l. er ikke å anse som skolepenger, semesteravgift eller eksamensgebyr. Bruker må selv dekke slike utgifter ved å bruke standardsatsen til bøker og undervisningsmateriell.

Stønadsperiode

[Endret 6/11]

Det ytes et engangsbeløp (en fast sats).

Skolegang/kurs av kortere varighet enn et skoleår:
Dersom skolegang/kurs er normert til et halvt skoleår eller mindre, ytes stønad til skolebøker/ undervisningsmateriell med halv sats. Skolegang/kurs som er normert til mellom et halvt og ett skoleår, gir rett til stønad til skolebøker/undervisningsmateriell med full sats. Ved flere kortvarige kurs ytes det stønad med halv sats, dog begrenset til maksimalt full sats i løpet av ett skoleår.

Brukere som gjennomfører utdanningen på lengre eller kortere tid enn normert:
Dersom en bruker gjennomfører skolegang/kurs på kortere tid enn normert, skal han tilstås stønad til skolebøker/undervisningsmateriell til normert antall skoleår/semester. Det samme vil gjelde dersom en bruker gjennomfører skolegang/kurs på lengre tid enn normert.

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen sine retningslinjer kan benyttes for å avklare hva som kan anses som normert tid for studiet. Se www.nokut.no

Unntak - dekning av faktiske utgifter til bøker og undervisningsmateriell:
I henhold til forskrift om tilleggsstønader kan man i visse tilfeller få dekket de faktiske utgiftene til bøker og undervisningsmateriell. Det avgjørende er om brukeren på grunn av sin funksjonshemming har høyere utgifter til bøker og undervisningsmateriell enn andre elever og derfor ikke kan klare seg med standardbeløpet.

Hvis det er tilfellet, må det foretas en vurdering av hva som er nødvendige ekstrautgifter i forhold til godkjent utdanning. Brukeren trenger for eksempel dobbelt sett med lærebøker, lærebøker med større skrift eller lærebøker innlest på lydbok m.v. Om det er nødvendig å innhente legeerklæring o.l. for å dokumentere et behov for tilleggsstønad, må vurderes konkret i det enkelte tilfellet.

Det er to trinn i vurderingen. Først må man se på om brukeren, pga funksjonshemmingen, har høyere utgifter til skolemateriell enn andre. Deretter må man vurdere hva som er nødvendige ekstrautgifter for å dekke brukeren sitt behov.

Det er kun nødvendige ekstrautgifter som bruker har på grunn av sin funksjonshemming som dekkes. Det vil si at bruker kan få dekket standardsats pluss nødvendige ekstra utgifter på grunn av funksjonshemmingen.

Utbetaling

[Endret 6/11]

Tildelingen av stønaden bør skje ved semesterets (evt. skoleårets) begynnelse. Som utgangspunkt bør stønad for hele skoleåret utbetales samlet, selv om stønaden ytes med en fast sats per måned.

Stønaden utbetales normalt sett til brukeren. NAV kan ikke uten brukers samtykke utbetale stønaden direkte til undervisningsstedet.

Forholdet til andre ytelser / annen lovgivning

[Endret 6/11]

I henhold til folketrygdloven § 11-25, jf. § 11-12 skal ikke tilleggsstønadene dekke utgifter som faller inn under annen lovgivning.

Skolepenger, semesteravgift og eksamensgebyr

[Endret 6/11]

Skolepenger, semesteravgift og eksamensgebyr er ikke en tilleggsstønad etter folketrygdloven § 11-12, men tilstås som tilskudd til utdanningstiltak, jf. forskrift om arbeidsrettede tiltak § 7-4.

Autorisasjonsgebyr og påmeldingsavgifter som er en forutsetning for å starte og fullføre tiltaket og gå opp til avsluttende prøve/eksamen, må dekkes som en del av tiltaket (tilskudd til skolepenger, semesteravgift og eksamensgebyr).

Med skolepenger/kursavgift menes utgifter som direkte relaterer seg til det å gi undervisning/opplæring, f.eks utgifter til undervisningskrefter, undervisningslokaler og øvrige driftsutgifter som utdanningsstedet har for å få levert en opplæringstjeneste. Ved noen undervisningsinstitusjoner omfatter utgifter til skolepenger/kursavgift både betaling for undervisning og bøker/undervisningsmateriell.

I slike tilfeller må utgiftene til bøker og undervisningsmateriell skilles ut fra skolepengene. Den delen av skolepengene/kursavgiften som omfatter bøker og undervisningsmateriell må bruker selv dekke f. eks. ved å bruke standardsatsen til bøker og undervisningsmateriell. Dette skal gjøres selv om bruker har utgifter til bøker og undervisningsmateriell i tillegg til det skolen tar betalt for. Det presiseres at bruker ikke skal ha dekning ut over den faste satsen til bøker og undervisningsmateriell. Det er derfor viktig at omfanget av utgifter til bøker og undervisningsmateriell knyttet til det aktuelle utdanningsløpet avklares med bruker i forkant av et tiltaksløp, og at søker informeres om reglene for dekning av utgifter til bøker og undervisningsmateriell. Se sjekkliste – vurdering av ordinær utdanning som tiltak .

Hjelpemidler etter folketrygdloven kapittel 10

[Endret 6/11]

Stønad til skolemateriell skal ikke dekke utgifter til hjelpemidler. Disse utgiftene må i tilfelle dekkes av stønad til hjelpemidler i henhold til folketrygdloven § 10-7.

Det gis ikke stønad til ordinært datautstyr etter folketrygdloven § 11-12. Utgifter til spesialtilpasset datautstyr eller tilrettelegging av ordinært datautstyr, kan bruker søke stønad til etter folketrygdloven § 10-7.

Opplæringslova

Fylkeskommunen er ansvarlig for at elevene får nødvendige trykte og digitale læremidler. Dette gjelder både for elever med ungdomsrett etter opplæringslova § 3-1 og voksne etter § 4-3A. For elever med ungdomsrett er det i tillegg innført et ikke-behovsprøvd-stipend gjennom Statens lånekasse for utdanning. Dette skal være med på å dekke utgifter som elevene har til andre læremidler og nødvendig individuelt utstyr som for eksempel egenandel til leie og kjøp av PC, klær i forbindelse med yrkesfag, idrettsutstyr eller kalkulator. Siden stipendet ikke er behovsprøvd, betyr det at også personer som mottar arbeidsavklaringspenger kan motta stipendet uten reduksjon. Elever med ungdomsrett kan derfor ikke få stønad til bøker og undervisningsmateriell etter § 11-12.

Elever med voksenrett kan ikke få utstyrsstipend, og må dekke utgifter til kladdebøker, kalkulator og nødvendig individuelt utstyr selv. Lærlinger og lærekandidater er ikke omfattet av ordningen med gratis læremidler. Elever med voksenrett og lærlinger/lærekandidater kan derfor få stønad til bøker og undervisningsmateriell etter § 11-12.

For AMO-kurs inngår vanligvis bøker og undervisningsmateriell i prisen på tiltaket. Men for personer som får tildelt Individuell AMO eller AMO enkeltplass kan det påløpe ekstra kostnader til undervisningsmateriell. I slike tilfeller kan det tilstås stønad til bøker og undervisningsmateriell etter § 11-12.

§ 11-12 andre ledd bokstav a - Daglig reise

Formål

Stønadsordningen skal dekke brukeren sine nødvendige utgifter til reise i forbindelse med utredning og/eller arbeidsrettet tiltak.

Vilkår

[Endret 6/11]

Utgiftene til daglige reiser i forbindelse med utredning eller i forbindelse med arbeidsrettet tiltak må være nødvendige for at brukeren kan tilstås stønad til reiseutgifter.

Dersom brukeren bor nær utrednings-/tiltaksstedet, er det vanligvis ikke nødvendig å gi tilskudd til dekning av daglige reiseutgifter. Avstanden til utrednings-/tiltaksstedet bør være minst 2 km én vei hvis det skal ytes stønad til bruker som er alminnelig gangfør. Hvis stønaden skal gis også ved kortere avstand enn 2 km, må helsemessige forhold dokumenteres.

Dersom bruker deltar på et samlingsbasert studie, kan nødvendige utgifter til reiser mellom bosted og samlingssted dekkes etter bokstav a).

Hvis brukeren må gjennomføre opptaksintervju eller opptaksprøve ved for eksempel folkehøyskole eller avlegge eksamen borte fra vedkommendes bosted, kan det ytes stønad til reiseutgifter etter bokstav a).

Stønadsbeløp

[Endret 6/10, 6/11]

Stønaden tilstås som hovedregel til dekning av utgifter med billigste rutegående transportmiddel.

Hvis brukeren ikke kan benytte vanlig kollektivtransport på grunn av funksjonshemming og derfor får høyere reiseutgifter, kan de faktiske reiseutgiftene dekkes. Brukeren er f. eks. avhengig av å bli hentet hjemme eller på utrednings-/tiltaksstedet eller bruker egen spesialtilpasset bil. I noen tilfeller kan det være aktuelt å godkjenne bruk av taxi. Forutsetningen er at det, i forbindelse med krav om stønad til daglig reise, foreligger legeerklæring der det fremgår at taxi til/fra utrednings-/tiltaksstedet er nødvendig på grunn av funksjonshemmingen.

Alvorlige psykiske lidelser, som alvorlig angst og depresjon, kan etter omstendighetene medføre et funksjonstap eller redusert arbeidsevne og innebære en funksjonshemming i forskriftens forstand. Dette må dokumenteres i legeerklæring, hvor det tydelig fremgår at spesielle tiltak i forhold til reise er nødvendig på grunn av funksjonshemmingen/sykdommen art.

I en del tilfeller er brukeren på grunn av kommunikasjonsforholdene nødt til å bruke egen bil til og fra tiltaks-/utredningsstedet. Dette kan skyldes mangel på kollektive transportmidler, eller at avgangene/korrespondansen ikke passer. I disse tilfellene kan bruk av egen bil godkjennes.

Hvis brukeren er avhengig av å bringe og hente barn i barnehage/SFO eller hos dagmamma/-pappa og dette ikke kan ordnes på annen måte, bør bruk av egen bil kunne godkjennes, forutsatt at en annen løsning vil ta urimelig mye tid og medfører vansker av betydning. Flere steder i landet er skoleskyssordningen (gratis befordring av skolebarn fra hjemstedet til / fra skolestedet), lagt opp slik at skolebussen kun går i skoletiden. SFO er en ordning som gjelder etter skoletiden, og dette vil si at det kan være behov for å benytte egen bil fordi skoleskyssen ikke går etter endt SFO. Selv om brukeren har fått godkjent bruk av egen bil, er det kun reiseavstanden mellom bolig og tiltaks-/utredningsstedet som dekkes. Dette vil si at dersom bringing/henting av barn medfører ekstra reiseavstand, dekkes ikke den ekstra reiseavstanden av NAV.

Dersom bruker har fått godkjent bruk av egen bil som transport, dekkes reiseutgifter med en fast sats per kilometer. Stønadsdekningen er likevel begrenset til den faktiske avstand mellom hjemsted og tiltaks-/utredningssted. Når egen bil anvendes sammen med andre brukere eller nødvendig ledsager, gis et tillegg med en fast sats per kilometer for hver passasjer. Satsene fremgår av forskrift om tilleggsstønader § 6 .

Bruker har også rett til å få dekket andre nødvendige utgifter som påløper i forbindelse med transport til og fra tiltak og/eller utredning, herunder utgifter til bomvei, parkering og piggdekkavgift.

Dersom brukeren benytter bil til og fra utrednings-/tiltaksstedet uten at det blir ansett for å være nødvendig, får vedkommende bare dekket det beløp bruk av offentlige kommunikasjonsmidler ville kostet.

Stønadsperiode

Stønad til daglige reiser tilstås så lenge det anses nødvendig i forbindelse med utredning eller arbeidsrettet tiltak.

Utbetaling

Stønaden ytes forskuddsvis den første hver måned, eventuelt etterskuddsvis (refusjon ved månedsslutt) når det fremlegges kvittering eller fremmøte-/kjørelister.

Forholdet til andre ytelser/annen lovgivning

Sykepenger, lønn, og tiltakslønn

Stønaden ytes ikke til bruker som mottar fulle sykepenger etter folketrygdloven kapittel 8, eller til bruker som har full lønn gjennom tiltaket, eller til bruker som har full ordinær lønn (med lønn menes her også etterlønn), jf § 11-12 andre ledd.

Bruker som deltar på deltidstiltak med full lønn, kan ikke motta stønad til daglig reise. Hvis bruker samtidig deltar på et annet deltidstiltak uten lønn, kan han motta stønad til daglig reise i forbindelse med dette tiltaket.

Lærlinger mottar kun en viss prosentandel av begynnerlønn til ferdig fagarbeider. Lærlingelønn anses derfor ikke som ordinær lønn iht § 11-12 andre ledd.

Forholdet til andre tilleggsstønader etter kapittel 11

[Endret 6/11]

I stedet for stønad til daglig reise kan det i visse tilfeller ytes stønad til boutgifter på tiltaksstedet. Se retningslinjene til § 11-12 andre ledd bokstav e).

Lærlinger som får dekt daglig reise gjennom lærlingekontrakt

[Endret 6/11]

Lærlinger som får dekt daglig reise gjennom sin lærlingekontrakt, får ikke stønad til daglig reise. Det er derfor nødvendig at NAV innhenter kopi av lærlingekontrakten før det avgjøres om bruker skal tilstås stønad til daglig reise.

Skoleelever som får dekt skyssutgifter

Skoleelever som har krav på å få dekt skyssutgifter etter opplæringslova, kan ikke velge å si fra seg denne retten for å heller motta stønad til daglige reiseutgifter.

For alle tilfeller legger man til grunn at det ikke er nødvendig med stønad til daglige reise dersom reiseavstanden er mindre enn2 km, så fremt brukeren er alminnelig gangfør.

Ordinære elever med reiseavstand over 6 km en vei
Ordinære elever i videregående skole som må bruke kollektive transportmidler eller egen bil til skolen har krav på dekning av skyssutgifter, jf opplæringslova § 7-2. Vilkåret er at veilengden er minst 6 km en vei.
Dette innbærer at brukere som omfattes av denne bestemmelsen, ikke kan ytes stønad til daglige reiseutgifter når reiseavstanden er over 6 km jf ftrl § 11-25.

Ordinære elever med reiseavstand mindre enn 6 km en vei (mellom 2 og 6 km)
Ordinære elever i videregående skole i denne gruppen kan få stønad til daglige reiseutgifter.

Ordinære elever med funksjonshemming
Ordinære elever med varig eller midlertidig funksjonshemming har krav på dekning av sine reiseutgifter etter opplæringslova § 7-3. Dette gjelder uavhengig av reiseavstanden. Dersom de får dekket reiseutgiftene etter opplæringslova, har de ikke krav på stønad til daglige reiseutgifter.

Voksne som gjennomgår videregående opplæring tilrettelagt for voksne
Elever som kommer inn under denne gruppen har ikke krav på dekning av reiseutgifter etter opplæringslova. Det vil si at denne gruppen vil ha krav på stønad til daglige reiseutgifter.

Grunnstønad til drift av bil
Dersom brukeren har fått innvilget grunnstønad til drift av bil, er det normalt ikke nødvendig med ytterligere tilskudd til dekning av reiseutgifter. Stønad kan imidlertid tilstås dersom reiseutgiftene under utredningen/tiltaket er særlig tyngende og tilståelse derfor kan antas å ha vesentlig betydning for gjennomføringen av utredningen/tiltaket. Under de samme forutsetninger kan det også ytes tilleggsstønad i tilfeller der brukeren mottar grunnstønad til transport, men ikke har fått innvilget stønad til bil fra folketrygden.

Syketransport - reise til behandling
Det følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 2-6 at bruker og ledsager har rett til dekning av nødvendige utgifter når han/hun må reise i forbindelse med en helsetjeneste som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven, og som dekkes av et foretak etter helseforetaksloven. Det samme gjelder helsetjenester som omfattes av folketrygdlovens kapittel 5, herunder reise til familievernkontor og helsestasjon. Dersom aktiviteten bruker gjennomfører hører inn under pasient- og brukerrettighetslovens område, har ikke bruker krav på reiseutgifter etter § 11-12.

Arbeids- og utdanningsreiser (forsøksordning)
Forsøksordningen med arbeids- og utdanningsreiser er subsidiær i forhold til stønad til reiseutgifter etter § 11-12. Det er derfor først når det ikke er aktuelt med stønader etter § 11-12 at utgiftene kan dekkes etter forsøksordningen.

Ekskursjoner/studieturer
Når det gjelder reiseutgifter i forbindelse med ekskursjoner/studieturer er det et vilkår at skolen dokumenterer at ekskursjonen/studieturen er obligatorisk. Med obligatorisk menes at gjennomføringen av ekskursjonen/studieturen er et vilkår for å kunne avlegge eksamen / motta vitnemål. Dersom det finnes alternativer til ekskursjonen/studieturen, slik at man ved å gjennomføre alternativet kan få avlagt eksamen / motta vitnemål, kan den ikke anses for å være obligatorisk. Dersom ekskursjonen/studieturen dekkes med hjemmel i annen lovgivning, ytes det ikke stønad. For dekning av overnattingsutgifter, se retningslinjene til § 11-12 andre ledd e).

Ledsager

[Endret 7/14]

Er brukeren, av medisinske eller behandlingsmessige grunner, avhengig av å ha med seg ledsager under reise, kan utgiftene til reise, kost og losji og eventuelt tapt arbeidsfortjeneste for ledsageren dekkes etter satser fastsatt i §§ 9 og 10 i forskrift om dekning av utgifter ved reise for undersøkelse og behandling med hjemmel i pasient- og brukerrettighetsloven§ 2-6 (syketransportforskriften). Ved bruk av egen bil gis det et fast passasjertillegg til nødvendig ledsager jf. forskrift om tilleggsstønader etter folketrygdloven kap. 11.

§ 11-12 andre ledd bokstav b - Hjemreiser

Formål

Formålet med stønaden er å kompensere for merutgifter som oppstår fordi bruker må bo borte under gjennomføring av et arbeidsrettet tiltak.

Vilkår

[Endret 6/11]

Dersom det er nødvendig at brukeren må bo borte under gjennomføring av arbeidsrettede tiltak, kan det gis stønad til dekning av utgifter til hjemreiser (tur/retur).

Kortvarige opphold i forbindelse med samlingsbaserte studier, regnes ikke som å bo borte under gjennomføring av arbeidsrettede tiltak.

Stønadsbeløp

Stønad ytes til dekning av utgifter med billigste rutegående transportmiddel. Dersom brukeren benytter egen bil til hjemreisen uten at det blir ansett for å være nødvendig, får vedkommende bare dekket det beløp bruk av billigste rutegående transportmiddel ville ha kostet.

Stønadsperiode / antall hjemreiser

I utgangspunktet gis det stønad til 4 hjemreiser (tur/retur) pr. år.

Reisene ved tiltaksperiodens begynnelse og slutt tas med i denne beregningen. Hvis tiltaksperioden varer under ett år, reduseres antall reiser forholdsmessig.

Har brukeren barn under 10 år, gis det stønad til 8 hjemreiser (tur/retur) pr. år.

I spesielle tilfeller kan det ytes stønad til flere reiser, jf forskrift om tilleggsstønader § 7. Familiemessige eller behandlingsmessige grunner er eksempler på slike spesielle tilfeller.

Med familiemessige årsaker menes f. eks. når brukerens barn eller ektefelle av helsemessige grunner har behov for at vedkommende er hjemme oftere. Også andre tungtveiende grunner kan gi grunnlag for å tilstå stønad til flere hjemreiser. Antallet hjemreiser vurderes i det enkelte tilfellet. Forholdet må dokumenteres.

Med behandlingsmessige grunner tenkes det på tilfeller hvor brukeren på grunn av egen helsesituasjon har behov for flere hjemreiser f.eks. for behandling. Forholdet må dokumenteres.

Utbetaling

Stønaden bør i utgangspunktet utbetales etterskuddsvis, på bakgrunn av fremlagte kvitteringer. Dersom NAV tilstår stønaden forskuddsvis, kreves det at bruker i ettertid fremlegger dokumentasjon på at reise er gjennomført.

Forholdet til andre ytelser / annen lovgivning

Sykepenger, lønn, og tiltakslønn

[Endret 6/10]

Bruker som deltar på deltidstiltak med full lønn, kan ikke motta stønad til hjemreise. Hvis bruker samtidig deltar på et annet deltidstiltak uten lønn, kan han motta stønad til hjemreise i forbindelse med dette tiltaket.

Lærlinger mottar kun en viss prosentandel av begynnerlønn til ferdig fagarbeider. Lærlingelønn anses derfor ikke som ordinær lønn iht § 11-12 andre ledd.

Syketransport - reise til behandling

Det følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 2-6 at bruker og ledsager har rett til dekning av nødvendige utgifter når han/hun må reise i forbindelse med en helsetjeneste som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven, og som dekkes av et foretak etter helseforetaksloven. Det samme gjelder helsetjenester som omfattes av folketrygdlovens kapittel 5, herunder reise til familievernkontor og helsestasjon. Dersom aktiviteten bruker gjennomfører hører inn under pasientrettighetslovens område, har ikke bruker krav på reiseutgifter etter § 11-12.

Ledsager

[Endret 7/14]

Er brukeren, av medisinske eller behandlingsmessige grunner, avhengig av å ha med seg ledsager under reise, kan utgiftene til reise, kost og losji og eventuelt tapt arbeidsfortjeneste for ledsageren dekkes etter satser fastsatt i forskrifter gitt i medhold av pasient- og brukerrettighetsloven § 2-6. Ved bruk av egen bil gis det et fast passasjertillegg til nødvendig ledsager jf. forskrift om tilleggsstønader etter folketrygdloven kap. 11.

Utgifter til nødvendig kost og losji under reise

Utgifter til nødvendig kost og losji under reise, kan dekkes etter satser som er fastsatt i forskrifter gitt i medhold av pasientrettighetsloven § 2-6.

§ 11-12 andre ledd bokstav c - Flytting

Formål

Det kan gis tilskudd til dekning av brukers flytteutgifter i forbindelse med arbeidsrettede tiltak eller for å ta imot arbeid etter gjennomført arbeidsrettede tiltak.

Vilkår

Flyttingen må være nødvendig for gjennomføringen av et godkjent tiltak eller for å kunne motta tilbudt arbeid etter endt tiltak.

Med ”nødvendig” menes at vedkommende må ha denne stønaden for å kunne ta jobb. Dette vil si at dersom vedkommende bor et sted, men ikke ønsker å ta imot tilbud om høvelig arbeid på dette stedet fordi han/hun heller vil flytte til en annen del av landet, så kan ikke flyttestønaden innvilges selv om vedkommende får et konkret tilbud om høvelig arbeid på det andre stedet.

Så lenge det er et nytt tiltak som gjør at brukeren må flytte, kan det innvilges stønad til flytting i forbindelse med flere tiltak. Stønad til flytting kan imidlertid kun ytes én gang i forbindelse med tilbudt arbeid etter endt tiltak. Dersom bruker ikke har behov for ytterligere bistand for å beholde eller skaffe arbeid, skal saken avsluttes jf. § 11-6. Dersom bruker likevel ikke kan ta arbeidet, så må han søke om ytelser etter kapittel 11 på nytt.

Stønadsbeløp

[Endret 6/11]

Det er bare nødvendige utgifter som skal dekkes. Med dette menes utgifter som er rimelige og som naturlig inngår som et ledd i flytteprosessen. Flytteutgifter vil derfor omfatte utgifter til transport av innbo o.l. Det ytes ikke stønad til persontransport til andre enn brukeren selv.

Det er ikke fastsatt noen øvre beløpsgrense.

Utgiftene dekkes etter regning på grunnlag av innhentet anbud. I forbindelse med søknad om stønad til flytting skal det som utgangspunkt innhentes minst to skriftlige pristilbud fra flyttebyrå/transportbyrå. Brukeren får dekt utgifter etter regning tilsvarende det laveste anbudet.

Dersom bruker velger å flytte selv uten å innhente anbud, er det kun utgiftene til kjøring én vei som kan dekkes. Utgiftene dekkes da etter satsene for kjøring med egen bil etter forskriften § 6.

Dersom det er innhentet anbud, og bruker likevel velger å flytte selv, kan det tilstås stønad til nødvendige flytteutgifter på bakgrunn av kjørelister og fremlagte kvitteringer (tilhengerleie og lignende) begrenset oppad til beløpet i laveste anbud. Det kan ikke tilstås stønad til leid hjelp dersom bruker velger å ikke benytte transportør.

Stønadsperiode / antall flyttinger

[Endret 6/11, 7/14]

Så lenge det er et arbeidsrettet tiltak som er årsaken tilat brukeren må flytte, kan det innvilges stønad til flytting etter reglene i kap. 11. Dette omfatter både utgifter i forbindelse med flytting til tiltakssted og utgifter i forbindelse med flytting tilbake til hjemstedet.

i forbindelse med tiltak. Stønad til flytting i forbindelse med tilbud om arbeid etter gjennomført tiltak eller behandling, ytes en – 1 – gang.

Utbetaling

Stønaden utbetales etterskuddsvis til bruker, på bakgrunn av fremlagte kvitteringer. Dersom bruker ønsker at NAV skal betale transportør direkte, kan han/hun gi NAV fullmakt til dette.

Forholdet til andre ytelser / annen lovgivning

Sykepenger, lønn, og tiltakslønn

[Endret 6/10]

Lærlinger mottar kun en viss prosentandel av begynnerlønn til ferdig fagarbeider. Lærlingelønn anses derfor ikke som ordinær lønn iht § 11-12 andre ledd.

Forskrift om mobilitetsfremmende stønad

Det kan etter forskrift om mobilitetsfremmende stønad ytes stønad til flyttehjelp ved overgang til nytt arbeidsforhold. Hvis mobilitetsfremmende stønad tilstås må brukeren betale en egenandel. Brukere som oppfyller vilkårene i kapittel 11 i folketrygdloven, betaler derimot ikke egenandel. Personer som samtidig fyller vilkårene for begge ytelsene kan velge den gunstigste ordningen.

Ledsager

[Endret 7/14]

Er brukeren, av medisinske eller behandlingsmessige grunner, avhengig av å ha med seg ledsager under reise, kan utgiftene til reise, kost og losji og eventuelt tapt arbeidsfortjeneste for ledsageren etter satser fastsatt i forskrifter gitt i medhold av pasientrettighetsloven § 2-6. Ved bruk av egen bil gis det et fast passasjertillegg til nødvendig ledsager jf. forskrift om tilleggsstønader etter folketrygdloven kap. 11.

Utgifter til nødvendig kost og losji under reise

Slik dekning ytes ikke i forbindelse med flytting, kun i forbindelse med hjemreise.

§ 11-12 andre ledd bokstav d - Barnetilsyn

Formål

Til bruker som deltar i utredning eller arbeidsrettet tiltak, kan det ytes tilsynstillegg til dekning av dokumenterte utgifter dersom det på grunn av tiltaket eller utredningen blir nødvendig med leid hjelp til stell og pass av barna.

Det kan også ytes stønad for tilsyn av andre familiemedlemmer som trenger tilsyn og pleie dersom brukeren har utgifter til dette. Tilsynsbehovet må i slike tilfeller dokumenteres ved erklæring fra lege eller annen sakkyndig.

Vilkår

Krav til brukeren

Vilkåret for å motta stønad til dekning av utgifter til barnetilsyn er at brukeren må være forhindret fra å passe barna selv på grunn av gjennomføringen av utredning eller et arbeidsrettet tiltak.

Brukeren har ikke lenger mulighet til å passe barnet sitt selv, fordi han er under utredning eller i tiltak, og får derfor en utgift i forbindelse med at han må leie hjelp til pass av barnet.

Det er et vilkår at leid hjelp er nødvendig. I ferier eller pauser mellom tiltak beror det derfor på en nødvendighetsvurdering hvorvidt stønad kan tilstås. Det er avgjørende her er hvorvidt brukeren mister barnhageplassen / dagmamma / SFO-plassen, dersom brukeren ikke betaler for plassen også i perioden mellom tiltakene. I perioden før tiltak starter kan det imidlertid ikke tilstås barnetilsyn, unntatt når brukeren er under utredning.

Krav til barnet/familiemedlemmet

Barnet må være under 10 år. Stønad kan likevel også gis dersom brukeren har barn over 10 år som på grunn av sykdom, skade eller lyte må ha kontinuerlig pleie og/eller tilsyn. Man kan bare motta stønad til barnetilsyn for egne barn. Det vil si biologiske og adopterte barn, men ikke samboers særkullsbarn selv om disse hører til samme husstand.

Det kan også ytes tillegg for andre familiemedlemmer som trenger tilsyn og pleie dersom brukeren har utgifter til dette på grunn av tiltaket/utredningen. Som familiemedlemmer anses som hovedregel ektefelle samt samboer, se lovens § 1-5, samt foreldre som pleies av brukeren. Tilsynsbehovet må dokumenteres ved erklæring fra lege eller annen sakkyndig.

Krav til barnepasseren / den leide hjelpen

Dersom det benyttes privat barnepass, kan den leide private hjelpen ikke være medlem av samme husstand som brukeren selv, og heller ikke under 18 år.

Stønadsbeløp

Tilsynstillegget ytes etter to satser: Høy sats for første barn, lav sats for øvrige barn. Satsene fastsettes av departementet.

For tilsyn av familiemedlem ytes det tilskudd etter høy sats.

Utgiftene må dokumenteres overfor NAV, men stønaden utbetales uavhengig av størrelse med en fast sats.

Stønadsperiode

Hvis det er behov for stønad til barnetilsyn i 10 virkedager eller mindre pr. måned tilstås stønaden pr. dag som en dagsats.

Hvis det er behov for stønad til barnetilsyn i mer enn 10 virkedager pr. måned ytes full månedssats.

Utbetaling

Det ytes kun ett tilsynstillegg pr. barn. Dette innebærer at dersom begge foreldre gjennomfører utredning og/eller arbeidsrettede tiltak, utbetales tillegget kun til en av dem. Ved likt delt omsorg tilstås hele tillegget til den som først satte fram krav, eventuelt til den som etter enighet mellom foreldrene oppgis som rette mottaker.

Forholdet til andre ytelser / annen lovgivning

Sykepenger, lønn, og tiltakslønn

[Endret 6/10]

Bruker som deltar på deltidstiltak med full lønn, kan ikke motta stønad til barnetilsyn. Hvis bruker samtidig deltar på et annet deltidstiltak uten lønn, kan han motta stønad til barnetilsyn i forbindelse med dette tiltaket.

Lærlinger mottar kun en viss prosentandel av begynnerlønn til ferdig fagarbeider. Lærlingelønn anses derfor ikke som ordinær lønn iht § 11-12 andre ledd.

Mottar annen trygdeytelse til samme formål

Stønaden ytes ikke hvis barnet eller noen av dets forsørgere mottar annen særlig stønad for pass av barnet/familiemedlemmet.

Dette kan for eksempel være hjelpestønad etter folketrygdloven kapittel 6 eller stønad til barnetilsyn etter folketrygdloven kapittel 15. Forutsetningen er imidlertid at stønaden skal dekke samme formål. Hjelpestønad til særskilt tilsyn og pleie er ment å kompensere utgifter/skaffe seg privat hjelp for å avhjelpe et særskilt, personlig hjelpebehov. Med ”særskilt” menes det ekstra behovet for hjelp som vedkommende har i forhold til friske personer. Det behov for hjelp som også friske personer har, skal holdes utenfor ved vurderingen av hjelpebehovets omfang.

Kontantstøtte regnes ikke som annen særlig stønad til pass av barnet.

§ 11-12 andre ledd bokstav e - Boutgifter

Formål

Det kan gis stønad til dekning av ekstra utgifter til bolig for bruker som må bo borte fra hjemmet i forbindelse med gjennomføring av utredning eller arbeidsrettede tiltak.

Med boutgifter menes utgifter både til leie og kjøp (avdrag/renter på boliglån) av hybel/leilighet.

Vilkår

[Endret 6/11]

Det er et vilkår at brukeren har nødvendige ekstra boutgifter på grunn av utredning / et arbeidsrettet tiltak.

Vilkåret om ekstra utgifter innebærer at bruker som hovedregel må ha utgifter til bolig på hjemstedet i tillegg til stedet hvor utredningen/tiltaket gjennomføres. Arbeidsavklaringspengene er ment som den primære livsoppholdsytelsen, som skal dekke utgifter til bolig, mat, klær m.v på hjemstedet. Stønad til boutgifter skal dekke utgiftene bruker har på grunn av en ekstra bolig på utrednings-/tiltaksstedet. Vilkåret medførerat vedkommende som hovedregel må ha utgifter til bolig på hjemstedet før han begynner på tiltaket/utredningen, og under hele tiltaksgjennomføringen.

Dersom brukeren ikke har utgifter til bolig på hjemstedet, anses som hovedregel ikke vilkåret om "ekstra utgifter" som oppfylt, selv om han har utgifter til bolig på utrednings-/tiltaksstedet.

Eksempel:

Kjetil har hus i Lillestrøm. I forbindelse med utredning flytter han til Lillehammer der han leier en hybel. Kjetil har fått leid ut huset sitt i Lillestrøm, og har derfor ikke utgifter til dette. Her er ikke kravet til ”ekstra utgift” oppfylt, selv om Kjetil leier hybel på utrednings-/tiltaksstedet.

Merete bor hos sine foreldre i Kristiansand. I forbindelse med utredning flytter hun til Bergen der hun leier hybel. Fordi Merete ikke har betalt husleie til sine foreldre tidligere, har hun ikke noen ”ekstra utgift” selv om hun nå leier hybel på utrednings-/tiltaksstedet. Her er ikke kravet til ”ekstra utgift” oppfylt.

NAV må vurdere dokumentasjon av utgifter på hjemstedet i hvert enkelt tilfelle. Egenerklæringer om påløpte boutgifter er ikke tilstrekkelig. Leieutgifter, avdrag eller renter må dokumenteres ved kontrakt, lånepapirer eller lignende. I tvilstilfeller kan man kreve dokumentasjon på overføring av økonomiske beløp.

Når det gjelder ekskursjoner/studieturer er det et vilkår for å få dekket stønad til oppholdsutgifter at skolen dokumenterer at ekskursjonen/studieturen er obligatorisk. Med obligatorisk menes at gjennomføring av turen er et vilkår for å kunne avlegge eksamen/motta vitnemål.

Unntak – dekning av boutgifter gir lavere utgifter enn stønad til daglig reise

[Endret 6/11]

Selv om bruker ikke fyller vilkåret om utgifter til bolig på utrednings-/tiltaksstedet i tillegg til hjemstedet, kan det ytes stønad til bolig dersom dette samlet sett medfører lavere utgifter for NAV enn å gi medlemmet stønad til daglige reiser etter § 6. Bestemmelsen skal være en sikkerhetsventil der reiseutgiftene på grunn av lang avstand eller andre forhold blir høye, og det er naturlig for bruker å skaffe seg bolig på utrednings-/tiltaksstedet istedenfor å pendle mellom hjemsted og tiltakssted.

Dersom det samlet sett i løpet av en måned gir lavere utgifter for NAV å tilstå boutgifter (månedssats) enn å dekke stønad til daglige reiseutgifter mellom hjemsted og utrednings-/tiltakssted, kan boutgifter tilstås selv om bruker ikke fyller vilkåret om boutgifter på hjemstedet. Forutsetningen er at bruker uansett ville hatt krav på daglige reiseutgifter etter § 6 og at alternative tiltak er vurdert av NAV.

Eksempel:
Jonny bor hos sine foreldre på Hamar. I forbindelse med et nødvendig sveisekurs i Oslo ønsker Jonny å leie hybel i Oslo. Han har ikke betalt husleie hjemme, og fyller ikke vilkåret om boutgifter på hjemstedet. På grunn av helsemessige årsaker har Jonny fått godkjent bruk av egen bil, og med en kilometersats på kr. 2,1 og tiltak fem dager i uka, kommer Jonny sine reiseutgifter opp i over 11.000 kroner per måned. Siden det er billigere for NAV å tilstå Jonny boutgifter enn utgifter til daglige reise, og NAV har vurdert at det ikke finnes noen andre aktiviteter som er aktuelle, får Jonny tilstått boutgifter etter § 10 andre ledd. Dersom han velger dette alternativet, kan han ikke få stønad til daglig reise etter § 6.

Stønadsbeløp

[Endret 6/11, 2/12]

Stønaden gis med et standardbeløp uten behovsprøving.

Boutgifter ved midlertidig opphold for å delta på kortvarige samlinger, avlegge eksamen/opptaksprøve m.v. dekkes som hovedregel med antall døgn * dagsats. Det samme gjelder stønad til oppholdsutgifter ved ekskursjoner/studieturer.

Hvis det er behov for overnatting i mer enn 10 virkedager pr. måned ytes stønad til boutgifter med full månedssats (dagsats * 21,67).

Hvis det er behov for overnatting i 10 dager eller mindre per måned, tilstås stønaden med antall døgn * dagsats.

Dersom bruker på grunn av sin funksjonshemming har høyere utgifter til bolig enn andre i samme situasjon, kan han/hun få dekket de faktiske ekstrautgiftene. Det må her foretas en vurdering av hva som er nødvendige utgifter for at bruker skal få en hensiktsmessig bolig. Bruker trenger f. eks. en leilighet som er spesialtilpasset for rullestolbrukere, eller andre forhold som gjør at boligen må være spesielt utstyrt eller tilrettelagt f. eks. for allergikere. Dette er et unntak fra vilkåret om utgifter til bolig på hjemstedet.

Det innebærer at bruker som på grunn av sin funksjonshemming har høyere utgifter til bolig enn andre i samme situasjon, ikke nødvendigvis må ha boutgifter på hjemstedet for å få dekket alle ekstrautgifter til bolig på tiltaksstedet.

Det er flere trinn i vurderingen: Først må man se på om bruker har ekstra boutgifter i forhold til andre i samme situasjon, deretter om disse er høyere pga. funksjonshemningen. Til slutt må man vurdere hva som er nødvendige utgifter for å leie en bolig som er tilpasset den funksjonshemmedes behov.

Unntak - dekning av faktiske overnattingsutgifter gir lavere utgifter enn stønad til daglige reiser

Boutgifter ved midlertidig opphold for å delta på kortvarige samlinger, avlegge eksamen/opptaksprøve m.v. dekkes som hovedregel med antall døgn * dagsats. Dersom bruker deltar på et samlingsbasert studie, kan imidlertid nødvendige faktiske overnattingsutgifter oppad begrenset til månedssats dekkes. Vilkåret er at det medfører lavere månedlige utgifter for NAV enn å dekke stønad til daglige reiseutgifter mellom hjemsted og utrednings-/tiltakssted. Faktiske overnattingsutgifter etter unntaksbestemmelsen kan kun tilstås én gang per måned.

Eksempel:
Peter bor litt utenfor Bergen og deltar på et samlingsbasert studie. Hovedsakelig foregår studiene hjemme, men hver fjerde uke deltar Peter på en samling i Stavanger som varer i 4 dager om gangen. Siden Peters behov for overnatting er mindre enn 10 dager per måned, kan han i utgangspunktet kun få tilstått dagsats * 4. Å reise fram og tilbake mellom Peters hjemsted og tiltakssted fire ganger i måneden koster ca 5500 kroner med båt og bil. Siden det vil være rimeligere for NAV å tilstå Peter full månedssats i boutgifter + en reise tur/retur samlingen enn reiseutgifter tur/retur 4 ganger i måneden, og NAV anser at det ikke finnes andre aktiviteter som er aktuelle, kan Peter få boutgifter etter § 10 tredje ledd.

Stønadsperiode

Stønad til boutgifter tilstås så lenge det anses nødvendig i forbindelse med utredning eller arbeidsrettet tiltak.

Utbetaling

[Endret 6/11]

Utbetaling gjøres den første hver måned på bakgrunn av utbetalingsplan. Ved studiereiser/ekskursjoner dekkes utgiftene etterskuddsvis ved fremleggelse av kvitteringer. Det samme gjelder dekning av overnattingsutgifter etter § 10 tredje ledd.

Forholdet til andre ytelser / annen lovgivning

Sykepenger, lønn, og tiltakslønn

[Endret 6/10]

Bruker som deltar på deltidstiltak med full lønn, kan ikke motta stønad til boutgifter. Hvis bruker samtidig deltar på et annet deltidstiltak uten lønn, kan han motta stønad til boutgifter i forbindelse med dette tiltaket.

Lærlinger mottar kun en viss prosentandel av begynnerlønn til ferdig fagarbeider. Lærlingelønn anses derfor ikke som ordinær lønn iht § 11-12 andre ledd.

Opphold på institusjon, kompetansesenter eller lignende

Ved opphold på institusjon, kompetansesenter eller lignende dekker NAV kun utgifter/egenandeler som omfatter undervisning/skolepenger, ikke utgifter til kost og/eller losji. Brukeren vil kunne ha krav på stønad til boutgifter etter forskrift om tilleggsstønader. Utgifter til kost må dekkes av brukeren sin livsoppholdsytelse.

Dersom brukeren har fått godkjent et tiltak på skole, kurs eller bedrift og har behov for vernet botilbud, kan bare vanlige utgifter til leie av hybel / leilighet dekkes - ikke utgifter som gjelder personell/assistanse.

Utgifter til opphold ved vanlig skoleinternat kan bare dekkes i den utstrekning dette ikke kommer inn under skolemyndighetenes ansvar, se opplæringslova.

Ekskursjoner/studieturer

Når det gjelder ekskursjoner/studieturer er det et vilkår for å få dekket oppholdsutgifter at skolen dokumenterer at ekskursjonen/studieturen er obligatorisk. Med obligatorisk menes at gjennomføringen av turen er et vilkår for å kunne avlegge eksamen / motta vitnemål.
Dersom ekskursjonen/studieturen dekkes med hjemmel i annen lovgivning, ytes det ikke stønad.

Oppholdsutgifter under ekskursjon/studieturer dekkes med standardsatsen for boutgifter. Bruker får dekning etter dagsats.

§ 11-12 tredje ledd - Reisetilskudd

Innledning

[Endret 2/14]

Reisetilskuddet skiller seg fra den ordinære tilleggsstønaden i § 11-12 første ledd og andre ledd, fordi det ytes som alternativ til livsoppholdsytelsen, ikke som supplement i tillegg til livsoppholdsytelsen. Derfor må brukeren ved krav om denne tilleggsstønaden i utgangspunktet fylle vilkårene for arbeidsavklaringspenger i § 11-13, og ha en arbeidsevne som er redusert med minst halvparten, noe som ikke er nødvendig for å tilstå ordinær reisestønad.

Dersom brukeren til tross for sykdom/skade kan være i delvis arbeid med reisetilskudd, kan det gis en kombinasjon av reisetilskudd og reduserte arbeidsavklaringspenger. Bruker må da føre timer i arbeid på meldekortet for den andelen han er i arbeid og mottar reisetilskudd.

Reisetilskuddet er ment for de som rent midlertidig ikke kan reise til/fra sitt arbeidssted på grunn av sykdom eller skade. Det vil si at denne gruppen av brukere ikke skal vurderes opp mot ethvert arbeid når man vurderer om vilkårene i § 11-5 er oppfylt. Bestemmelsen gjelder også for studenter som ikke kan reise til/fra sitt studiested på vanlig måte, og disse skal vurderes opp mot sitt studie (ikke ethvert arbeid) når man vurdere om vilkårene er oppfylt.

Formål

[Endret 6/11]

Situasjonen her er den at brukeren har sitt arbeidsforhold i behold, men på grunn av sykdom eller skade kan vedkommende midlertidig ikke reise til arbeids- eller undervisningsstedet på sin vanlige måte.

Eksempel:

Peter bor i Sandvika og jobber i Oslo. Vanligvis benytter han buss til/fra arbeidsstedet. Peter brekker foten, og kan derfor midlertidig ikke lenger benytte offentlig kommunikasjon. Han kan likevel utføre sine arbeidsoppgaver / være på jobb. Løsningen for Peter kan være å anvende taxi til/fra arbeidsplassen. Dette representerer en merkostnad som det kan gis reisetilskudd til dekning av. Det er differansen mellom buss og taxi som dekkes, det vil si merkostnaden.

Dekning av reiseutgifter som alternativ til arbeidsavklaringsspenger kan være et godt virkemiddel for å få sykmeldte tidligere tilbake til arbeid. Ordningen kan som eksempel være aktuell å bruke ved sykdom eller skade i bevegelsesorganene, ved hjertelidelser, psykiske lidelser og astma der transportbehovet er midlertidig.

Reisetilskudd er ment for personer som rent midlertidig ikke kan reise til/fra sitt arbeidssted på grunn av sykdom eller skade (ikke lyte). Dersom det er behov for reisetilskudd på en mer permanent basis, altså at den medisinske tilstanden og derigjennom utgiften er av en mer varig karakter, skal det i stedet søkes om grunnstønad etter ftrl § 6-3 eller stønad til egen bil. Det fremgår av rundskrivet til § 6-3 at ekstrautgiftene som et utgangspunkt må vare i 2-3 år for å kunne betraktes som varige. Periodevise ekstrautgifter regnes som varige dersom de er stadig tilbakevendende over lengre tid.

Dette vil si at utgifter som har en varighetsperiode opp til 2 år kan dekkes etter § 11-12 tredje ledd.

Vilkår

For å få rett til reisetilskudd må vilkårene for rett til arbeidsavklaringspenger være oppfylt, det vil si at vilkårene i § 11-13 må være oppfylt.

Hvorvidt det skal kunne gis reisetilskudd istedenfor arbeidsavklaringspenger må avgjøres av NAV blant annet på grunnlag av legeerklæring. Legen må attestere at brukeren har sykdom eller skade, slik at vedkommende ikke kan reise på sin vanlige måte, og at vedkommende ellers ville vært sykmeldt.

Stønadsbeløp

Reisetilskuddet skal dekke nødvendige ekstra transportutgifter. Dette vil si at brukeren får dekket de faktiske utgiftene fratrukket de utgiftene brukeren vanligvis ville hatt til transport. Stønadsbeløpet begrenses likevel til det beløpet som vedkommende ville fått i arbeidsavklaringspenger for samme tidsperiode.

Godkjenner man at brukeren benytter egen bil, dekkes reiseutgiftene med en fast sats pr km. Satsen fremgår av forskrift om tilleggsstønader § 6. Nødvendige parkeringsavgifter og bompenger blir dekket i tillegg. Dette gjelder med fratrekk av de utgifter vedkommende vanligvis ville ha hatt til transport. De som tidligere ikke hadde utgifter til reise til/fra jobb, for eksempel de som går til jobben, skal ikke ha noe fratrekk.

Det er bare den merkostnad i transportutgifter som brukeren har, på grunn av sykdommen eller skaden, som dekkes.

Stønadsperiode

Dager det utbetales reisetilskudd skal ikke medregnes i tidsperioden på fire år det som hovedregel kan tilstås arbeidsavklaringspenger jf § 11-10.

Imidlertid ytes denne stønaden kun i forbindelse med rent midlertidige transportbehov, og det vil si at ved varige transportbehov bør brukeren henvises til stønadsordningene grunnstønad eller stønad til egen bil.

Utbetaling

Reisetilskuddet utbetales forskuddsvis i henhold til utbetalingsplanen, eventuelt etterskuddsvis (refusjon ved månedsslutt) når det fremlegges kvittering eller fremmøte-/kjørelister. Nav kan etter fullmakt fra bruker, betale stønaden direkte til taxi-selskapet.

Forholdet til andre ytelser / annen lovgivning

[Endret 6/11]

Stønaden utbetales ikke dersom brukeren har krav på tilsvarende dekning etter annen lovgivning / avtale, jf ftrl § 11-25. Dette kan for eksempel være dersom bruker kan søke reisetilskudd etter § 8-14.

§ 11-12 fjerde ledd -Forskriftshjemmel

[Endret 6/10, 6/11]

Etter fjerde ledd er det gitt hjemmel for å gi ytterligere bestemmelser om tilleggsstønadene.
Slike nærmere bestemmelser er gitt i forskrift om tilleggsstønader etter folketrygdloven kapittel 11 av 10.02.2010.

For kommentarer til forskriften § 5 om stønad til bøker og undervisningsmateriell, vises det til retningslinjene ovenfor til § 12 første ledd.

For kommentarer til forskriften § 6 om stønad til reiseutgifter, vises det til retningslinjene ovenfor til § 12 andre ledd bokstav a.

For kommentarer til forskriften § 7 om stønad til hjemreiser, vises det til retningslinjene ovenfor til § 12 andre ledd bokstav b.

For kommentarer til forskriften § 8 om stønad til flytting, vises det til retningslinjene ovenfor til § 12 andre ledd bokstav c.

For kommentarer til forskriften § 9 om stønad til barnetilsyn, vises det til retningslinjene ovenfor til § 12 andre ledd bokstav d.

For kommentarer til forskriften § 10 om stønad til bolig, vises det til retningslinjene ovenfor til § 12 andre ledd bokstav e, samt til § 11-12 andre ledd bokstav a.