Rundskriv

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, 01.01.98

Endret av NAV Drift og utvikling, Fag drift og utvikling, Arbeid og aktivitet 17.08.2007, jf. overskriften:

3.3 Kapittel 14 Ytelser ved fødsel og adopsjon

1 Innledning

1.1 Formål

[Endret 2/00]

Formålet er å gi ytelser til livsopphold for yrkesaktive i forbindelse med barns sykdom eller funksjonshemming og ved pleie av nære pårørende i hjemmet i livets sluttfase.

1.2 Historikk

[Endret 2/06]

Stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom stod i kapittel 3 i den tidligere folketrygdloven, som gjaldt sykepenger. Stønaden ble regnet som sykepenger.

Ved lov av 10. juni 1977 nr. 83 (Ot.prp. nr. 80 (1976‑77)) ble det innført sykepenger ved barns sykdom. Bestemmelser om ordningen ble tatt inn som en ny § 3‑22 i folketrygdloven, og trådte i kraft 1. juli 1978.

Ved denne bestemmelsen fikk arbeidstakere som har rett til permisjon ved barns sykdom i henhold til arbeidsmiljøloven § 33 A rett til sykepenger fra arbeidsgiveren under slikt fravær. Arbeidsgiverens plikt til å yte sykepenger var begrenset til arbeidsgiverperioden.

Ved lov av 9. juni 1978 nr. 54 (Ot.prp. nr. 65 (1977‑78)), ble reglene om sykepenger ved små barns sykdom i § 3‑22 noe omredigert og omskrevet. Henvisningen til arbeidsmiljøloven ble tatt ut. Sykepengeretten skulle omfatte arbeidstaker som hadde omsorg for barn under 10 år, og som var borte fra arbeidet på grunn av nødvendig tilsyn med barnet når det er sykt. Sykepenger kunne ytes i inntil 10 dager per kalenderår. Arbeidstakere som var alene om omsorgen for barn, fikk rett til ytelser i inntil 20 dager per kalenderår.

Samtidig ble det ved en ny § 3‑23 i folketrygdloven, innført en ny rett til sykepenger for foreldre med omsorg for langvarig syke eller funksjonshemmede barn som måtte delta i kurs eller annen opplæring. Sykepengene skulle ytes av folketrygden etter samme regler som gjelder for sykepenger ved egen sykdom.

Lovendringen trådte i kraft 1. juli 1978.

Sosialdepartementets forskrifter av 14. juni 1978

14. juni 1978 fastsatte Sosialdepartementet forskrifter om sykepenger ved barns eller barnepassers sykdom i henhold til § 3‑22 i den tidligere folketrygdlov.

Ved lov av 21. desember 1979 nr. 82 (Ot.prp. nr. 10 (1979‑80)) ble ordlyden i § 3‑22 endret. Det ble presisert at retten skulle gjelde til og med det året barnet fyller 10 år.

Samtidig ble § 3‑23 endret slik at den ikke lenger var subsidiær i forhold til sykepenger etter § 3‑22.

Lovendringene trådte i kraft 1. januar 1980.

Ved lov av 13. desember 1985 nr. 91 (Ot.prp. nr. 12 (1985‑86)) ble det innført rett til sykepenger for foreldre til barn som hadde livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade. Retten var begrenset til tidsrom da foreldrene måtte oppholde seg ved helseinstitusjon mens barnet er innlagt og til tidsrom med pleie av barnet i hjemmet i terminalfasen eller i andre kritiske perioder.

Lovendringene trådte i kraft 1. april 1986.

Ved lov av 12. desember 1986 nr. 64 (Ot.prp. nr. 7 (1986‑87)) ble § 3‑22 endret og omredigert. Retten til sykepenger for foreldre med kronisk syke eller funksjonshemmede barn ble utvidet.

Samtidig ble det i § 3‑23 fastsatt en egen stønadsperiode på et år for foreldre med alvorlig syke barn.

Lovendringene trådte i kraft straks.

Ved lov av 29. april 1988 nr. 21 (Ot.prp. nr. 54 (1986‑87) og Ot.prp. nr. 38 (1987‑88)) ble det innført feriepenger av sykepenger etter § 3‑22, og i begrenset omfang etter § 3‑23, som følge av endringer i ferieloven.

Lovendringene trådte i kraft 1. januar 1990.

Ved lov av 15. juni 1990 nr. 34 (Ot.prp. nr. 44 (1989‑90)) ble § 3‑22 endret slik at retten til sykepenger for foreldre med kronisk syke eller funksjonshemmede barn ble utvidet. Aldersgrensen ble hevet til 16 år.

Samtidig ble § 3‑23 endret ved at aldersgrensen på 16 år for barn med psykisk utviklingshemning ble opphevet. Det ble innført rett til sykepenger for foreldre med omsorg for hørsels- og synshemmede barn som måtte delta på tilpasningskurs.

Det ble også innført en ny § 3‑24 om rett til sykepenger i inntil 20 dager for personer som pleier døende pårørende i hjemmet.

Lovendringene trådte i kraft 1. juli 1990.

Ved lov av 21. desember 1990 nr. 80 (Ot.prp. nr. 3 (1990‑91)) ble § 3‑23 endret ved at foreldre med omsorg for synshemmede barn som måtte delta på foreldrekurs godkjent av Sosialdepartementet, fikk rett til sykepenger.

Samtidig ble beregningsperioden for feriepenger presisert til de 12 første stønadsukene i opptjeningsåret.

Lovendringene trådte i kraft straks.

Ved lov av 20. desember 1991 nr. 90 (Ot.prp. nr. 5 (1991‑92)) ble § 3‑23 endret, slik at det ble gitt rett til sykepenger ved deltakelse på foreldrekurs ved godkjente statlige kompetansesentra.

Lovendringene trådte i kraft 1. januar 1992.

Ved lov av 8. desember 1992 nr. 143 (Ot.prp. nr. 6 (1992‑93)) ble § 3‑22 endret. Aldersgrensen for syke barn ble hevet til 12 år og antall sykepengedager til foreldre med omsorg for flere enn to barn ble forlenget.

Samtidig ble § 3‑23 endret ved at alvorlighetskravet ble presisert. Sykepengeperioden til foreldre med alvorlig syke barn ble forlenget til tre år, men dekningen gikk ned til 65 % etter ett år.

Lovendringene trådte i kraft 1. april 1993.

Ved lov av 11. juni 1993 nr. 104 (Ot.prp. nr. 64 (1992‑93)) ble det i § 3‑22 presisert at bestemmelsene om beregning av arbeidsgiverperiode for egen sykdom ikke kommer til anvendelse ved fravær på grunn av barns sykdom. Endringen lovfestet gjeldende praksis.

Ved lov av 9. desember 1994 nr. 65 (Ot.prp. nr. 3 (1994‑95)) ble § 3‑22 endret ved at det ble innført rett til sykepenger også ved barnepassers sykdom.

Lovendringene trådte i kraft 1. januar 1995.

Ved innføringen av ny folketrygdlov av 28. februar 1997 nr. 19 (Ot.prp. nr. 29 (1995‑96)) fikk bestemmelsene om rett til stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom eget kapittel. Det ble samtidig mulig for foreldre hvor den ene er alene med den daglige omsorgen å fordele antall dager med omsorgspenger mellom seg i forhold til omfanget av avtalt samvær.

Ventetiden for selvstendig næringsdrivende, frilansere og yrkesaktive som midlertidig har vært ute av inntektsgivende arbeid ble opphevet.

I forbindelse med ny folketrygdlov (Ot.prp. nr. 26 (1997‑98)) fikk foreldre bedre rettigheter når barnet ble innlagt på sykehus. Det ble innført rett til pleiepenger fra åttende kalenderdag etter innleggelsen, og rett til pleiepenger etter utskrivelsen ved fortsatt behov for kontinuerlig tilsyn og pleie hos barnet. Reglene om opplæringspenger ble endret slik at de ikke lenger bare omfattet opplæring i regi av statlige kompetansesentra, men også offentlige godkjente kompetansesentra på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. Bestemmelsene om stønadsnivå ble endret slik at foreldrene fikk rett til pleiepenger og opplæringspenger tilsvarende 100 % av sykepengegrunnlaget så lenge det er nødvendig.

Ved lov av 19. desember 1997 nr. 99 (Ot.prp. nr. 24 (1997‑98)) Kapittel 9 ble omredigert, ingen materielle endringer.

Ved lov av 27. november 1998 nr. 69 (Ot.prp. nr. 59 (1997‑98)) Innføring av bestemmelse om et fravær fra en arbeidsøkt som strekker seg over et døgnskille skal regnes som en egenmeldingsdag.

Ved lov av 18. desember 1998 nr. 86 (Ot.prp. nr. 4 (1998‑99)) ble inntektsgrunnlaget for rett til omsorgs-, pleie- og opplæringspenger fra trygden hevet fra 0,5 G til 1,25 G. Med virkning fra 1. mars 1999 ble aldersgrensen for rett til omsorgs- og pleiepenger hevet fra 16 til 18 år der barnet har en funksjonshemning eller kronisk sykdom.

Ved lov av 22. desember 1999 nr. 108 (Ot.prp. nr. 6 (1999‑2000)) ble minstegrunnlaget for rett til omsorgs-, pleie- og opplæringspenger fra trygden senket til 0,5 G igjen. Samtidig ble bestemmelsen om full refusjon av omsorgspenger til arbeidsgiver når arbeidstakeren selv lider av en kronisk sykdom opphevet med virkning for nye tilfeller som inntrer etter 1. januar 2000. Fra samme tidspunkt legges den summariske oppgjørsordningen for statsansatte om slik at alle statlige arbeidsgivere kan få refundert sykepenger og ytelser etter kapittel 9 etter de alminnelige regler.

Ved lov av 14. juni 2002 nr. 22 (Ot.prp. nr. 60 (2001‑2002)) ble det presisert at pleiepenger kan gis til begge foreldrene samtidig ved pleie av alvorlig sykt barn i hjemmet.

Ved lov av 16.12.05 nr. 118 (Ot.prp. nr. 21 (2005‑2006)) ble § 9‑11 tilføyd et nytt andre ledd for å klargjøre når varig sykdom hos barnet kan gi rett til pleiepenger. Ved samme lov er § 9‑15 opphevet.

Ved lov av 16.12.05 nr. 119 (Ot.prp. nr. 22 (2005‑2006)) ble folketrygdloven tilføyd en ny § 9‑11a som innebærer at det kan tilstås graderte pleiepenger ned til 50 % fra begynnelsen av en stønadsperiode. Det er en forutsetning at barnet i utgangspunktet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie, men at barnets omsorgsbehov er dekket ved tilsynsordning deler av dag eller noen dager i uken. Bestemmelsen gjelder både pleiepenger etter §§ 9‑10 og 9‑11.

2 Oversikt over reglene i kapittel 9 om stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom

2.1 Formål

Formålet er å gi ytelser til livsopphold for yrkesaktive i forbindelse med barns sykdom eller funksjonshemning og ved pleie av nære pårørende i hjemmet i livets sluttfase.

2.2 Kapittelets oppbygging

Kapittelet inneholder tre deler

I	Generelle bestemmelser §§ 9‑2 til 9‑4,
II	Omsorgspenger til arbeidstakere ved barns sykdom §§ 9‑5 til 9‑9,
III	Pleiepenger og opplæringspenger fra trygden §§ 9‑10 til 9‑17

2.3 Generelle bestemmelser

Vilkår

På samme måte som for sykepenger er det vilkår om opptjeningstid (§ 9‑2), tap av arbeidsinntekt (§ 9‑3) og opphold i Norge (§ 9‑4).

2.4 Omsorgspenger til arbeidstakere ved barns sykdom

Det er et vilkår for omsorgspenger at arbeidstakeren dokumenterer fraværet med egenmelding eller legeerklæring (§ 9‑7).

Nærmere om ytelsen

[Endret 3/99, 1/04]

Stønaden gjelder omsorg for barn under 12 år, eventuelt under 18 år for så vidt gjelder kronisk syke eller funksjonshemmede barn (§ 9‑5). Antall dager med omsorgspenger (§ 9‑6) er normalt ti stønadsdager per kalenderår. Kvoten utvides dersom omsorgen gjelder mer enn to barn (15 dager) eller barnet er funksjonshemmet eller kronisk sykt (20 dager). Er arbeidstakeren alene om omsorgen fordobles de nevnte kvoter.

Arbeidstakeren har krav på omsorgspenger fra arbeidsgiveren (§ 9‑8) dersom arbeidsforholdet har vart i minst fire uker. Arbeidsgiver får refusjon fra trygden for stønad utover ti dager per kalenderår.

Dersom arbeidsgiveren ikke er forpliktet til å utbetale omsorgspenger, men arbeidstakeren likevel har opptjent rettigheter, utbetales omsorgspenger fra trygden (§ 9‑9).

Omsorgspenger beregnes etter de samme bestemmelsene som sykepenger fra trygden, jf. § 9‑9 siste ledd.

2.5 Pleiepenger og opplæringspenger fra trygden

[Endret 2/06]

Avsnittet gjelder:

a.       Pleiepenger til medlem med omsorg for et barn som er eller har vært innlagt i helseinstitusjon (§ 9‑10),

b.      Pleiepenger til et medlem med omsorg for et alvorlig sykt barn (§ 9‑11),

c.       Pleiepenger for pleie av nær pårørende (§ 9‑12) og

d.      Opplæringspenger til et medlem med omsorg for et funksjonshemmet barn (§ 9‑13).

Medlemmet må:

a)      ha omsorgen for et barn under 12 år som er eller har vært innlagt i helseinstitusjon. Det er et vilkår for rett til pleiepenger at pleiebehovet strekker seg over mer enn 7 kalenderdager. Etter oppholdet i helseinstitusjon kan retten til stønad foreligge dersom barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie (§ 9‑10),

b)      ha omsorgen for et barn under 18 år med en livstruende eller annen svært alvorlig sykdom og må av hensyn til barnet oppholde seg i en helseinstitusjon mens barnet er innlagt, eller må være hjemme fordi barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie (§ 9‑11),

c)      være borte fra arbeidet for å pleie en nær pårørende i hjemmet i livets siste fase (§ 9‑12) eller

d)      ha omsorg for et funksjonshemmet eller langvarig sykt barn og være fraværende fra arbeid på grunn av nødvendig opplæring (§ 9‑13).

Nærmere om ytelsen

Pleiepenger etter §§ 9‑10 og 9‑11 ytes så lenge det er nødvendig for behandlingen og rehabiliteringen for det enkelte barn. Pleiepenger etter § 9‑12 ytes i opptil 20 dager for hver pasient. Opplæringspenger ytes så lenge det er nødvendig for det enkelte barn.

Stønadsnivå for opplæringspenger og pleiepenger (§ 9‑16) er det samme som for sykepenger.

Samordning med andre folketrygdytelser til livsopphold skjer på samme måte som for sykepenger, etter reglene i §§ 8‑48 til 8‑52.

3 Forholdet til andre bestemmelser i folketrygdloven

3.1 Kapittel 1 Formål og definisjoner m.m.

Under dette punktet vil vi kort peke på noen av bestemmelsene i folketrygdlovens kapittel 1, som man ved behandling av omsorgspenger, pleiepenger og opplæringspenger bør være særlig oppmerksom på. For nærmere kommentarer til bestemmelsene vises det til rundskrivet til kapittel 1.

§ 1-2 Vern mot private avtaler

En arbeidsgiver kan ikke innskrenke arbeidstakerens rettigheter etter folketrygdloven og de kan heller ikke fraskrives ved private avtaler.

For omsorgspenger får dette gjerne betydning i to relasjoner:

•        Arbeidsavtaler som gir arbeidstakeren dårligere rettigheter i arbeidsgiverperioden enn det som følger av folketrygdloven kapittel 9, er ugyldige i disse sammenhenger. Arbeidsavtalen må settes til side og arbeidsgiveren må utbetale slik folketrygdloven kapittel 9 bestemmer.

•        Dersom en arbeidsgiver forskutterer sykepenger etter utløpet av arbeidsgiverperioden, men forskutteringen er lavere enn det rettighetene etter folketrygdloven kapittel 9 tilsier, skal arbeidsgiver kun få refundert sin forskuttering, jf. § 22‑3. Differansen utbetales direkte til arbeidstakeren, se § 22‑3 tredje ledd.

§ 1-8 Arbeidstaker, § 1-9 frilanser, § 1-10 selvstendig næringsdrivende

Bestemmelsen definerer begrepene arbeidstaker, frilanser og selvstendig næringsdrivende.

3.2 Kapittel 6 Grunn- og hjelpestønad

[Tilføyd 10/05. Endret 2/06]

Hjelpestønad har delvis sammenfallende formål som pleiepenger. Hjelpestønad ytes som kompensasjon for utgifter til et privat pleieforhold på grunn av bl.a. barns behov for særskilt tilsyn og pleie som følge av sykdom, skade eller lyte. Pleiepenger skal kompensere for tapt arbeidsinntekt for foreldre/omsorgspersoner på grunn av fravær ved barns sykdom.

Folketrygdloven inneholder ingen bestemmelser om forholdet mellom de to stønadsformene.

I Ot.prp. nr. 24 (1997‑98) uttaler departementet:

”Ved pleie av varig funksjonshemmede barn ytes det forhøyet hjelpestønad, se § 6‑5. Pleiepenger skal ikke ytes for å dekke inntektstap som følge av et varig pleiebehov hos barnet.”

Rikstrygdeverket har tidligere lagt til grunn at pleiepenger kan tilstås selv om barnet mottar hjelpestønad, i tilfeller der barnets sykdom forverres og kommer inn i en ustabil fase, eller hvor ny sykdom inntrer i tillegg til den sykdom barnet mottar hjelpestønad for.

I Ot.prp. nr. 21 (2005‑2006) blir forholdet mellom hjelpestønad og pleiepenger drøftet i forbindelse med at § 9‑11 ble tilføyd et nytt andre ledd med virkning fra 01.01.2006. Departementet uttaler at:

”Bestemmelsene om pleiepenger utelukker ikke at det samtidig kan utbetales hjelpestønad. (...) Det er dermed ikke utelukket at en familie kan motta begge ytelser i forhold til pleie og omsorgsbehov hos samme barn. (...) Når svært progredierende sykdom gir en stabil rett til pleiepenger vil det bare kunne være aktuelt å tilstå hjelpestønad til barnet dersom hjelpebehovet er ekstra stort.”

Se også § 9‑11 andre ledd med kommentarer.

3.3 Kapittel 14 Ytelser ved fødsel og adopsjon

[Endret 8/07]

Er barnet innlagt i helseinstitusjon, kan foreldrepengeperioden (se § 14-11) utsettes og pleiepenger ytes. Når barnet blir utskrevet og kommer hjem, kan foreldrepengeperioden begynne.

Engangsstønad og pleiepenger kan ytes samtidig og uten samordning dersom stønadsmottakeren begynner å arbeide like etter fødselen (se § 14-17).