Rundskriv

§ 8-7 Dokumentasjon av arbeidsuførhet

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Arbeids- og rehabiliteringsdivisjonen.

Sist endret 01.07.2014 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Tjenesteavdelingen, Sykefraværskontoret, jf. overskriftene:

§ 8-7 Sjuende ledd – Forskrift om obligatorisk opplæring i sykmeldingsarbeid for sykmeldere

Til § 2 (Målgrupper)

Til § 3 (Retten til å dokumentere arbeidsuførhet)

 

Generell kommentar

[Endret 10/02, 7/04, 5/06, 01/10]

Sykefraværsutvalget ledet av statsministeren høsten 2006, presenterte en ”Modell for endret sykmeldingspraksis” som ble fulgt opp med lovendringer både i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven fra 01.03.07. Modellen understreker sykefraværsarbeidet som et felt der ansvaret er delt mellom arbeidsgiver, arbeidstaker, helsevesenet og Arbeids- og velferdsetaten. Ikke minst rettes økt fokus på arbeidsgivers ansvar. For Arbeids- og velferdsetaten innebærer modellen nye føringer og forventninger til vår oppgaveløsning og resultatoppnåelse.

§ 8-7 Første ledd - Legeerklæring eller egenmelding

[Endret 10/02, 7/04, 5/06, 2/07, 01/10, 10/13]

Hovedregelen er at det bare er leger som kan dokumentere arbeidsuførhet. I nytt  sjette ledd til § 8‑7 er det gitt hjemmel for å gjøre unntak fra vilkåret om legeerklæring for et begrenset tidsrom når arbeidsuførheten dokumenteres med erklæring fra annet helsepersonell. I forskrift av 21.12.05 har Arbeids- og sosialdepartementet gitt kiropraktorer og manuellterapeuter adgang til å dokumentere arbeidsuførhet i inntil tolv uker. Nærmere retningslinjer om praktiseringen av denne forskriften er gitt i kommentarene til § 8‑7 sjette ledd.

I all hovedsak vil det gjelde de samme regler for kiropraktorer og manuellterapeuter som gjelder for leger. Dette gjelder også de retningslinjene som er gitt i rundskrivet her. For enkelhets skyld har vi for det meste latt betegnelsen lege bli stående i stedet for å benytte en mer generell benevnelse som også omfatter kiropraktorer og manuellterapeuter.

For å kunne sykmelde, må man i henhold til § 8‑7 første ledd være lege. Det er således bare leger med lisens som har rett til å sykmelde. Dette gjelder også turnuskandidater. Medisinske studenter med studentlisens har ikke adgang til å utstede sykmeldingsattester.

Når det gjelder kiropraktorer, har turnuskandidater tilsvarende rettigheter forutsatt at vedkommende har gjennomgått nødvendig opplæring i trygdefaglige emner, se kommentarene til § 8‑7  sjette ledd.

I henhold til forvaltningsloven §§ 6 og 10 er enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan (NAV) i en del situasjoner ugild til å tilrettelegge grunnlaget for NAV avgjørelse. Legen anses i forhold til sykmelding som en som utfører tjeneste eller arbeid for NAV . Bestemmelsene i forvaltningsloven § 6 og 10 får da anvendelse. Dette betyr at leger ikke skal sykmelde seg selv. Leger har heller ikke adgang til å sykmelde ektefelle/samboer eller egne barn/stebarn med mindre det gjelder en kortvarig sykmelding og det foreligger spesielle forhold eller annen art.

Dersom NAV ønsker en nærmere vurdering av de medisinske forhold og deres betydning for den sykmeldtes arbeidsevne, kan saken forelegges for rådgivende lege. Sykmeldingstilfeller der det ikke synes å foreligge objektivt påvisbare medisinske funn, skal som hovedregel forelegges rådgivende lege. Dersom NAV er i tvil om behandlende leges vurdering, må saken alltid forelegges enten rådgivende lege, eller eventuelt en annen lege.

Ifølge praksis likestilles tannlege med lege når det gjelder sykmelding i forbindelse med arbeidsuførhet på grunn av tannbehandling eller sykdom i munn og kjeveledd.

Arbeidsuførhet kan for enkelte grupper medlemmer også dokumenteres ved egenmelding, jf. § § 8‑23 til 8‑27 med merknader.

«Vurdering av arbeidsmulighet /Sykmelding»

[Endret 10/02, 7/04, 5/06, 2/07, 01/10]

Blanketten ”Vurdering av arbeidsmulighet / Sykmelding” bygger på Sykefraværsutvalgets rapport av 06.11.06 og fokuserer på aktivitet. Den skal understøtte legen i vurderingen av om pasienten kan være delvis i arbeid. Som kommunikasjonsverktøy gir den legen anledning til å gi meldinger og veiledning om muligheter og hindringer for arbeidsrelatert aktivitet, samtidig som arbeidsplassen kan melde tilbake om planer og muligheter framover.

Det skal legges fram en legeerklæring senest når arbeidsuførheten har vart i åtte uker uten at arbeidsrelatert aktivitet er igangsatt. Vær oppmerksom på at blanketten ikke lenger har en egen del avsatt kun til dette. Det er blankettens felt 6.1 som skal benyttes som ”åtte ukers erklæring”. Dette er ikke nødvendig hvis den sykmeldte forventes å bli friskmeldt innen kort tid (en til to uker), lidelsen er så alvorlig at en ikke kan regne med at vedkommende blir arbeidsfør igjen eller når vedkommende er innlagt i helseinstitusjon.

Attesten er produsert i sett med fire eksemplarer. For nærmere detaljer om bruk/utfylling vises det til Veiledning til bruk og utfylling av sykmeldingsblankett.

Sykmeldingen bør vanligvis ikke gis for mer enn 14 dager om gangen.

Friskmelding

Legen skal på alle sykmeldingsattester fylle ut hvilken til-og-med dato pasienten er sykmelding til. Av hensyn til blant annet arbeidsgiveren og NAVs oppfølgingsarbeid bør legen påføre friskmeldingsdato når pasienten ikke lenger er arbeidsufør på grunn av sykdom.

Elektronisk innsending av sykmelding

Det er fastsatt ny forskrift om elektronisk kommunikasjon ved innsending av erklæringer og uttalelser til Arbeids- og velferdsetaten. Tilsvarende er det fastsatt en forskrift om elektronisk innsending av oppgjør fra legene.

I utgangspunktet skal alle leger ta den elektroniske løsningen i bruk for innsending av krav om direkte oppgjør, sykmeldinger og legeerklæringer ved arbeidsuførhet. Det er likevel utarbeidet bestemmelser om unntak fra pålegg om elektronisk innsending. Unntaksreglene tilsvarer vedlegg til Kollektivavtalen, fastsatt 8. september 2009. 

Rutiner for behandling av «Vurdering av arbeidsmulighet / Sykmelding»

[Endret 3/98, 7/04, 05/06, 01/10]

Kvalitetssikring og kontroll av attesten

[Endret 7/04, 2/07]

NAV må kontrollere at attesten ”Vurdering av arbeidsmulighet / Sykmelding” er fullstendig utfylt av legen, slik at den kan gi tilstrekkelig grunnlag for å vurdere om retten til sykepenger er oppfylt. Det må videre gå tydelig fram hvilken lege som har skrevet ut attesten, som må være personlig underskrevet av legen. I tillegg skal legens navn fremgå ved enten maskinell underskrift, elektronisk signatur, stempel, blokkbokstaver e.l.

En mangelfullt utfylt eller uleselig attest skal returneres til legen. Inntil ny og korrekt utfylt attest mottas, må det ikke foretas noen sykepengeutbetaling.

NAV må kontrollere at egenerklæringen på D-blanketten er fylt ut av den sykmeldte før utbetaling kan foretas.

Godkjenning, registrering og oppbevaring av attesten

[Endret 10/02, 7/04, 05/06, 2/07, 01/10]

Attester som NAV godkjenner for brukere som er bosatt i kommunen, skal registreres.

Attester kan først makuleres ett år etter at det aktuelle tilfellet ble avsluttet.

1D er et økonomibilag (grunnlagsdokumentasjon som utløser penger fra NAV) og skal således arkiveres i 10 år.   

Diagnosekoder på attestene

[Endret 7/04, 01/10]

Legen skal påføre diagnosekode på sykmeldingsattest og Legeerklæring ved arbeidsuførhet. Leger i primærhelsetjenesten skal bruke ICPC-koder (International Classification of Primary Care). Ikke alle diagnoser gir grunnlag for sykmelding, se f.eks. kap. Z i ICPC. ICPC finnes i kortversjon som egen blankett. Sykehusleger og praktiserende spesialister kan velge mellom kodesystemene ICPC og ICD-10 (International Classification of Diseases, tenth revision), I tillegg til koden må diagnosen alltid registreres i klartekst.

Dette er nærmere utdypet i eget punkt om diagnosekoder under merknader til § 8‑4 første ledd.

§ 8-7 Andre ledd - Tilbakedatering av sykmelding

[Endret 7/04, 01/10]

Hovedregelen i andre ledd er at en legeerklæring ikke kan godtas for tidsrom før medlemmet ble undersøkt av lege. Andre ledd inneholder også en unntaksbestemmelse som bør praktiseres forholdsvis strengt.

Det første vilkåret som må være oppfylt for å gjøre unntak er at medlemmet har vært forhindret fra å søke lege. Et eksempel på dette kan være der medlemmet ikke har kunnet få kontakt med lege tidligere, f.eks. på grunn av influensaepidemi. Dersom det er et par dagers ventetid hos lege, vil man også kunne anses for å ha vært forhindret. Legestreik eller andre forhold kan også forhindre pasienten. I slike situasjoner kan det bare godtas en forholdsvis kort tilbakevirkning. Ved lengre tilbakedatering kan det gjøres unntak for psykiatriske pasienter som på grunn av manglende sykdomsinnsikt har unnlatt å søke lege.

Medlemmet har selv ansvar for å søke lege i tide for å bli sykmeldt og få rett til sykepenger. Så vel av behandlingshensyn som av hensyn til oppfølgingen av sykepengetilfellet er det viktig at lege søkes snarest mulig.

Det andre vilkåret som også må være oppfylt, er at det på fyldestgjørende måte er godtgjort at sykdommen har medført arbeidsuførhet fra et tidligere tidspunkt. For at unntak kan gjøres, bør det alltid foreligge en utførlig legeerklæring om medlemmets medisinske tilstand på det tidspunkt legen behandlet vedkommende første gang og en vurdering fra legen om vedkommende var arbeidsufør fra et tidligere tidspunkt. Slike saker bør også forelegges rådgivende lege, i allefall når tilbakedateringen ikke er helt kortvarig.

Sykmelding per telefon

[Endret 10/02, 7/04]

En legeerklæring skal bygge på en personlig undersøkelse av pasienten.

Vanligvis vil en attest utstedt bare på grunnlag av en telefonhenvendelse ikke kunne godkjennes som tilstrekkelig dokumentasjon for arbeidsuførhet.

Telefonkonsultasjon vil imidlertid kunne godtas som tidspunkt for arbeidsuførhetens inntreden, dersom den blir fulgt opp av en vanlig konsultasjon innen få dager eller så snart som mulig, og legen finner det fyldestgjørende godtgjort at pasienten har vært arbeidsufør fra dette tidligere tidspunkt.

Dokumentasjon av arbeidsuførhet for selvstendig næringsdrivende

Når det gjelder dokumentasjon av arbeidsuførhet for selvstendig næringsdrivende, viser vi til § 8‑34 tredje ledd med merknader.

§ 8-7 Tredje ledd - Funksjonsvurdering

[Tilføyd 10/02, endret 7/04, 01/10, 10/13] 

For å få vurdert og utbetalt sykepenger fra folketrygden må arbeidsuførheten dokumenteres ved legeerklæring.  Dette innebærer at legen ved sykmelding skal foreta en funksjonsvurdering for å kunne fastslå om vedkommende er arbeidsufør.

Funksjonsvurderingen må ta utgangspunkt i helsetilstanden sett opp mot situasjonen på arbeidsplassen. Den kan danne utgangspunkt for en dialog mellom arbeidstaker og arbeidsgiver om hvilke tiltak eller hvilken form for tilrettelegging som er nødvendig for at arbeidstakeren skal kunne være til stede på arbeidsplassen. Den bør av den grunn avgis så tidlig som mulig i sykmeldingsperioden. Det er ikke lenger satt av et eget felt for funksjonsvurdering på sykmeldingsblanketten. Funksjonsvurderingen forutsettes å ivaretatt i legens vurdering av om aktivitet er mulig eller ikke og ligger således implisitt i blankettens spørsmålsstillinger og oppbygging.

Etter bestemmelsens tredje ledd skal legen i forbindelse med førstegangs og senere sykmeldinger alltid vurdere om medlemmet kan være i arbeid eller arbeidsrelatert aktivitet. Det vil si at legen alltid skal vurdere om det er tungtveiende medisinske grunner til at medlemmet bør være borte fra arbeidet. Dersom legen finner at sykmelding er nødvendig skal gradert sykmelding være første alternativ. I denne sammenheng viser vi til § 8-6 med merknader.

Fra 01.09.09 ble ordningen avventende sykmelding innført. Det er en melding om at sykmelding kan unngås dersom arbeidet tilrettelegges. Ordningen kan være aktuell å bruke i arbeidsgiverperioden hvis arbeidstakeren ikke greier å utføre sitt vanlige arbeid, men der legen foreslår å forsøke tilrettelegging på arbeidsplassen. Legen vurderer at de medisinske vilkårene for sykmelding er tilstede og gir innspill om tilrettelegging på sykmeldingsblanketten som arbeidstaker tar med til arbeidsgiver. Arbeidsgiver kan gi tilbakemelding på baksiden av blankettens del C. Arbeidstakeren vil ha rett til vanlig sykmelding fra første dag hvis det viser seg at tilretteleggingen ikke lykkes.  

 

§ 8-7 Fjerde ledd - Medisinsk dokumentasjon ved 8 uker

[Tilføyd 10/02, endret 7/04, 2/07, 01/10]

Senest når arbeidsuførheten har vart åtte uker uten at medlemmet er i arbeidsrelatert aktivitet, må det legges frem en legeerklæring. Bestemmelsen er ment å gi rom for en mer individuell tilpasset oppfølging av den enkelte. Dersom arbeidsrelatert aktivitet ikke er igangsatt innen åtte uker må legen fylle ut felt 6.1 på blanketten ”Vurdering av arbeidsmulighet / Sykmelding”. Her må  legen dokumentere at medisinske grunner er til hinder for aktivitet. Legen må dokumentere at passivitet er en nødvendig del av behandlingen. Jf omtalen av blanketten ovenfor.

Legen skal redegjøre for inaktivitet bare dersom dette er medisinsk begrunnet. Hvis aktivitet ut i fra en medisinsk vurdering er tilrådelig, men ikke mulig på arbeidsplassen, skal dette ikke begrunnes med erklæring fra legen. I slike tilfeller er det arbeidsgiver som må dokumentere overfor NAV at det ikke er mulig å legge til rette for aktivitet på arbeidsplassen.

NAV skal så tidlig som mulig og senest innen 8 uker kontrollere om aktivitetsplikten er ivaretatt. NAV må vurdere om utvidet legeerklæring har god nok kvalitet for fortsatt rett til sykepenger, samt om den gir tilstrekkelige opplysninger angående aktivitetskravet. Attester som er mangelfullt utfylt, skal returneres til legen. Der legen ved flere anledninger leverer for dårlig utfylte attester, må NAV gå i dialog med legen med sikte på å forbedre kvaliteten. Oppnås ikke resultater med dette, må sanksjoner vurderes.

For den sykmeldte gjelder aktivitetsplikten etter folketrygdloven, mens arbeidsgiver har en tilretteleggingsplikt etter arbeidsmiljøloven.

§ 8-7 Femte ledd - Unntak

[Endret 10/02, 4/03, 7/04, 2/07, 10/13]

Det skal ikke sendes inn legeerklæring i tilfeller hvor:

• medlemmet forventes å bli friskmeldt innen kort tid (en til to uker)
• lidelsen er så alvorlig at en ikke kan regne med at medlemmet blir arbeidsfør igjen
• medlemmet er innlagt i helseinstitusjon

I disse tilfellene kan sykepenger likevel utbetales til tross for at det ikke foreligger legeerklæring som nevnt i § 8-7 fjerde ledd.

Aktivitetskravet kan også unntaksvis fravikes når det dokumenteres av arbeidsgiver at aktivitet ikke kan gjennomføres på den sykmeldtes arbeidsplass. Det forutsettes at denne unntaksbestemmelsen praktiseres strengt.

Dersom den sykmeldte ikke er i arbeidsrelatert aktivitet og det ikke foreligger noen unntaksgrunner, vil utbetalingen av sykepenger utover åtte uker bli stanset automatisk. NAV må i slike tilfeller varsle den sykmeldte og eventuelt arbeidsgiver.

§ 8-7 Sjette ledd - Forskrift om unntak fra vilkåret om legeerklæring når kiropraktor og manuellterapeut dokumenterer arbeidsuførheten med erklæring  

[Ny 10/13]

Ved lovendring 24. juni 2011 ble folketrygdloven § 8-7 sjette og sjuende ledd opphevet. Åttende ledd ble flyttet til ny § 8-7 a første og andre ledd. Tidligere niende ledd har blitt nytt sjette ledd.

I sjette ledd gis departementet adgang til å fastsette forskrifter om unntak fra vilkåret om legeerklæring i første og fjerde ledd for et begrenset tidsrom når arbeidsuførheten dokumenteres med erklæring fra annet helsepersonell.

Forskrift om unntak fra vilkåret om legeerklæring når kiropraktorer og manuellterapeuter dokumenterer arbeidsuførheten med erklæring ble fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 21. desember 2005.

Kommentarer til forskrift til § 8-7 sjette ledd

F21.12.05 nr. 1668 Forskrift om unntak fra vilkåret om legeerklæring når kiropraktorer og manuellterapeuter dokumenterer arbeidsuførheten med erklæring

Til § 1 (Retten til å dokumentere arbeidsuførhet)

Bestemmelsen angir de personellmessige vilkår for å kunne dokumentere arbeidsuførhet etter unntaksreglene.

Etter første ledd stilles det krav om autorisasjon eller turnuslisens som kiropraktor.

I andre ledd er det nærmere definert hva som ligger i benevnelsen manuellterapeut.

For begge grupper er det etter fjerde ledd krav om gjennomført opplæring i trygdefaglige emner. Det er videre forutsatt at nærmere bestemmelser om omfanget av opplæringen skal fastsettes av Helse- og omsorgsdepartementet.

Til § 2 (Erklæring om arbeidsuførhet)

§ 2 første ledd første og andre punktum - Unntak fra krav om legeerklæring

I første ledd første punktum er det gjort unntak fra kravet om legeerklæring i folketrygdloven § 8‑7 . Forskriften gjør ikke unntak fra de øvrige bestemmelsene om sykepenger i lovens kapittel 8.

Det er presisert i første ledd andre punktum at unntaket også gjelder sykmelding ved behandling etter § 8‑4 tredje ledd bokstav b. Bakgrunnen for at dette sykmeldingsgrunnlaget er særskilt nevnt, er at ordlyden i bestemmelsen uttrykkelig forutsetter at legen bekrefter at behandlingen gjør det nødvendig at vedkommende ikke arbeider. Denne presiseringen i forskriften innebærer at også kiropraktor eller manuellterapeut kan gi en slik bekreftelse.

Behandling kan være et aktuelt grunnlag for sykmelding fra kiropraktor eller manuellterapeut, og det vises til merknadene til § 8‑4 tredje ledd bokstav b om enkeltstående behandlingsdager.

Det kan også være aktuelt å motta sykepenger på grunnlag av arbeidsrettet tiltak  og friskmelding til arbeidsformidling. Det er ingen begrensninger mht hvilke tiltak som kan settes i gang på initiativ fra kiropraktor/manuellterapeut. I enkelte saker kan det imidlertid være behov for å kartlegge årsakene til at medlemmet ikke kan fortsette i arbeid på et bredere grunnlag. NAV må i slike tilfelle vurdere om det bør innhentes uttalelse fra lege før det tas videre stilling til saken.

§ 2 første ledd tredje punktum - Sykdom eller skade som har direkte sammenheng med muskel- og skjelettsystemet

Hva som ligger i begrensningen “direkte sammenheng med muskel- og skjelettsystemet“, er ikke nærmere definert i forskriften. Arbeids- og velferdsdirektoratet har i forskriftens § 3 fått fullmakt til å utarbeide retningslinjer for praktiseringen av forskriften, herunder om hvilke sykdommer og skader som faller inn under § 2 første ledd tredje punktum, og om anvendelsen av § 2 første ledd ved gjentatt arbeidsuførhet hos et medlem. Hensikten med å gi slike retningslinjer er å gi NAV et grunnlag for å kunne vurdere om en sykmelding fra kiropraktor eller manuellterapeut ligger innenfor rammene av forskriften.

Det er bare pasienter kiropraktoren eller manuellterapeuten har til undersøkelse eller behandling som kan sykmeldes av vedkommende. Dette vilkåret står i naturlig sammenheng med vilkåret om at sykmeldingen må gjelde sykdom eller skade i direkte sammenheng med muskel- og skjelettsystemet.

Arbeids- og velferdsdirektoratet antar at de fleste sykmeldinger fra kiropraktorer og manuellterapeuter vil omfattes av L-diagnoselisten innenfor ICPC-systemet. Når diagnosefeltet er fylt ut med en av disse kodene, ligger sykmeldingen klart innenfor definisjonen “muskel- og skjelettsystemet”, og det er derfor ikke grunn til å gå nærmere inn på diagnosen.

Det er imidlertid ikke bare L-diagnosene som kan omfattes av definisjonen “direkte sammenheng” med muskel- og skjelettsystemet. Kiropraktorer og manuellterapeuter behandler også en del tilstander innenfor nervesystemet, for eksempel hodepine og carpal-tunnelsyndromet. Slike tilstander vil kunne anses å ha direkte sammenheng med muskel- og skjelettsystemet, og det må derfor være adgang for kiropraktor/manuellterapeut til å sykmelde pasienter for denne typen lidelser.

Noen sykdommer og tilstander ligger i grenseland mellom muskel- og skjelettsystemet og andre diagnosegrupper. I mange tilfelle har pasienten smertetilstander i muskler og skjelett, mens årsaken til lidelsen ligger på det psykososiale plan. Dette er ikke til hinder for at kiropraktor/manuellterapeut i første omgang kan sykmelde pasienten. Det er imidlertid ønskelig at primærlegen blir koblet inn etter en viss tid, slik at det kan vurderes om andre behandlingsmåter er aktuelle. Der det dreier seg om svært kompliserte tilfeller, kan det være at legen finner det nødvendig å henvise pasienten videre til spesialist, for eksempel psykiater.

Dersom NAV er i tvil om diagnosen faller utenfor de sykdomstilstander kiropraktorer og manuellterapeuter har anledning til å dokumentere arbeidsuførhet ved, vil det være aktuelt å be om nærmere opplysninger fra behandleren selv, eller det kan innhentes uttalelse fra rådgivende lege.

§ 2 første ledd fjerde punktum – vilkår for unntak fra kravet om legeerklæring etter folketrygdloven § 8-7 fjerde ledd

Ved lov 19. desember 2008 nr. 109 ble forskriftshjemmelen endret slik at det også kan gjøres unntak fra vilkåret om legeerklæring i folketrygdloven § 8-7 fjerde ledd.

Fra 1. januar 2009 ble sykmeldingsretten for kiropraktorer og manuellterapeuter utvidet fra 8 til 12 uker. I den forbindelse var det naturlig å la kiropraktorer og manuellterapeuter kunne dokumentere hinder for arbeidsrelaterte aktiviteter ved åtte ukers sykemelding. Det ble fastsatt i forskriftens fjerde punktum at det foreligger et vilkår for unntak fra kravet om legeerklæring etter folketrygdloven § 8-7 fjerde ledd at kiropraktor eller manuellterapeut dokumenterer at sykdom eller skade er til hinder for arbeidsrelaterte aktiviteter. Unntaket gjelder bare ved sykdom eller skade som har direkte sammenheng med muskel- og skjelettsystemet.

§ 2 første ledd femte punktum - Henvisning til§ 8-7 andre,  tredje og fjerde ledd

Femte punktum slår fast at reglene i folketrygdloven § 8‑7 andre, tredje og fjerde ledd skal gjelde tilsvarende for erklæring fra kiropraktor og manuellterapeut. Denne henvisningen innebærer at omfanget av disse bestemmelsene utvides til å gjelde for kiropraktorer og manuellterapeuter, selv om de etter lovens ordlyd bare gjelder for leger.

I tilfeller der medlemmet har oppsøkt kiropraktor eller manuellterapeut i forbindelse med første gangs sykmelding, må tidspunktet for denne undersøkelsen likestilles med tidspunktet for legeundersøkelse i relasjon til bestemmelsen i § 8‑7 andre ledd.

Henvisningen til § 8‑7 tredje ledd presiserer at reglene om funksjonsvurdering gjelder uansett hvem som dokumenterer arbeidsuførheten.

Henvisningen til § 8-7 fjerde ledd presiserer at kravet til dokumentasjon av hinder for arbeidsrelaterte aktiviteter ved 8 ukerstidspunktet gjelder tilsvarende for erklæring fra kiropraktor og manuellterapeut. Erklæringen skal inneholde en redegjørelse for det videre behandlingsopplegget og en vurdering av muligheten for at vedkommende kan gjenoppta det tidligere arbeidet eller ta annet arbeid.

§ 2 andre ledd - Arbeidsuførhet inntil tolv uker

Kiropraktor og manuellterapeut har bare adgang til å dokumentere arbeidsuførhet i en periode på inntil tolv uker fra første sykefraværsdag. Bakgrunnen for denne begrensningen er at det i Stortingsvedtaket som lå til grunn for innføringen av ordningen var forutsatt at sykmeldingsadgangen bare skulle gjelde i ”en kortere periode.” Departementet har i forskriften fastsatt en absolutt grense ved tolv uker.

Det er adgang for kiropraktor og manuellterapeut til å forlenge en sykmelding som er påbegynt av lege, men ikke slik at sykmeldingen varer ut over tolv uker fra sykmeldingstidspunktet.

Særlig om tilbakefall

Det er ikke gitt noen begrensning mht. antall ganger en pasient kan bli sykmeldt av kiropraktor eller manuellterapeut. Det ville imidlertid være i strid med Stortingets forutsetninger dersom kiropraktor og manuellterapeut hadde kunnet sykmelde samme pasient et ubegrenset antall ganger, så lenge vedkommende hadde vært friskmeldt i mellomtiden. Det er ikke noe i veien for at kiropraktoren eller manuellterapeuten i en viss periode sykmelder en pasient for noen dager av gangen, og dette gjentar seg flere ganger. Dersom medlemmet stadig blir sykmeldt av kiropraktor eller manuellterapeut over flere uker, bør NAV imidlertid vurdere å følge saken opp nærmere.

Når et medlem har hatt hyppige sykefravær over lengre tid for de samme plagene, kan det være grunn til å tro at sykmeldingen skyldes en mer sammensatt problematikk. I slike tilfelle kan det ofte være aktuelt å ta saken opp med lege og eventuelt henvise til spesialist. NAV bør dessuten i samråd med behandleren og medlemmet selv vurdere mulighetene for å sette i gang aktive tiltak.

 

§ 8-7 Sjuende ledd – Forskrift om obligatorisk opplæring i sykmeldingsarbeid for sykmeldere 

[Ny 10/13, endret 7/14]

I nytt sjuende ledd gis departementet adgang til å fastsette forskrift om obligatorisk opplæring i sykmeldingsarbeidet for sykmeldere. Forskriftshjemmelen ble innført ved lov 24. juni 2011 nr. 18, se Prop. 89 L (2010-2011).

Forskrift om obligatorisk opplæring i sykmeldingsarbeid for leger ble fastsatt av Arbeidsdepartementet 7. desember 2012, med virkning fra 1. januar 2013.

Kommentarer til forskrift til § 8-7 sjuende ledd

F07.12.2012 nr. 1147 Forskrift om obligatorisk opplæring i sykemeldingsarbeid for leger

Generelt om forskriften

I IA-protokoll av 24. februar 2010 var partene i arbeidslivet og myndighetene enige om at det skal stilles krav om obligatorisk opplæring i sykmeldingsarbeid for alle som skal sykmelde.

Til § 1 (Formål)

Formålet med kravet om obligatorisk opplæring er å sikre at leger som skal sykmelde har oppdatert og tilstrekkelig kunnskap som er kvalitetssikret i henhold til myndighetenes føringer på området.

Til § 2 (Målgrupper)

[Endret 7/14]

Forskriften gjelder for alle landets leger som vil dokumentere arbeidsuførhet (sykmelde). Dette er uavhengig av om legen sykmelder mye eller lite, og den gjelder alle typer stillinger, arbeidssted, praksis og erfaring. Kravet gjelder også vikarer og turnusleger dersom han eller hun skal sykmelde. Medisinstudenter med studentlisens kan gjennomføre kurset, men vil få rett til å sykmelde først etter å ha fått autorisasjon/ lisens som lege.

Til § 3 (Retten til å dokumentere arbeidsuførhet)

[Endret 7/14]

For å kunne sykmelde må legen kunne dokumentere tilstrekkelig kunnskap i sykmeldingsarbeid. Forskriften åpner ikke for unntak, men kravet til kunnskap kan oppfylles gjennom ett av tre likestilte alternativer:

1)     Gjennomført e-læringskurs i sykmeldingsarbeid (se merknaden til § 4).

2)     Gjennomført kurs i emnet trygdemedisin i henhold til forskrift 2005-12-19 nr. 1653 om veiledet tjeneste for å få adgang til å praktisere som allmennlege med rett til trygderefusjon (dette registreres ved avkryssing i og innsending av egenerklæring). Dette innebærer at Grunnkurs B i spesialiteten allmennmedisin må være gjennomført etter 2006.

3)     Utfylt egenerklæring der legen redegjør for hvordan han eller hun har tilegnet seg kunnskap om følgende tema:

• Regelverket for sykmelding, herunder medisinsk vurdering av vilkår for rett til sykepenger, funksjons- og arbeidsevnevurdering
• Vurdering av arbeids- og aktivitetsmuligheter til tross for sykdom/skade
• Vurdering av alternativer til sykmelding
• Sykefraværsoppfølging og de ulike aktørers ansvar og plikter på sykefraværsområdet. Legens rolle og samhandling med øvrige aktører i sykefraværsarbeidet (legens samhandling med sykmeldt arbeidstaker, arbeidsgiver, NAV), herunder bruk av oppfølgingsplan og deltakelse i dialogmøter.
• Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt, arbeidstakers medvirkningsplikt.
• Utfylling og bruk av sykmeldingsblanketten
• Arbeidsrettede tiltak og virkemidler

Det forutsettes at legen redegjør for kunnskap om samtlige temaer. Det er i egenerklæringen ikke tilstrekkelig å vise til (lang) generell praksis. Tilstrekkelig kunnskap kan for eksempel være tilegnet gjennom kurs, veiledning, spesialisering/resertifisering som allmennlege eller andre spesialiteter hvis temaene har inngått der. Disse må oppgis spesifikt med tittel, tidspunkt, arrangør o.l. Eksemplene er ikke uttømmende.  

Utfylling og innsending av egenerklæringen skjer elektronisk.

Ved eventuell stikkprøvekontroll må opplysningene kunne bekreftes med skriftlig dokumentasjon.

Unntak fra kravet om å sende sykmelding elektronisk til NAV gir ikke unntak fra kravet om obligatorisk opplæring.

Tilgang til obligatorisk opplæring forutsetter registering med HPR-nummer.

Til § 4 (Innhold og omfang)

Opplæringen skal omfatte legens rolle i det inkluderende arbeidslivet, herunder sykmeldingsprosessen og samhandling mellom aktørene, samt regelverksforståelse for sykmeldingsarbeid. For å dekke dette behovet er det utarbeidet et e-læringskurs i sykmeldingsarbeid.

Anslått tidsbruk for gjennomføring av kurset er 2-3 timer. Kurset avsluttes med 20 spørsmål. Legen må ha en svarprosent på 80 prosent for å få bestått.

Det er lagt opp til kun elektroniske løsninger både når det gjelder kurset og utfylling og innsending av egenerklæringen. Legene får tilgang til e-læringskurset og registrering av egenerklæring på nettsiden https://sykmelding.nav.no.

E-læringskurset i sykmelding er godkjent av Legeforeningen med 3 timer som valgfritt kurs for alle spesialiteter.