Rundskriv

§ 8-55 Sykepenger ved yrkesskade

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Oppfølgings- og sykestønadsavdelingen, Fagutviklingsseksjonen

Sist endret 7.04.2014 Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret, jf.  overskriften :

§ 8-55 Bokstav b - Sykepengegrunnlag

 

Generell kommentar

[Endret 11/11]

Ved arbeidsuførhet som følge av en yrkesskade som går inn under kapittel 13, har medlemmet rett til sykepenger etter de vanlige bestemmelsene i kapittel 8 og etter følgende særbestemmelser i bokstavene a - f. Selvstendig næringsdrivende og frilansere har bare rettigheter etter særreglene for yrkesskade dersom de har tegnet frivillig yrkesskadetrygd, se § 13-13.

§ 8-55 Bokstav a - Opptjeningstid

Ingen merknader.

§ 8-55 Bokstav b - Sykepengegrunnlag

[Endret 11/11, 4/14]

Bokstav b vil kun ha betydning i de tilfeller sykmeldingstidspunktet er et annet enn skadetidspunktet.

Et typisk eksempel vil være tilbakefall, men også i de tilfeller der man blir skadet uten å bli sykmeldt, kan bestemmelsen ha betydning.

I NOU 1990: 20 side 251 omtales bokstav b etter den tidligere lov på følgende måte:

“Hvis en yrkesskadd på nytt blir arbeidsufør på grunn av en tidligere yrkesskade, skal det igjen ytes sykepenger slik vedkommende hadde rett til på skadetidspunktet, dersom dette gir en bedre dekning enn rettighetene på tilbakefallstidspunktet.

Også ved tilbakefall av en yrkesskade på et tidspunkt da vedkommende ikke er i arbeid, foreligger det rett til sykepenger på grunnlag av den inntekten og det sykepengenivået vedkommende hadde på skadetidspunktet.”

Selv om medlemmet ikke er i arbeid ved tilbakefall av yrkesskade, foreligger rett til sykepenger på grunnlag av den inntekt og det sykepengenivå (dekningsgrad), med eller uten ventetid, vedkommende hadde på skadetidspunktet.

Trygdelovutvalget uttaler videre på side 252;

“Etter utkastets bokstav b skal minstegrunnlaget for sykepenger være sykepengegrunnlaget på skadetidspunktet. Denne bestemmelsen får særlig betydning ved sykdom som oppstår etter skadetidspunktet, for eksempel ved forverrelse av skaden. Forslaget svarer til den gjeldende lovs § 3-17 første ledd bokstav b.”

I Borgarting lagmannsretts dom av 18.12.13 (LB-2012-136772) er det uttalt:

«Forarbeidene kan vanskelig forstås på annen måte enn at sykepengegrunnlaget også for yrkesskadde skal beregnes etter de alminnelige reglene i § 8-30, slik at sykepengegrunnlaget blir regulert i forhold til pensjonsgivende årsinntekt, jf. § 8-30 annet ledd. Dette er etter lagmannsrettens oppfatning også i tråd med en naturlig forståelse av ordlyden i folketrygdloven § 8-55 bokstav b, som direkte refererer til det “sykepengegrunnlaget“ den trygdede hadde på skadetidspunktet - ikke vedkommendes inntekt på skadedagen. Særbestemmelsen i § 8-55 gir først og fremst anvisning på et gunstig skjæringstidspunkt for beregning av sykepenger i tilfeller der en yrkesskadd på nytt blir arbeidsufør på grunn av en tidligere yrkesskade, eller ved tilbakefall av en yrkesskade på et tidspunkt da vedkommende ikke er i arbeid. I As tilfelle, hvor skadetidspunktet og sykemeldingstidspunktet er det samme, får bestemmelsen ingen selvstendig betydning.»

Det må gjøres en fullstendig beregning av sykepengegrunnlaget etter reglene i § 8-30. I de tilfeller sykmeldingstidspunktet er et annet enn skadetidspunktet må det gjøres en fullstendig beregning av sykepengegrunnlaget etter reglene i § 8-30 på begge tidspunktene for å finne ut hvilket sykepengegrunnlag som er høyest.

Sykepengegrunnlaget som er beregnet på skadetidspunktet, skal ikke reguleres opp i forhold til grunnbeløpet, se blant andre Trygderettskjennelse 02/00974.

§ 8-55 Bokstav c - Tilbakefall for personer som har eller har hatt uførepensjon

Ingen merknader.

§ 8-55 Bokstav d - Militærpersoner

Bokstav d om minstegrunnlag for sykepenger ved tilbakefall etter yrkesskade påført som militærperson, er ny som egen lovbestemmelse, men stemmer med tidligere rett, jf. Ot.prp. nr. 29 (1995-96) side 102.

§ 8-55 Bokstav e - Opphold i utlandet

Ingen merknader.

§ 8-55 Bokstav f - Stønadsperioden

[Tilføyd 1/03, endret 11/11]

Fra NOU 1990:20 side 252:

”Ved yrkesskade foreligger det alltid rett til sykepenger i 250 dager, selv om stønadstiden for sykepenger etter gjeldende lovs § 3-12A helt eller delvis er brukt opp.”

Rikstrygdeverket har tatt opp forståelsen av det siterte med Sosialdepartementet, og følgende løsning har framkommet:

Rett til sykepenger i opptil 248, 250 eller 260 dager gis uten hensyn til § 8-12, med en gang for hver yrkesskade. Dette gjelder også når skader godkjennes i ettertid og den skadede har gått sykmeldt forut for godkjenningen. Ved godkjenning i ettertid må stønadssaken revideres med tanke på sykepengegrunnlaget. Det må gjøres en egen beregning av antall sykepengedager som kan knyttes til den enkelte yrkesskade. Løsningen kan føre til at flere yrkesskader som pådras etter hverandre i tid, gir rett til sykepenger i mer enn ett år.

Dersom man har brukt opp sykepengerettighetene etter særreglene for yrkesskadde og så blir arbeidsufør uten at dette skyldes en yrkesskade, gjelder kravet til opptjeningstid i § 8-12. Man må da ha vært helt arbeidsfør i 26 uker før man på nytt kan få sykepenger utenfor yrkesskadetilfellene.

Den tid sykepenger er utbetalt på grunnlag av en yrkesskade holdes helt utenfor ved beregning av opptjeningstiden på 26 uker etter § 8-12 andre ledd. Arbeidsføre tidsrom før og etter sykepengeperioden for yrkesskaden skal legges sammen. Dersom slike tidsrom til sammen utgjørminst 26 uker, er ny rett til sykepenger opptjent.