Utarbeidet av Rikstrygdeverket
Sist endret 01.01.2012 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab ytelser, Kontor for inntektssikring ved sykdom og arbeidsledighet, jf overskriftene:
§ 8-50 Første ledd - Hel uførepensjon
§ 8-50 Andre ledd- Gradert uførepensjon
Ingen merknader.
[Endret 3/98, 11/05, 3/10, 01/12]
En person som har fått innvilget gradert uførepensjon på grunnlag av delvis tap av ervervsevne, har ved arbeidsuførhet på grunn av sykdom rett til både uførepensjon og sykepenger i arbeidsgiverperioden etter de vanlige bestemmelsene, jf. § 8‑28 , dersom vedkommende fyller de øvrige vilkår for rett til sykepenger.
Som hovedregel skal derfor sykepenger i de første 16 dagene, ytes på grunnlag av den gjennomsnittlige arbeidsinntekt i de siste fire uker før arbeidsuførheten inntrådte. Dette gjelder selv om sykepengene helt eller delvis dekkes av trygden etter § 8‑20 eller § 8‑21.
[Endret 4/99, 8/00, 11/05]
En person som har fått innvilget gradert uførepensjon på grunnlag av delvis tap av arbeidsevne, har ved fortsatt arbeidsuførhet etter utløpet av arbeidsgiverperioden, rett til både uførepensjon og sykepenger fra NAV. De samme bestemmelser gjelder også for personer som har rett til sykepenger uten å være omfattet av bestemmelsene om arbeidsgiverperiode.
Når det gjelder opptjening av ny kvote sykepengedager fra NAV, viser vi til § 8‑12 tredje ledd jf. andre ledd med merknader.
[Endret 8/00, 11/05]
For at sykepengegrunnlaget skal gi et riktigst mulig uttrykk for inntektstapet under sykdom, skal det for alle yrkeskategorier fastsettes på grunnlag av den årlige arbeidsinntekt som vedkommende godtgjør å ha ved å utnytte sin restarbeidsevne.
Beregning av sykepengegrunnlaget har tidligere avveket fra de vanlige bestemmelser om fastsettelse av sykepengegrunnlaget. Dette er endret med virkning fra 23. juni 2000.
Departementet uttalte følgende i Ot.prp. nr. 38 (1999-2000):
“Departementet foreslår at inntektsgrunnlaget i disse tilfellene skal følge de vanlige bestemmelsene slik at fastsettelsen av inntektsgrunnlaget følger bestemmelsene for vedkommende yrkeskategori. Inntektsgrunnlaget vil da gjenspeile hva de faktisk har i inntekt på sykmeldingstidspunktet. ...
Endringen har liten betydning i forhold til sykepengenes størrelse. Bare i noen tilfeller vil det kunne bli noe forskjell i utbetalingen i forhold til gjeldende bestemmelser.
Forslaget er først og fremst begrunnet i forenklingshensyn idet det vil bli vesentlig enklere å informere om bestemmelsene når sykepenger til arbeidstaker beregnes med utgangspunkt i hva vedkommende faktisk tjener.”
Ved beregningen av pensjonsgivende årsinntekt, benyttes gjennomsnittet av de siste tre års pensjonspoengtall multiplisert med grunnbeløpet på sykmeldingstidspunktet, tillagt en så stor del av grunnbeløpet som tilsvarer den arbeidsevne som ble ansett for å være i behold da uførepensjonen ble fastsatt. Denne reduksjonen av grunnbeløpet følger av § 3‑14 andre ledd.
Det må presiseres at siste tre års pensjonspoengtall er tallene etter utlagt ligning. Dersom ligningen for siste år ikke er utlagt på sykmeldingstidspunktet, kan dette året ikke tas med ved beregningen av sykepengegrunnlaget etter § 8‑35 andre ledd.
Dersom pensjonspoengene for ett eller flere år skriver seg fra tidsrom før uførheten inntrådte, vil overgang fra full yrkesaktivitet til gradert uførepensjon og delvis yrkesaktivitet, være endringer som har betydning for vurderingen etter § 8‑30 fjerde ledd og § 8‑35 tredje ledd.
Sykepenger til personer som mottar gradert uførepensjon, kan ytes med inntil seks ganger grunnbeløpet, jf. § 8‑10 andre ledd, da inntektsbegrepet i § 8‑10 andre ledd bare kan anses å omfatte arbeidsinntekt, og ikke pensjoner.
[Endret 5/01, 11/05, 01/12]
I henhold til § 22-12 andre ledd ytes uførepensjon til en person som har rett til sykepenger fra og med den måned retten til sykepenger utløper. Det samme gjelder når en person som har rett til sykepenger og mottar gradert uførepensjon, får hel uførepensjon.
Når det gjelder spørsmål om samordning, viser vi til merknadene til bestemmelsene i § 22‑12.