Rundskriv

§ 8-38 Sykepengedekning og sykepengegrunnlag

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, sykepengekontoret 01.05.97

Sist endret 18.09.2002, jf overskriftene

Hjemmearbeid

Selgere

Fosterforeldre

Avlastere og personer med omsorgslønn

Støttekontakter

Generell kommentar

Begrepet "oppdragstaker" er erstattet med "frilanser".

§ 8-38 første ledd - Obligatorisk trygd - Omfang og dekningsgrad

Paragrafen omfatter personer som har inntekt av oppdrag utenfor tjeneste, nemlig frilansere.

Vi regner med tre hovedgrupper av yrkesaktive: Arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og frilansere. For de ulike gruppene gjelder ulike regelsett. Det må derfor i hvert enkelt tilfelle tas stilling til hvilken gruppe et medlem tilhører. Trygdekontoret må selv ta stilling til om en person er frilanser. Skattemyndighetene skiller ikke mellom arbeidstakere og frilansere.

Tidligere het det at frilanseren jevnlig måtte ha arbeidsgiveravgiftspliktig inntekt utenfor tjeneste, og at denne inntekten alene måtte være høyere enn 50 % av grunnbeløpet. I stedet for en særlig bestemmelse om en nedre grense, reguleres forholdet nå av den generelle nedre grensen i § 8‑3. Dette innebærer en mindre materiell endring, da minsteinntekten etter paragrafen kan bestå av kombinerte inntekter.

Dersom vedkommende i tillegg har rett til sykepenger som arbeidstaker eller som selvstendig næringsdrivende, ytes sykepen­ger etter bestemmelse­ne i §§ 8‑40, 8‑42 og 8‑43.

Selv om en inntekt regnes som lønnsinntekt av skattemyndighete­ne og arbeids­giveren eventuelt betaler feriepenger av beløpet, kan vedkommende likevel anses for å være frilanser.

Hjemmearbeid

En person som driver hjemmearbeid mot betaling per produsert enhet eller for hvert arbeidsoppdrag, må anses som frilanser. I slike tilfeller har oppdrags­giveren ikke kontrollen under utøvelsen av arbeidet eller nærmere innflytelse på når arbeidet blir utført. Se nærmere Ankenemndskjennelse nr. 44/80, gjengitt i "Sosial Trygd" nr. 10/81.

Selgere

Også en selger eller agent som utelukkende er lønnet på provi­sjonsbasis, må anses som frilanser, dersom vedkommende selv kan fastsette arbeids­tiden og innen visse grenser selv kan bestemme hvor salgsvirksomheten kan foregå.

Fosterforeldre

[Tilføyd 9/02]

Sosialdepartementet har i brev av 8. april 2002 gitt presiseringer av om fosterforeldre, støttekontakter m.v. skal regnes som frilansere eller arbeidstakere. Presiseringene er innarbeidet i rundskrivene til §§ 1‑8 , 1‑9 , 8 15 og 8‑38 .

Fosterforeldre som får fosterhjemsgodtgjørelse anses som frilansere, jf. § 1-9. Fosterhjemsgodtgjørelsen består av en utgiftsdel og en arbeidsgodtgjørelsesdel. Utgiftsdelen gir ikke grunnlag for utbetaling av sykepenger. Arbeidsgodtgjørelsesdelen gir grunnlag for utbetaling av sykepenger. Dette gjelder både de ordinære fosterhjem og de forsterkede fosterhjem. Det er et vilkår for rett til sykepenger at avtalen om fosterhjemsplassering opphører på grunn av arbeidsuførheten, jf. folketrygdloven § 8-3 .

Avlastere og personer med omsorgslønn

[Tilføyd 9/02]

Avlastere og personer med omsorgslønn er vanligvis frilansere, jf. § 1-9. Bare hvis vedkommende har en avtale med kommunen som tilsier et arbeidsforhold kan vedkommende anses som arbeidstaker, jf. § 1-8.

Støttekontakter

[Tilføyd 9/02]

Støttekontakter er vanligvis frilansere, jf. § 1-9, men noen støttekontakter er arbeidstakere, jf. § 1-8. De tradisjonelle ”fritidsstøttekontakter” som har avtale med kommunen og som driver sosial trening med de som har behov for det i sin fritid, og ”private støttekontakter” hvor støttekontakt og klient har avtale seg imellom uten at kommunen er involvert, anses som frilansere. Støttekontakter som er tilknyttet institusjoner og støttekontakter som er tilknyttet beboere i beboers eget hjem og har dette som avtalebasert deltidsjobb med fast turnus, anses vanligvis som arbeidstakere.

For ytterligere opplysninger om skillet mellom arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og frilansere viser vi til merknadene til §§ 1‑8 til 1‑10 og § 8‑15.

§ 8-38 andre ledd - Ventetid

[Endret 1/02.]

Sykepenger ytes ikke de første16 kalenderdagene av arbeidsuførheten.

Andre ledd andre punktum om at ny arbeidsuførhet innen 16 kalenderdagerikke gir ny ventetid, er en materiell utvidelse og medfører en endring i forhold til tid­ligere folketrygdlov. Bestemmelsen tilsvarer tidligere rett for selvstendig næringsdrivende, jf. § 8‑34 andre ledd andre punktum.

§ 8-38 tredje ledd - Tidspunkt for arbeidsuførhet og dokumentasjon

Tredje ledd er i hovedsak i samsvar med tidligere rett.

Bestemmelsen i tredje ledd om at melding om arbeidsuførhet skal være til­strekkelig ved beregning av ventetiden i andre ledd, medfører en endring i forhold til tidligere folketrygdlov. Bestem­melsen er foreslått av Trygdelov­utvalget og tilsvarer § 8‑34 tredje ledd for selvstendig næringsdrivende.

§ 8-38 fjerde ledd - Tidspunkt for rett til sykepenger

Fjerde ledd omhandler at sykepenger ikke ytes før vedkommende har søkt lege.

§ 8-38 femte ledd - Sykepengegrunnlaget

Femte ledd viser til § 8‑35 om fastsetting av sykepengegrunnlaget for selv­stendig næringsdrivende, som skal gjelde også for frilansere, slik systemet var etter den tidligere lov.

 

---