Utarbeidet av Rikstrygdeverket
Sist endret 16.07.14 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret jf. overskriften:
Medlemmet bruker lengre tid på å utføre arbeidsoppgavene
[Endret 7/98, 11/05, 10/07, 1/12]
Etter første ledd kan det ved delvis arbeidsuførhet ytes graderte sykepenger. For å få rett til graderte sykepenger er det stilt som vilkår at evnen til å utføre inntektsgivende arbeid er nedsatt med minst 20 prosent (én dag per uke), som er i samsvar med tidligere praksis. Tidligere folketrygdlov inneholdt ingen bestemmelse om med hvilke satser det kunne ytes reduserte sykepenger.
I tilfeller med gradert sykmelding må medlemmet gjøres oppmerksom på at sykepengene, selv med lav uføregrad, medregnes i stønadsperiodens lengde, jf. § 8‑11 , se også § 8‑12 med merknader.
Se også rundskrivet til § 8‑6 som omhandler bruk av gradert sykmelding som virkemiddel i oppfølging av sykmeldte.
[Endret 7/98, 4/99, 1/12]
Når det gjelder selvstendig næringsdrivende, vil det også være hensiktsmessig å vurdere muligheten for gradert sykmelding. Dette gjelder i de tilfeller der diagnosen og næringens art gjør det mulig å fortsette å utføre en del av arbeidet (f.eks. regnskapsførsel og annet administrativt arbeid) i sykmeldingstiden.
Vanligvis bør det ikke godtas en uføregrad på under 50 prosent for selvstendig næringsdrivende, da det for denne gruppen kan være særlig vanskelig å anslå tapet av arbeidsevne og hvilket utslag dette gir på innsatsen i virksomheten.
[Endret 7/98, 10/07, 1/12, 2/13]
Andre ledd regulerer beregningen av de graderte sykepengene. Det følger av bestemmelsen at det skal tas hensyn til reduksjon både i arbeidstid og arbeidsinntekt når arbeidsuførheten og sykepengenes størrelse skal vurderes. En sykmelding i en bistilling vil i mange tilfeller utgjøre mindre enn 20 prosent av totalen. Vedkommende har da ikke rett til sykepenger fra bistillingen.
Eksempel:
Et medlem som ved siden av en 100 prosent stilling har et arbeid som utgjør en 20 prosent stilling, vil ved sykmelding i bistillingen være (20/120) ca 17 prosent arbeidsufør.
Særlig viktig er det å ta hensyn til reduksjon i arbeidsinntekten når det gjelder selvstendig næringsdrivende. En bestemmelse om å sette uføregraden tilsvarende reduksjonen bare i arbeidstid ville heller ikke være i overensstemmelse med vilkåret i § 8‑3 , om tap av arbeidsinntekt som vilkår for rett til sykepenger.
Dersom bruker på sykmeldingstidspunktet har flere arbeidsforhold, må det innhentes inntektsopplysninger fra alle arbeidsforholdene for å sikre riktig gradering og utbetaling av sykepenger.
Dersom bruker ikke er sykmeldt fra alle arbeidsforholdene, kan ikke NAV ta kontakt med arbeidsgiver i arbeidsforholdet der bruker ikke er sykmeldt, fordi NAV da vil kunne røpe et klientforhold. I slike situasjoner må NAV be bruker om å dokumentere lønn, samt hvor mye bruker jobber i det andre arbeidsforholdet. Dette kan dokumenteres ved arbeidskontrakt, lønnsslipp eller konto-opplysninger.
[Endret 07/14]
Det kan gis graderte sykepenger hvis den sykmeldte bruker lengre tid på å utføre deler av sine vanlige arbeidsoppgaver eller andre oppgaver etter tilrettelegging. Et eksempel kan være at den sykmeldte arbeidstakeren bruker hele dagen på å utføre 50 prosent av de oppgavene som det er avtalt at arbeidstakeren skal gjøre. Hvis den sykmeldte og arbeidsgiver blir enige om en slik løsning, må dette dokumenteres i en oppdatert oppfølgingsplan som skal sendes inn til NAV.
Forvaltningsenheten må i tilfeller der det er avvik mellom uføregrad og antall oppgitte arbeidstimer på krav om sykepenger D, sjekke om det foreligger en oppdatert oppfølgingsplan i Gosys som beskriver at den sykmeldte kan bruke lengre tid på arbeidsoppgavene. Hvis dette ikke foreligger, må sykepenger graderes ut fra antall arbeidede timer som den sykmeldte har oppgitt på krav om sykepenger D.
[Endret 7/98]
Dersom et medlem arbeider fulltid samtidig som det gjøres krav på sykepenger på grunn av arbeidsuførhet i en deltidsstilling, bør i utgangspunktet retten til sykepenger trekkes i tvil. I slike situasjoner kan det være vanskelig å anse det som sannsynliggjort at vedkommende er arbeidsufør.
Kravet om arbeidsuførhet i § 8‑13 første ledd jf. § 8‑4 første ledd innebærer i utgangspunktet at medlemmet må være arbeidsufør til ethvert arbeid. Man kan imidlertid godta yrkesuførhet på visse vilkår. Ved praktiseringen må en huske at det kreves en særskilt grunn til å utbetale sykepenger under yrkesuførhet. Dersom begrunnelsen svikter, kan yrkesuførhet ikke aksepteres, og det må kreves generell arbeidsuførhet. Det følger av retningslinjene til § 8‑4 at ved kortvarige sykmeldinger, vanligvis kortere enn 8 - 12 uker, vil det ikke være aktuelt å vurdere om medlemmet er arbeidsufør til ethvert arbeid. Ved arbeidsførhet i fulltidsstillingen og yrkesuførhet i deltidsstillingen, vil sykepengeretten også bare være aktuelt i et kortere tidsrom. Det er i tillegg et vilkår for sykepengerett i et slikt tilfelle at medlemmet kan vende tilbake til sitt yrke. Umuliggjør sykdommen dette, vil uførheten etter kort tid måtte vurderes mot arbeidslivet generelt.
Dersom det foreligger en arbeidsuførhet på mer enn 20 prosent, og en yrkesuførhet som etter de ovennevnte retningslinjer kan godtas, kan sykepenger ved arbeidsuførhet i en deltidsstilling på visse vilkår godtas.
Det er et vilkår at stillingene må ha ulik krav til helse. Dette innebærer at sykepenger bare kan tilstås når kravene til funksjonsdyktighet er forskjellige i stillingene, slik at en opprettholdelse av en av stillingene ikke undergraver sannsynligheten for arbeidsuførhet i den andre av stillingene. Se Rikstrygdeverkets kjennelser i ankesak nr. 97/08925, nr. 97/05855 og nr. 97/01638.
Videre er det etter de ovennevnte retningslinjer en forutsetning for utbetaling av sykepenger i den ene stillingen mens arbeidet opprettholdes for den andre, at stillingene lar seg kombinere på forsvarlig vis. Med dette menes at medlemmet over tid har vist at kombinasjonen av stillingene, både hva gjelder arbeidets omfang og innhold, i seg selv ikke resulterer i den aktuelle yrkesuførheten.
Ved vurderingen av hvorvidt medlemmet kan anses som arbeidsufør i sin hovedstilling samtidig som vedkommende er arbeidsfør i sin bistilling, har Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden bl.a. lagt vekt på at den sykmeldte ifølge opplysninger fra sin hovedarbeidsgiver kunne ha vært omplassert, se Ankenemndskjennelse nr. 3/88 og nr. 28/87.
[Endret 7/98, 12/07]
Har medlemmet to eller flere deltidsstillinger og blir sykmeldt bare i det ene arbeidsforholdet, foreligger rett til sykepenger for så stor del, både i tid og inntekt, som dette arbeidet utgjør i forhold til den samlede arbeidstid og inntekt. Dette medfører at medlemmet ikke alltid vil få dekket inntektstapet i den stillingen vedkommende er sykmeldt i.
Trapper vedkommende opp virksomheten i den andre stillingen eller tar annet arbeid i sykmeldingsperioden, må arbeidsuførheten vurderes på nytt.
[Tilføyd 12/07]
Har medlemmet en inntekt som overstiger 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (6 G), skal graderingen beregnes ut fra medlemmets totale inntekt. Hvis medlemmet for eksempel har en årslønn på kr 600 000 og på grunn av sykdom får inntekten redusert til kr 300 000, er inntektstapet 50 prosent. Medlemmet vil dermed få utbetalt 50 prosent av 6 G.
Tredje ledd gir departementet fullmakt til å fastsette nærmere forskrifter om graderte sykepenger.
Det er ikke gitt forskrifter til denne bestemmelsen.