Rundskriv

Forskutterte lønnsgarantimidler/dagpenger ved konkurs

 

Sist endret av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret: 13.09.2013 - Generell revisjon.

 

Hjemmel er forskrift om dagpenger under arbeidsløshet kap. 2 (Konkurs mv.) samt § 1-2 om unntak fra kravet om opphold i Norge. Se også lov om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv (Lønnsgarantiloven) § 1.

Del I - Forskuttering av lønnsgarantimidler/dagpenger

I perioden før konkursåpning er arbeidstaker bundet av arbeidsavtale og er derfor ikke disponibel for arbeidsmarkedet. Ved konkurs er arbeidstaker bundet av arbeidsavtalen inntil eventuelt konkursboet trer ut av arbeidsavtalen. Dersom konkursboet har trådt ut av arbeidsavtalen er vedkommende disponibel, men har et krav mot boet på lønn i oppsigelsestid, jfr. folketrygdloven § 4-3 første ledd tredje punktum. Hele eller deler av lønnskravet er prioritert foran andre krav i konkursboet og garanteres dekket av staten ved Lønnsgarantiordningen. Er vilkårene for dekning gjennom Lønnsgarantiordningen til stede, kan NAV forskuttere lønngarantimidler i form av dagpenger (heretter kalt forskuttering av dagpenger), jfr. folketrygdloven § 4-3 første ledd siste punktum, forskrift om dagpenger under arbeidsløshet § 2-1, lov om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs og forskrift om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.

Tilsvarende regler gjelder når forsikringsselskap eller bank settes under offentlig administrasjon, og ved offentlig skifte av insolvent dødsbo og insolvent selskap som avvikles i medhold av aksjeloven § 13-2, jf. lønnsgarantiloven § 1. Når rundskrivet bruker formuleringen konkurs, menes også disse situasjonene med mindre noe annet er sagt spesielt.

Dekningsloven § 7-11 regulerer arbeidsavtalers rettsstilling ved konkurs og påvirker arbeidstakers rett til forskuttering av dagpenger. Uten særskilt vedtak trer konkursboet inn i arbeidstakers arbeidsavtale med arbeidsgiver. Ønsker konkursboet ikke å tre inn i arbeidsavtalen, må konkursboet gi erklæring om det innen tre uker. Erklæringen må gis skriftlig, og kan gis samlet for de arbeidstakerne den omfatter. Trer boet ikke inn i arbeidsavtalen, består avtalen til den sies opp etter arbeidsforholdets alminnelige regler og oppsigelsesfristen er løpt ut.

Trer boet inn i arbeidsavtalen, utredes lønnskrav som er opptjent etter konkursåpning, som massekrav. Krav som er opptjent etter konkursåpning har høyeste prioritet i boet, men er ikke berettiget til dekning hos lønnsgarantiordningen, jfr. dagpengeforskriften § 2-1, lønnsgarantiloven § 1 og dekningsloven §§ 9-2 og 9-3. Se også Ot prp. nr. 26 1998-1999, del 5, kap 3.

Forskuttering av dagpenger vil avhenge av om boet trer inn i arbeidsavtalen eller ikke.

Boet trer inn i arbeidsavtalen

Lønnskrav utredes som massekrav fra og med konkursåpningstidspunktet. Massekrav er ikke berettiget til lønnsgarantidekning. Det kan ikke forskutteres dagpenger i perioder hvor arbeidstakeren har massekrav mot boet.

Blir bomassen også slått konkurs, har arbeidstaker rett til å få dekket lønnskravet iht. deknl. § 9-2 første ledd nr. 3 (massekonkurs). Lønnskravet vil da skifte karakter fra å være massefordring til å bli dividendefordring. Det betyr at dagpenger kan forskutteres fra og med tidspunktet for massekonkurs og ut lovbestemt oppsigelsestid. Slike situasjoner er imidlertid ikke vanlige.

Boet trer ikke inn i arbeidsavtalen

Oppsigelsesfristen begynner som hovedregel å løpe fra første dag i måneden etter at oppsigelsen fant sted, jfr. arbeidsmiljøloven § 15-3 fjerde ledd. Vederlaget fra konkursåpningstidspunktet til utløpet av oppsigelsestiden, utredes som dividendefordring. Arbeidstaker er berettiget til forskutterte dagpenger fra konkursåpningstidspunktet og ut lovbestemt oppsigelsestid, jfr. deknl. § 9-3 første ledd nr. 1 bokstav c) fjerde ledd.

For å få innvilget forskutterte dagpenger må også de vanlige vilkårene for rett til dagpenger være oppfylt. Dette innebærer blant annet at dersom man melder seg som arbeidssøker senere enn konkursåpningstidspunktet, kan forskutterte dagpenger først innvilges fra den dagen man melder seg som arbeidssøker, jf. folketrygdloven § 4-8.

Konkursboet trer ut av arbeidsavtalen

Med én måneds varsel kan boet tre ut av arbeidsavtalen igjen. Fristen regnes fra dato til dato fra den dagen varselet gis. Fristen gjelder bare boets plikt til å betale lønn som massefordring. Arbeidstakeren vil fortsatt ha krav på lønn (dividendefordring) ut hele den ordinære oppsigelsestiden, jfr. aml. § 15-3.

Kravet på lønn i oppsigelsestid utredes som dividendefordring fra utløpet av én måned etter at boet ga varsel om uttreden. Det må også gis ordinær oppsigelse, jfr. aml. § 15-4. Oppsigelsesfristen begynner å løpe fra og med første dag i måneden etter at oppsigelsen ble gitt, jfr aml. § 15-3 fjerde ledd. Arbeidstakeren har rett til lønnsgaranti og forskutterte dagpenger fra en måned etter at varsel om uttreden er gitt og ut lovbestemt oppsigelsestid.

Andre forhold

Dekningsloven § 7-11 fjerde ledd krever at arbeidstaker må være tilmeldt som reell arbeidssøker iht. ftrl. § 4-5 for å ha et dividendekrav mot boet. Dette påvirker NAVs refusjonskrav overfor konkursboet. Det er derfor viktig å vedlegge dokumentasjon for anviste dagpenger sammen med refusjonskravet (NAV 67-10.01).

Retten til dagpenger korresponderer med dekningsretten i dekningsloven § 7-11. Vi anser derfor kravet som prioritert for den perioden vilkårene for rett til dagpenger er oppfylt, slik at vi skal ha refundert det som er utbetalt i det aktuelle tidsrom. Se for øvrig del II, kap. B.

På grunn av disponibilitetskravet i dekningsloven 7-11, jfr. ftrl. § 4-5, er det ikke anledning til å innvilge dagpenger under etablering så lenge en person mottar forskutterte dagpenger ved konkurs. Se for øvrig rundskriv om dagpenger under etablering.

A. Søknad om dagpenger

For å få innvilget forskutterte dagpenger, må de vanlige vilkårene for rett til dagpenger være til stede. I tillegg må vilkårene for dekning gjennom lønnsgarantiordningen være til stede, se forskrift om dagpenger § 2-1. Arbeids- og velferdsdirektoratet har fastsatt særlige vilkår for å innvilge dagpenger i disse sakene.

Bostyrer har informasjonsplikt overfor NAV-kontor i det distrikt hvor bedriften ligger om masseoppsigelse i forbindelse med konkursåpningen og hvilke arbeidstakere som omfattes av konkursen, jfr. konkursloven § 85 første ledd nr. 9 og lønnsgarantiforskriften § 5-2 nr. 2. I tillegg skal bostyrer informere det koordinerende NAV-kontor om hvilke arbeidstakere som har krav i boet. Arbeidstakerne søker forskutterte dagpenger ved NAV-kontoret.

1 Berettiget til dekning

Lønnsgarantiordningen har som formål å sikre at arbeidstakere får dekket lønnskrav og andre økonomiske krav dersom arbeidsgiveren går konkurs. Ordningen administreres av NAV Lønnsgaranti og omfatter lønn i arbeidsforhold hvor det skal betales arbeidsgiveravgift til folketrygden, jfr. lønnsgarantiloven § 2.

Staten garanterer som hovedregel bare for lønnskrav som er fortrinnsberettiget i boet, dvs. at kravet skal dekkes før andre krav hvis det finnes penger i boet, se lønnsgarantiloven § 1 tredje ledd og dekningsloven kapittel 9. Staten trer inn i det prioriterte kravet mot arbeidsgivers bo.

I tillegg til lønnskrav som er fortrinnsberettiget i boet er vederlag til følgende arbeidstakere dekningsberettiget, jf. lønnsgarantiloven § 1 tredje ledd, andre punktum:

• vederlag til arbeidstaker som har vært daglig leder
• vederlag til arbeidstaker som har vært styremedlem

1.1 Fortrinnsberettigete krav

Dekningslovens regler om fortrinnsrett bestemmer i hvilken rekkefølge fordringer mot et konkursbo mv skal dekkes.

Krav av første prioritet er bl.a. krav på lønn eller annet arbeidsvederlag i skyldnerens tjeneste, jfr. deknl. § 9-3 nr.1.

Fortrinnsretten gjelder krav på fast lønn i inntil seks måneder, opptjent før konkursen og/eller i oppsigelsestiden etter konkurs. For krav på annet vederlag enn fast lønn (f.eks. resultatlønn), er fortrinnsretten begrenset oppad til seks ganger gjennomsnittlig månedslønn.

Fortrinnsretten gjelder bare krav på lønn i oppsigelsestid etter arbeidsmiljøloven § 15-3 første til fjerde ledd, med mindre lengre oppsigelsesfrist følger av tariffavtale inngått tidligere enn seks måneder før fristdagen. Det vil si at krav på lønn f. eks. i én måned (iht. lov) er prioritert, mens krav på lønn i ytterligere to måneder (iht. arbeidsavtale) ikke er prioritert.

NAV-kontoret må klarlegge hvor lenge den enkelte arbeidstaker har vært ansatt og om oppsigelsestiden er regulert i tariffavtale inngått tidligere enn 6 måneder før fristdagen (dette forekommer imidlertid ikke så ofte). Oppsigelsestiden løper fra og med første dag i måneden etter oppsigelsen fant sted (bortsett fra i prøvetiden), men pga. kravets prioritet kan det anvises dagpenger fra konkursåpningstidspunktet.

Det gjelder særregler om utvidet dekningsadgang for lønn til arbeidstakere på skip og norske fiske- og fangstfartøyer, se lønnsgarantiforskriften § 1-1 nr. 2 og kapittel 2. Er det behov for nærmere opplysninger om disse tilfellene, se brosjyren om lønnsgarantiordningen eller ta kontakt med NAV Lønnsgaranti.

Krav på feriegodtgjøring for inntil 30 måneder, pensjon og erstatning for tap av arbeidsvederlag har også første prioritet.

1.2 Krav som ikke er fortrinnsberettiget

Følgende krav er ikke fortrinnsberettiget og derfor som utgangspunkt ikke berettiget til dekning fra lønnsgarantiordningen:

• Vederlag til selvstendig næringsdrivende eller oppdragstakere. Disse kravene er ikke opparbeidet i skyldners tjeneste.

Person som selv muligens kan bebreides for konkursen, er ikke gitt fortrinnsrett etter dekningsloven. Det gjelder lønn eller vederlag til:

• Arbeidstaker som har hatt eierandel i virksomheten på minst 20 prosent, jfr. deknl. § 9-3 nr. 1 bokstav b. Arbeidstaker med eierandel på minst 20 prosent kan likevel få fortrinnsrett dersom vedkommende sannsynliggjør at han ikke har hatt vesentlig innflytelse over driften av virksomheten, jfr. deknl. § 9-3 andre ledd andre punktum. Dersom kravet ikke dekkes gjennom Lønnsgarantiordningen, kan det heller ikke forskutteres dagpenger for den perioden kravet gjelder for. I visse tilfelle kan likevel ordinære dagpenger tilstås, se  rundskrivet til ftrl. § 4-3 om tap av arbeidsinntekt, pkt. 5.2.
• Arbeidstaker som har vært daglig leder, jfr. deknl. § 9-3 nr. 1 bokstav c. Selv om disse ikke er gitt fortrinnsrett etter dekningsloven er de likevel dekningsberettiget etter lønnsgarantiloven.
• Styremedlem, jfr. deknl. § 9-3 nr. 1 bokstav d. Selv om disse ikke er gitt fortrinnsrett etter dekningsloven, er de likevel dekningsberettiget etter lønnsgarantiloven.

Unntak fra fortrinnsretten gjelder bare vederlag opptjent mens arbeidstakeren var eier, leder eller styremedlem.

Arbeidstaker må gi opplysninger om eventuelle eier- eller lederposisjoner i en egenerklæring, se skjema NAV 04-03.07.

Når perioden med krav på lønn/vederlag er over, kan dagpenger innvilges etter vanlige regler, se nedenfor.

1.3 Dekning nektes

Lønnsgarantien kan nekte å dekke prioriterte krav. Arbeidstakere som tar arbeid hos en arbeidsgiver de vet eller burde vite er ute av stand til å dekke løpende lønnsforpliktelser, kan nektes dekning, jfr. lønnsgarantiloven § 7. Tilsvarende gjelder hvis arbeidstakeren vet eller burde vite at forutsetningen for ansettelsen, ansettelsesvilkår eller arbeidsavtale er at krav helt eller delvis skal dekkes av statsgarantien. Dekning kan også nektes dersom arbeidstakeren står i et slikt forhold til arbeidsgiveren at dekning av kravet over lønnsgarantien må anses som urimelig, jfr. Lønnsgarantiloven § 7 andre ledd.

Det kan være problematisk å prøve dette vilkåret uten å kjenne forholdene hos arbeidsgiver inngående slik man f.eks. vil gjøre etter en grundig bobehandling. Det vil derfor kun være i helt spesielle tilfelle, helst etter innledende kontakt med NAV Lønnsgaranti, at det kan være aktuelt å nekte dagpenger med denne begrunnelsen.

1.4 Begrenset til 2G

Øvre grense for det beløp som kan dekkes ble endret fra tre ganger folketrygdens grunnbeløp (3G) til to ganger folketrygdens grunnbeløp (2G) med virkning fra 01.01.2005. Det understrekes at endringen ikke gjelder for bo der krav om konkurs kom inn til tingretten før 01.01.2005. For disse tilfellene gjelder fortsatt grensen på 3G. Vær oppmerksom på at tidspunktet for når kravet om konkurs kommer inn til tingretten vil ligge noe forut for konkursåpningstidspunktet.

Hele kravet, med unntak av den delen av kravet som er massekrav, omfattes av beløpsbegrensningen (dvs. også feriepenger og inndrivelsesomkostninger). NAV må derfor vurdere om lønnskravet vil overstige 2G i forskutteringsperioden, og eventuelt avkorte forskutteringsperioden tilsvarende. Hvis forfalt krav på lønn allerede på søknadstidspunktet overstiger 2G, må kravet om forskutterte dagpenger avslås. Imidlertid kan man da innvilge ordinære dagpenger.

2 Søkt eller vil bli søkt lønnsgaranti

Forskuttering av dagpenger er betinget av at det faktisk er søkt eller vil bli søkt om dekning fra Lønnsgarantiordningen. Dette fordi forskutterte dagpenger i realiteten er forskutterte lønnsgarantimidler. Når NAV lokalt mottar søknad om dagpenger ved konkurs, må stønadssøkeren opplyse om det er eller vil bli søkt dekning fra lønnsgarantiordningen. Se egenerklæring ved forskuttering av dagpenger under konkurs, NAV 04-03.07.

Dersom dagpengesøkeren opplyser at det verken er eller vil bli søkt slik dekning, skal søknad om dagpenger avslås. Begrunnelsen for avslaget er at søker har krav på lønn i perioden og at de særlige vilkår for forskuttering av dagpenger etter forskriften § 2-1, ikke er til stede.

3 Krav på lønn overdras

Det settes også som vilkår for å få forskuttert dagpenger at søkeren sammen med egenerklæringen formelt overdrar deler av lønnskravet til NAV. Se egenerklæring ved forskuttering av dagpenger under konkurs mv, NAV 04-03.07.

Dersom søkeren ikke overdrar lønnskravet til NAV, avslås søknad om forskutterte dagpenger fordi søker har krav på lønn, jfr. ftrl. § 4-3.

NAV trer inn i arbeidstakerens lønnskrav med samme prioritet, jfr. dekningsloven § 9-3 første ledd nr. 1 femte ledd. Inntredelsesretten i lønnskravet er begrenset oppad til å omfatte et beløp tilsvarende de dagpenger som blir forskuttert i henhold til forskrift om dagpenger § 2-1, dvs., maksimalt ca. 63 prosent av lønn i lovbestemt oppsigelsestid på f.eks. én måned.

4 Fjorten dagers frist

Dekning fra lønnsgarantien er betinget av at arbeidstakeren melder seg som arbeidssøkere hos NAV innen 14 dager, jfr. lønnsgarantiforskriften § 3-3. Fristen løper fra:

• det tidspunkt bostyrer gir melding til arbeidstaker om at boet ikke trer inn i arbeidsavtalen
• en måned etter at boet har varslet at det trer ut av arbeidsavtalen
• fra det tidspunkt arbeidet opphører dersom arbeidstaker har arbeidet for en annen arbeidsgiver eller boet etter konkursåpning.

Selv om vilkårene ikke er oppfylt kan lønnsgarantidekning likevel gis dersom det anses rimelig ut fra arbeidstakers personlige forhold og livssituasjon, jfr. Lønnsgarantiforskriften § 3-3 andre ledd.

B. Dagpenger innvilges

Er alle vilkår oppfylt, forskutteres dagpenger i en begrenset periode. Det skal ikke beregnes ventetid og mottaker opparbeider ikke rett til ferietillegg. Sakene merkes, slik at de kan gjenfinnes når endelig krav skal sendes.

1. Søknad innvilges

Begrenset periode

Er vilkårene oppfylt, innvilger NAV-kontoret dagpenger i den lovbestemte oppsigelsestiden. Eventuelt i oppsigelsestid etter tariffavtale inngått tidligere enn 6 måneder før fristdagen. Det vanlige vil være oppsigelsestid i én til tre måneder. I noen tilfeller vil det kunne forskutteres dagpenger i seks måneder, jfr. arbeidsmiljøloven § 15-3 tredje ledd.

Ikke ventetid

Det skal ikke beregnes ventetid (etter folketrygdloven § 4-9) i forskutteringsperioden, forskrift om dagpenger § 2-2.

Melding om vedtak

Søker må informeres skriftlig om at forskutteringen gjelder en avgrenset periode og stanser når forskuddsperioden er avviklet. Det må oppgis en tom-dato i vedtaksbrevet. Det må informeres om at ventedager ikke beregnes i forskuddsperioden.

Søker skal motta kopi av overdragelseserklæringen (NAV 04-03.07). Her fremgår det blant annet at hvis det i ettertid skulle vise seg at lønnskravet ikke var berettiget til dekning, og utbetalingen skyldes uriktige opplysninger fra søkeren, vil NAV kreve tilbake feilutbetalte dagpenger jfr arbeidsmarkedsloven § 22, jfr. folketrygdloven §§ 22-15 og 22-17. Se kapittel E nedenfor.

Søker må også informeres i vedtaket om at han/hun etter en forenklet søknadsprosedyre, vil kunne få innvilget ordinære dagpenger etter forskutteringsperioden, dersom vilkårene er oppfylt. Skjema for forenklet søknadsprosedyre (NAV 04-01.05) utleveres sammen med melding om vedtak.

2. Oversending av vedtak og overdragelseserklæring

NAV-kontoret må sende kopi av overdragelseserklæringen (NAV 04-03.07) til koordinerende NAV-kontor, som også skal ha kopi av vedtaket. Kopi av NAV 04-03.07 oversendes også bostyrer og stønadsmottaker.

C. Forskuttering avsluttes

Når siste anvisning i forskuddsperioden er utbetalt, sender det koordinerende NAV-enhet samlede krav til bostyrer. Dette skal være i form av NAV 67-10.01, oversendelsesbrev til bostyrer og utskrift fra Arena av utbetalingene. Dessuten skal kopi av oversendelsesbrevet til bostyrer og NAV 67-10.01 sendes:

NAV Regnskap og rapportering

Sognefjordvegen 56

6863 Leikanger

D. Ordinær dagpengeperiode

Etter forskuddsperiodens utløp, kan dagpenger innvilges etter vanlige regler. Perioden med forskuttering av lønnsgarantimidler i form av dagpenger holdes dermed utenfor rett til dagpenger etter vanlige regler, slik at minstekrav og stønadsperiodens lengde først vurderes når perioden med krav på lønn er avviklet.

Forenklet søknad

Arbeidssøker behøver ikke fremme ny ordinær søknad for å kunne fortsette på ordinære dagpenger, se ovenfor under punkt B.1. Men det er et vilkår at vedkommende melder seg ved NAV lokalt innen én uke etter forskuddsperiodens slutt og fremlegger skjema for forenklet søknad, NAV 04-01.05. Søker bekrefter her at opplysninger gitt på ordinært søknadsskjema fortsatt gjelder og gjentar enkelte sentrale fakta.

Minstekrav

Ved ny søknad etter et årsskifte, medregnes forskutterte dagpenger i kravet til minste inntekt etter folketrygdloven § 4-4, jfr. forskrift om dagpenger § 2-3.

Vedtak

NAV lokalt fatter nytt ordinært vedtak på bakgrunn av eksisterende (eventuelt justerte) opplysninger. Dagpenger innvilges fra første dag etter forskutteringsperioden dersom forenklet søknad mottas innen én uke. Dersom forenklet søknad ikke leveres innen en uke må arbeidssøkeren fremme ny ordinær søknad, jf. punkt D ovenfor om forenklet søknad. Under forutsetning av at ny ordinær søknad blir levert innen rimelig tid og at vedkommende har stått tilmeldt i perioden, innvilges også dagpenger i dette tilfellet fra første dag etter forskutteringsperiodens slutt. Se Generelt rundskriv del b punkt 3 i forhold til kravet til ”rimelig tid". Det skal på vanlig måte beregnes ventetid etter folketrygdloven § 4-9.

Del II - Krav mot boet

A. Endelig krav

Koordinerende NAV-kontor melder det samlede bruttokravet i konkursboet når totalt forskuttert beløp er avklart. Dette vil ikke kunne skje før de ulike forskutteringsperiodene er utløpt. Det kan gå mer enn seks måneder fra konkursåpningen til den lengste forskuddsperioden er utløpt, jf. aml. § 15-3. Kravet har førsteprioritet iht. dekningsloven § 9-3 og er basert på rett til dekning ved lønnsgarantimidler.

For at NAV skal kunne foreta avstemming av konkursbo, er det viktig at koordinerende NAV alltid sender kopi av kravbrevet til NAV Regnskap og rapportering. NAV forvaltning foretar eventuelle justeringer senere. Se for øvrig kapittel G.

Bostyrer kan be om delkrav, se kap. D, siste avsnitt.

Koordinerende NAV-kontor har oppfølgingsansvaret for etatens krav, se nedenfor under kapittel F.

B. Midler i boet

Bostyrer avklarer først om boet har tilstrekkelige midler til å dekke lønnskravene uten å søke lønnsgarantiordningen, jfr. lønnsgarantiforskriften § 5-3. Hvis det er nok midler i boet, dekkes førsteprioriterte krav og alle godkjente prioriterte lønnskrav foreslås utbetalt med 100 prosent. I en slik situasjon blir det ikke aktuelt å forskuttere dagpenger.

C. Bostyrer søker lønnsgarantidekning

Hvis det ikke er tilstrekkelige midler i boet til å dekke lønnskravene, søker bostyrer på vegne av arbeidstakerne Lønnsgarantiordningen om dekning for den lønnen arbeidstakerne har prioriterte krav på, jfr. lønnsgarantiforskriften § 5-4.

Bostyrer fremmer bruttokrav overfor Lønnsgarantiordningen, men opplyser om andre inntekter som trer i stedet for krav på lønn.

D. Lønnsgarantimidler utbetales

NAV Lønnsgaranti avgjør søknader om lønnsgarantidekning. Finner de at vilkårene er oppfylt, utbetales et bruttobeløp til bostyrer, jfr. lønnsgarantiforskriften § 4-2. Midlene skal normalt oppbevares på en egen konto.

Boet orienteres hvis lønnskrav ikke er berettiget til dekning fra lønnsgarantiordningen.

Bostyrer fordeler lønnsgarantimidlene mellom arbeidstaker og NAV.

Delutbetaling

I enkelte saker foretar NAV Lønnsgaranti utbetalinger etterhvert som kravene forfaller. Dette er praktisk i saker der stønadsmottaker har lang lovbestemt oppsigelsestid. Hvis garantien skal fungere etter sin hensikt, utbetales lønnen etter forfall, f. eks. hver måned. Boet kan ikke utbetale lønnsgarantimidler til arbeidssøker før det er avklart hvor mye stønad som er forskuttert for perioden, se pkt. D.1. Bostyrer ber da koordinerende NAV-kontor fremme et delkrav for eksempel for en måned.

D.1 Utbetaling til arbeidstaker

Bostyrer trekker fra for forskutterte dagpenger og fordeler lønnsgarantimidlene på den enkelte arbeidstaker. Bostyrer gjør også fradrag for skattetrekk og utbetaler netto lønn til hver enkelt arbeidstaker. Utbetaling skjer alltid etterskuddsvis og skal innberettes til skattemyndighetene under kode 123. Utbetalingen gir dermed grunnlag for opparbeidelse av nye dagpengerettigheter, se folketrygdloven § 4-4 og forskrift om dagpenger § 2-3.

Innvilget bruttobeløp, dagpenger, skattetrekk og andre fradrag fremgår skriftlig. Den enkelte arbeidstaker kan kreve at bostyrer gir en nærmere skriftlig redegjørelse for beregningen.

D.2 Utbetaling til NAV

Bostyrer utbetaler til NAV et beløp tilsvarende brutto forskutterte dagpenger. Utbetaling skjer til en særskilt konto, som i sin tur tilbakefører midlene til Folketrygden. Kontonummeret er: 7694.05.02167.

Bostyrer må underrette det koordinerende NAV lokalt om at utbetaling er skjedd, med forklaring/spesifisering av eventuelle avvik i forhold til kravet. Det er ikke nødvendig at bostyrer underretter NAV Regnskap og rapportering om at innbetaling har skjedd. NAV vil motta kopi av innbetalingsblanketten, og således alltid være oppdatert om innbetalinger.

Koordinerende NAV-kontor er ansvarlig for å følge opp kravet mot boet, se nedenfor under kapittel F.

E. Alminnelig konkursfordring

Dersom lønnskravet ikke er dekningsberettiget under lønnsgarantien kan NAV likevel ha et førsteprioritetskrav i boet, jfr. dekningsloven § 9-3. Hvis lønnskravet likevel ikke var fortrinnsberettiget og heller ikke berettiget til dekning fra lønnsgarantien, har NAV fortsatt en ikke-prioritert alminnelig fordring mot boet, jfr. deknl. § 9-6. Grunnlaget er overdragelse av deler av arbeidstakers lønnskrav på NAV 04-03.07.

Hvis det finnes midler i boet til å dekke vanlige ikke-prioriterte krav, kan NAV få tilbakebetalt hele eller en fastsatt prosentandel av kravet (dividende). Se vedlegg om prioritetsrekkefølgen i konkurs. Arbeidstaker vil også få utbetalt en tilsvarende del av sitt resterende lønnskrav (for eksempel: dersom en arbeidstaker tilkjennes en dividende på 16 prosent, vil NAV ha krav på å få refundert inntil 16 prosent av dagpengene utbetalt for samme periode).

Innbetaling av dividende

Dividende til NAV innbetales til ovennevnte særskilte konto, som i sin tur tilbakefører midlene til Folketrygden. Bostyrer må på vanlig måte gi melding til koordinerende NAV-kontor om utbetalingen.

Feilutbetalingssak

Årsak til avslag fra Lønnsgarantiordningen kan blant annet være at personen hadde større eierinteresser i bedriften, eller at arbeidstaker og arbeidsgiver har spekulert i å få dekket lønnsmidler fra lønnsgarantien jfr. lønnsgarantiloven § 7. Her forelå ikke vilkårene for forskuttering av dagpenger og arbeidssøker kan måtte betale dagpengene tilbake hvis det er gitt uriktige opplysninger, jfr. folketrygdloven §§ 22-15 og 22-17.

Koordinerende NAV-kontor må i så fall gi melding om dette til de andre NAV-kontorene om evt. feilutbetalingssak, og om eventuell innbetaling av dividende fra boet. Det enkelte NAV-kontor må vurdere å initiere en feilutbetalingssak, se ovenfor under del I kapittel E.

Er forskutterte dagpenger mottatt i god tro, må kravet anses som tapt, med mindre det utbetales dividende til arbeidssøker for den del av lønnskravet som ikke er overdratt, jfr. arbeidsmarkedsloven § 22, jfr. folketrygdloven § 22-15.

Utbetaling til feil mottaker

Oppstår den situasjonen at boet på tross av overdragelsen av lønnskravet innstiller på å utbetale dividenden for hele lønnskravet til arbeidstaker, må koordinerende NAV-kontor gjøre boet oppmerksom på overdragelseserklæringen (NAV 04-03.07). Dersom bostyrer ikke innstiller på å godkjenne NAVs fordring må NAV eventuelt fremme innsigelse til bostyrer før fordringen blir prøvet, jfr. konkursloven § 113. Dersom bostyrer fastholder sin innstilling må NAV eventuelt reise tvist etter konkursloven § 114. Hvis NAV får godkjent sin fordring og bostyrer likevel utbetaler dividenden til arbeidstaker kan bostyrers utlodning påklages til tingretten etter konkursloven § 130. Ta kontakt med NAV fylke hvis det er tvil om fremgangsmåten for klagen.

F. Kontroll og oppfølging av innbetaling

Koordinerende NAV-kontor følger opp kravet mot konkursboet. I enkelte tilfelle kan det være aktuelt å møte i tingretten og for øvrig gjøre det som er nødvendig for å ivareta kravet fra NAV.

Når beskjed om innbetaling mottas fra bostyrer, avregnes dette mot det krav som er sendt.

Dersom ikke kravet dekkes fullt ut, må koordinerende NAV-kontor undersøke dette nærmere. Årsak kan være at enkeltkrav likevel ikke var berettiget til dekning fra Lønnsgarantiordningen. Her må man vurdere om beslutning skal påklages, om vi skal slå oss til ro med dividende eller om feilutbetalingssak skal foreslås initiert mot arbeidssøker (meldes til NAV-kontoret eller til NAV Kontroll som har ansvar for behandling av feilutbetalingssaker). Resultat rapporteres til NAV Regnskap og rapportering.

G. Melding til NAV Regnskap og rapportering

Ved hver innbetaling oppdaterer NAV Regnskap og rapportering sin oversikt over innbetalt totalbeløp og hvilket bo innbetaling er foretatt av. Det er imidlertid viktig at bostyrer på innbetalingsblanketten alltid oppgir eget navn og adresse, konkursboets navn og organisasjonsnummer og navn på koordinerende NAV-kontor.

Når booppgjøret er ferdig, rapporterer koordinerende NAV kontor til NAV Regnskap og rapportering om:

• Samlet krav mot ett bo (kun totalbeløp)
• Samlet beløp utbetalt av boet iht. bostyrers melding til NAV-kontoret, fordelt på
  • full dekning av prioriterte krav fra boet, se kap B
  • utbetaling fra Lønnsgarantiordningen, se kap D.2
  • utbetaling fra boet til dekning av alminnelig ikke-prioritert konkursfordring, se kap E.

Dersom krav og innbetaling ikke stemmer, rapporteres hvor stort beløp man anser som tapt og beløp i de tilfellene det er initiert eller vil bli initiert feilutbetalingssak mot stønadsmottaker.

NAV Regnskap og rapportering avstemmer foreløpig krav/ endelig krav mot det som faktisk er innbetalt.