Rundskriv

§ 4-5 Reelle arbeidssøkere

 

Sist endret 12.06.2014 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret, jf. overskriften:

4.1.1. Arbeid på Svalbard (ny)

Innhold

1.      Innledning
2.      Vilkår om arbeidsførhet
2.1.   Arbeidsførhetsvilkåret
2.2.   Sykdom
2.3.   Friskmeldt
2.4.   Svangerskap, fødsel og omsorg
3.      Vilkår om yrkesmessig mobilitet
3.1.   Hovedregel
3.2.   Unntak
4.      Vilkår om geografisk mobilitet
4.1.   Hovedregel
4.2.   Unntak – lokal arbeidssøker / deltidsarbeidssøker
4.3.   Lemping av kravet til geografisk mobilitet etter skjønn
5.      Vilkår om hel- og deltidsarbeid
5.1.   Hovedregel 
5.2.   Unntak – lokal arbeidssøker / deltidsarbeidssøker
6.      Vilkår om å være villig til å delta på arbeidsmarkedstiltak
7.      Vilkår om å drive aktiv arbeidssøking
7.1.   Hovedregel
7.2.   Stans grunnet manglende gjennomføring av avtalt aktivitet
8.      Krav til stønadsmottakers disponibilitet
8.1.   Hovedregel om disponibilitet
8.2.   Nærmere om disponibilitet

 

1.   Innledning

For å ha rett til dagpenger må dagpengesøkeren være reell arbeidssøker. Det er knyttet en rekke vilkår til det å være reell arbeidssøker, og alle vilkårene må i utgangspunktet være oppfylte.

Hovedvilkårene for å kunne anses som reell arbeidssøker:

• arbeidsfør, se folketrygdloven § 4-5 første ledd andre punktum
• yrkesmessig mobil, se folketrygdloven § 4-5 første ledd bokstav a
• geografisk mobil, se folketrygdloven § 4-5 første ledd bokstav b
• disponibel for både deltids- og fulltidsarbeid, se folketrygdloven § 4-5 første ledd bokstav c
• disponibel for å delta på arbeidsmarkedstiltak, se folketrygdloven § 4-5 første ledd bokstav d
• aktiv arbeidssøker, se forskrift om dagpenger § 4-1

Vilkårene for å anses som reell arbeidssøker skal praktiseres strengt. Regelverket skal tolkes restriktivt overfor medlemmer som ikke har den disponibilitet og den geografiske og yrkesmessige mobilitet som regelverket krever.

Høy alder, redusert helse eller dokumentert omsorgsansvar, er forhold som kan gi stønadsmottakeren rett til å begrense seg i forholdet til kravet om mobilitet og arbeidstid.

Vilkåret om at en dagpengemottaker må være reell arbeidssøker gjør seg gjeldende både på søknadstidspunktet og under den løpende stønadsperioden. Medlemmet har ikke adgang til å sette generelle begrensninger for jobbsøkingen eller for sin disponibilitet uten at det foreligger rettmessige og rimelige grunner for dette. Slike begrensninger vil kunne føre til enten avslag på søknad, se folketrygdloven § 4-5, stans i løpende stønad, se folketrygdloven § 4-21 eller ileggelse av sanksjon, jfr. folketrygdloven §§ 4-10 og 4-20.

Under pkt. 8 behandles det generelle kravet til arbeidssøkers disponibilitet, samt at en rekke typetilfeller av situasjoner stønadsmottakerne kan befinne seg i gjennomgås.

2.   Vilkår om arbeidsførhet

Folketrygdloven § 4-5 første ledd andre punktum

2.1.  Arbeidsførhetsvilkåret

Dersom medlemmet skal anses som reell arbeidssøker må vedkommende være arbeidsfør. For å bli ansett som arbeidsfør, må stønadssøkeren ha en arbeidsevne som tilsvarer minst 50 prosent av fulltidsarbeid. Personer med gradert uførepensjon må ha en arbeidsevne på minst 30 prosent av fulltidsarbeid. Vær oppmerksom på at uføregrad og restarbeidsevne til sammen kan utgjøre mer enn 100 prosent.

Utgangspunktet for vurderingen er arbeidsmiljøloven § 10-4, som godtar 40 timer som maksimal arbeidsuke.

Reduksjon i arbeidsførhet skal dokumenteres, for eksempel av lege. Det skal angis

• hva slags type arbeid vedkommende ikke kan utføre og
• hvor mye arbeid vedkommende kan utføre

Ved avvikende legeuttalelser, legges vurderingen til lege oppnevnt av NAV til grunn.

2.2.  Sykdom

Folketrygdloven § 8-49

Dagpengemottaker som blir syk, har rett til sykepenger fra og med første sykedag, forutsatt at det foreligger sykmelding fra lege. Egenmelding godtas ikke.

Beløpsmessig utgjør sykepenger det samme som dagpengene. Ved delvis sykmelding, se rundskrivet til folketrygdloven § 4-25 vedrørende rett til dagpenger ved reduserte folketrygdytelser.

2.3.  Friskmeldt

Folketrygdloven § 8-5

Arbeidsledig som har vært sykmeldt og blitt friskmeldt til formidling, kan fortsatt få sykepenger i inntil 12 uker. Av friskmeldingen skal det fremgå om det er visse typer arbeid vedkommende ikke kan utføre.

Vilkåret for fortsatt sykepenger er at vedkommende melder seg som reell arbeidssøker innen 14 dager etter friskmeldingen, og at maksimumstiden for sykepenger (52 uker) ikke har løpt ut.

Sykepengene stanses når vedkommende får arbeid eller avslår tilbudt høvelig arbeid.

Er vedkommende fortsatt arbeidsledig etter 12 uker, kan vedkommende søke, eventuelt gjenoppta, dagpenger på vanlig måte.

2.4.  Svangerskap, fødsel og omsorg

2.4.1.     Svangerskap

Med mindre det foreligger legeerklæring, anses svangre kvinner som arbeidsføre helt frem til fødselen.

2.4.2.     Fødsel

I en periode på seks uker etter fødselen er kvinnen vanligvis ikke å anse som arbeidsfør med mindre det godtgjøres ved legeattest at det er bedre for henne å være i arbeid. Arbeidstilsynet må i et slikt tilfelle gjøre unntak fra regelen om "tvungen" permisjon, se arbeidsmiljøloven § 12-4.

2.4.3.     Foreldrepenger

Folketrygdloven § 14-6 1. og 3. ledd

Har kvinnen vært helt eller delvis ledig og mottatt dagpenger i seks av de siste ti månedene, er hun omfattet av foreldrepenger fra folketrygden.

NAV skal opplyse om retten til foreldrepenger, og at disse kan være høyere enn dagpengene. Fyller hun kravene til begge stønadsformene, kan hun velge den høyeste ytelsen.

2.4.4.     Engangsstønad

Den som ikke fyller vilkårene for rett til fødselspenger, men får engangsstønad, kan gjenoppta stønadsforholdet på vanlig måte.

2.4.5.     Mors rett til dagpenger når far tar ut fedrekvote

Fra 01.07.13 er fedrekvoten utvidet fra 12 til 14 uker, se ftrl. § 14-12. Dette gjelder for fødsler og omsorgsovertakelser ved adopsjon fra og med 1. juli 2013 og senere. Dersom moren melder seg som arbeids- og stønadssøker i denne perioden, vil hun ha rett til dagpenger, på vanlige vilkår. Det forutsettes imidlertid at hun har mulighet for å stå tilmeldt sammenhengende i seks uker. Dette innebærer at dersom hele fedrekvoten på 14 uker tas sammenhengende, kan moren først melde seg etter åtte uker, og likevel ha rett til dagpenger for de resterende seks ukene. Dersom kun seks uker av fedrekvoten tas sammenhengende, må moren stå tilmeldt i hele perioden, altså seks uker. Før 01.07.13 var fedrekvoten som nevnt over på tolv uker. Det forutsettes også her at hun har mulighet for å stå tilmeldt sammenhengende i seks uker.

Trygderetten har lagt til grunn at tilmeldingsperiode mens far tar ut fedrekvote kan ses i sammenheng med tilmelding etter utløpt permisjon/foreldrepenger, slik at man samlet sett kan fylle kravet til minst seks ukers tilmelding.

3.   Vilkår om yrkesmessig mobilitet

Ftrl. § 4-5 første ledd bokstav a

3.1.  Hovedregel

Stønadssøker må som hovedregel være villig og i stand til å ta ethvert arbeid som er lønnet etter tariff eller sedvane. Dette gjelder selv om lønnen er lavere enn det stønadssøker har hatt tidligere.

Plikten til å ta ethvert arbeid innebærer at stønadssøker må være villig til å ta arbeid også innenfor yrker som vedkommende ikke er utdannet til eller har tidligere arbeidserfaring fra. Det er arbeidsgiver som vurderer om søkerens kvalifikasjoner er tilstrekkelige.

Er arbeidsgiver bundet av tariffavtale, skal det tilbudte arbeidet være lønnet etter tariffen. Dette gjelder selv om arbeidssøkeren ikke selv er bundet av tariffavtalen, f.eks. der vedkommende ikke er fagorganisert.

Er arbeidsgiveren ikke bundet av tariffavtale, skal arbeidet være lønnet etter sedvane, det vil si i forhold til den lønnen som er vanlig for samme type arbeid i samme geografiske område.

3.2.  Unntak

Visse typer arbeid er man likevel ikke pliktig å ta imot. Dette kan gjelde:

• arbeid som man ikke er fysisk eller psykisk skikket til, eksempelvis der det foreligger sykdom eller funksjonshemming som kun gjør seg gjeldende ved visse typer arbeid. Dette må sees i sammenheng med ftrl. § 4-10, hvor helsemessige årsaker kan være rimelig grunn til å si opp sin stilling.
• arbeid som utelukkende er provisjonsavlønnet.
• arbeid som strider mot ærbarhet, medfører ulovligheter, som ikke oppfyller krav til arbeidsmiljø og sikkerhet, eller som av det andre grunner ville vært rimelig å avslutte uten at det medførte ventetid etter § 4-10.

Se for øvrig rundskrivene til §§ 4-10 og 4-20.

4.   Vilkår om geografisk mobilitet

Ftrl. § 4-5 første ledd bokstav b

4.1.  Hovedregel

Hele landet anses som ett arbeidsmarked. Stønadsmottaker må derfor være villig til å flytte eller pendle for å delta i arbeidsmarkedstiltak eller ta arbeid der arbeid finnes.

I utgangspunktet kan en arbeidstaker heller ikke vegre seg mot å arbeide i utlandet når bedriften de er ansatt i får slike oppdrag. Det er en forutsetning at arbeidsforholdet oppfyller arbeidsmiljølovens bestemmelser.

4.1.1. Arbeid på Svalbard

[Tilføyd 6/14]

Det stilles ikke som vilkår at stønadsmottaker på fastlandet må være villig til å ta arbeid på Svalbard.

For stønadsmottakere på Svalbard er det et vilkår at stønadsmottakeren er villig til å ta arbeid på fastlandet. Det er ikke mulig å kunne godkjennes som lokal arbeidssøker på Svalbard. Dette betyr at man må fylle vilkåret til full geografisk mobilitet under oppholdet. En dagpengemottaker på Svalbard må derfor regne med å flytte straks han/hun får tilbud om arbeid hvor som helst på fastlandet.

4.2.  Unntak – lokal arbeidssøker / deltidsarbeidssøker

Det er gjort unntak fra vilkårene om geografisk mobilitet og vilkåret til å ville ta ethvert arbeid uavhengig av stillingsprosent (se kap. 5), for personer som fyller vilkårene for å være lokal- og deltidsarbeidssøker.

Det er stort sett de samme vurderingsmomenter som legges til grunn for å bli ansett som lokal arbeidssøker som for deltidsarbeidssøkere. Unntak gjelder for personer som får status som lokal arbeidssøker etter en skjønnsmessig vurdering.

Det er tilstrekkelig at vilkårene er oppfylt for at lempning kan godtas. Det kreves ingen forhåndsgodkjenning.

Eksempler på grunnlag som gir godkjenning som lokal- og deltidsarbeidssøker:

• Redusert helse, fysisk eller psykisk. Det må foreligge dokumentasjon fra lege eller annet helsepersonell på at det er nødvendig med redusert stilling eller arbeide lokalt.
• Fylte 60 år.
• Dokumentert omsorgsansvar for pleietrengende i nærmeste familie som barn, ektefelle eller samboer. I særlige tilfeller også foreldre og søsken. Det må foreligge dokumentasjon fra lege, annet helsepersonell eller sosialetat.
• Omsorg for barn under 1 år. Gjelder bare for én av foreldrene.
• Eneansvar for barn under 5. skoleår.
• Eneansvar for barn opp til 18 år når de har spesielle behov. Det må foreligge dokumentasjon fra lege eller annet helsepersonell.
• Omsorg som nevnt i de to foregående punktene når en av foreldrene arbeider skift/turnus, eller har sitt daglige virke utenfor lokalmiljøet.
• Når foreldrene ikke bor sammen, men likevel har delt omsorgsansvar for små barn, vil begge foreldrene kunne godkjennes som lokal- og deltidsarbeidssøker.

Den som fyller vilkårene for å bli ansett som deltids- eller lokalarbeidssøker kan reservere seg mot kvelds-, natt-, og helgearbeid. Vedkommende er også unntatt fra kravet om å flytte eller pendle. Det betyr at en som kan godkjennes som deltidsarbeidssøker også vil fylle vilkårene for å være lokal arbeidssøker. Omvendt vil en som godtas som lokal arbeidssøker vanligvis også godtas som deltidsarbeidssøker.

Reisetid

Selv om arbeidssøkeren er godkjent som lokal arbeidssøker må vedkommende likevel godta en reisetid som utgjør én time hver vei med offentlig kommunikasjonsmiddel mellom hjem og arbeidsplass. Venting under reisen, for eksempel mellom to offentlige kommunikasjonsmidler, regnes med i reisetiden. Gangtid bolig - kommunikasjonsmiddel og kommunikasjonsmiddel - arbeidsplass regnes ikke som reisetid.

Disponerer stønadssøkeren bil, alene eller sammen med andre, må vedkommende være villig til å benytte denne ved reise til og fra arbeidsstedet dersom det ikke er passende offentlig kommunikasjonsmiddel på strekningen. Tidsbruken skal da vurderes med utgangspunkt i avstand og transportforhold.

Vedkommende plikter selv å undersøke muligheten for annen skyss.

4.3.  Lemping av kravet til geografisk mobilitet etter skjønn

Lemping av kravet til geografisk mobilitet etter skjønn kan f.eks. være aktuelt når flytting vil medføre at familiemedlemmenes mulighet for regelmessig kontakt blir varig og vesentlig redusert, og det foreligger dokumentasjon på at det foreligger spesielle behov for barn tom. 10. klasse som gjør at flytting eller pendling er uheldig.

 

5.   Vilkår om hel- og deltidsarbeid

Ftrl. § 4-5 første ledd bokstav c

5.1.  Hovedregel

Stønadsmottaker må være villig til å søke og til å ta imot arbeid uavhengig av om det er på heltid og deltid. Den som uten rimelig grunn setter generelle begrensninger med hensyn til stillingsprosent, er ikke å anse som reell arbeidssøker. Stønadsmottaker kan heller ikke si opp eller takke nei til arbeid fordi arbeidet ikke har den stillingsprosenten som vedkommende ønsker seg.

5.2.  Unntak – lokal arbeidssøker / deltidsarbeidssøker

Det er gjort unntak for personer som fyller vilkårene for å være lokal arbeidssøker. Se nærmere om dette over, i punkt 4.2.

6.   Vilkår om å være villig til å delta på arbeidsmarkedstiltak

Ftrl. § 4-5 første ledd bokstav d

Bestemmelsen fastslår at medlemmet må være villig til å delta i arbeidsmarkedstiltak for å beholde retten til dagpenger. Dette er i overensstemmelse med tidligere forvaltningspraksis. Tiltakene støtter opp under den enkeltes kvalifikasjoner og gir trening i og tilknytning til det arbeidsliv den arbeidsløse skal vende tilbake til.

7.   Vilkår om å drive aktiv arbeidssøking

Forskrift om dagpenger § 4-1

7.1.   Hovedregel

Den som mottar dagpenger skal drive aktiv arbeidssøking eller annen aktivitet for å komme i arbeid. Bestemmelsen er en påminning og et signal om plikten til selv å ta initiativ til aktiv arbeidssøking, og må sees i sammenheng med den økte fokus NAV skal ha på oppfølging av arbeidssøkerne.

Konkrete aktiviteter som stønadsmottakeren skal gjennomføre, fastsettes ved gjensidig, skriftlig avtale eller fremgå av vedtak om dagpenger. Aktiviteten skal dokumenteres og gjennomføres innen en gitt frist. Oppnås det ikke enighet, kan NAV pålegge vedkommende å gjennomføre nærmere angitte aktiviteter. Kravet gjelder også i perioder hvor vedkommende er rammet av vedtak om forlenget ventetid eller tidsbegrenset bortfall.

Aktuelle aktiviteter kan være

• spesifisert jobbsøking
• føring av jobblogg
• deltagelse i jobbklubb eller på jobbmesser
• abonnement på jobbmail,
• tilmelding til privat formidlingsbyrå, mv.

7.2.  Stans grunnet manglende gjennomføring av avtalt aktivitet

Dagpengene stanses hvis stønadsmottakeren uten rimelig grunn unnlater å gjennomføre avtalt aktivitet, ettersom vedkommende ikke lenger fyller vilkåret om å være reell arbeidssøker, se forskrift om dagpenger § 4-1 sammenholdt med ftrl. § 4-5. Hjemmel for å stanse et vedtak om dagpenger er ftrl. § 4-21.

Det kan bare gis stans i ytelsen, ikke midlertidig bortfall.

Gjenopptar vedkommende arbeidssøkingen, eller gjennomfører den planlagte aktiviteten, må det vurderes om stansen skal oppheves, og dagpengene fortsatt skal løpe.

Muligheten til å stanse dagpengene er først og fremst NAV sitt redskap overfor personer som ikke fremstår som særlig reelle arbeidssøkere. Kombinert med informasjonen om mulig stans av dagpengene, antas bestemmelsen å gi et sterkt insentiv til å gjennomføre den aktiviteten som partene finner hensiktsmessig.

8.   Krav til stønadsmottakers disponibilitet

8.1.  Hovedregel om disponibilitet

Vilkårene som følger av ftrl. § 4-5 medfører at det stilles krav til stønadsmottakers tilgjengelighet for arbeidsmarkedet. Dette innebærer at stønadsmottaker umiddelbart eller på kort varsel må

• ta stilling til tilbudt arbeid eller tiltak
• være parat og i stand til å ta arbeid eller tiltak
• kunne tiltre eller møte til konferanse hos arbeidsgiver
• møte på NAV

NAV vurderer om det er gitt rimelig frist.

Stønadsmottaker må raskt kunne nås av NAV og kunne møte hos arbeidsgiver på kort varsel. Stønadsmottakeren kan oppholde seg hvor som helst i Norge, men må være tilgjengelig på den adresse som er oppgitt til NAV. Ved kortvarig eller permanent adresseendring, må det på forhånd gis beskjed om dette til NAV.

Det stilles ikke krav til at vedkommende skal kunne nås pr. telefon.

Ved opphold utenfor det distrikt stønadsmottakeren har adresse i, kan utbetaling av dagpenger gjøres betinget av at vedkommende også melder seg som arbeidssøker ved NAV på det midlertidige oppholdsstedet. Er oppholdet av lengre varighet må det vurderes om stønadssaken skal overføres.

8.2.  Nærmere om disponibilitet

Nedenfor følger enkelte presiseringer av hvordan disponibilitetskravet skal vurderes i spesielle tilfeller. Se også rundskrivet til ftrl. § 4-6 om ulønnet arbeid av hobbypreget karakter og om pålagt arbeid for å kunne motta sosialstønad.

8.2.1.     Foreldre med små barn

Stønadssøkere med små barn må på forhånd ha innrettet seg slik at noen kan passe barna på kort varsel. Det skal likevel gis en frist på ikke mindre enn to dager, til å skaffe barnepass for å kunne tiltre i arbeid/tiltak. Ved innkalling til NAV, må frammøte kunne skje på kort varsel.

Barn er å anse som små inntil de har fullført fjerde skoleår. Barn som har spesielle behov dokumentert fra helsepersonell i kommunen, kan anses som "små" inntil fylte 18 år.

Dette gjelder også enslige forsørgere som mottar dagpenger. Mottar de overgangsstønad, gjelder egne regler.

Manglende barnepass anses ikke som "rimelig grunn".

Vedkommende må også kunne ta arbeid som begynner før barnehagens åpningstid eller slutter senere enn stengningstiden. Dette kravet gjelder imidlertid ikke for dem som er godkjent som deltidsarbeidssøkende grunnet omsorg for små barn. Dersom man er godkjent som lokal arbeidssøker, og har eneansvar for små barn, kan man takke nei til arbeid som medfører at det tidsmessig ikke lar seg gjøre å levere og hente barn(a) innenfor barnehagens åpningstid. Det beror på en konkret vurdering av faktum i saken om tilbudet er aktuelt for den som er godkjent som lokal arbeidssøker, og som da i utgangspunktet må kunne godta inntil en times reisevei.

8.2.2.     Fosterforeldre

Fosterforeldre har full omsorg for andres barn over kortere eller lengre tid. Det kan variere hvor bundet fosterforeldrene er til omsorgsarbeidet. Dette må vurderes i det enkelte tilfelle. I vurderingen skal det legges vekt på barnets alder og om det eventuelt foreligger barnehageplass eller annen avlastning. Sosialkontoret som har ansvaret for fosterhjemsplasseringen, kan gi opplysninger om dette.

Særlig arbeidskrevende tilsyn (forsterket fosterhjem) kan føre til at stønadssøkeren ikke er disponibel for annet arbeid. Vedkommende anses da ikke som reell arbeidssøker. Arbeidet tid som fosterforeldre kan fordeles på begge foreldre.

Føring av timer på meldekort, se rundskriv til ftrl. § 4-8.

8.2.3.     Besøkshjem /avlastningshjem/ weekend-foreldre

Dette gjelder personer som etter avtale med kommunen har tilsyn med andres barn i sitt hjem i tidsrommet mellom fredag ettermiddag og søndag kveld.

For å anses som reell arbeidssøker, må vedkommende likevel være disponibel for å ta arbeid som medfører helgevakter. Timetallet kan fordeles på begge foreldre.

NB! Avlastningshjem og besøkshjem som benyttes på ukedager og i ferier, skal vurderes som fosterhjem.

Føring av timer på meldekort, se rundskriv til ftrl. § 4-8.

8.2.4.     Beredskapshjem

Personer som har beredskapshjem, er bundet av kontrakt med kommunens barnevern og må stå til disposisjon 24 timer i døgnet, alle dager i uken, for akutt plassering av barn. Kommunen betaler lønn enten de har barn i omsorg eller ikke. Den som er bundet av slik arbeidskontrakt, er ikke disponible for arbeidsmarkedet.

 

8.2.5.     Arbeidsavtaler

Enkelte arbeidsavtaler kan utelukke arbeidstakeren fra retten til dagpenger. NAV skal ikke ta stilling til om en arbeidsavtale er gyldig etter loven, eller om en stønadssøker som er midlertidig ansatt kan ha rett til fast ansettelse. Slike spørsmål hører inn under Arbeidstilsynet.

Arbeidsmiljøloven § 14-6 angir minstekravet til innhold i en arbeidsavtale. Hva slags ansettelsesforhold en dagpengesøker har vært i, eller er omfattet av, skal derfor framgå av avtalen. Kopi av arbeidsavtalen skal legges ved krav om dagpenger.

Er arbeidsforholdet opphørt helt, eller arbeidstiden nedsatt, må det vurderes om den ansatte er uten egen skyld, og om det foreligger krav på lønn i oppsigelsestid før dagpenger eventuelt kan innvilges. Arbeidsmiljøloven § 15-3 regulerer minstekravene til oppsigelse og oppsigelsestid.

Avtaler om tidsbegrenset arbeid opphører uten videre når den avtalte tiden er utløpt, se arbeidsmiljøloven § 14-9.

8.2.6.     Vikarbyrå

Avtale om fast eller midlertidig ansettelse i vikarbyrå gir ikke nødvendigvis arbeid og inntekt. Dette er avhengig av arbeidsoppdragene. Til tross for ansettelsen, kan vedkommende likevel være reell arbeidssøker i forhold til retten til dagpenger. Arbeidsavtalen og skriftlig bekreftelse fra vikarbyrået på at arbeidsledigheten skyldes mangel på oppdrag, må vedlegges kravskjemaet for dagpenger.

8.2.7.     Konkurrerende arbeidsgiver

Har stønadssøker en arbeidsavtale som inneholder klausul som begrenser retten til å ta arbeid hos annen, konkurrerende arbeidsgiver, må det vurderes om begrensningene er for store til at vedkommende kan regnes som reell arbeidssøker.

 

8.2.8.     Beredskap

Har stønadssøkere bindende arbeidsavtale om beredskap som løper utover ordinær arbeidstid, må det vurderes om vedkommende er å anse som arbeidsledig og reell arbeidssøker i forholde til kravet til disponibilitet.

Har stønadssøkeren arbeidsavtale/r som samlet sett anses å binde søkeren til mer enn 50 prosent av full stilling, fyller vedkommende ikke kravet til stønad.

Varierer kravet til beredskap på en slik måte at stønadssøkeren i perioder vil ha mindre sysselsetting enn 50 prosent av full stilling, fyller vedkommende kravet. Om dagpenger kommer til utbetaling eller ikke, er avhengig av oppgitte timer på meldekortet. Se rundskrivet til ftrl. § 4-8 om føring på meldekortet.

Beredskapspersonell - Telemarksbataljonen

Vernepliktige soldater og befal som for inntil ett år stiller seg i beredskap for NATO og IRF-enheter (Telemarksbataljonen), er å anse som reelle arbeidssøkere i beredskapsperioden, og opphører ved utkalling til tjeneste.

Godtgjørelsen deltakere i Telemarksbataljonen mottar i beredskapsperioden, er ikke å anse som lønn, selv om godtgjørelsen blir innberettet som lønn overfor likningsmyndighetene. Godtgjørelsen kan inngå i vurderingen av kravet til minsteinntekt og dagpengegrunnlaget, men skal ikke samordnes eller føre til avkortning av dagpengene.

Beredskapspersonell for Flyktningerådet

Stønadssøkere som har inngått kontrakt med Flyktningrådet om beredskap for oppdrag på kort varsel, anses som reelle arbeidssøkere i beredskapsperioden. Slik beredskap anses ikke å svekke kravet til disponibilitet i forhold til arbeidsmarkedet. Dagpengene faller bort når vedkommende blir pålagt tjeneste.

8.2.9.     Permittering

Hvis arbeidstaker som er omfattet av en fast eller midlertidig arbeidsavtale får arbeidstiden nedsatt på grunn av mangel på oppdrag, har vedkommende bare rett til dagpenger hvis vedkommende blir permittert.

Under permittering er arbeidstakeren fortsatt bundet av arbeidsavtalen. Se for øvrig rundskrivet til ftrl. § 4-7.

 

8.2.10. Permisjon

Hovedregel

Arbeidstaker som har søkt og fått innvilget permisjon av arbeidsgiver er bundet av et ansettelsesforhold og kan derfor ikke anses som reell arbeidssøker. Dette gjelder uavhengig av om permisjonen er med eller uten lønn.

Unntak - årsaken til permisjonen faller bort

Faller årsaken til permisjonen bort for eksempel på grunn av

• Force majeure
• Pleietrengende får institusjonsplass eller dør

og stønadssøkeren ikke kan gjeninntre i stillingen sin umiddelbart, kan vedkommende anses som reell arbeidssøker. I slike tilfeller skal det heller ikke gis forlenget ventetid.

E ndelig avbrytelse av permisjon

Avbryter vedkommende permisjonen etter eget ønske, og det ikke er mulig å gjeninntre i stillingen umiddelbart, skal det gis forlenget ventetid ved søknad om dagpenger. Vedkommende vil kunne ha rett til dagpenger etter sanksjonstiden forutsatt fortsatt ledighet, selv om vedkommende har et formelt ansettelsesforhold. Begrunnelsen er at vedkommende ikke skal stilles dårligere enn om han/hun hadde sagt opp stillingen uten rimelig grunn.

Det presiseres at midlertidige avbrytelser som for eksempel ferie i forbindelse med utdanning, ikke er forenlig med rett til dagpenger. Se unntak neste avsnitt. Se også pkt. 2.4.5 ovenfor om mors rett til dagpenger når far tar ut fedrekvoten på 14 uker.

Permisjon som alternativ til å si opp sin stilling i forbindelse med flytting

Permisjon som alternativ til å si opp sin stilling i forbindelse med flytting likestilles med å si opp sitt arbeid for å flytte. I slike tilfeller vurderes forlenget ventetid i henhold til ftrl. § 4-10 første ledd, se også § 4-5, annet ledd. Gjelder permisjonen flytting med ektefelle/samboer til nytt arbeidssted et annet sted i landet, faller retten til dagpenger ikke bort hvis stønadssøkeren kan godkjennes som lokal arbeidssøker på tilflytningsstedet, se ftrl. §§ 4-10 og 4-20.

Permisjon for å søke annet arbeid

Foreligger det rimelig grunn for å si opp et arbeidsforhold, men vedkommende heller søker permisjon enn å si opp stillingen, faller retten til dagpenger ikke bort. Situasjonen likestilles med oppsigelse.

8.2.11. Verv

Ulønnede verv vil kun unntaksvis og i spesielle tilfeller medføre at medlemmet ikke er disponibel for arbeidsmarkedet.

Lønnede verv skal føres på meldekortet som arbeid. Se nærmere om dette i rundskrivene til §§ 4-6 (ulønnet arbeid) og 4-8 (meldekortet).

8.2.12. Kunstnere

Kunstnere (musiker, forfatter, kunstmaler mv) anses ikke som disponible i den tiden de skriver artikler, produserer for utgivelse, salg eller utstilling eller når de utøver sitt yrke eller er opptatt med forberedelser, øving og liknende.

Kunstner som har eller blir tildelt arbeidsstipend fra Statens kunstnerråd eller tilsvarende, anses å inneha 50 prosent av full stilling.

Vedrørende føring av timer på meldekort, se rundskriv til ftrl. § 4-8.

8.2.13. Idrettsutøvere

Vurdering av kontraktsbundet idrettsutøvers disponibilitet må vurderes i forhold til kontrakten.

Plikt til å delta på trening, kamper og liknende, kan hindre vedkommende i å ta fulltidsarbeid.

Binder kontrakten idrettsutøveren til mer enn 50 prosent stilling på årsbasis, men omfanget av bindingen er sesongrelatert, kan vedkommende anses som reell arbeidssøker i de periodene vedkommende ikke er bundet til idrettsaktivitet.

8.2.14. Fremmedspråklige

Manglende norskkunnskaper er ikke en selvstendig grunn for å anse en person som ikke reell arbeidssøker.

8.2.15. Ferie

Arbeidstakers ferie

Med ferie menes i utgangspunktet lovbestemt ferie etter ferieloven.

Arbeidstaker som har ferie, anses ikke som arbeidsledig. Dette gjelder selv om vedkommende ikke ønsker å ta ferie, og uavhengig av om det foreligger rett til feriepenger eller ferietillegg.

Det samme gjelder for permitterte arbeidstakere, og for deltakere som har arbeid med lønnstilskudd.

Permitterte i bedrifter som har fellesferieordning, har ikke rett til dagpenger i den tiden bedriften avvikler eller vanligvis avvikler fellesferie. Er noen av arbeidstakerne i bedriften unntatt fra avtalen om fellesferie, vil de kunne ha rett til dagpenger etter vanlige regler hvis de godtgjør at de ikke tar ferie.

Arbeidsledigs ferie

Stønadsmottakeren kan som hovedregel selv bestemme når ferien skal avvikles, og hvor lenge ferien skal vare. Ferietidspunkt og feriens lengde må meldes til NAV på forhånd og så tidlig som mulig. Etter ferie av mer enn én meldeperiodes varighet, må vedkommende melde seg personlig på NAV. På enkelte steder kan NAV, på grunn av lange avstander, bestemme at melding kan skje over telefon.

I ferien er vedkommende fritatt fra kravene til aktivitet og disponibilitet. Det følger av at vedkommende ikke har rett til dagpenger så lenge ferien varer. Dette gjelder både for helt og delvis arbeidsledige.

Ferie for deltakere i tiltak

Deltakere på AMO-kurs anses som reelle arbeidssøkere i hele kursperioden, og har derfor rett til dagpenger når kursstedet har ferie, under forutsetning av at vilkårene for rett til dagpenger foreligger.

Ferie for deltakere på vikarplass eller arbeid med lønnstilskudd, se punkt 8.3.7.1 ovenfor.

8.2.16. Opphold i institusjon

Under opphold i offentlig/privat institusjon, asylmottak, fengsel, sykehus, pleiehjem eller liknende, må det vurderes om vedkommende kan anses som reell arbeidssøker.

8.2.17. Samfunnsstraff

Istedenfor fengselsstraff, kan det idømmes samfunnsstraff. Ordningen administreres av Kriminalomsorgen. Samfunnsstraff kan sones hvor som helst i landet. Ordningen er derfor ikke til hinder for å ta arbeid hvor som helst i landet.

Viser det seg at samfunnsstraffen på noen måte er til hinder for stønadsmottakerens disponibilitet og mobilitet, faller retten til dagpenger bort. Dette kan for eksempel være tilfeller der vedkommende må utføre samfunnsstraffen på en tid som kolliderer med et tilbud om ordinært arbeid. Slike problemer bør vedkommende ta opp med Kriminalomsorgen.

Samfunnsstraff/samfunnstjeneste anses ikke som "arbeid" i relasjon til reglene om graderte dagpenger, siden dette er straff. Tid som medgår til soning av samfunnsstraff skal derfor ikke føres som timer i arbeid på meldekortet. Se rundskrivet til ftrl. § 4-8.

Hver enkelt sak må vurderes individuelt i forhold til om samfunnsstraffens innhold og omfang er forenlig med kravet om å være reell arbeidssøker. Dersom NAV kommer til at samfunnsstraffen i den aktuelle saken har et slikt innhold og omfang at den er til hinder for stønadsmottakerens disponibilitet og mobilitet, faller retten til dagpenger bort, se ftrl. § 4-5.

Det forutsettes samarbeid lokalt mellom Kriminalomsorgen og NAV-kontoret, se Samarbeidsavtale mellom Kriminalomsorgen og Arbeids- og velferdsetaten, som ble inngått sentralt i 2006.

8.2.18 Soning med elektronisk kontroll

[Tilføyd 12/13]

Den som soner straff med elektronisk kontroll utenfor institusjon (husarrest med elektronisk fotlenke), kan anses som reell arbeidssøker med rett til dagpenger. Krav om dagpenger fremmes og behandles på vanlig måte.   

Det er ikke nødvendig å kontakte Kriminalomsorgen for å avklare om medlemmet er geografisk mobil i disse sakene. Kriminalomsorgens Sentrale Forvaltningsenhet har instruert Kriminalomsorgen i å tilrettelegge for individuelle løsninger dersom den straffedømte får tilbud om arbeid utenfor fylket hvor vedkommende soner straff med elektronisk kontroll. Det medfører at vilkåret om geografisk mobilitet som hovedregel er oppfylt i disse tilfellene.  

Soning med elektronisk kontroll er ikke et institusjonsopphold.

Dersom den straffedømte utfører arbeid, ønsker å delta i undervisning, har ulønnet aktivitet, eller tilsvarende, gjelder de vanlige reglene for dette.