Rundskriv

§ 4-4 Krav til minsteinntekt

Sist endret 17.11.2014 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret: 01.9.2013, jf. overskriften

 

2.3. Dokumentasjon

 

Innhold:

1.      Formål 
2.      Hovedregel 
2.1.   Minsteinntekt
2.2.   Nærmere om arbeidsinntekt/lønn
2.3.   Dokumentasjon
2.4.   Nærmere om erstatningsbeløp
2.5.   Nærmere om søknad om dagpenger for en ny stønadsperiode
2.6.   Nærmere om permitterte
3.      Særregler
3.1.   Fangst og fiske
3.2.   Verneplikt
3.3.   Arbeid i utlandet
4.      Folketrygdens grunnbeløp
4.1.   Regulering av (G)
 

 

1.   Formål

Et av vilkårene for rett til dagpenger er at søker har hatt en minsteinntekt forut for søknaden.

Begrunnelsen for kravet til minsteinntekt, er at dagpenger skal gi en delvis dekning av inntektsbortfall i forbindelse med arbeidsløshet hos arbeidstakere. Kravet til minste arbeidsinntekt skal sikre at ordningen rettes mot personer som har hatt en viss tilknytning til arbeidslivet forut for ledigheten. Visse ytelser likestilles med arbeidsinntekt. Disse behandles nærmere nedenfor.

2.   Hovedregel

2.1.  Minsteinntekt

For å få rett til dagpenger må søker ha fått utbetalt en arbeidsinntekt på minst 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) i det siste avsluttede kalenderåret, eller en arbeidsinntekt på minst 3 ganger grunnbeløpet i løpet av de tre siste avsluttede kalenderårene.

Ved beregningen legges til grunn det som er gjeldende G på søknadstidspunktet. Se rundskriv regulering av grunnbeløpet og folketrygdloven § 4-11 og 4-12.

Inntekt som ikke inngår i beregningen av minstekravet er

• sykepenger
• dagpenger ved arbeidsløshet
• lønn i arbeidsrettet tiltak som nevnt i forskrift om dagpenger § 3-1

Svangerskapspenger, svangerskapsrelaterte sykepenger og foreldrepenger likestilles med arbeidsinntekt og medregnes i kravet til minsteinntekt. Med svangerskapsrelaterte sykepenger menes ikke enhver sykdomsperiode under svangerskapet, bare dersom svangerskapet er årsak til sykdommen (for eksempel bekkenløsning). Stønadssøkeren krysser av for periode(r) med svangerskapsrelaterte sykepenger på søknadsskjema dagpenger (NAV 04-01.03) 

Én og samme arbeidsinntekt kan ikke kvalifisere til dagpenger i mer enn én full stønadsperiode. Med full stønadsperiode menes en fullført stønadsperiode på 52 eller 104 uker. Rett til dagpenger i ytterligere perioder, betinger at stønadssøker har opptjent minstekravet på nytt hver gang. Det gjelder uavhengig av om det er inntekt fra siste eller de tre siste avsluttede kalenderårene som legges til grunn ved utregningen.

Kravet til minsteinntekt vurderes uavhengig av beregningen av dagpengegrunnlaget. Dette kan medføre at minstekravet for eksempel oppfylles ved siste års inntekt, mens dagpengegrunnlaget oppfylles i gjennomsnittet av de tre siste års inntekt - eller omvendt. Samme arbeidsinntekt kan imidlertid bare tas med i vurderingen av minstekravet én gang, og gjeldende ut en hel stønadsperiode. Ved ny søknad om dagpenger må minstekravet være opptjent ved ny inntekt.

Regelen om at en og samme arbeidsinntekt ikke kan kvalifisere til dagpenger i mer enn én full stønadsperiode, gjelder bare ved vurdering av om søker har rett til dagpenger, og ved fastsettelse av periodens lengde. Dagpengesatsen fastsettes på vanlig måte uten hensyn til om arbeidsinntekten er lagt til grunn for tidligere periode eller ikke.

Inntekt som er lagt til grunn for omberegning av dagpengegrunnlaget i løpet av en stønadsperiode, kan legges til grunn ved beregning av kvalifikasjonskravet for en ny stønadsperiode, se nærmere rundskrivet til § 4-11.

 (Fra og med  1.1.2011 falt særregler for personer over 64 år bort.)

2.2. Nærmere om arbeidsinntekt/lønn

Med arbeidsinntekt regnes bare lønn for arbeid utført

• i annens tjeneste
• i eget aksjeselskap
• som frilanser,

som er innberettet til ligningsmyndigheten som lønn under de alminnelige lønnskodene i lønns- og trekkoppgaven. Dette gjelder også utbetaling i forbindelse med opphør av arbeidsforhold.

Oversikt over lønnskoder finnes på Skatteetatens hjemmesider www.skatteetaten.no, se også under pt 2.3.

Som lønn anses også:

• Erstatning for tapt arbeidsfortjeneste, som oppgis under kode 111 A, men ikke den skattbare delen som er å anse som erstatning for "tort og svie"
• Utbetaling i oppsigelsestid
• Sluttkompensasjon
• Naturalytelser fra arbeidsgiver
• Ettergivelse av lån fra arbeidsgiver
• Feriepenger etter ferieloven § 10. (Feriepenger anses derimot ikke som lønn i forhold til bestemmelsen i lovens 4-3, første ledd, tredje punktum, jf. ”har krav på lønn”

Som lønn anses også opptjente fridager som kan avspaseres:

• for sjømenn og arbeidstakere offshore
• når arbeidstaker er oppsagt og fridagene er opptjent i løpet av oppsigelsestiden

Følgende utbetalinger anses ikke som lønn:

• Ferietillegg til dagpengene, etter folketrygdloven § 4-14
• Streikebidrag fra fagforening
• Avspasering av fridager som er opptjent før oppsigelse begynner å løpe
• Erstatning for tort og svie
• Sluttvederlag etter Hovedavtalen mellom LO og NHO

Næringsinntekt gir ikke rett til dagpenger. Personer som driver personlig, ansvarlig selskap eller et selskap med delt ansvar i henhold til selskapsloven § 1-2, og blir arbeidsledig eller får arbeidstiden redusert, har ikke rett til dagpenger med mindre de innenfor de tre siste avsluttede kalenderårene har vært i et arbeidstakerforhold og hatt en arbeidsinntekt som gir rett til dagpenger, og kan vise til tap i inntekt som følge av minst 50 prosent redusert arbeidstid i dette arbeidsforholdet.

Se regler for beregning av vanlig arbeidstid i rundskrivet  § 4-3  Tap av arbeidstid og fastsetting av vanlig arbeidstid.

2.3.  Dokumentasjon

[Endret 11/14]

Lønn dokumenteres vanligvis ved:

• Elektronisk innhenting av inntektsopplysninger fra Skatteetaten.

Koder som blir overført er:

110A, 111A, 112A, 113A, 114/114A, 115/115A, 116A, 117/117A, 118/118A, 119/119A, 120/120A, 121/121A, 122, 123, 124/124A, 125/125A, 126A, 127A, 128A 130/130A, 131/131A, 132/132A, 133/133A, 134, 135/135A, 136/136A, 137, 138, 139, 140, 141A, 143/143A, 144, 147, 148, 151A, 152A, 153A, 155A 156/156A, 157A, 199/199A, 244, 401, 446, 913A, 914A, 927A, 961A og 971A.

Har stønadssøker inntekter under kodene

161A, 405, 444, 445 og 448

må disse dokumenteres særskilt.

Krav om dagpenger som framsettes før ligningen er klar den 10. mars, må dokumentere inntektsopplysninger for foregående år ved

• Lønns- og trekkoppgave fra arbeidsgiver der fordeling på inntektskode fremgår.
• Lønnsslipp for desember som viser samlet utbetalt inntekt i året fordelt på inntektskoder.
• Dersom arbeidsgiver er gått konkurs eller det på annen måte er umulig å fremskaffe inntektsopplysninger som nevnt i kulepunktene 1 og 2, kan annen dokumentasjon av inntektsopplysninger som godtgjør vedkommendes inntekt legges til grunn ved vurderingen av reglene om minsteinntekt og dagpengegrunnlag.

Det er ikke krav om at arbeidsgiver innberetter lønn når samlede utbetalinger til en og samme person er under et visst minstebeløp i løpet av inntektsåret. Per  1.1.2012 er minstebeløpet kr. 1.000,-.

Når arbeidet eller oppdraget ikke er utført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet, plikter arbeidsgiver å betale arbeidsgiveravgift selv om utbetalingen ikke overstiger minstebeløpet. Inntekten vil i dette tilfellet inngå i minstegrunnlaget til dagpenger. Stønadssøkeren må selv dokumentere beløpet og tidspunktet for utbetalingen samt fremskaffe bekreftelse på at arbeidsgiveravgiften er betalt.

Skattedirektoratets kodeoversikt dekker alle lønnsoppgavepliktige ytelser. Oversikt over de aktuelle kodene finnes på www.skatteetaten.no. Ved regelendring utarbeides nye koder og ny kodeoversikt utgis før årets utgang.

Ved tvil om hvorvidt arbeidsgiverens innberetning kan godtas, bør likningskontoret kontaktes.

I en del tilfeller utbetaler arbeidsgiver sykepenger som arbeidsinntekt under kode 111-A. Det kan føre til at dagpenger innvilges på feil grunnlag. For å unngå feilutbetaling er det på blankett NAV 04-08.03 tatt inn spørsmål om sykepenger utbetalt som lønn. Hvis det svares JA, eller det på annet grunnlag er kjent at trygdeytelser er ført som arbeidsinntekt, skal dette beløpet ikke tas med ved prøving av kravet til minsteinntekt, unntatt dersom sykepenger er utbetalt på grunn av svangerskapsrelatert sykdom. Det er tatt inn et eget spørsmål om svangerskapsrelatert sykdomsperiode på kravskjema dagpenger (NAV 04-01.03).

2.4.  Nærmere om erstatningsbeløp

Erstatning for "tort og svie" kan bestå av en skattefri del og en skattepliktig del, se rundskrivet til § 4-3 om tap av arbeidsinntekt kapittel 3. Skattemyndigheten godtar beløp opp til 1,5G som skattefritt og fører dette under kode 911. Eventuelt overskytende erstatningsbeløp anses som skattepliktig, og føres under kode 111-A.

I den delen av erstatningsbeløpet som overstiger 1,5G, har likningskontoret ikke vurdert den reelle fordelingen mellom erstatning for "tort og svie" og erstatning for tapt arbeidsfortjeneste. Bare den delen av beløpet som anses som erstatning for tapt arbeidsfortjeneste, skal regnes med ved prøvingen av kravet til minsteinntekt.

Er det holdepunkter for at beløp ført under kode 111-A inneholder erstatning for tapt arbeidsfortjeneste, skal NAV ta stilling til hvor stor del av erstatningen dette utgjør. Dette gjøres ved å innhente utskrift av dom i saken eller avtalen som er inngått mellom partene.

Ved dom der det er tatt stilling til hvor mye av erstatningen som gjelder tapt arbeidsfortjeneste, legges dommen til grunn. Er det inngått rettsforlik eller avtale mellom partene som tar stilling til hvor mye av erstatningen som gjelder tapt arbeidsfortjeneste og hvor mye som gjelder "tort og svie", må NAV foreta en konkret vurdering av fordelingen. Rettsforliket eller avtalen bør tillegges vekt, men skal ikke følges slavisk. Begrunnelsen er at i noen tilfeller vil begge parter se seg tjent med at hele beløpet anses som erstatning for "tort og svie", selv om det  reelt sett ikke er grunnlag for det.

Vurderingspunkter

Har saken vært omtalt i media og derfor kan anses å ha vært en belastning for arbeidstakeren, kan det antas at erstatningen for "tort og svie" er satt høyere enn den ellers ville vært.

Ligger erstatningsbeløpet langt over 1,5 G, vil det vanligvis være grunnlag for å anse at halvparten av det overskytende beløp er erstatning for tapt arbeidsfortjeneste.

Samme vurdering kan gjøre seg gjeldende ved fastsettelse av dagpengegrunnlaget, i vurderingen av om dagpengesøkeren/-mottakeren har lønn eller krav på lønn, og i vurderingen av oppsigelsesgrunn, se rundskrivene til §§ 4-3 og 4-11.

2.5.   Nærmere om søknad om dagpenger for en ny stønadsperiode

Dersom stønadsmottaker etter en fullført stønadsperiode fyller kravet til minsteinntekt, jf. lovens 4-4, første ledd, kan vedkommende innvilges dagpenger på nytt. Kravet til minsteinntekt vurderes på vanlig måte. Husk at bare inntekt som ikke tidligere har dannet grunnlag for en full stønadsperiode, det vil si en fullført stønadsperiode på 52 eller 104 uker, kan tas med i forhold til kravet til minsteinntekt, jf. § 4-4, og i forhold til fastsettelsen av stønadsperiodens lengde, jf. § 4-15, første ledd.

Vær også oppmerksom på at søker kan ha hatt arbeidsinntekt i det året forrige krav om dagpenger (for den fullførte stønadsperioden) ble fremsatt som skal medregnes i forhold til kravet til minsteinntekt og ved fastsettelsen av stønadsperiodens lengde.

Det kreves ingen oppholdsperiode mellom to stønadsperioder. Så fremt alle vilkårene er oppfylt, kan dagpenger igjen ytes fra første dag etter at ventedagene er avspasert. Det finnes ingen begrensninger i antall stønadsperioder den enkelte arbeidssøker kan ha etter hverandre.

2.6.  Nærmere om permitterte

For permitterte, se permitteringsrundskrivet.

3.   Særregler

(Særregler for personer over 64 år er opphevet pr  1.1.2011)

3.1. Fangst og fiske

Dagpengeforskriften § 8-1

Inntekt fra arbeid i fangst og fiske likestilles med arbeidsinntekt når stønadssøker :

• har vært registrert som fisker, men er slettet på Blad B i fiskermanntallet og
• har vært omfattet av dagpengeordningen fra Garantikassen for fiskere, men
• ikke lenger fyller vilkårene for rett til dagpenger fra Garantikassen og
• har blitt arbeidsledig etter å ha hatt arbeid utenfor fiske og fangst som kvalifiserer til dagpenger etter folketrygdloven kapittel 4 i minst tolv uker

3.2.  Verneplikt

Se rundskriv til § 4-19.

3.3.  Arbeid i utlandet

Arbeidsinntekt fra arbeidsperioder i utlandet likestilles med arbeidsinntekt i Norge når stønadssøkeren har vært medlem i folketrygden under arbeidsforholdet. Dette gjelder uavhengig av om medlemmet har vært skattepliktig til Norge i denne tiden eller ikke.

Utlendinger som bor i Norge og arbeider for en utenlandsk arbeidsgiver, får vanligvis trygdefritak. Inntekten innberettes under kode 129, og skal ikke regnes med ved prøvingen av kravet til minsteinntekt. Eventuell forsikring i et annet land for samme arbeidsperiode, må dokumenteres ved attest PD U1/SED U002/SED U004 (erstatter tidligere attest E 301), se EØS-rundskrivet.

4.   Folketrygdens grunnbeløp

4.1.  Regulering av (G)

I forbindelse med de årlige lønnsoppgjørene, fastsetter regjeringen (Kongen i statsråd) størrelsen på folketrygdens grunnbeløp (G). Endring av G har betydning for kravet til minsteinntekt, ettersom det i kroner vil kreves en  høyere foregående inntekt etter en oppregulering, enn før oppreguleringen.

Endringen har ikke tilbakevirkende kraft. Endringen i kravet til minsteinntekt gjelder fra og med det tidspunktet Kongen bestemmer, se folketrygdloven § 4-4 siste ledd.

Se eget rundskriv om regulering av grunnbeløpet.