Rundskriv

§ 4-10 Forlenget ventetid  

Sist endret av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret: 01.09.2013 – Generell revisjon.

 

 Innhold:

 

1.     Forlenget ventetid 
1.1   Nærmere om vurdering av forlenget ventetid 
1.2   Unntak 
2.     Fellesbestemmelser for forlenget ventetid og tidsbegrenset bortfall 
2.1   Foreldelse 
2.2   Sanksjonsvarighet - utvidet sanksjon 
2.3   Avspasering av ventetiden 
2.4   Avgrensning mot stans/avslag av stønad hjemlet i folketrygdloven § 4-5 om reell arbeidssøker 

 

 

1.   Forlenget ventetid

Vedtak om forlenget ventetid fattes på grunnlag av forhold som har skjedd forut for tidspunktet hvor søknad om dagpenger ble satt frem, og løper fra innvilgningsdatoen for dagpenger.

Slike vedtak innebærer en straffeliknende reaksjon ved at retten til stønad bortfaller for en periode. Man anses likevel som dagpengemottaker med tilhørende rettigheter og plikter uten at dagpenger kommer til utbetaling. Uker med avtjening av ilagt sanksjon går til forbruk av stønadsperioden.

Forlenget ventetid fastsettes dersom stønadssøker innenfor de siste seks månedene før vedtakstidspunktet:

• har sagt opp eller sluttet i arbeidsforhold uten rimelig grunn, eller
• er avskjediget eller oppsagt på grunn av forhold som vedkommende selv har vært årsaken til, eller
• uten rimelig grunn har nektet å motta tilbud om arbeid

Det er likheter mellom forlenget ventetid og tidsbegrenset bortfall etter § 4-20, så under punkt 2 nedenfor følger vurderinger som er de samme for begge tilfeller.

1.1.  Nærmere om vurdering av forlenget ventetid

I forhold til retten til dagpenger har en arbeidstaker som hovedregel plikt til å bli i et arbeidsforhold inntil vedkommende har skaffet seg et nytt arbeidsforhold. Plikten til å holde på et arbeid går ikke lenger enn hva som anses som rimelig i det enkelte tilfelle. Det er NAV som vurderer hva som kan anses som rimelig grunn for avslutting av det konkrete arbeidsforholdet.

I vurderingen av om forlenget ventetid skal ilegges, skal det mest sannsynlige faktum legges til grunn. Er det like sannsynlig at en arbeidstaker kan bebreides for at han har blitt sagt opp som at han ikke kan det, skal det ikke ilegges forlenget ventetid.

Det er ikke mulig å gi uttømmende regler om når det foreligger tilstrekkelig/rimelig grunn for å si opp eller slutte i et arbeidsforhold. Spørsmålet må avgjøres etter en konkret vurdering av de faktiske omstendighetene.

Eksempel på forhold som vanskelig kan anses som "rimelig grunn" er at vedkommende

• er arbeidsledig mellom to jobber fordi vedkommende selv sa opp eller sluttet i det siste arbeidsforholdet unødig tidlig
• avsluttet arbeidsforholdet sitt i et EØS-land fordi vedkommende ville flytte tilbake til Norge, se EØS-rundskrivet.
• sluttet i provisjonslønnet arbeid der arbeidsforholdet har vært langvarig og dette arbeidet har gitt en rimelig inntekt i forhold til arbeidsinnsats
• sluttet i arbeidsforholdet fordi han/hun ikke fikk tilpasset arbeidsavtale forenlig med tro, ønsker eller livssyn.

Er stønadssøkeren avskjediget eller oppsagt av arbeidsgiver, er vedtak om forlenget ventetid betinget av at avskjeden eller oppsigelsen skyldes forhold som kan lastes søkeren. Dette vil for eksempel kunne være tilfelle ved avskjedigelse i henhold til arbeidsmiljøloven § 15-14 grunnet grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold fra arbeidstakerens side.

Selv om arbeidstakeren bestrider gyldigheten av oppsigelsen/avskjedigelsen, skal forlenget ventetid ilegges hvis arbeidstaker kan klandres for de forhold som førte til avskjed/oppsigelse. Føler arbeidstakeren seg oppsagt uten rimelig grunn vil en eventuell tvist om oppsigelsens grunnlag eller gyldighet være et moment i vurderingen av om hvorvidt arbeidstakeren var å klandre eller ikke. Det er utarbeidet en orientering om dagpenger til arbeidstakere som har blitt oppsagt eller avskjediget og som bestrider at oppsigelsen/avskjeden er gyldig (NAV 04-03.10).

Får arbeidssøkeren senere medhold i saken, og det fremgår av saken slik den har blitt opplyst, at arbeidssøkeren ikke var å bebreide for at han/hun mistet arbeidet, kan vedtaket om forlenget ventetid omgjøres og dagpenger etterbetales. Vær i den forbindelse oppmerksom på at arbeidstakeren kan ha rett til å stå i stillingen inntil tvisten er avgjort. Før eventuell etterbetaling av ytelser skjer må det undersøkes om vedkommende har hatt denne muligheten, og om det i så fall er rimelig å forlange at den ble benyttet.

Utbetalte dagpenger kan kreves tilbakebetalt hvis det etterbetales lønn eller erstatning for lønn, se folketrygdloven § 4-3 første ledd, tredje punktum og folketrygdloven § 22-15 tredje ledd. I slike tilfeller skal stønadsmottaker orienteres ved skjema NAV 04-03.10.

Er tvisten avgjort i Arbeidsretten og det framgår av dommen at arbeidstaker har fått medhold eller at det er inngått forlik, skal dagpengene likevel kreves tilbake selv om det framgår av dommen/forliksprotokollen at det er gjort fradrag for utbetalte dagpenger. Arbeidssøkeren må selv sørge for at Arbeidsretten blir kjent med tilbakebetalingsavtalen, slik at dagpengene ikke blir trukket fra ved utbetaling av erstatning fra arbeidsgiver.

Disse sakene må følges opp spesielt, i og med at dom ofte faller lang tid etter at saken kom for retten.

1.2.  Unntak

Det skal ikke ilegges forlenget ventetid når

• arbeidssøker nekter å delta på arbeidsmarkedstiltak (arbeidsrettede tiltak, jf. forskrift) eller unnlater å møte til innkalling før det er fremmet krav om dagpenger

eller når stønadssøker

• som oppfyller vilkårene for å bli godkjent som lokal- eller deltidsarbeidssøker, avslår tilbud om heltidsarbeid eller arbeid som medfører flytting eller pendling
• som fyller kravene til å være lokal arbeidssøker, sier opp stillingen sin for å flytte med ektefelle eller samboer til nytt arbeidssted et annet sted i landet, se folketrygdloven § 4-5 andre ledd
• er innvilget dagpenger under etablering av egen virksomhet
• avslår tilbud om arbeid som på vesentlige områder ikke tilfredsstiller arbeidsmiljølovens bestemmelser
• nekter å ta arbeid som kun er provisjonslønnet.
• får tilbud om et kortvarig arbeid og vedkommende allerede har gjort bindende avtale for ferie som ikke kan omgjøres uten vesentlige økonomiske omkostninger, mulighetene til å skaffe arbeid etter ferien er gode, og ledigheten har vært kortvarig
• befinner seg i Norge og avslår et konkret arbeidstilbud i utlandet
• avslår tilbud om særlig risikofylt arbeid
• avslår tilbud om tiltak som er lavere lønnet enn dagpengene

eller når arbeidssøkeren selv sier opp

• som alternativ til å bli oppsagt på grunn av innskrenkninger ved bedriften, og det kan dokumenteres at vedkommende ikke hadde noe reelt valg og at oppsigelsen ikke skyldes arbeidstakerens eget forhold
• og kan legge fram legeerklæring eller på annen måte godtgjøre at han/hun av helsemessige grunner ikke kan fortsette i sitt arbeid, men ellers er arbeidsfør (se reell arbeidssøker)
• fordi vedkommende har avtale om å begynne i et annet arbeid som etter en samlet vurdering fremstår som minst like sikkert
• fordi stillingen er lønnet vesentlig under tariff eller sedvane
• på grunn av mobbing eller trakassering når dette kan sannsynliggjøres, eventuelt dokumenteres
• på grunn av vesentlige brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser

eller når arbeidstaker blir oppsagt

• for sykdom eller manglende arbeidsprestasjoner uten arbeidstakerens egen skyld og av grunner han/hun ikke kan klandres for

eller

• når statsansatte velger å si opp selv i stedet for å få status som overtallig med rettigheter etter tjenestemannsloven. Dette gjelder bare de ansatte som direkte rammes av innskrenkning og ikke får fortsette i den stillingen de hadde.

Listen over årsaksforhold er ikke uttømmende.

Så langt det lar seg gjøre, må stønadssøker dokumentere de forholdene som ønskes vurdert.

2.   Fellesbestemmelser for forlenget ventetid og tidsbegrenset bortfall

2.1.   Foreldelse

§ 4-10 fjerde ledd og § 4-20 sjette ledd

Forhold som ligger lenger tilbake enn seks måneder, får ikke betydning for retten til dagpenger.

Ved oppsigelse løper foreldelsesfristen fra utløpet av oppsigelsestiden, eller fra den dato lønnsutbetalingen eller krav på lønnsutbetaling opphører, se rundskriv til § 4-3 om tap av arbeidsinntekt punkt 3.

Har arbeidssøker sluttpakke/kompensasjon fra arbeidsgiver, løper foreldelsesfristen fra utløpet av perioden som sluttpakken anses å dekke, se rundskriv til § 4-3 om tap av arbeidsinntekt punkt 4.   

Om forholdet er foreldet, må vurderes ved å se seks måneder tilbake i tid på vedtakstidspunktet for sanksjonen. Ligger forholdet innenfor de siste seks måneder før vedtaksdato, skal det fattes vedtak om forlenget ventetid/tidsbegrenset bortfall. Når det er fattet slikt vedtak, løper sanksjonen fullt ut. Den avkortes ikke selv om hendelsen som førte til vedtaket om sanksjon foreldes i løpet av sanksjonsperioden.

Forhold som er avdekket innen seks måneder etter det fant sted, men vurderes for sanksjon senere enn seks måneder fra hendelsestidspunktet vil følgelig være foreldet for ileggelse av sanksjon.

2.2.  Sanksjonsvarighet - utvidet sanksjon

Varigheten av en sanksjonsperiode avhenger av hjemmel og årsak, samt om det er et gjentakelsestilfelle.

Det skilles mellom sanksjoner etter folketrygdloven § 4-20 første ledd bokstav e begrunnet i manglende fremmøte hos Arbeids- og velferdsetaten og øvrige sanksjonsvedtak.

På vedtakstidspunktet ser man bakover i tid. Dersom det foreligger andre forhold som har resultert i vedtak om sanksjon i løpet av de siste tolv måneder, vurderes det om man har et gjentakelsestilfelle som kvalifiserer for utvidet sanksjon.

Ved fatting av vedtak om forlenget ventetid skal varigheten settes til

• åtte uker dersom det er første sanksjonsvedtak
• tolv uker dersom det foreligger ett tidligere forhold med vedtak om sanksjon
• seks måneder dersom det foreligger to tidligere forhold med vedtak om sanksjon

med hjemmel i § 4-10 eller § 4-20 første ledd bokstavene a-d, eller andre ledd, innenfor de tolv siste månedene.

Ved fatting av vedtak om tidsbegrenset bortfall etter § 4-20 første ledd bokstav a-d eller andre ledd, skal varigheten settes til

• åtte uker dersom det er første sanksjonsvedtak
• tolv uker dersom det foreligger ett tidligere forhold med vedtak om sanksjon
• seks måneder dersom det foreligger to tidligere forhold med vedtak om sanksjon

med hjemmel i folketrygdloven § 4-20 a-d eller andre ledd eller § 4-10 innenfor de siste tolv månedene.

Ved fatting av vedtak om tidsbegrenset bortfall etter § 4-20 første ledd bokstav e på grunn av unnlatt fremmøte hos Arbeids- og velferdsetaten, skal sanksjonen bare utvides dersom det tidligere har vært sanksjonert med samme hjemmel og med samme årsak. Varigheten settes til

• fire uker dersom det er første slike vedtak
• åtte uker dersom det har vært fattet ett slikt vedtak tidligere innenfor de siste tolv måneder
• tolv uker dersom det har vært fattet to slike vedtak tidligere innenfor de siste tolv måneder

Ved fjerde gangs tilfelle innenfor perioden på tolv måneder blir bortfallet alltid likt tredje gangs tilfelle, det vil si henholdsvis seks måneder eller tolv uker.

Det presiseres at loven ikke gir hjemmel for to eller flere ordinære sanksjonsvedtak i løpet av de siste tolv måneder. En ordinær sanksjon må følges av en utvidet sanksjon. Det er imidlertid viktig å merke seg at det ikke kan gis utvidet sanksjon på grunnlag av en kombinasjon av forhold nevnt i § 4-10 og 4-20 bokstav a-d og annet ledd og forhold som nevnt i § 4-20 bokstav e.

Det er også viktig å merke seg at det er en forutsetning for utvidet sanksjon at det fattes vedtak om forlenget ventetid eller tidsbegrenset bortfall på hvert enkelt trinn. Underretning om forutgående vedtak må dessuten ha kommet frem til stønadsmottaker før man kan praktisere gjentakelsesreglene og gi utvidet sanksjon. I dette ligger at hendelsen det skal gis utvidet sanksjon for må ha inntruffet etter at underretning har kommet fram til stønadsmottaker.

Er stønadsmottaker ilagt to sanksjonsvedtak i rask rekkefølge, må begge avtjenes fullt ut. Dette innebærer blant annet at forlenget ventetid og tidsbegrenset bortfall av dagpenger ikke kan løpe samtidig. Vedtatt forlenget ventetid må avspaseres før tidsbegrenset bortfall kan begynne å løpe. Faktisk virkningstidspunkt for vedtak nummer to er derfor ikke kjent på vedtakstidspunktet og settes til vedtaksdato.

Når sanksjonen/e er avspasert blir dagpenger utbetalt uten at det må fremmes ny søknad, forutsatt at vedkommende på dette tidspunktet fyller alle vilkår.

2.3.  Avspasering av ventetiden

Forlenget ventetid og tidsbegrenset bortfall løper etter folketrygdloven §§ 4-10 femte ledd og 4-20 syvende ledd bare i perioder hvor vedkommende står tilmeldt som reell arbeidssøker og forøvrig fyller vilkårene for rett til dagpenger. Dette innebærer at sanksjonen ikke avspaseres i perioder hvor vedkommende for eksempel

• har fullt eller mer enn 50 prosent arbeid sett i forhold til fastsatt vanlig arbeidstid (dette gjelder for ordinære arbeidssøkere og arbeidssøkere som er permitterte etter 31.12.2011.). For permitterte, der permitteringen er iverksatt før 1.1..2012, vil ikke sanksjonen avspaseres dersom man i meldeperioden arbeider mer enn 60 prosent av sin fastsatte vanlige arbeidstid.
• er sykmeldt
• har ferie
• mottar individstønad under deltakelse på kurs/tiltak i regi av NAV

I slike tilfeller forskyves sanksjonen tilsvarende den perioden vedkommende ikke fyller alle vilkårene.

Dersom det er fattet sanksjonsvedtak og arbeidssøkeren ikke avspaserer dette fullt ut før stønaden stanses, må vedkommende ved gjenopptak av dagpengeforholdet først avspasere den resterende delen av bortfallet før dagpenger blir utbetalt. Likeledes vil sanksjonsuker som ikke er avviklet ved dagpengeperiodens utløp, bli overført til en eventuell ny dagpengeperiode dersom denne påbegynnes innen 52 uker fra siste dag med avtjent sanksjon, se folketrygdloven § 4-15. Ordinære ventedager beregnes da ikke.

2.4.   Avgrensning mot stans/avslag av stønad hjemlet i folketrygdloven § 4-5 om reell arbeidssøker

 

Sanksjonsvedtak er virkemidler som anvendes dersom stønadssøkeren/-mottakeren til tross for at han på søknadstidspunktet og underveis i stønadsperioden har erklært seg som reell arbeidssøker, handler i strid med forventningene til en aktiv og reell arbeidssøker, se folketrygdloven § 4-5.

Dersom stønadssøkeren/-mottakeren gjentatte ganger unnlater å oppfylle vilkårene om å være reell arbeidssøker i folketrygdloven § 4-5, er vedkommende ikke i målgruppen for dagpenger. En person som på et mer generelt grunnlag ikke oppfyller vilkårene som stilles til reelle arbeidssøkere, vil heller ikke være i målgruppen for dagpenger. Krav om dagpenger må da avslås etter folketrygdloven § 4-5 og løpende stønad må stanses, se folketrygdloven § 4-21. Avslag og stans er ikke sanksjoner med strafferettslig karakter, og dagpenger kan gjenopptas med en gang personen igjen kan anses som reell arbeidssøker.

Det foreligger ikke grunnlag for både avslag/stans og sanksjon etter folketrygdloven §§ 4-10 eller 4-20 med bakgrunn i samme hendelser/forhold. Er det underveis i stønadsforholdet indikasjoner på at stønadsmottaker har generelle begrensninger i strid med vilkårene i folketrygdloven § 4-5, bør det sendes ut varsel om stans av dagpengene. Et eksempel kan være at NAV har mottatt informasjon fra stønadsmottaker som tyder på at vedkommende for tiden ikke har barnepass eller at vedkommende har helsemessige problemer som gjør det vanskelig å ta arbeid eller delta i tiltak. Dersom bruker underveis i stønadsforholdet takker nei til konkret tilbud om arbeid eller tiltak uten rimelig grunn, skal det vurderes vedtak om tidsbegrenset bortfall, se folketrygdloven § 4-20.

Det er etter dette slik at avslag/stans er korrekt reaksjon på generelle begrensninger, mens forlenget ventetid/tidsbegrenset bortfall er korrekt reaksjon på manglende oppfyllelse av pliktene som reell arbeidssøker i forhold til et konkret tilbud eller en innkalling.