TRAFIKKREGLER 1957 Den opprinnelige kunngjøringen av Trafikkreglene av 1957 (forskrift 26. april 1957 nr. 4): Alminnelige regler gjeldende all kjørende, ridende og gående trafikk på veg eller gate (plass) som er åpen for alminnelig ferdsel. Dette er trafikkreglene av 1957 slik de opprinnelig ble vedtatt. (Denne teksten er ikke oppdatert med senere endringer.) Trafikkreglene av 1957 ble opphevet i 1986, av de fortsatt gjeldende trafikkreglene. KILDE: Teksten er kopiert fra Norsk lovtidend 1957 1. avdeling i Nasjonalbiblioteket nettbibliotek. (Jeg brukte skjerm-OCR-programmet Abbyy Screenshot Reader.) (At Lovdata har gitt forskriften forskriftsnummer 4 stammer trolig fra kunngjøringen i avdeling 2, hvor det denne dagen er trykket tre resolusjoner før trafikkreglene. (Lovene i dette bindet er nummerert av redaktøren for Lovtidend. Om nummerering av lover se Twitter-lienken under for en Twitter-tråd om dette.)) https://twitter.com/skogesT/status/1314842989336952832 Thomas Skogestad, 11. april 2020 * Trafikkregler 1957 slik de lød ved opphevelsen i 1986: https://lovdata.no/dokument/SFO/forskrift/1957-04-26-4 --- Norske lovtidend 1ste avdeling 1957 side 497 flg. 26. april 1957 Kronprinsregentens resolusjon. I. I henhold til § 68, 1. ledd i lov om vegvesenet av 21. juni 1912 som den lyder etter lov nr. 1 av 20. februar 1926 fastsettes som gjeldende for hele riket fra 17. juni 1957 de i et framlagt utkast inntatte alminnelige regler gjeldende all kjørende, ridende og gående trafikk på veg eller gate (plass) som er åpen for alminnelig ferdsel, jfr. § 20 i lov nr. 2 av 20. februar 1926 om motorvogner. Fra samme tidspunkt opphører de ved kongelig resolusjon av 27. mai 1938 fastsatte trafikkregler med senere forandringer å gjelde. II. En nynorsk tekst av de nye trafikkregler, overensstemmende med et framlagt utkast, inntas i Norsk Lovtidend. Det i I nevnte utkast lyder: Kap. 1. Innledende bestemmelser. § 1. Definisjoner. I disse trafikkregler forstås med: 1. Veg: Offentlig eller privat veg, gate, plass, vinterveg og bomveg, som er åpne for alminnelig ferdsel. 2. Kjørebane: Den del av vegen som er bestemt for kjøretøyer. 3. Kjørefelt: Hvert enkelt av de langsgående parallelle felter som en kjørebane kan deles i og som hver for seg har tilstrekkelig bredde til en vognrekke. 4. Vegkryss: Sted hvor veg krysser eller munner ut i annen veg. 5. Forkjørsveg: Veg som ved skilter er merket som forkjørsveg. 6. Vegfarende (trafikant): Enhver som ferdes eller oppholder seg på veg eller i kjøretøy på veg. 7. Kjøretøy: Alle kjøreinnretninger på hjul, meier, belter, valser eller liknende, unntatt slike som går på skinner og unntatt luftfartøy. 8. Motorkjøretøy: Kjøretøy som har motor til framdrift. 9. Utrykkingskjøretøy: Brannvesenets og politiets kjøretøyer under utrykking samt syke- og ambulansekjøretøyer under henting eller transport av syke eller skadede personer som trenger hurtig hjelp. 10. Tog: Jernbanenes rullende materiell som kjøres på skinner: lokomotiver, person- og godsvogner, motorvogner, motortraller og traktorer. 11. Militær kjøretøykolonne: Fire eller flere kjøretøyer som kjøres under militær kommando. 12. Parkering: Enhver hensetting av kjøretøy, selv om kjøreren ikke forlater kjøretøyet. Herfra er unntatt kortest mulig opphold for av- eller påstigning eller av- eller pålessing. 13. Sykkel: Tråsykkel uten hjelpemotor. Syklist: Person som ferdes på sykkel. § 2. Reglenes anvendelsesområde. 1. De trafikkregler som her er fastsatt, gjelder for all ferdsel på veg. 2. Bestemmelsene for kjører gjelder i den utstrekning de kan anvendes også: for rytter, for person som leier eller driver hest eller kreatur, for person som fører håndkjerre, sparksetøtting eller kjelke, for person som til fots leier sykkel — med det unntak som er nevnt i § 26 nr. 2. 3. Bestemmelsene for gående gjelder også for person som fører rullestol eller som i vanlig gangfart befordrer barn i barnevogn, på sparkstøtting, kjelke og liknende. Som gående reknes også den som bruker rulleskøyter, lekekjøretøy og liknende. 4. Sporvogn og tog går bare inn under trafikkreglene når det uttrykkelig er bestemt i disse. 5. Fører av vegarbeidsmaskin, samt fører av brøytebil, sandstrøbil og liknende, kan fravike bestemmelsene i disse trafikkregler når det er nødvendig eller til vesentlig lettelse under arbeidet. Når bestemmelsene fravikes, skal det vises tilbørlig aktsomhet. Kap. 2. Bestemmelser for alle vegfarende. § 3. Grunnregler. Vegfarende skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsomme så det ikke oppstår fare eller voldes skade. De skal opptre slik at den øvrige ferdsel ikke unødig blir hindret eller forstyrret. Vegfarende skal også vise hensyn overfor dem som bor eller oppholder seg ved vegen. Denne paragraf gjelder også for fører av sporvogn. § 4. Plikt til å rette seg etter trafikkskilt, tegn m. v. 1. Vegfarende skal rette seg etter de anvisninger som vedkommende myndighet gir ved trafikkskilt, oppmerking, signal eller kunngjøring om regulering av ferdselen. Fører av utrykkingskjøretøy kan i påtrengende tilfelle fravike denne bestemmelse. 2. Vegfarende skal straks etterkomme pålegg, tegn eller signal som politiet i det enkelte tilfelle gir for å regulere ferdselen. Vegfarende plikter likeledes å rette seg etter de tegn som blir gitt av militær trafikkpost når ferdselen skal reguleres av hensyn til passering av militær avdeling eller militær kjøretøy kolonne. 3. Kjører skal straks stanse for kontroll når politiet forlanger det. Fører av motorkjøretøy skal dessuten straks stanse for nødvendig kontroll når det forlanges av de bilsakkyndige, vegvesenets ingeniører og tilsynsmenn, eller andre som ved forevising av tegn godtgjør å være bemyndiget til det (jfr. lov om motorvogner av 20. februar 1926 § 16, tredje punktum). 4. Bestemmelsene foran i denne paragraf, med unntak av nr. 3, annet avsnitt, gjelder også for fører av sporvogn. 5. Det er forbudt å fjerne, flytte, snu eller øve skadeverk på vegskilt, trafikkskilt, oppmerking eller signal som vedkommende myndighet har anbrakt eller tillatt anbrakt for å regulere ferdselen. § 5. Fri veg for utrykningskjøretøy o. a. 1. Fører av utrykkingskjøretøy skal ved særskilt varsel tilkjennegi at det må åpnes fri veg for kjøretøyet. Varslingen kan skje ved bruk av flertonig signalhorn, klokke, lys eller på annen hensiktsmessig måte. Når slikt varsel blir gitt, skal alle så snart som mulig gi fri veg. Kjører skal vike til side og stanse. Sporvogn samt tog under skifting skal stanse på hensiktsmessig sted. Slik varsling fritar ikke fører av utrykkingskjøretøy fra plikten til å vise varsomhet. 2. Vegfarende skal gi fri veg og om nødvendig stanse: a) for sporvogn og for tog, b) for likfølge, militær avdeling eller militær kjøretøykolonne*), barn i samlet tropp og andre prosesjoner. Dette gjelder også for fører av sporvogn. *) Militær kjøretøykolonne (se definisjonen i § 1 nr. 11) markeres ifølge militær instruks ved at forreste vogn fører blått flagg — i mørke blått lys — og bakerste vogn et grønt flagg — i mørke grønt lys. Under militær snørekjøring i mørke markeres bakerste mann i hvert slepetau med rødt refleksglass på ryggen. § 6. Jernbaneplanoverganger. 1. Vegfarende skal før de passerer jernbaneplanovergang, og uten hensyn til om den er særskilt sikret, forvisse seg om at tog ikke nærmer seg. Når utsiktsforholdene er dårlige og det ikke vises klarsignal (blinkende hvitt lys), skal kjører alltid stanse for å se og lytte etter om tog nærmer seg. Kjører som nærmer seg overgang, skal under alle omstendigheter kjøre med liten fart. 2. Vegfarende som ser eller hører at tog nærmer seg, eller blir varslet om dette ved lyd- eller lyssignal eller på annen måte, skal stanse i betryggende avstand fra overgangen og foran lyssignal om slikt finnes. Er den vegfarende sikker på at tog ikke nærmer seg, skal selve overgangen passeres hurtig. Når motorkjøretøy i mørke er stanset for tog som nærmer seg, skal bare parkeringslys være tent. Har kjøretøyet ikke parkeringslys, skal det stå uten lys. 3. Stans eller parkering av annen grunn enn nevnt i nr. 2 må ikke skje nærmere jernbaneovergang enn 30 meter. 4. Forbikjøring eller passering av andre kjørende må ikke finne sted like foran eller på jernbaneovergang. 5. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder også for plankryssing over sporveg som er lagt på særskilt banelegeme. § 7. Trafikkuhell. 1. Når trafikkuhell inntreffer, skal alle som med eller uten skyld er blandet inn i uhellet, straks stanse. De skal hjelpe personer eller dyr som er kommet til skade. Denne plikt har om det er nødvendig også andre som er i nærheten eller kommer til stede. De som er blandet inn i uhellet, har gjensidig plikt til å gi opp navn og adresse. Fører av motorkjøretøy skal også gi opp dets kjennemerke og eierens navn og adresse. 2. Har trafikkuhell medført død eller skade på person, skal de som er blandet inn i uhellet gi melding til politiet snarest mulig. Det samme gjelder når det blir voldt materiell skade og det ikke er noen til stede som kan vareta skadelidtes tarv. 3. Blir trafikkskilt, signaler, sperringer eller lykter som varsler sperringer, skadet eller brakt ut av stilling, skal den som har voldt dette dra omsorg for at fornøden utbedring blir foretatt. Om nødvendig skal politiet eller vedkommende myndighet varsles snarest. 4. Kjøretøy som etter trafikkuhell står til hinder for avviklingen av trafikken, skal straks flyttes. Før kjøretøyet flyttes kan om nødvendig dets stilling, spor og liknende avmerkes, men dette må skje på kortest mulig tid. Har trafikkuhell medført død eller skade på person, skal kjøretøyet ikke flyttes før dets stilling, spor og liknende er avmerket og nødvendige mål er tatt. 5. Denne paragraf gjelder også for fører av sporvogn. § 8. Forbud mot å henge på kjøretøy m. v. Det er forbudt å stige av eller på motorkjøretøy eller sporvogn som er i fart, eller å stå på deres stigtrinn eller støtfanger under fart. Det er forbudt å henge på eller la seg slepe av motorkjøretøy eller sporvogn, eller å henge kjelke, sparkstøtting, håndkjerre eller liknende etter dem. Herfra unntas snørekjøring etter militært kjøretøy under kommando. Kap. 3. Særskilte bestemmelser for alle kjørere. § 9. Krav til kjører. 1. Ingen må føre eller forsøke å føre kjøretøy når han på grunn av sykdom, tretthet, påvirkning av stimulerende eller bedøvende midler eller av andre årsaker ikke kan anses skikket til å kjøre på betryggende måte. For fører av motorvogn gjelder angående påvirkning av alkohol m. v. det som er fastsatt i lov om motorvogner § 17 og i lov om pliktmessig avhold fra alkoholnytelse for personer i visse stillinger. 2. Kjører skal før kjøringen begynner, forvisse seg om at kjøretøyet er i forsvarlig og forskriftsmessig stand. Kjører har også under kjøringen ansvar for at det er i forsvarlig stand. 3. Kjører skal påse at han fra sin plass har tilstrekkelig utsyn framover, til sidene og bakover. Han skal under kjøringen holde øye med den øvrige trafikk, herunder også trafikken bak kjøretøyet. 4. Denne paragraf gjelder også for fører av sporvogn. § 10. Bruk av kjørebaner. 1. Kjører skal bruke kjørebanen. Det er forbudt å kjøre på fortau eller gangsti. Når det finnes særskilte kjørebaner for forskjellige slags kjøretøyer, skal den bane brukes som er bestemt for vedkommende kjøretøy. 2. Tohjuls sykkel skal kjøres på oppmerket sykkelbane hvis sådan finnes på syklistens høyre vegside. Sykkelbane på syklistens venstre vegside kan brukes når dette er tillatt ved trafikkskilt. Det er forbudt å kjøre på sykkelbane for andre enn kjører av tohjuls sykkel. Sykkelen kan ha tilhenger for barn. 3. Det er forbudt å bruke ridebane for andre enn rytter. § 11. Kjøretøyets plass i kjørebanen. 1. Kjøretøy skal kjøres godt ut til høyre på høyre side av kjørebanen unntatt når særlige forhold gjør det nødvendig å kjøre til venstre. På uoversiktlige vegstrekninger eller når det kjøres med liten fart, skal det kjøres særlig godt ut til høyre. Det må dog ikke kjøres så langt til høyre at det blir til ulempe for gående og for andre vegfarende. Det skal kjøres til høyre for trafikkøy (refuge) eller liknende anlegg i kjørebanen. På veg med to eller flere kjørefelter i samme kjøreretning skal det kjøres i det felt som er mest hensiktsmessig for den videre kjøring og den øvrige ferdsel (jfr. § 12 nr. 3). Det som foran er bestemt om kjøretøyets plass i kjørebanen, ! gjelder ikke hvor det ved trafikkskilt eller oppmerking er bestemt noe annet. 2. Kjører skal ikke unødig vike til side fra sin plass i kjørebanen. Er det hensiktsmessig eller påkrevd å skifte plass, skal dette bare gjøres når det kan skje uten fare eller ulempe for den øvrige ferdsel og etter at tegn er gitt. 3. Avstanden til forankjørende skal være avpasset slik at det ikke oppstår fare for påkjøring hvis forankjørende saktner farten eller stanser. § 12. Kjøring i vegkryss og ved, svinging. 1. Kjører som vil svinge skal forvisse seg om at dette kan skje uten fare. 2. Kjører som i vegkryss vil svinge til høyre, skal i god tid før krysset kjøre så langt ut til høyre som mulig. Kjører som vil svinge til venstre, skal i god tid kjøre så langt inn mot midten av vegen som det er gjørlig uten at det blir vanskelig å svinge og slik at motgående ferdsel ikke hindres. Har vegen envegskjøring, skal kjører som vil svinge til venstre, i god tid kjøre over til kjørebanens venstre side. 3. Når vegen har to eller flere kjørefelter i samme kjøreretning, skal kjører som i vegkryss vil svinge til høyre, holde seg i det høyre felt. Kjører som vil svinge til venstre, skal i god tid før krysset kjøre inn i det venstre felt. Kjører som vil rett fram, skal holde seg i det høyre felt hvis ikke annet er påbudt eller tillatt ved trafikkskilt. Har vegen flere enn to kjørefelter i samme kjøreretning, kan kjører som vil rett fram bruke et midtre kjørefelt. 4. Bestemmelsene foran i nr. 2—3 gjelder tilsvarende så langt det passer også på andre steder enn i vegkryss når kjører vil svinge ut av kjørebanen eller over til en av vegsidene. 5. I vegkryss skal det: a) ved sving til høyre kjøres så langt ut til høyre som mulig, b) ved sving til venstre kjøres slik at kjøretøyet når det kommer ut av krysset, er til (høyre for midten av den veg det svinges inn i, c) ved sving inn i veg med envegskjøring kjøres på den etter forholdene mest hensiktsmessige måte, d) ved sving inn i veg med flere kjørefelter i samme kjøreretning kjøres inn i det felt som er mest hensiktsmessig for den videre kjøring og den øvrige ferdsel. 6. Kjørere som fra motsatt kant kommer til et vegkryss, og som skal svinge hver til sin venstre side, kan passere til venstre for hverandre slik at de ikke skjærer hverandres kurs. § 13. Rygging og vending. Rygging og vending må bare finne sted når kjøreren har visshet for at ingen hindring er til stede og når det kan skje uten fare eller særlig ulempe for andre. Under slik manøvrering må det kjøres med størst mulig oppmerksomhet og med liten fart. Med vogn hvor føreren ikke har tilstrekkelig utsikt, må det ikke foretas rygging eller vending uten at det — om mulig — er sørget for at en annen passer på. Den som rygger eller vender, har vikeplikt for andre vegfarende. Rygging skal foretas i den side av vegen hvor det voldes minst ulempe for den øvrige ferdsel. § 14. Møting. Kjørere som møtes skal i god tid vike tilstrekkelig til høyre, kjøre forsiktig og vise aktsomhet overfor andre vegfarende og om nødvendig stanse til vegen er fri. Hvis en del av vegen er sperret, har den kjører plikt til å stanse som har sperringen på sin side. § 15. Forbikjøring og passering. 1. Forbikjøring av forankjørende skal foregå til venstre. Dog skal forbikjøring av forankjørende eller stillestående sporvogn skje til høyre når skinnene ligger slik at det er plass til det. På veg med envegskjøring kan sporvogn forbikjøres også til venstre. Forbikjøring må ikke foretas foran og i vegkryss eller uoversiktlig kurve eller foran bakketopp, og heller ikke under andre forhold hvor forbikjøring kan medføre fare eller skade. 2. Den som vil kjøre forbi, skal forvisse seg om at han ikke kommer i vegen for andre og at kjørebanen er fri så langt framover at forbikjøring er forsvarlig. Den forankjørende skal på den måte som etter forholdene er mest hensiktsmessig så snart som mulig slippe fram den som vil forbi, og må derfor om nødvendig vike til høyre, saktne farten eller stanse. Den forbikjørende skal etter forbikjøringen svinge til høyre så snart det er mulig, men ikke før det kan skje uten fare eller ulempe. 3. Den som kjører med liten fart, plikter i særlig grad å holde øye med bakenfor kjørende og skal om nødvendig stanse på hensiktsmessig sted så forbikjøring kan foregå. 4. Uten hensyn til bestemmelsene i nr. 1 foran gjelder følgende: a) Kjører kan passere til høyre forbi, en forankjørende når denne svinger til venstre eller tydelig forbereder slik sving. b) På veg med to eller flere kjørefelter i samme kjøreretning kan kjører i ett felt passere kjører i annet felt. Passering som nevnt i dette nummer kan også foretas i vegkryss, men det må da vises særlig varsomhet. 5. Motorkjøretøyer som er lange eller som har tilhengere, skal holde så stor avstand til forankjørende at forbikjøring ikke vanskeliggjøres. § 16. Vikeplikt ved kryssing. 1. Når kjøretøyer i vegkryss eller annet sted vil skjære hverandres kurs slik at det kan oppstå fare for sammenstøt, har den kjører vikeplikt som har — eller ved å svinge vil få — en annen på sin høyre side og skal la denne passere først. Herved fritas ikke noen kjører fra plikten til å vise forsiktighet ved kjøring foran og i vegkryss. Det er forbudt å øke farten foran vegkryss i den hensikt å komme først fram til krysset. [Merk: «gentlemannsregelen» i nr. 1 annet ledd ble opphevet i 1978] Ved kjøring fra veg med liten trafikk inn på eller over en åpenbart mer betydelig veg skal den som kommer fra den mindre veg i god tid sette ned farten, vise hensyn og i rimelig utstrekning la trafikken på den større veg passere først. 2. Vikeplikt for andre kjørende har den som kjører ut fra parkeringsplass, holdeplass, torg, fra vegkant eller fortaukant, fra veg som ikke er åpen for alminnelig ferdsel eller ut fra eiendom. Vikeplikt har også den som vil kjøre over i vegens venstre side for å stanse eller for å fortsette kjøringen på denne side. 3. I kryss mellom forkjørsveg og annen veg har kjører som vil kjøre inn i eller over forkjørsvegen, vikeplikt for trafikken i begge retninger på denne. Han skal i god tid sette ned farten og derved tydelig gi tilkjenne at han vil la kjører på forkjørsvegen passere først. Om nødvendig skal han stanse. 4. Kjører som på grunn av vikeplikt må stanse ved vegkryss, skal stanse før kjøretøyet er kommet så langt fram at ferdselen på den kryssende veg blir hindret. Så vidt mulig må forbindelsen mellom fortau ikke sperres. 5. Når det foran vegkryss er satt opp trafikkskilt med ordet Stopp, skal kjører alltid stanse umiddelbart foran vegkrysset og ikke kjøre inn på den kryssende veg før dette kan skje uten at det oppstår fare eller ulempe. 6. Uansett bestemmelsene i denne paragraf skal det gis fri veg for utrykkingskjøretøy, sporvogn, tog, prosesjon m. v. i henhold til bestemmelsene i § 5. § 17. Stans, parkering m. v. 1. Kjøretøy må ikke stanses eller parkeres på slike steder eller på slik måte at det oppstår fare eller unødig voldes ulempe for ferdselen. Det er forbudt å parkere på riksveg når det i rimelig nærhet er adgang til å parkere på brukbart sted utenfor vegen. 2. Stans eller parkering må bare skje på høyre side av kjørebanen i kjøreretningen, unntatt når særlige forhold gjør det nødvendig å benytte venstre side. På veg med envegskjøring kan stans eller parkering også skje på venstre side hvis ikke annet er bestemt ved trafikkskilt. 3. Kjøretøy må settes lengst mulig til side, ikke på skrå og ikke flere i bredden uten at det er særskilt tillatt eller påbudt. Når et kjøretøy er stanset eller parkert på den ene side av kjørebanen, er det forbudt å stanse eller parkere på den motsatte side av kjørebanen, med mindre det mellom de to kjøretøyer blir en åpning som er tilstrekkelig stor til at andre kjøretøyer kan møtes der. 4. Det er i alle tilfelle forbudt å stanse eller parkere: a) i vegkryss, uoversiktlig kurve, på bakketopp eller på annet uoversiktlig sted, b) i tettbygd strøk nærmere enn 4 meter fra de steder som er nevnt under bokstav a). For vegkryss reknes avstanden fra det punkt hvor fortaukanten eller vegkanten begynner å runde, c) utenfor tettbygd strøk nærmere enn 50 meter fra de steder som er nevnt under bokstav a), d) i rundkjøring, e) i oppmerket overgang for gående eller nærmere overgangen enn 4 meter, f) i oppmerket kjørefelt eller på sted hvor stans eller parkering gjør det vanskelig å kjøre inn i riktig kjørefelt, g) ved trafikkøy (refuge), h) ved stoppested for sporvogn, i) nærmere enn 10 meter fra skilt for busstoppested, j) på holdeplass for drosjer, k) foran inn- eller utkjørsel, l) ved brannhydranter. Det er også forbudt å stanse eller parkere slik at det gjør snøbrøyting vanskelig. 5. Når fører forlater motorkjøretøy, skal han stanse motoren og sørge for at kjøretøyet ikke kan komme i gang eller settes i gang av uvedkommende. Parkeringsbremse skal være tilsatt eller kjøretøyet satt i laveste gir. Lukkede låsbare vogner skal være låst, hvis de forlates uten tilsyn. 6. Åpning av vogndører, av- eller påstigning og av- eller pålessing skal foretas på en slik måte at det kan skje uten fare og til minst mulig ulempe for ferdselen. § 18. Signal og tegn. 1. Kjører skal varsle i tide med lyd- eller lyssignal når det er nødvendig for å forebygge fare. Varsling for andre formål samt unødig eller hensynsløs signalering er forbudt. Lyssignal må ikke brukes på en slik måte at andre blir blendet. 2. Kjører skal gi tegn når han vil: a) stanse eller bremse ned farten, b) svinge i vegkryss eller på andre steder, c) sette kjøretøyet i gang fra kanten av kjørebanen, d) skifte kjørefelt, foreta forbikjøring eller av andre grunner vike til side fra sin plass i kjørebanen. Tegn skal være tydelig og gis i god tid. Tegn for endring av kjøreretning og for igangsetting fra kanten av kjørebanen skal gis ved retningsvisere hvis kjøretøyet har slike. Ellers skal. tegn gis med armene. For sving til høyre (venstre) strekkes høyre (venstre) arm vannrett ut fra kjøretøyets side. For stans eller nedbremsing av farten gis tegn ved hjelp av stopplys eller ved at en arm strekkes ut fra kjøretøyets side med underarmen loddrett opp. Tegn skal opphøre senest når den varslede manøver er avsluttet. 3. Signalering eller tegngiving fritar ikke kjører for plikten til fullt ut å vise den i § 3 påbudte varsomhet og hensynsfullhet, også overfor den trafikk som kommer bakfra. 4. Denne paragraf gjelder så langt den passer også for fører av sporvogn. § 19. Lys. Under kjøring på veg i mørke eller i usiktbart vær gjelder følgende: 1. a) Motorkjøretøy skal ha foreskrevne lykter tent, se denne paragrafs nr. 6. Det må ikke brukes så svakt lys at kjøreren ikke kan se andre vegfarende eller hindringer foran kjøretøyet på en avstand som er betryggende i forhold til farten. På godt belyst veg skal det kjøres med parkeringslys. Hvis kjøretøyet ikke har parkeringslys, brukes nærlys. Er det regnvær og mørkt vegdekke, må det ikke brukes svakere lys enn nærlys uten at vegen er meget godt belyst. Lys som er tillatt, men ikke forskriftsmessig påbudt, såsom søkelys, grøftelys, tåkelys og ryggelys må ikke brukes til andre formål enn de er bestemt for og ikke slik at de kan blende andre. b) Kjøretøy med hest eller annet trekkdyr skal foran ha tente lykter eller refleksanordninger som gir hvitt eller gult lys og bak ha tente lykter eller refleksanordninger som gir rødt lys. Hvis kjøretøyet foran eller bak bare har en lykt eller en refleksanordning, skal den være anbrakt til venstre. De lykter som nyttes må ikke virke blendende. c) Sykkel skal foran ha tent lykt som gir hvitt eller gult lys. Lykten skal være festet til sykkelen og gi tilstrekkelig lys for kjøringen. De lykter som nyttes må ikke virke blendende. Bakre del av bakskjermen skal være hvit og forsynt med baklys eller refleksanordning som gir rødt lys. 2. Fører av motorkjøretøy skal når han møter andre vegfarende i god tid skifte fra fjernlys. Under kjøring etter annet motorkjøretøy skal nærlys eller parkeringslys brukes. Når lyset skal skiftes fra fjernlys, skal farten på forhånd settes ned så den er forsvarlig i forhold til den reduserte siktbarhet. 3. Motorkjøretøy som i mørke er hensatt på veg og som ikke er tilstrekkelig belyst eller innvendig opplyst, skal ha tent lys foran og bak. Andre kjøretøyer skal foran og bak enten ha tent lys eller refleksanordninger. Lyset eller refleksanordningene må ikke virke blendende. 4. Kjøretøy må — bortsett fra innvendig lys — ikke vise annet enn hvitt eller gult lys forover og rødt lys bakover, med mindre annet er særskilt bestemt. Dette gjelder også refleksanordninger. 5. Refleksanordninger skal være av type som vegdirektøren har godkjent. 6. Bestemmelsene i motorvognforskriftenes §§ 5 og 12 om lys og refleksanordninger på motorvogn og tilhenger skal gjelde tilsvarende for motorkjøretøy — herunder tilhenger og tilhengerredskap — som ikke går inn under motorvognloven og motorvognforskriftene. Nummerskiltlys kreves ikke når kjøretøyet ikke er registrert. For tilhenger og tilhengerredskap som ikke er bestemt for transport av personer eller gods, som f. eks. flyttbar arbeidsbrakke, kompressor, pumpe o. l. kreves ikke baklys. § 20. Kjøretøyets last. 1. a) Motorvogn — motorsykkel — eller tilhenger må ikke kjøres eller av eieren (brukeren) tillates kjørt med større last eller med flere personer i vogn eller førersete enn kjøretøyet er registrert for. Med laste- eller varevogn kan det likevel befordres personer på lasteplan eller i varerom såfremt befordringen kan skje på betryggende og forsvarlig måte. Det er forbudt, selv for en enkelt gang, å befordre mer enn 8 personer, med mindre den bilsakkyndige ved påtegning i vognkortet har godkjent befordring av et større antall (jfr. motorvognforskriftenes § 10). Vognens tillatte største belastning må ikke overskrides. b) Andre kjøretøyer må ikke kjøres eller av eieren (brukeren) tillates kjørt med større last eller med flere personer enn kjøretøyet er bestemt for. 2. På kjøretøy må personer eller last ikke være plasert slik: a) at kjøreren blir hindret i å manøvrere kjøretøyet på forsvarlig måte, b) at fare eller skade kan oppstå, c) at ferdselen blir unødig hindret eller forstyrret, d) at kjennemerkene tildekkes, e) at utsynet bakover gjennom speil dekkes. Ingen del av lasten — heller ikke presenning — må strekke seg utenfor kjøretøyets sider. Dispensasjon fra denne bestemmelse kan for kjøring innen byområde gis av politiet, for kjøring innen et fylke av vegsjefen og for kjøring gjennom flere fylker av vegdirektøren. Lasten må være bundet fast eller anbrakt slik at den ikke kan forskyve seg, falle av, slepe på vegen eller volde unødig støy. Kjøretøyet må ikke lesses slik at det blir så baktungt at styringen blir usikker. 3. Når kjøretøy fører last som stikker ut foran eller bak, skal de ytterste deler være tydelig merket med et stykke hvitt tøy eller på annen betryggende måte. Vegdirektøren kan for hele riket eller for visse områder fastsette hvordan avmerkingen skal være. 4. Når et kjøretøy sleper et annet, skal slepetauet være tydelig merket med et stykke hvitt tøy eller på annen betryggende måte. § 21. Konkurransekjøring. Konkurransekjøring på veg er forbudt uten særskilt tillatelse. Slik tillatelse kan på nærmere fastsatte vilkår gis av politiet for kjøring innen byområde, av vegsjefen for kjøring innen et fylke og av vegdirektøren for kjøring gjennom flere fylker. § 22. Kjørefarten. 1. Kjører skal avpasse farten etter sted, føre, vær- og trafikkforholdene slik at det ikke oppstår fare eller voldes ulempe for andre og slik at den øvrige ferdsel blir minst mulig hindret eller forstyrret. Kjører skal alltid ha fullt herredømme over kjøretøyet og skal under enhver omstendighet — også på glatt føre — kunne stanse på tredjedelen av den frie vegstrekning som kjøreren har full oversikt over. Det må ikke kjøres så sakte at den øvrige ferdsel unødig hindres. 2. Kjører plikter i særlig grad å holde en etter forholdene tilstrekkelig liten fart og om nødvendig stanse: a) når siktbarheten er nedsatt på grunn av lys- eller værforholdene, b) når det er fare for at han kan bli blendet, c) foran og i vegkryss, d) i uoversiktlig kurve, e) foran bakketopp, f) når oversikten for øvrig er begrenset. g) over smale bruer eller bruer med ujevn kjørebane, h) foran og i trang innsnevring av kjørebanen, i) når kjørebanen er glatt, j) under kjøring på venstre side av vegen, k) ved passering av sporvogn eller buss som har stanset eller holder på å stanse ved stoppested, l) ved passering av barn som oppholder seg på eller ved vegen, m) ved passering av hus som ligger tett inn til kjørebanen, n) ved passering av gående som er utstyrt med særskilt tegn for blinde (hvit stokk) eller førerhund, o) ved passering av løs hest eller annet husdyr. 3. Kjører som i vegkryss vil svinge inn i annen veg skal sette ned farten så meget at han i tide kan stanse slik at gående som er i kjørebanen får høve til å komme over uhindret. Det samme gjelder når kjører nærmer seg oppmerket felt for gående. 4. Når vegen er sølet eller når det står vann på den, skal kjører avpasse farten slik at andre ikke blir tilskvettet. 5. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder så langt de passer også for fører av sporvogn. De gjelder ikke for fører av utrykkingskjøretøy. 6. For motorkjøretøy og sporvogn gjelder dessuten de bestemmelser om største tillatte fart som er fastsatt i § 23. Kap. 4. Særskilte bestemmelser for fører av motorkjøretøy og sporvogn. § 23. Fartsgrenser. 1. I tettbygd strøk må det ikke kjøres fortere enn 40 km i timen og alltid slik at det kan stanses på en bremselengde av høyst 12 meter. Sporvogns fart må ikke overstige 40 km i timen. 2. Utenfor tettbygd strøk må det ikke kjøres fortere enn 70 km i timen. For følgende kjøretøyer er største tillatte fart utenfor tettbygd strøk: a) motorvogner med registrert totalvekt over 3 500 kg og busser ........................ 60 km i timen b) motorvogn med tilhenger når tilhengeren har bremser ........................ 60 km i timen c) motorvogn med tilhenger når tilhengeren ikke har bremser ........................ 50 km i timen 3. For traktor med eller uten tilhenger er største tillatte fart både i og utenfor tettbygd strøk 30 km i timen 4. Fører av utrykkingskjøretøy kan i påtrengende tilfelle fravike bestemmelsene i denne paragraf. § 24. Andre bestemmelser. 1. Fører av motorkjøretøy som møter eller passerer gående, skal gi vedkommende tilstrekkelig tid til å vike til side og tilstrekkelig plass på vegen. Det skal også vises hensyn overfor gående som krysser kjørebanen. 2. Når føret gjør det nødvendig skal fører av motorkjøretøy sørge for at hjulene er tilstrekkelig sikret mot å gli. 3. Fri eksos og all unødig larm og røyk er forbudt. Kap. 5. Særskilte bestemmelser for hestekjører. § 25. 1. Hestekjører skal styre sin hest og sørge for at den er forsvarlig bundet hvis han forlater kjøretøyet. 2. Med mindre det kan medføre fare, behøver hest som er forsvarlig bundet til kjøretøy foran, ikke å styres av særskilt fører. 3. Hest skal under kjøring på vinterføre ha bjelle. Kap. 6. Særskilte bestemmelser for syklist. § 26. 1. Syklister skal kjøre enkeltvis etter hverandre. Når kjørebanen er tilstrekkelig bred, kan to syklister kjøre ved siden av hverandre, men bare når forholdene er slik at det ikke volder fare eller ulempe. 2. Det er forbudt å sykle på fortau. Det er også forbudt å sykle over fortau til og fra eiendom, selv om det er særskilt kjørebane over fortauet. Sykkel kan leies på fortau hvis det ikke er til ulempe for andre. 3. Syklist skal holde begge føtter på pedalene og minst en hånd på styret. Syklist må ikke holde fast i annen syklist, i motorkjøretøy eller sporvogn. 4. På sykkel må ikke sitte flere personer enn den er bestemt for. Syklist som har fylt 16 år, kan ta med ett barn under 7 år når barnet er plasert på særskilt sete og er beskyttet mot hjuleikene og sykkelkjeden. 5. Sykkel skal ha signalklokke i god stand. Annet varslingsapparat er forbudt. Sykkel skal ha to bremser som virker uavhengig av hverandre. Den ene skal være hurtigvirkende bakhjulsbremse. Kap. 7. Særskilte bestemmelser for gående. § 27. 1. Hvor det er fortau, skal gående bruke dette. Hvor det ikke er fortau, eller hvor det av annen grunn er nødvendig å gå i kjørebanen, skal gående holde seg så langt til siden som mulig og fortrinsvis gå på venstre side. I mørke og i usiktbart vær skal venstre vegside brukes, hvis vegen ikke er meget godt belyst. Hvor det er sykkelbane, men ikke fortau, kan gående bruke sykkelbanen. 2. Gående som møtes, skal fortrinsvis vike til høyre for hverandre. 3. Det er forbudt å hindre eller forstyrre ferdselen ved å stoppe opp eller samle seg i klynge på fortau eller i kjørebane. 4. Ved kryssing av kjørebane skal gående bruke oppmerket overgangsfelt hvis sådant finnes i rimelig nærhet. Finnes det ikke oppmerket overgang, skal det gåes rett over kjørebanen og for-trinsvis ved vegkryss. Kryssing av kjørebane skal skje i så rask gangfart som forholdene tillater. Gående skal vise særlig aktsomhet når de går ut i eller ferdes i kjørebanen. 5. Hvor det ved stoppested for sporvogn ikke er trafikkøy, må ventende passasjerer ikke gå ut i kjørebanen før sporvognen er ved stoppestedet. 6. Prosesjon skal gå i kjørebanen og så vidt mulig på høyre side. Barn i samlet tropp kan gå på fortau. Prosesjon skal ikke unødig sperre for annen ferdsel. 7. Skiløper kan bruke den vegside som etter forholdene er mest hensiktsmessig. Skiløper i gangfart kan bruke fortau når det ikke er til ulempe for andre. Kap. 8. Regulering av trafikken ved skilt, signal m . v. § 28. 1. De tegn som politimann eller militær trafikkpost gir for å regulere ferdselen betyr: a) Vink i ferdselsretningen: «Vegen er fri». b) En arm strekkes opp: for trafikanter i den sperrede ferdselsretning: «Vær klar», for trafikanter i den åpne ferdselsretning: «Stopp», for trafikanter som er i krysset: «Ut fra krysset». c) En eller begge armer strekkes ut til siden: tvers på ferdselsretningen «Stopp», langs ferdselsretningen «Vegen er fri». Dette tegn gjelder så lenge vedkommende står i samme frontstilling selv om han senker armene. 2. Brukes farge- eller lyssignal betyr: a) Grønt: «Vegen er fri». Grønn pil: «Vegen er fri i den retning pilen peker». b) Rødt: «Stopp». Rød pil: «Stopp i den retning pilen peker». c) Gult eller blinkende grønt lys: for trafikanter i den sperrede ferdselsretning: «Vær klar», for trafikanter i den åpne ferdselsretning: «Stopp», for trafikanter som er i krysset: «Ut fra krysset». Lyssignal som viser svart og hvitt gjelder bare for sporvogn. Foran jernbanens planoverganger betyr rødt lys: «Stopp» og blinkende hvitt lys: «Vegen er fri». 3. I vegkryss kan kjører på tegnet «Vegen er fri» også svinge til høyre eller til venstre. Det skal da vises særlig hensyn overfor gående som krysser kjørebanen. Disse skal på sin side være aktsomme og forholde seg slik at de kjørende ikke unødig blir hindret. 4. På tegnet «Ut fra krysset» skal kjører som er i krysset, kjøre ut fra dette. 5. Bestemmelsene i nr. 1—4 gjelder også for fører av sporvogn. 6. På tegnet «Stopp» må gående ikke krysse kjørebanen i den sperrede retning. Blir tegnet gitt med rødt lys, kan gående dog krysse kjørebanen, men bare når den er helt fri og forholdene i enhver henseende er slik at det kan skje uten fare og uten ulempe for den kjørende trafikk. Dette gjelder ikke for kryssing av jernbanens planoverganger. Kap. 9. Administrative bestemmelser. § 29. Trafikkskilt m. v. Vedkommende departement fastsetter nærmere regler for hvordan trafikkskilt, oppmerking, signal m. v. for regulering av ferdselen skal være og kan treffe endelig avgjørelse om hvorvidt og hvordan de skal brukes og plaseres. § 30. Trafikkregulering. 1. Politiet kan innen by for visse områder eller for visse veger fastsette : a) forbud mot all stans og parkering på en eller begge sider av vegen eller bestemmelser om hvor lenge kjøretøy kan bli stående på veg, anvise parkeringsplasser og gi regler for bruken av disse, b) envegskjøring, rundkjøring, forbud mot å svinge til høyre eller til venstre i vegkryss, forbud mot å gå over kjørebanen uten ved vegkryss og andre regulerende bestemmelser. Slike bestemmelser må godkjennes av formannskapet. Dog kan politiet uten sådant samtykke for et tidsrom av høyst 3 måneder midertidig [sic] eller forsøksvis treffe regulerende bestemmelser og tiltak når det er nødvendig eller ønskelig av hensyn til trafikkens avvikling. I landdistrikt treffes de foran nevnte vedtak av vegsjefen når det gjelder riksveg, og av fylkesvegstyret eller den som dette bemyndiger når det gjelder andre veger, etter at politiet har hatt høve til å avgi uttalelse. 2. Politiet kan for øvrig regulere ferdselen slik som forholdene i særlige tilfelle krever og herunder om nødvendig fravike trafikkreglene. 3. Politiet kan fjerne eller påby fjernet fra veg- eller gategrunn kjøretøy eller annen gjenstand som er hensatt i strid med bestemmelse gitt i eller hjemlet i trafikkreglene, eller som for øvrig er til hinder for ferdselen, for snøbrøyting eller annet arbeid på veg- eller gategrunn. § 31. Rutebil og sporvogn. 1. Stoppested for rutebil fastsettes i by av politiet, i landdistrikt av vegsjefen. Gjennomkjøringslinje og endestasjon fastsettes i by av politiet med godkjenning av formannskapet, i landdistrikt av vegsjefen. Samferdselsnemnda kan innanke slike avgjørelser for vedkommende departement. I mangel av enighet mellom politiet og formannskapet treffes avgjørelse av departementet. 2. Stoppested for sporvogn fastsettes av politiet. Gjennomkjøringslinje og endestasjon fastsettes av formannskapet med politiets godkjenning. I mangel av enighet treffes avgjørelse av vedkommende departement. § 32. Forkjørsveg. Forkjørsveg og enkelt vegkryss med forkjørsrett fastsettes for landdistrikt av vegdirektøren. I by treffes bestemmelse herom av politiet, med samtykke av formannskapet, og etter godkjenning fra vegdirektøren. § 33. Tettbygd, strøk. Tettbygd strøk kan uttrykkelig betegnes som sådant ved oppsetting av skilt som angir den for tettbygd strøk største tillatte fart eller annet skilt som måtte bli fastsatt for å tilkjennegi at et strøk er tettbygd. I landdistrikt fastsetter fylkesvegstyret — i by politiet — hvorvidt et strøk skal betegnes som tettbygd. Slik avgjørelse kan av vedkommende formannskap innankes for vedkommende departement, som også kan treffe endelig bestemmelse selv om det ikke er anket. § 34. Skiveg, akeveg, lekegate. Vegstrekning som til visse tider aktes forbeholdt skiløpere eller akende (skiveg, akeveg), eller barn til lek, utpekes: a) i by av politiet med godkjenning av formannskapet, b) for riksveg av vegdirektøren, c) for andre veger i landdistrikt av fylkesvegstyret etter at vedkommende formannskap har uttalt seg. Slike vegstrekninger merkes etter regler fastsatt av vegdirektøren. De foran nevnte myndigheter kan treffe innskrenkende og regulerende bestemmelser for kjøring og annen ferdsel på disse veger. § 35. Unntaksbestemmelse. Vedkommende departement kan når forsvarsmessige hensyn gjør det nødvendig gi tillatelse til å fravike nærmere angitte bestemmelser i disse trafikkregler. Kap. 10. Straffebestemmelser. § 36. Den som overtrer disse trafikkregler eller forskrifter gitt med hjemmel i disse, straffes med bøter i henhold til § 69, jfr. § 68, i lov av 21. juni 1912 om vegvesenet, for så vidt forholdet ikke rammes av strengere straffebestemmelser. Ikrafttreden. Disse trafikkregler trer i kraft den 17. juni 1957. Fra samme tid oppheves de nå gjeldende alminnelige trafikkregler, gitt ved kongelig resolusjon av 27. mai 1938 med senere endringer. [nynorsktekst] Det i II nevnte utkast lyder: Kap. 1. Innleiande føresegner. § 1. Definisjonar. I desse trafikkreglane tyder: 1. Veg: Offentleg eller privat veg, gate, plass, vinterveg og bomveg, som er opne for ålmenn ferdsle. 2. Køyrebane: Den delen av vegen som er etla til køyrety. 3. Køyrefelt: Kvart av dei langsgåande parallelle felta som ein køyrebane kan delast i, og som kvart for seg er breitt nok til ei vognrekkje. 4. Vegkryss: Stad der ein veg kryssar eller kjem inn på ein annan veg. 5. Forkøyrsveg: Veg som med skilt er merkt som forkøyrsveg. 6. Vegfarande (trafikant): Kvar og ein som ferdast eller held seg på veg eller i køyrety på veg. 7. Køyrety: Alle køyregreier på hjul, meiar, belte, valsar eller liknande, unnateki slike som går på skjener og unnateki luftfarty. 8. Motorkøyrety: Køyrety som har motor til framdrift. 9. Utrykkingskøyrety: Køyretya til brannstell og politi ved utrykking, og sjuke- og ambulansekøyrety som skal henta eller transportera sjuke eller skadde personar som treng hjelp fort. 10. Tog: Rullande jarnbanemateriell som blir køyrt på skjener: lokomotiv, person- og godsvogner, motorvogner, motortraller og traktorar. 11. Militær køyretykolonne: Fire eller fleire køyrety som blir køyrde under militær kommando. 12. Parkering: All bortsetjing av køyrety, endå om køyreren ikkje forlet køyretyet. Unnateki er stans til av- og påstigning eller av- og pålessing, når stansen blir gjord så kort som råd er. 13. Sykkel: Tråsykkel utan hjelpemotor. Syklist: Person som ferdast på sykkel. [Resten av trafikkreglene av 1957 på nynorsk er ikke gjengitt i denne filen.] --- Denne forskriften (trafikkreglene av 1957) ble opphevet i 1986: Forskrift om kjørende og gående trafikk (trafikkregler) (forskrift 21. mars 1986 nr. 747): § 20. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. oktober 1986. Fra samme tidspunkt oppheves trafikkregler gitt ved Kronprinsregentens resolusjon av 26. april 1957. --- Tilføyd 22. nov. 2021: Link til Lovdata med trafikkreglene av 1957 slik de lød ved opphevelsen i 1986. Merknad om hvor trafikkreglenes forskriftsnummer (nr 4) stammer fra. Endret 14. januar 2024: Jeg justerte teksten slik at hvert avsnitt er noe bredere/hver linje er lengre. Fjernet alle linker til Nasjonalbiblioteket. -- Thomas Skogestad --