--- (tirs. 3. nov. 2020) Den tidligere normalpoltivedtekten, rundskriv G-42/96, er blitt slettet fra nettstedet regjeringen.no. (Det finnes heller ikke det såkalte historiske arkiv.) Jeg lagret teksten til rundskrivet i 2016, men jeg har ikke lagret selve nettsidene. Rundskrivet er heller ikke lagret på archive.org. Rundskrivet gjengis nedenfor. Det finnes også i Lovdatas baser: https://lovdata.no/pro/#document/RDEP/rundskriv/g-1996-42 Et søk i Nasjonalbiblioteket på tekst som brukes i rundskrivet, viser at det gamle rundskrivet også er trykket i «Regelsamling for politiet» (Gyldendal, 2001 og 2015). Men disse bøkene kan kun leses i Nasjonalbibliotekets lokaler. https://www.nb.no/nbsok/search.nbdigital?lang=no * For det gjeldende rundskrivet, normalpolitivedtekt for kommunene – Utdrag fra Politidirektoratets rundskriv 2018/002 av 13. februar 2018, se denne siden: https://lovdata.no/lovtidend/veiledning/politivedtekt [Jeg vet ikke hva «utdraget» består i.] Eller denne siden: https://www.politiet.no/om/politivedtekter/ https://www.politiet.no/globalassets/05-om-oss/04-om-oss/normalpolitivedtekt---rundskriv-2018-02.pdf * Thomas Skogestad --- (tekst kopiert fre. 26. aug. 2016) G-42/96 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/g-4296/id108060/ [3. nov. 2020: 404] Ny normalpolitivedtekt for kommunene Rundskriv | Dato: 31.05.1996 Rundskriv G-42/96 95/06456 PJ- 1(P) AH/sol 31.05.1996 DET KGL. JUSTIS- OG POLITIDEPARTEMENT Politimestrene Fylkesmennene Sjefen for politihøgskolen Kommunal- og arbeidsdepartementet Kommunenes Sentralforbund Ny normalpolitivedtekt for kommunene Departementet har på grunnlag av lov om politiet av 04.08.1995 nr. 53 § 14 utarbeidet ny normalpolitivedtekt med kommentarer. Den nye mønstervedtekten vil avløse tidligere normalpolitivedtekt av 18.02.1964. Loven setter nå snevrere rammer for hva kommunene kan regulere ved lokal politivedtekt, også for hva som er naturlig å ta med i slik vedtekt. Av kommentarene vil det likevel fremgå at selv om et spørsmål helt eller delvis er regulert i annen lovgivning, vil man etter omstendighetene og særlig når det gjelder renhold, også kunne gi bestemmelser i lokal politivedtekt. Den nye normalpolitivedtekten er på 31 paragrafer, mens tidligere normalpolitivedtekt hadde 47 paragrafer. Dette henger delvis sammen med at det har vært en av intensjonene å søke å foreta en "sanering" under arbeidet med den nye normalpolitivedtekten i samsvar med uttalelser i forarbeidene til politiloven, men det skyldes dessuten at visse spørsmål som tidligere var regulert i politivedtektene, nå er regulert i selve politiloven, jf § 5 om borgernes plikt til å etterkomme de pålegg m.v. som politiet gir og §§ 11 og 13 om arrangementer på offentlig sted mv og "hjemvisning av barn" som antas ikke å ha fylt 15 år. Eksisterende politivedtekter er fortsatt gjeldende inntil de er erstattet med nye vedtekter såfremt de ikke strider mot bestemmelsene i politiloven, jf politiloven § 31 annet ledd. Det er imidlertid lovens forutsetning at kommunale politivedtekter blir gjennomgått og revidert. Denne prosessen omfatter både behandling i kommunale organer og etterfølgende godkjenning og vil derfor ta tid. Det har vært vanlig at kommunene har lagt normalpolitivedtekten til grunn. Dette vil også lette behandlingen av politivedtekten. De stedlige forhold varierer imidlertid utover i landet og av hensyn til dette og det lokale selvstyre vil den enkelte kommune kunne basere seg på lokale løsninger så langt politilovens § 14 tillater. Kommunens vedtak sendes Justisdepartementet gjennom fylkesmannen for godkjenning (stadfestelse). Departementet er imidlertid på sikt innstilt på å vurdere om saksforberedelsen, eventuelt myndigheten til å godkjenne den enkelte vedtekt kan delegeres til instanser under departementet eller til fylkesmennene. Vedlagt følger en del eksemplarer av den nye normalpolitivedtekten på nynorsk og bokmål. Man forutsetter at fylkesmennene underretter kommunene i sine distrikter. Man tar for øvrig sikte på så snart som mulig å utgi normalpolitivedtekten i et lite hefte. Dersom det oppdages feil e.l. i normalpolitivedtekten eller i nynorskutgaven, ønsker man å bli gjort oppmerksom på dette, slik at rettelser m.v. kan komme med i en slik utgivelse. Etter fullmakt Berit Fosheim ekspedisjonssjef Arild Hurlen saksbehandler Magnar Aukrust avdelingsdirektør Vedlegg 1 Normalpolitivedtekt med kommentarer (Bokmål) https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/normalpolitivedtekt-med-kommentarer/id278775/ Vedlegg 2 Normalpolitivedtekt med merknader (Nynorsk) https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/normalpolitivedtekt-med-merknader/id278788/ -- Normalpolitivedtekt med kommentarer https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/normalpolitivedtekt-med-kommentarer/id278775/ [3. nov. 2020: 404] Rundskriv | Dato: 31.05.1996 DET KGL. JUSTIS- OG POLITIDEPARTEMENT Normalpolitivedtekt med kommentarer -- Innledning: https://www.regjeringen.no/no/dokument/dep/jd/rundskriv/1996/normalpolitivedtekt-med-kommentarer/1/id278776/ Hjemmel for kommunal politivedtekt er nå lov om politiet av 04.08.1995 nr. 53 § 14 og Justisdepartementet har i den forbindelse utarbeidet ny "normalpolitivedtekt". I forbindelse med arbeidet med loven og normalpolitivedtekten har man foretatt en kritisk gjennomgang av hva som i dag anses for naturlig og nødvendig å regulere i lokale politivedtekter. Politivedtektene har i dag relativt mindre betydning, da mange forhold nå er regulert gjennom særlov. Dette gjelder særlig innenfor området næringsreguleringer. Imidlertid har politiloven i § 14 nr. 6 og 7 hjemler for gjennom kommunal politivedtekt å regulere ervervsvirksomhet på offentlig sted som ikke faller inn under regulering i andre lover og om politiets kontroll med pantelånervirksomhet. Her kan kommunen eksempelvis gi bestemmelser om fotografer som tilbyr sine tjenester til forbipasserende og annen næringsvirksomhet som ikke faller inn under handelsloven av 06.06.1980. Pantelånervirksomhet antas nå å falle inn under lov om finansieringsvirksomhet av 10.06.1988. I likhet med brukthandlere søkes pantelånere utnyttet til omsetning av tyvegods. Politiet kan med hjemmel i forskrift i medhold av handelsloven § 4-3 føre kontroll både med protokollene og gjenstandene i brukthandlerforretningene. Bestemmelsen i politiloven tar sikte på å bevare en lovhjemlet adgang til å gi kommunale politivedtekter for kontroll med pantelånere av lignende innhold som forskriftene etter handelsloven. De aktuelle forskrifter ble fastsatt ved Kronprinsregentens resolusjon av 28.04.1989, fremmet av Nærings- og energidepartementet. Det er videre ikke lenger hjemmel for å kreve særskilte avgifter i forbindelse med arrangementer m.v., slik som tidligere, jf normalpolitivedtekten av 18.02.1964 § 42. Derimot kan politiet i medhold av lovens § 25 pålegge arrangøren å dekket utgifter til særlig politioppsyn i visse tilfelle, dog ikke ved arrangement som representerer en direkte bruk av demonstrasjons- og forsamlingsfriheten, jf Innst. O. nr. 44, side 11, pkt. 3.7 siste setning. Grunnleggende regler om politiske demonstrasjoner, møter og andre arrangementer på offentlig sted ble ansett for å være av så stor betydning at hovedreglene er gitt i lovs form ved lovens § 11. Tidligere var dette stort sett regulert i politivedtekter, se § 6, jf § 7 og § 38, jf § 39 flg. i den tidligere normalpoliti-vedtekten. Etter politiloven § 11 er det nå tilstrekkelig med "melding" til politiet. Søknad kan bare kreves i de tilfeller som går inn under § 14 nr. 4, når det foreligger vedtak av kommunen, likevel ikke for politiske arrangementer. For øvrig vil alle arrangementer m.v. på offentlig sted, som også går inn under § 14 nr. 3 og 4 omfattes av meldingsplikten i § 11. Også politiets adgang til å vise hjem barn som "driver omkring" er en politivedtektsregel som på grunn av bestemmelsens art er inntatt direkte i loven (§ 13). Det samme gjelder bestemmelsen i tidligere normalpolitivedtekt § 3 (lydighetsplikten), som nå omfattes av politilovens § 5. Fullmaktsregelen i § 14 bygger ellers på prinsippet om at politivedtektene ikke bør regulere forhold: - som er uttømmende regulert i eller i medhold av annen lov - som andre myndigheter har overtatt det faglige ansvaret for - som etter sin art bør være politiet uvedkommende - som er uhensiktsmessige/overflødige etter dagens samfunnsforhold og alminnelige toleransegrenser. Det gjelder f.eks. forbudet i tidligere normalpolitivedtekt mot å nyte, skjenke eller by frem rusdrikk. Alkoholloven av 2.6. 1989 § 8-9 antas nå å representere en fullstendig og uttømmende regulering av forholdet. Videre nevnes forbudet i tidligere normalpolitivedtekt § 9 mot å banke tepper, sengetøy e.l. på eller ut over offentlig sted. Det er ikke lenger naturlig at politiet håndhever slike forbud. I forhold til annen lovgivning har man likevel ikke vært helt konsekvent. Forbud i andre lover mot ulike former for forsøpling og tilgrising, bl.a. i forurensningsloven, vegloven og bygningsloven, er spredt og primært knyttet til konkrete formål. Her har man funnet at politivedtektene bør kunne inneholde praktisk viktige regler med sikte på å opprettholde et godt lokalmiljø. Politivedtektene bør f.eks. kunne forby flaskeknusing og plakatklistring uten at det er nødvendig å gå inn på forholdet til annen lovgivning. Man peker også på at selv om f.eks. forurensningsloven regulerer forhold som går inn under § 19 nr. 1 , inneholder den ikke noen tilsvarende straffetrussel. Viktig er det også at eventuelle forbud utformes så presist som mulig, slik at det ikke oppstår særlig tvil med hensyn til praktiseringen av forbudet. Som tidligere er det kommunen som fastsetter vedtekten. Det er opp til den enkelte kommune selv å bestemme hvilket kommunalt organ som skal få kompetanse til å vedta politivedtekter, se Ot. prp. nr. 22 (1994-95) side 25 annen spalte. Politivedtektene er likevel ikke gyldige før de er godkjent (stadfestet), slik at det fortsatt vil kunne føres en viss kontroll med hva vedtektene inneholder ("legalitetskontroll"). Lovens § 14 første ledd gir departementet fullmakt til å delegere godkjenningen til annet statlig organ. Inntil videre godkjennes vedtektene av Justisdepartementet. Kommunens vedtak skal imidlertid som tidligere sendes departementet gjennom fylkesmannen. En politivedtekt er en forskrift , slik at saksbehandlingsreglene i Forvaltningsloven får anvendelse. I henhold til Fvl § 38 d) skal en politivedtekt i kunngjøringen betegnes som forskrift. Det er bare politiet som har myndighet til å håndheve bestemmelsene i vedtekten. Klage over vedtak etter politivedtekt går til Justisdepartementet, unntatt avgjørelser av påtalespørsmål, som går til overordnet påtalemyndighet. Forvaltningsloven legges til grunn ved klagesaksbehandlingen i saker som skal til Justisdepartementet. Det er imidlertid i forskrifter gitt ved kgl. res. av 16.12.1977 fastsatt at klageretten etter Fvl. § 28, 1. ledd ikke gjelder for påbud fra politiet til opprettholdelse av den alminnelige ro og orden. Eksisterende politivedtekter er gyldige, også etter 01.10.1995 (lovens ikrafttredelse), så langt disse ikke strider mot politiloven, jf lovens § 31 annet ledd. I forbindelse med kommunesammenslåing vil gjeldende vedtekter fortsatt gjelde innenfor "sine" områder, inntil disse blir avløst av en ny. Vedtekten (med kommentarer) lyder: Justis- og beredskapsdepartementet * Kapittel I. Alminnelige... https://www.regjeringen.no/no/dokument/dep/jd/rundskriv/1996/normalpolitivedtekt-med-kommentarer/2/id278777/ Kapittel I. Alminnelige bestemmelser § 1 Offentlig sted Med offentlig sted forstås gate, vei, herunder fortau, sti, park, torg e.l., plass, bru, brygge, kai, strand, anlegg eller annet sted som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel. Merknad: Begrepet offentlig sted (det offentlige rom) har det samme innhold som tidligere, jf strl. § 7 pkt. 1, dvs sted der allmenheten ferdes. Som før har man funnet det praktisk å foreta en oppregning av typiske steder som er offentlige. I noen kommuner kan det i tillegg være områder som ikke er nevnt her, mens f.eks kai eller brygge ikke er aktuelt i andre kommuner. § 2 Fester, bruker, leier eller bestyrer av hus eller grunn Plikter som er lagt på eier av hus eller grunn, hviler også på den som fester, bruker, leier eller bestyrer hus eller grunn. Merknad: Dette er i samsvar med tidligere normalpolitivedtekt av 18.02.1964. Man minner om at en leietager som f.eks. leier en del av et større hus, ikke er forpliktet etter denne bestemmelse. Justis- og beredskapsdepartementet * Kapittel III Sikring... https://www.regjeringen.no/no/dokument/dep/jd/rundskriv/1996/normalpolitivedtekt-med-kommentarer/4/id278779/ Kapittel III Sikring av ferdselen § 6 Hindringer På eller ut over offentlig sted er det forbudt å sette eller henge noe som kan være til hinder eller ulempe for ferdselen. Markiser skal være anbragt så høyt at underkanten er minst 2,50 m over bakken. Merknad: Vegl. §§ 30, 31 og 33 har bestemmelser om plassering av byggverk, innretninger, skiltoppslag m.v., og regler om fjerning av busker og vegetasjon langs offentlige veier. Bygningsl. § 107 regulerer adgangen til oppsetting av skilt i tettbygd strøk, i det vesentlige basert på hensyn av estetisk karakter. Straffeloven § 351 nr. 2 forbyr farlig "henstillen" av gjenstander på offentlig sted. Det er imidlertid behov for et supplement til disse bestemmelser i politivedtektene av mer generell karakter og tilføyer at behandlingstiden når det gjelder fjerning av ulovlige oppsatte skilt etter bygn.l. § 115, jf § 107 eller tvangsfullbyrdelsesloven kan være lang, slik at det kan være behov for en raskere reaksjon, særlig hvor fremkommeligheten hindres eller skiltet representerer en fare for skade på person eller eiendom. Angivelsen av høyden er ikke absolutt og kan tilpasses lokale forhold og har sammenheng med at det nå er tillatt å sykle på fortau. § 7 Sport, lek Politiet kan forby aking og annen form for sport, lek eller spill på bestemt offentlig sted når dette er påkrevet av hensyn til ferdselen eller den alminnelige orden. Merknad: En slik bestemmelse faller i og for seg innenfor vegtrafikklovens ramme, men praktiske grunner og hensynet til den alminnelige ordenshåndhevelse tilsier at politiet bør ha kompetanse til å gi slike bestemmelser, forankret i rent lokale forhold. For øvrig viser man til lov av 28.6. 1957 nr. 16(friluftsloven), særlig § 2 om den frie ferdselsrett i utmark og de begrensninger som kan legges på denne av grunneier og kommunen. § 8 Avsperring av fortau m.v. Er det påkrevet på grunn av byggearbeid e.l. at en gate, vei eller et annet offentlig sted blir helt eller delvis sperret for et begrenset tidsrom, må det på forhånd innhentes tillatelse fra politiet, som i tilfelle fastsetter nærmere vilkår. Merknad: Bestemmelsen korresponderer med tilsvarende bestemmelse i tidligere normalpolitivedtekt (§ 16). § 9 Sprengningsarbeid Sprengningsarbeid på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted skal på forhånd meldes til politiet, som kan påby særskilte sikkerhetstiltak. Merknad: Tilsvarende bestemmelse i den gamle normalpolitivedtekten er i det vesentlige beholdt. Skytebas (bruker av sprengstoff, krutt og tennmidler til sprengningsformål), godkjennes av Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern i henhold til forskrift av 22. mars 1977 om eksplosive varer § 12-1, jf lov av 14. juni 1974 om eksplosive varer § 35. § 10 Diverse arbeid Oppføring, nedriving eller reparasjon av bygning, graving eller annet arbeid på eller ut mot offentlig sted som kan medføre fare for ferdselen, skal på forhånd meldes til politiet. Politiet kan bestemme hvorledes arbeidsstedet skal holdes avsperret og påby andre sikkerhetstiltak til vern for publikum. Merknad: Tilsvarer § 19 i den tidligere normalpolitivedtekt. Innholdsmessig dekkes bestemmelsen stort sett av bygn.l. § 100, 1. ledd, som imidlertid ikke har pålegg om meldeplikt . Vegl. § 57 forbyr graving, sprenging, trehogst, lagring m.v. på eller ved offentlige sted. Departementet finner at bestemmelsen i hovedsak bør opprettholdes, så lenge andre bestemmelser ikke dekker den fullt ut. § 11 Vedlikehold av bygning m.v. Ved vedlikehold av bygninger m.v. på eller ut mot offentlig sted plikter ansvarshavende for arbeidet å sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe. Merknad: Byg.l. § 100 inneholder nødvendige sikkerhetskrav ved bygningsmessige arbeider generelt, § 106 a) når det spesielt gjelder heiser. Det eneste som ikke dekkes er oppheising og nedfiring av varer og gjenstander, som ikke står i forbindelse med bygningsarbeider. I den utstrekning det benyttes arbeidstakere, får også arbeidsmiljøloven anvendelse. Bestemmelsen tilsvarer § 20 i den tidligere normalpolitivedtekten, men er forenklet i ikke uvesentlig grad. § 12 Avvisere Når snø eller is truer med å falle fra hustak mot offentlig sted, skal eieren straks sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe og snarest sørge for at taket blir ryddet. Merknad: Det anses nødvendig at huseier har en slik plikt, da han er den nærmeste til å forhindre snøras e.l. som kan forårsake skade. Av særlig interesse er her en dom av Høyesterett, inntatt i Norsk Rettstidende 1959 side 578, hvoretter en huseier ble dømt for overtredelse av politivedtektene for Oslo § 25 om oppsetting av avviser mot snøras. § 13 Fjerning av sperrer Avsperringer, avvisere, stiger e.l. fjernes når det arbeid som er nevnt i §§ 9, 10 og 11 er utført eller den fare eller ulempe som er nevnt i § 12 ikke lenger er til stede. § 14 Ferdsel på islagt vann eller sjø Politiet kan forby eller gi regulerende bestemmelser for ferdselen på islagt vann eller sjø av sikkerhetsgrunner. Merknad: Bestemmelsen er vanlig i de fleste politivedtekter, og svarer stort sett til § 24 i den gamle normalpolitivedtekten. Justis- og beredskapsdepartementet * Kapittel IV Renhold på... https://www.regjeringen.no/no/dokument/dep/jd/rundskriv/1996/normalpolitivedtekt-med-kommentarer/5/id278780/ Kapittel IV Renhold på offentlig sted § 15 Fortau m.v. Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter å sørge for renhold av fortau og rennesten i samsvar med lokal sedvane og rengjøring av lys- og luftegraver i umiddelbar tilknytning til eiendommen. Renholdet skal utføres slik at det blir til minst mulig ulempe. Kloakksluk må ved renhold ikke tilføres oppsop e.l. Merknad: Ingen vesentlig endring i forhold til tidligere , jf § 25 i tidligere normalpolitivedtekt. Det vil si at det må foreligge lokal sedvane for plikt til å sørge for renhold av fortau og rennestein, jf politilovens § 14 nr. 2. Høyesterett har godtatt regulerende bestemmelser i politivedtekt, så fremt plikten fremgår av en bindende sedvane jf Rt. 1922 s. 494 (Kristiania), Rt 1967 s. 524 (Bergen) og Rt. 1969 s. 488 (Trondheim). Kommunen må derfor overfor departementet kunne dokumentere sedvanen. Dette innebærer at det må foreligge fast praksis i de aktuelle områder. Praksisen må videre være hevdvunnen, altså regelmessig ha pågått i en lengre periode og dessuten oppfattet som pliktmessig etter en alminnelig oppfatning. Ved kommunesammenslåing må en i tilfelle vedtak om ny politivedtekt, begrense renholdsplikten til de områder hvor det foreligger sedvane. Dog har departementet med utgangspunkt i ovennevnte høyesterettsdom av 28.4. 1967 antatt at det må være adgang til å la en bykommunes renholdsregler gjelde generelt i tettbygde/bymessige strøk ved sammenslåing med tilstøtende landkommune, selv om disse mangler lokal rettssedvane for renhold. Renhold av lys- og luftegraver krever imidlertid ikke slik sedvane. § 16 Snøfall og takras Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter etter snøfall og takras å rydde fortauet utenfor eiendommen for snø og is. Snø etter takras kan kreves fjernet, selv om det ikke foreligger lokal sedvane. Merknad: Plikten omfatter ikke snø som kommunen har brøytet inn på fortauet. For øvrig gjelder det som er sagt under foregående paragraf, men snø fra takras kan kreves fjernet av huseier, selv om det ikke foreligger sedvane. § 17 Strøplikt Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter i samsvar med lokal sedvane å strø fortauet utenfor eiendommen når det er glatt. Merknad: Det kreves sedvane for å kunne pålegge strøplikt, jf for øvrig det som er sagt under § 15. § 18 Vannavløp Eier av hus eller grunn mot offentlig sted skal sørge for at vannavløp i fortau, rennestein, grøft e.l. holdes åpne. Merknad: Det kreves ikke sedvane for å ta med en slik bestemmelse i politivedtektene. * Kapittel V Hindre tilgrising https://www.regjeringen.no/no/dokument/dep/jd/rundskriv/1996/normalpolitivedtekt-med-kommentarer/6/id278781/ Kapittel V Hindre tilgrising § 19 Hindre tilgrising o.l. På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: 1. å kaste glass, flasker, spiker, papir, fruktskall eller annet avfall, 2. å grise til med maling, tusj, sprayprodukter e.l. på enhver overflate mot offentlig sted, herunder på eller ved bygning, gate vei, park, anlegg, innretninger og transportmidler, 3. å henge opp kunngjøringer, plakater, e.l. uten politiets tillatelse. Dette gjelder ikke oppslag på tavler e.l. som er godkjent av kommunen til slikt bruk, eller oppslag på eiendom om forhold som bare vedkommer eiendommen eller næringsvirksomheten til dem som bor der. Det er forbudt å rive, skade eller skjemme oppslag som er lovlig satt opp. Oppslag skal fjernes når de er foreldet. 4. å urinere. Merknad: Pkt 1 og 3 tilsvarer stort sett bestemmelser i tidligere normalpolitivedtekt, som opprettholdes. Vegloven av 21.06.1963 nr. 23 § 57 forbyr bl.a. å kaste søppel på og ved offentlig veg. Videre inneholder lov av 13.03.1981 nr. 6 om forurensning § 28 et totalforbud mot å tømme, etterlate, oppbevare eller transportere avfall på slik måte at det kan virke skjemmende eller være til skade eller ulempe for miljøet. Likevel finner man av grunner som fremgår av innledningen at pkt. 1 bør opprettholdes, selv om bestemmelsen nesten fullt ut dekkes av de nevnte lover. Pkt 2 er ny, jf politilovens § 14 nr. 1. Bakgrunnen er den omfattende tilgrising i form av "tagging", skjemmende plakatklistring o.l., som folk på visse steder daglig utsettes for. I tilknytning til dette opplyses at ved lov av 12.05.1995 nr. 21 om endring i lov av 13.06.1969 nr. 26 om skadeserstatning, ble beløpsgrensen for foreldres objektive ansvar hevet til kr 5.000,- for hver enkelt skadevolding. Endringen trådte i kraft 01.06.1995. Pkt. 4 er nytt i forhold til høringsutkastet, og inntas i normalpolitivedtekten på bakgrunn av bl. a. de høringsuttalelser som foreligger. Hvorvidt det i tilfelle er behov for å avgrense forbudet til bestemte områder, må den enkelte kommune selv eventuelt ta stilling til. § 20. Avfall Den som driver salg fra portrom, kiosk e.l. , eller driver annen lignende næringsvirksomhet på eller ut mot offentlig sted, skal sørge for at området ikke skjemmes eller tilsmusses av virksomheten, og plikter å sørge for at det blir satt opp et tilstrekkelig antall kurver for papir og avfall. Den som arrangerer tilstelning på offentlig sted, skal sørge for at papir og annet avfall blir fjernet etter arrangementet. Merknad: Fullmaktsregelen i politilovens § 14 bygger bl.a. på at politivedtektene ikke bør regulere bl.a. forhold som er uttømmende regulert i eller i medhold av annen lovgivning, eller som andre myndigheter har overtatt det faglige ansvar for, dog uten at man har vært helt konsekvent. Det finnes i dag bestemmelser i flere lover som setter forbud mot ulike former for forsøpling og tilgrising, bl.a. i forurensningsloven, vegloven og bygningsloven, se foran under merknad til § 19. Disse spredte bestemmelser er primært knyttet til bestemte formål, og man er kommet til at politivedtektene bør kunne inneholde en særskilt hjemmel for å kunne gi praktisk viktige regler med sikte på å sikre et godt lokalmiljø, uten at det er nødvendig å gå inn på forholdet til annen lovgivning. * Kapittel VI Offentlige... https://www.regjeringen.no/no/dokument/dep/jd/rundskriv/1996/normalpolitivedtekt-med-kommentarer/7/id278782/ Kapittel VI Offentlige anlegg § 21 Kirkegård På kirkegård er det forbudt å sykle og ake eller å drive sport, lek eller annet som ikke sømmer seg der. Det er forbudt å trenge seg inn på kirkegård når den er stengt for besøk. Løse hunder må ikke slippes inn eller tas med på kirkegård. Merknad: Selv om eier kan regulere bruken av eget område i kraft av eiendomsretten, er det antatt at det er begrenset i hvor stor grad det kan legges restriksjoner på allmennhetens bruk av offentlige anlegg. Strl. § 355, 2. ledd vil etter omstendighetene kunne brukes mot personer som trenger seg inn på kirkegård. * Kapittel VII Dyr https://www.regjeringen.no/no/dokument/dep/jd/rundskriv/1996/normalpolitivedtekt-med-kommentarer/8/id278783/ Kapittel VII Dyr § 22 Husdyr m.m. Det er forbudt å la hest, storfe, sau eller geit gå løs på eller ved offentlig sted uten forsvarlig tilsyn. Sirkusdyr eller ville dyr må ikke føres på offentlig sted uten politiets tillatelse. Merknad: Bestemmelsen svarer i hovedsak til § 34 i tidligere normalpolitivedtekt. § 6 i lov av 16.06.1961 om ymse beitespørsmål setter forbud mot å la husdyr gå løs på områder de ikke har adgang til. Loven kan imidlertid ikke tolkes som et forbud mot å la husdyr oppholde seg på offentlig sted, slik at det er behov for å beholde bestemmelsen i den nye normalpolitivedtekten. Kommunene bør imidlertid vurdere bestemmelsen nærmere, bl.a. kan det være grunn til å la den gjelde i bestemte strøk. Fortsatt møter man husdyr ved eller på offentlig veg e.l. flere steder. For øvrig viser man til lov av 21. juni 1963 nr. 23(Vegloven) §§44 og 48 om gjerde mot offentlig veg og grind eller ferist på offentlig veg. § 23 Farlige hunder Politiet kan bestemme at hund som kan forulempe mennesker eller dyr på offentlig sted, skal holdes i bånd eller være forsynt med munnkurv. Merknad: Med uttrykket "kan forulempe" sikter en særlig til hunder som har farlige tilbøyeligheter, konstatert farlig gemytt, eller av spesielle raser , slik at de skremmer barn m.v. For øvrig inneholder strl. § 354 bestemmelser bl.a. om hund som anfaller person m.m., se særlig nest siste ledd. Farlige hunder som kan holdes lovlig i Norge etter bestemmelsene i midl. lov av 4. juli 1991 nr. 48 § 10 siste ledd, skal holdes i bånd når de luftes på offentlig område, jf § 7 i forskrift fastsatt av Lanbruksdepartementet 3.1. 1996. § 24 Båndtvang m.m. 1. På offentlig sted er det forbudt å la tispe gå løs i løpetiden. 2. Hund skal være utstyrt med halsbånd med navn, adresse og telefonnummer til eieren eller den som har ansvaret for hunden eller være lovlig merket på annen måte. 3. Eier eller den som har ansvar for hund plikter straks å fjerne ekskrementer som hunder etterlater seg på offentlig sted. Merknad: Ifølge lov av 29.05.1981 nr. 38 om viltet § 52 skal hunder ikke løpe fritt eller være uten tilsyn på sted som er åpent for alminnelig ferdsel. I tiden mellom 1. april og 20. august skal hunder alltid holdes i bånd eller være innestengt, uten hensyn til om de oppholder seg på offentlig sted eller ikke. Viltlovens bestemmelser går derfor lenger enn de tidligere båndtvangregler i normalpolitivedtekten, slik at det ikke er grunnlag for å opprettholde disse i den nye vedtekten. Derimot kan båndtvangsregler motivert ut fra hensynet til orden og renslighet godtas, dersom båndtvangen gjelder for hele året. Selv om § 7 i lov om hundeavgift av 26.06.1925 er opphevet, antas det at politilovens bestemmelser om politivedtekter inneholder hjemmel for å kunne kreve at hund skal være utstyrt med halsbånd m v. Den enkelte kommune avgjør selv om det er behov for en slik regel i kommunen og hvor omfattende den i tilfelle bør være. Det vil også være tilstrekkelig å merke hunden på annen lovlig måte, f.eks. ved tatovering av en kode på innsiden av øret eller ved at det opereres inn en brikke (chip) under huden. Såkalte scannere for avlesing av slike brikker finnes i flere polititidistrikter, foruten hos alle distriktsveterinærer. § 25. Salg , avliving o a Politiet kan ta i forvaring hund som går løs i strid med bestemmelsene i § 23 og 24. Unnlater eier eller besitter av hunden å hente hunden innen en uke etter at han eller hun er varslet personlig eller ved kunngjøring i pressen, kan politiet la hunden selges eller avlives. Merknad: Bestemmelsen tilsvarer § 37 i den tidligere politivedtekt, men fristen for å hente hunden er utvidet til en uke. Politiet har ikke noen umiddelbar plikt til å selge eller avlive hunden ved utløpet av fristen, men bør forsøke andre løsninger, f..eks. omplassering gjennom en organisasjon e.l. , som seriøst arbeider med omplassering av dyr. * Kapittel VIII Arrangementer... https://www.regjeringen.no/no/dokument/dep/jd/rundskriv/1996/normalpolitivedtekt-med-kommentarer/9/id278784/ Kapittel VIII Arrangementer på offentlig sted m.v. § 26 Søknadsplikt for arrangement på offentlig sted Den som på offentlig sted vil holde arrangement som overveiende er av underholdningsmessig, kunstnerisk, selskapelig eller kommersiell art, og som har et omfang som åpenbart vil medføre behov for betydelige ferdselsreguleringer eller vakthold, må innen en frist som politiet setter søke om dette. Politilovens § 11 får tilsvarende anvendelse. § 27 Meldeplikt for allment tilgjengelige arrangement utenfor offentlig sted m m Den som vil holde et arrangement som er allment tilgjengelig, må sende melding i god tid til politiet selv om arrangementet ikke skjer på offentlig sted, når dets art eller størrelse gjør det sannsynlig at politioppsyn blir nødvendig av hensyn til ro og orden eller avvikling av trafikken. Meldeplikten gjelder også sammenkomst med dans eller annen tilstelning av overveiende selskapelig eller underholdende art for medlemmer av en forening eller lignende sammenslutning. Politilovens § 11 gjelder tilsvarende. Merknad (§§ 26 og 27): Bestemmelsene gjelder arrangementer og sammenkomster, og er å anse som tillegg til politilovens § 11 (arrangementer på offentlig sted m.v.). Meldeplikten kan ved kommunal politivedtekt utvides til også å omfatte allment tilgjengelige arrangement på privat område eller tilsvarende, når lovens vilkår for øvrig er oppfylt. Dansetilstelninger og andre arrangement, som det er gitt bestemmelser om i gjeldende politivedtekter, jf tidligere npv §§ 38 og 39, kan det for fremtiden bare kreves melding om til politiet. Meldingen skal i alminnelighet gis skriftlig i god tid på forhånd og inneholde opplysninger om arrangementets formål, omfang, ansvarlig arrangør, tidspunkt, avviklingssted og de ordenstiltak arrangøren vil sette i verk, f.eks. etablering av ordensvern, jf politiloven § 11, annet ledd. Det foreligger ikke lenger noen generelle begrensninger m.h.t. avviklingstidspunkt m.v. etter den nye normalpolitivedtekten, idet det i dag anses for lite hensiktsmessig. Men man antar at politiet likevel etter forholdene i det enkelte tilfelle kan fastsette slike tidspunkt. Avviklingstidspunktet må kreves opplyst i meldingen. Se for øvrig lov av 24.02.1995 om helligdager og helligdagsfred. Når det gjelder større arrangementer, som går inn under tidligere npv § 6, jf § 7, så som sportsstevner, større konserter, festivaler, messer, karneval o.l., kan kommunen bestemme at søknadsplikten skal opprettholdes, forutsatt at vilkårene etter politilovens § 14 nr. 4 foreligger. Med hensyn til politiets adgang til å forby, stanse, oppløse sammenkomster og tilstelninger eller sette vilkår, får politilovens § 11 sjuende ledd anvendelse. Et forbud mot å opptre maskert, er nå inntatt i politilovens § 11 femte ledd, jf tidligere npv § 8. Det er ikke lenger noen hjemmel for å kunne kreve avgift til kommunen av arrangementer, slik man hadde tidligere, jf tidligere npv § 42. [Politiloven § 11 femte ledd: «Det er forbudt for deltakere i et arrangement som nevnt i første ledd å opptre maskert, unntatt for deltakere i skuespill, maskerade eller lignende.» https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1995-08-04-53/KAPITTEL_2#%C2%A711 TS.] * Kapittel IX Barn https://www.regjeringen.no/no/dokument/dep/jd/rundskriv/1996/normalpolitivedtekt-med-kommentarer/10/id278785/ Kapittel IX Barn § 28 Offentlig dans e.l. Barn under 15 år har ikke adgang til offentlig dans eller lignende allmennt tilgjengelig tilstelning uten i følge med foreldre eller andre foresatte. Merknad: Tilsvarer tidligere npv § 44 siste ledd, men det er nå i selve politiloven fastsatt en fast øvre grense for den mindreåriges alder, gjeldende for hele landet. Derimot har departementet antatt at det i vedtekt kan bestemmes at det unntaksvis kan settes en lavere aldergrense for særskilte arrangementer. I politilovens § 13 er det bestemt at politiet kan vise eller bringe hjem barn som antas å være under 15 år, og som driver omkring på egen hånd på offentlig sted etter kl 22 00. Bestemmelsen erstatter tilsvarende bestemmelse i lokale politivedtekter, jf tidligere npv § 44. Man får nå ens regler for hele landet. * Kapittel X Forskjellige... https://www.regjeringen.no/no/dokument/dep/jd/rundskriv/1996/normalpolitivedtekt-med-kommentarer/11/id278786/ Kapittel X Forskjellige bestemmelser § 29 Pliktforsømmelse Unnlater noen å utføre det vedkommende har plikt til etter vedtektene eller pålegg gitt med hjemmel i vedtektene, kan politiet la det utføre på vedkommendes bekostning. § 30. Straff Overtredelser av bestemmelser gitt i medhold av politilovens § 14, straffes etter samme lovs § 30 nr. 4, hvis ikke forholdet går inn under en strengere straffebestemmelse. § 31 Ikrafttreden Denne vedtekt trer i kraft 1 måned etter at den er stadfestet av Justis- og politidepartementet. Fra samme tid opphører politivedtekten for X kommune, stadfestet ................. (med senere endringer), å gjelde. Merknad (§§ 29, 30 og 31): Kapittel X erstatter kap. X i tidligere normalpolitivedtekt (§§ 45, 46 og 47). ---