Ottos appell 13. mars 2003: Appell til Blitzerne Det begynner å bli en stund siden Berlin-muren falt. Men det står fortsatt en del igjen av den i Pilestredet her i Oslo. Den kalles Blitz-huset. En blanding av daghjem og suppekjøkken for lettlurte ungdommer med ekstremt dårlig humør og holdningen "vaske seg - hva slags fisk er det?" Kjære Blitzere - Tankegangen deres er såpass enkel at den lett lar seg uttrykke med stensiler, malingspann og brostein, og som deres store far, sol og veiviser har dere valgt denne mannen: (bilde av Stein Lillevolden). Bare så det er sagt, dette er ikke en omsorgsfull far sammen med datteren sin på vei til Dyreparken i Kristiansand for å se Kaptein Sabeltann. Nei, dette er Stein Lillevolden, Norges mest pjuskete demagog. Mens ett eneste nachspiel med ungjenter var nok til at Terje Søviknes ble offentlig uthengt, får Stein fritt forsyne seg av små skoletrette vestkantjenter bak de taggede veggene i Pilestredet - og hver gang han får lyst til å feie over et par av dem, så sender han resten av den naive gjengen ut på gata for å demonstrere mot "snuten" og "makta" og de som har "ræva full av penger". Jeg har selv ræva full av penger, jeg har penger til langt opp i spiserøret faktisk. Og jeg tror det er en sunnere diett enn den blandinga av løsemidler og halvfordøyd vegetarvelling som dere skrur nedpå. Dronning Sonja bekymrer seg over at dagens småjenter vil pynte seg med bare mager og trange topper. Personlig syns jeg det er mye mer opprørende med dere skamklipte tenåringsjenter i Pilestredet som gjør deres beste for å se ut som en gjeng tyskertøser fra maidagene i 1945. Og hvorfor er dere så hatske mot alle forfriskende nye kulturuttrykk? Vi var en gjeng med visjonære idealister som for noen år siden forsøkte å få i gang en toppløs-bar her i byen, til glede for alle. Men da sto dere utenfor døgnet rundt og slo dere selv i hodet med armeringsjern i protest. Dere er villige til å dø for at kvinner skal få gå toppløse på badestranda, men så fort vi klistrer et par paljetter på brystvortene deres, så er det plutselig andre som skal dø. Men for all del, bildet er ikke helsvart. Dere har fått til mye fint også. Dere har utdannet flere kvinnelige bassister enn noe annet falleferdig ungdomshus. Dere har gitt politiet nyttig kamptrening som kan komme godt med i disse terrortider. Men hvis kommunen først skal støtte et alternativt ungdomsmiljø, så syns jeg de bør velge noen med et litt mer behagelig gemytt. Og der syns nok jeg spesielt Disimilis peker seg ut som en verdig kandidat. De går det i hvert fall an å diskutere med. Dere tar det for gitt at det offentlige skal finansiere den nedbrytende virksomheten deres. Der har dere mye å lære av nynazistene: De har aldri mottatt fem øre i støtte fra kommunen, men de har da fått til en god del for det. Det er vel ikke bare jeg som får tårer i øynene ved tanken på Oslos tidligere politimester Willy Haugli. Vi husker ham alle, i full uniform, stolt kneisende som en Napoleon, til hest, i full gallopp langs smørbrøddisken inne på Stortorvets Gjestgiveri. For hvert skritt hesten tok, knaste det i uflidde ungpike-kranier, piercede ører klaska i linoleumen, men Willy ropte "Yihaa" og red videre. Kjære Willy, hvis du ser på nå, der du sitter på gamlehjemmet med skjelvende hender og blære som lekker: Byen trenger deg en siste gang før du leverer inn tøflene for godt! Kjemp deg opp av gyngestolen, spenn på deg et dobbelt lag med voksenbleier og tape godt i kantene for sikkerhets skyld. Og når du kommer humpende opp Pilestredet på det breispora gamle øket ditt, så står Stein Lillevolden og venter på deg, med bukser som er så trange at ballene hans har søkt permanent tilflukt oppe i bukhulen et sted. Løft da batongen til et siste svingslag, Willy, og gi Lillevolden et rapp over ryggskinnet så ribbeina spruter i alle retninger og testiklene hans får seg en velfortjent luftetur før de triller ned i en kloakkrist. Da, Willy, kan du omsider legge deg til i respiratoren med god samvittighet og la naturen gå sin gang.