[no.fag.spraak.diverse] Re: Hvem bestemmer "bosettingsnavnet"?

["Morten Øen" <morten@kreativdame.com>]

  [Kommentar frå innsendar: Tråden starta med eit spørsmål om det fantest 
  eit system for å kva folk frå ulike stader vart kalla. T.d. bergenser, 
  trondhjemmer osv.]

  Subject: Re: Hvem bestemmer "bosettingsnavnet"?
  From: "Trond Engen" <trondnet@engen.priv.no>
  Newsgroups: no.fag.spraak.diverse
  Date: Sat, 6 Nov 2004 01:03:35 +0100
  Message-ID: <GDUid.5678$Km6.146099@news4.e.nsc.no>

  "Alvin Granli" skreiv...

  > Bosettingsnavnskomitéen. Dette er et organ av frivillige
  > historikere og filologer fra hele Norge som møtes en gang
  > i året. I oktober en gang, hvis jeg ikke husker feil. De
  > møtes på ulike steder hvert år - man kan ikke bli medlem
  > - de inviterer kun nye medlemmer når en av dem dør eller tilsvarende.

  Lite er kjent fra denne komitéens indre liv, men vi merker resultatene
  av arbeidet deres i mye vi ikke tenker på til daglig. Mange vet f. eks.
  ikke at den revolusjonære generasjonen navneforskere som begynte å få
  innpass i komitéen i mellomkrigsårene forkasta hele det nedarva systemet
  og ville erstatte alle stedsnavn med tall. Dette hadde også
  Arbeiderpartiet på programmet, og like etter krigen ble det såkalte
  "nummersystemet" også vedtatt gjennomført. Einar Gerhardsen sa bl. a. i
  sin berømte tale til skogsarbeiderne i Gjerstad og Vegårdshei i 1946:
  "Vår framtid, vår alles velferd, ligger nettopp i det å rydde vekk det
  gamle, det som alt for lenge har fått skygge for de nye spirene. Slik
  kjemper i virkeligheten skogsarbeider og filolog den samme kampen."
  Sigurd Hoel ba i et møte i Forfatterforeningen samme år norske
  forfattere "ta steget inn i den numeriske tidsalder".

  Det nye systemet ble likevel aldri fullstendig gjennomført. Kanskje kan
  det forklares med trenering i embetsverket, men like sannsynlig er det
  at Arbeiderpartiet, etter hvert som det vokste inn i rollen som
  statsbærende parti, søkte nasjonal konsensus og unnlot å provosere den
  folkelige konservatismen. Det radikale programmet ble endelig forkasta
  med klart flertall på Bosettingsnavnkomitéens møte i Levanger i 7.-9.
  november 1949*. Einar Gerhardsen talte til fiskerne i Måløy om
  blandingsfangst, mens Sigurd Hoel skuet inn i den postnumeriske
  tidalder. Kompromissløsningen som ble valgt kalles derfor gjerne
  postnummersystemet.

  * møtet måtte utsettes tre uker fordi både Dovrebanen og Rørosbanen var
  stengt etter flom, noe som kan ha hatt avgjørende betydning for utfallet
  av møtet, i og med at landet i disse dagene summa av rykter om at
  rydningsarbeidet ble hindra av forvirring rundt hvilken stasjon som
  egentlig var 13.


  -- 
  Trond Engen
  Sløv men interessert


-- 
Utvalgt av Vidar Skjelanger
Send bidrag til no-alt-gullkorn@moderators.usenet.no
OBS: <URL:http://folk.uio.no/jani/OBS/no-alt-gullkorn.shtml>