Problem 1: Vi lever i et land der alle fartsgrensene er satt for at man skal
kunne ligge i fartsgrensen på isglatte veier, gjerne med 20-30 år gamle biler.
Problemet er at det kun er slike forhold av og til i løpet av noen måneder i
året. Er det sommer må man alikevel ligge i somlefart selv om vei og
føreforhold tilsier at langt høyere fart hadde vært fornuftig. Ironisk nok
hadde mange av de strekningene som i dag er 60 og 70, 80-grense for bare 10-15
år siden da bilparken og vinterdekk var dårligere enn i dag.

Problem 2: De som kjører ulovlig er tatt med i statistikken som brukes når man
setter ned fartsgrensen. Eksempelvis blir ulykker der sjåføren kjørte altfor
fort (si 170km/t i 80-sonen) eller var beruset regnet med i statistikken som
benyttes for å vurdere om hastigheten skal senkes fra 80 til 70. Hjelper det å
senke hastigheten mot fyllekjøring eller grisekjøring? Svaret er opplagt nei.
Hvis mange begynner å kjøre av veien når de har holdt seg innenfor
fartsgrensen, tatt hensyn til kjøreforhold og forøvrig kjører lovlig så bør man
vurdere å senke hastigheten. Dette er derimot svært sjelden tilfelle!

Problem 3: Statens vegvesen forstår ikke at de lammer infrastrukturen hver
eneste de gang de setter lave fartsgrenser. Statens vegvesen er derimot redd
for reaksjoner som kan komme hvis noen blir trafikkdrept på en strekning der de
har mottatt klager fra de som bor i nærheten av veien. Ensidig fokus på
trafikksikkerhet og ikke infrastruktur gjør at man vil fortsette å senke
hastigheten (billigste tiltak) til man har oppnådd nullvisjonen.

Problem 4: Fordi veimyndighetene hele tiden reduserer farten til et latterlig
lavt nivå mister den jevne sjåfør respekt for fartsgrensene. Dette vil også gå
ut over kjøring i tettbebygde strøk og nabolag hvor høy fart er ren galskap.

Problem 5: Engangsavgiften og måten den fastsettes på er ikke spesielt god. Den
fører til en stor spredning i bilparken ut fra inntekt og alder. Unge mennesker
har sjelden rå til nyere bilere, men ofrer alikevel noen år/km for å få råd til
kraftigere motor. Etablerte velger derimot nye og trygge biler. Fart og
kjøreegenskaper varierer enormt og fører til at det som oppleves trygt for noen
oppleves (og er) risikabelt for andre.