From: Øystein Larsen Newsgroups: no.alt.frustrasjoner Subject: Knus en russebuss for Jesus! Date: Tue, 13 May 2003 12:08:27 +0200 Message-ID: [Vi befinner oss i et sterilt møterom uten vinduer. Et overdrevent langt møtebord står i midten, omgitt av dype skinnstoler. To menn i mørke dresser, Nr. 46 og Nr. 97, sitter ved enden av bordet og diskuterer ivrig, men dempet over en samling papirer. De ser ut til å bli enige om noe, og den ene lener seg frem til en hustelefon.] Nr. 46: "Øøhh...send inn agent Larsen. Agent Larsen inn, takk." [Noen sekunder senere åpnes døren inn til møterommet. En kraftig, høy mann med et bistert utseende, LARSEN, trer selvsikkert inn i rommet. Han er kledd i mørk dress med flere flekker av ubestemmelig opphav, og et par mørke, konservative solbriller. Han setter seg ved enden av bordet, lener seg tilbake og tenner en sigarett.] Nr. 46: "Ehh..ja..bare ta plass, ja det ser jeg du har gjort allerede ja...javel. *Kremt*. Jo, hvor var vi...dette gjelder, som du s-sikkert har forstått, gårsdagens...i går NATT...hendelsene omkring dette. Eh..vi har fått noen forespørsler fra høyere hold angående din endelige rapport, og...og...i tillegg har det jo, som du sikkert har forstått, oppstått endel, eh, oppstuss, så vi lurte på om du kunne kanskje fortelle oss litt mer, eh, utfyllende...?" Agent Larsen: "Hrrmmm...?" [Nr. 46 skal til å si noe, men blir avbrutt av Nr. 97. Han snakker i en langt mer selvsikker tone enn Nr. 46.] Nr. 97: "Det min kollega forsøker å si, er at det er visse aspekter ved nattens aksjon som fremdeles fremstår som uklare for oss. Vi ønsker at du skal redegjøre mer grundig for dem, før ledelsen blir utålmodig og iverksetter en intern etterforskning. Vi håper vi kan stole på din fulle samarbeidsvilje i dette?" Agent Larsen: "Anytime. [Blåser en røykring og setter seg opp i stolen] Hva lurer dere på?" Nr. 46: "Vel, eh, kan du ikke fortelle oss litt sånn fra begynnelsen..." Agent Larsen: "Matpakkejobb. Fikk en melding fra hovedkontoret om konsentrerte ansamlinger av drittsekker klasse 4 på Tryvann sånn i halv ett-tida. Noen hadde visst kjørt forbi huset til sjefen med Barbie Girl på full guffe på bussen. Jeg fikk bare beskjed, 'du vet hva du har å gjøre...'" Nr. 97: "[En anelse hardere i stemmen]...og dette tolket du som hva?" Agent Larsen: "Veell...gå inn, rens området, få inn et par opprydningslag, stikk hjem og legg deg. Standard prosedyre. Jeg og sjefen har en gjensidig forståelse på akkurat det der." Nr. 97: "Det tviler jeg ikke et sekund på. Men, for all del, fortsett." Agent Larsen: "Vel, som sagt, jeg fikk en melding, så jeg satte i gang med å mønstre det tyngre utstyret..." [Nr. 97 lener seg enda litt lengre frem i stolen. Han er tydelig interessert] Nr. 97: "Og nøyaktig hva var dette?" Agent Larsen: "Standard masseødeleggelsesmateriell. AT-98 rakettkaster, GRS-86 beltematet granatutskytningsenhet, et par middelstunge maskingevær, sektorminer for å ta ut de som prøver å flykte, flammekaster for generell kulhetsfaktor, par bokser med splintgranater, ti-kilos sekk med C4 pluss detonatorer, tung skarpskytterrifle med termisk sikte. Ingenting eksotisk. Det vanlige." Nr. 97: "..." Agent Larsen: "Det var enkelt å finne ansamlingen - lydnivået kunne høres over store deler av byen. Dette gjorde meg også mistenksom - det er bare en gruppe drittsekker som lager en slik lydmengde. En perifer ansamling av dem var sterkt beruset, derfor var det enkelt for meg å avlive dem med en lyddempet pistol kaliber 45. En kjapp identifikasjon bekreftet mine verste mistanker: dette var ikke vanlige drittsekker...dette var russ. Russ! Våre verste fiender! Det var på tide å ta av silkehanskene og dra frem det tyngste skytset." Nr. 46: "Jeg..skjønner. F-fortsett." Agent Larsen: "Vel, som sagt, jeg sikret først perimeteret med sektorminer og snubletråd. La i tillegg ut noen antipersonnellminer som jeg fikk billig på et lagersalg hos Hæren. Det var flere fiendtlige tunge kjøretøyer inne i målområdet; rød- og blåmalte busser bevæpnet med tunge lydanlegg. Jeg valgte meg ut en av dem, la an med rakettkasteren og trakk av. Jeg kjente varmen fra eksplosjonen kjærtegne meg som en lysten kvinnes hender. Så begynte jeg å legge ned dekningsild med granatkasteren, før jeg gikk over til maskingev.." [Nr. 97 avbryter Larsen. Han er tydelig oppbragt.] Nr. 97: "Men...kunne du ikke gitt denne russen i det minste en advarsel først? Hva med å holde en *litt* lavere profil? Du skjønner, vi får en hel masse spørsmål her som vi helt enkelt og greit har litt vanskelig for å besvare, dette skjønner du vel? Jeg mener, *flystøtte*?! Hvor i all verden kom dette inn? Hele området er et stinkende krater! Et flittig brukt friluftsområde, redusert til en mark av, av, av vrengte kroppsdeler og svidde trær?" Agent Larsen: "Ah, flystøtten...vel, dere skjønner, de begynte å spille Cornershops "Brimful of Asha" på en av bussene [Nr. 46 og Nr. 97 gjør grimaser i avsky], og jeg var tom for granater. Så...men heldigvis, jeg hadde fått tak i et par folk jeg kjenner på innsiden av flyvåpenet som hadde noen napalmbomber de ville kvitte seg med..." Nr. 46: "Napalm..." Nr. 97: "...bomber?" Agent Larsen: "Fantastiske greier. Vi må skaffe oss noen slike. Russen blir verre år for år. Rødkledde pappagutter kjøper seg anlegg til milloner av kroner og terroriserer byene. Vi greier ikke holde tritt lenger, folkens. Vi trenger tyngre våpen mot denne trusselen. Dette er morgendagens russebekjempelse." Nr. 97, tydelig sjokkert: "Men...men...hva skal vi si til mediene? Jeg behøver ikke minne deg på at Direktoratet for Drittsekkbekjempelse er en ytterst sårbar organisasjon som baserer sin overlevelse på diskresjon og hemmelighold?" Agent Larsen: "Naturligvis. Hva angår mediene....bare si det hele var et resultat av en kappspilling mellom bussene. Med de lydanleggene der er det ikke noe problem å forårsake slik ødeleggelse. Jeg ringte inn noen bulldozere når jeg hadde forsikret meg om at alt var dødt eller døende innenfor perimeteret, et par meter med jord kan gjøre underverker. Slapp av, folkens, vi har det hele under kontroll. Til lørdag er det hele glemt, og russetoget kommer ingen til å savne uansett. Jeg forsikrer dere, dette vil bli løst på beste måte. Men, dere må unnskylde meg..." Nr. 46: "Hv-hva? Hvor er du på vei?" Agent Larsen: "Har fått inn forstyrrende rapporter fra etteretningsseksjonen. Ser ut til at det er noen som driver og planlegger salg av de kommunale aksjene i Hafslund til private interesser." Nr. 46, oppbragt: "....aldri! Det kan ikke, ikke, stemme! Ingen er *så* forstyrrede og onde!" [Agent Larsen, med en trist mine, reiser seg for å gå] Agent Larsen: "Desverre. Vårt arbeid blir hardere dag for dag. Kanskje...en dag kan vi fri vårt samfunn fra drittsekkplagen. Til da kan vi bare gjøre vårt beste. Vi...skylder dem der ute såpass." Nr. 97: "Sant nok. Vi får gå tilbake til ledelsen med dette. Lykke til." Agent Larsen: "Takk. Jeg skal gjøre hva jeg kan." Nr. 97: "Og Larsen...[Larsen snur seg i døra]...gi kneskålene deres en runde med spikerpistolen for meg, er du snill." Agent Larsen, smiler skjevt: "Mmm. Snakkes. Fredagspils som vanlig?" [Han går ut og lukker døren etter seg.]