Det var på tide å lære seg noe nytt (eller gammelt om du vil), og brikkevevde brokadebånd stod på lista over planlagte nye aktiviteter.
I forhold til “vanlig” brikkevev med ett innslag som binder renningstrådene fra hvert kort sammen (bindeinnslag) brukes i tillegg et ekstra innslag. Mønsteret kommer frem ved at dette ekstra innslaget, mønsterinnslaget, bindes ned i renningstrådene i brikkeveven.
Brokadebrikkevev var særlig populær i middelalderen nedover i Europa, men gikk av moten med reformasjonen. Også i Norge er et gjort flere funn fra vikingtiden og middelalderen av brokadebrikkevev. Historisk sett har bunnveven vanligvis vært enkel og ensfarget, gjerne med maskeeffekt. Den kunne være laget i ull, lin, eller silke. Mønsterinnslaget kunne være i alle disse, samt mer kostbar metalltråd (gull, sølv eller kobber) spunnet rundt en kjerne av silke. Råvarer som silke og edle metaller var forbeholdt de rikeste i samfunnet og mange av de funnene som er gjort er nettopp knyttet til geistlige og deres klesdrakter, relikvier, etc.
I første forsøk er renningen i sysilke 15 brikker, alle tredd med 4 tråder. I utgangspunktet med en kantbrikke på hver side. Mønsterinnslaget er moderne, flatt anakronistisk refleksgarn fremfor metalltråd ettersom båndene er tiltenkt moderne bruk (2017).
Båndene er ca 5 mm vide, og vevehastigheten er omtrent 4 cm/time.
Mønstrene er fra en av de tidligste skriftlige beskrivelser/oppskrifter på tekstile teknikker, og ble nedtegnet av en tysk nonne i Nürnberg i 1517 i det som i dag er kjent som Anna Neuper’s Modelbuch fra 1517.
På de mønstrene som i utgangspunktet hadde færre brikker er mønsteret interpolert utover. Det er brukt to renningstråder i hver “tie-down” for at mønsteret skal komme frem tydeligere (men det vanligste i middelalderen var nok å bare bruke én tråd her, noe som krever en litt annen teknikk). Mønsterinnslaget er vendt i ytterkant i samme skill som bindeinnslaget.
Når refleksbrokadebåndene ble langet nok ble reflekstråden er erstattet med Mölnlycke metallic tråd, mer mer glitrende, men tynnere. Bunnveven er fortsatt i Gütermann sysilke med 15 brikker.
Fra venstre:
#74: Enkelt mønsterinnslag øverst, dobbelt nederst. I det doble er ikke tråden bare lagt dobbelt, men har gått frem og tilbake i samme samme bunninnslag.
#68: Henholdsvis én og to bindetråder.
#68/73: Tofarget mønster, samt uttesting av ulike snu-metoder for mønsterinnslaget (nederst, derfor en svært ujevn kant). Nederst er mønsteret nr 68, øverst 73 (jepp, nesten samme mønster, men det er to ekstra kantbrikker og mønsteret er tilsvarende smalere).
#75: Ett- og to-tråds tie-down. Det doble mønsterinnslaget er vendt om bindeinnslaget innenfor de to kantbrikkene.
#65: Dobbelt mønsterinnslag som følger bindeinnslaget.
English summary
Brocading and tablet weaving my way through some of the patterns in Anna Neuper’s Modelbuch. At first working with sewing silk and modern reflective thread (for a modern end use) and Mölnlycke metallic thread. The last picture show my testing of single/double pattern weft (#74, double #74 & #65), single/double tie-down (#68 & 75), two-color and various places and methods of turning the brocading weft (#68/73).