Vinteren 2014-2015 brukte jeg på å veve diamantkypert (etter mønster fra ett av tekstilene i Oseberg-grava) med lammeullgarn i flatvev på husflidslagets vevstue. Rett fra veven ble stoffstykket omtrent 5,85 m langt.
Deretter lå det til modning, ble vasket og forsøkt farget med krapprot (både pulver og hele røtter) i håp om at det skulle bli rødt.
Så lenge fargen ikke ble rosa skulle jeg kunne leve med nesten hva som helst av resultat, men fargen ble – ferskenrosa. I våt tilstand så den ikke så ille ut, men i tørr tilstand var det uten tvil lys ferskenrosa. Skuffa! Derfor ble det våren etter nok en gang forsøkt farget med krapp, og denne gangen bare med pulverisert krapprot og fra en annen leverandør. Resultatet er fortsatt ikke rødt, men er i det minste ikke lenger ferskenrosa og kan karakteriseres som orange. Ekstra lekker blir den orange fargen i lav kveldssol. 😉
Hva har jeg lært?
Veving:
1) Å veve på flatvev (men ikke å sette den opp).
2) Vær litt kjappere med selve vevingen når man endelig har kommet til å vevstua, ellers blir det mye i vevleie…
Farging:
1) Farg garnet før veving. Hvis dette ikke er mulig, farg mindre stoffstykker om gangen.
2) Vær supernøye med temperaturen og valg av garntype for vevprosjektet. Nå er det mulig at badet har vært for varmt for krappen, men termometeret viste temperaturen som etter oppskrifta skulle gi rødt fremfor orange. Det kan også hende at lammulla i seg selv rett og slett ikke tok fargen godt nok.
3) Naboene klager om det ligger igjen for mye fargestoff i innkjørselen etter skylling…
Finnes det noen der ute som kan plantefarge omtrent 3 kg fast spunnet ullgarn til meg i den rødfargen jeg vil ha?
English summary
My first large weaving project: diamond twill in lambs wool. Tried to dye it with madder after weaving, but the color didn’t turn out the way I wanted even after two processes of coloring.