– om kjoler og serker i ulike varianter.
På markedet i Borre 2014 ble det varmere enn forventet. Den planlagte nye, tynne linserken (se nedenfor) ble ikke ferdig i tide og ble igjen hjemme. Forventninger om mer varmt vær til neste marked i Haithabu gjorde det derfor nødvendig å lage noe nytt – enten uten eller med bare korte ermer. Og i nøden uten tilgang til symaskin måtte den syes fullstendig for hånd.
“Nød lærer lat kvinne uten tilgang på symaskin å sy et plagg fullstendig for hånd.”
Spisskypertvevd linstoff ble kjøpt av Raffina under markedet på Borre. Så fort leiren i Haithabu var satt opp begynte arbeidet med å forvandle stoffstykket til en ermeløs serk med kiler.
Stoffet er forsøkt utnyttet maksimalt og serken er sydd i et basissnitt. Kilene ble en liten tanke smale, men er så store som stoffbiten tillot. Den ene sidekilen er også sydd sammen av to biter for å bli like stor som den andre. Da er det ikke mye restestoff igjen. Anslått utnyttelsesgrad på stoffet er omtrent 99% (se bildet til høyre for alt som var igjen).
Disclaimer: Jeg kjenner ikke til arkeologiske funn eller bilder av ermeløse serker fra vikingtid. Ellers finnes det visstnok bilde av en trell med ermeløs kjole (trolig surcot) i en sør-svensk kirke
I nøden ble man nok en gang nødt til å improvisere. Etter en dags bruk satt man nemlig igjen med solbrente biceps, en pris å betale for ikke å ha vært nok i skyggen, brukt høy nok faktor på solkremen eller laget ermer. To lekre plantefargede silkesjal i matchende farger ble kjøpt inn, knyttet sammen og tredd gjennom åpningene og voila, nye ermer! Det ble feiende flott, men historisk belegg? Nada.
En langermet linserk var den opprinnelige planen til sommeren 2014, men tida forsvant for fort før avreise og det uferdige plagget ble lagt igjen hjemme. Det ble faktisk liggende i skapet i ett helt år, frem til juli 2015.
Det ble prøvd ut en ny måte å klippe ermene på, hvor det går med ca 10 cm mer stoff i lengderetningen, med håp om at ermet sitter penere rundt skuldra enn ved standard basissnitt Ellers er alle sømmonn sydd ned for hånd, de aller fleste med små kastesting, rettsømmen i kilene med små forsting.
Ny selekjole/smokkr i blå og brun-hvit ull ble påbegynt juni 2014 og planen var å få den ferdig til Trondheim vikingmarked 2014, men heller ikke denne kjolen ble ferdigstilt før i juli 2015.
Som annet godt stoff har det ligget og modnet i skapet før det endelig ble tatt i bruk. Det diamantkypertvevde stoffet ble kjøpt av Nille på Trondheim vikingmarked i 2011 og det blå er restebiter av det blå stoffet forrige selekjole ble sydd i. Med smart klipping og bruk av kiler ble det igjen nok til å kunne lage en ulltunika av stoffet også (vi får se når og om den faktisk blir laget).
Hovedgrunnen til at denne ikke ble ferdig i tide var at tre av kilene (for- og bak-kilene er forskjellige) var plassert feil. I tillegg var det allerede var sydd franske sømmer da det ble oppdaget og mye spretting, svetting og banning måtte til før det kunne rettes opp.
For det andre gikk symaskina (bruker maskin på alle usynlige sømmer) plutselig i stykker rett før innspurten av opprettingen. Den ble likevel med på sommerens turne rundt omkring i Norge, Danmark og Tyskland hvor alle sømmonn ble sydd ned og fallen både nede og oppe ble sydd ned opptil flere ganger (først med forsting, deretter med små tungesting på baksiden (se bildet). Først til gildet under vikingfestivalen på Egge i 2015 ble den endelig ferdig nok til å brukes. Da hadde den i tillegg fått et enkelt brikkevevd bånd som dekorasjon og til seler.
Og til slutt noe mer moderne uten mer om og men: en ermeløs a-kjole.
English summary
I’ve made myself some new dresses for the season:
- one sleeveless dress made in linen twill using app. 99% of the fabric, completely handsewn,
- one chemise in thin linen, main seams sewn on a machine, minor seams, seam allowances and visible seams sewn by hand.
- one smokkr/apron dress in wool, main seams sewn on a machine, seam allowances and visible seams by hand.
- a modern sleeveless a-dress in thin linen.