Den dramatisk røde veien går som en blodåre gjennom Gambias terreng, som deler av året er oversvømt og andre deler av året fullstendig uttørket. Ikke å forundres over at trærne der sliter med å tilpasse seg omgivelsene.
Dette er forresten en asfaltert vei. I Gambia vil det si at veien ble asfaltert en gang like etter krigen, og siden har den forfalt. Resultatet er en sandete vei med sporadiske små flekker av knallharde asfaltrester, perfekte for å ødelegge støtdempere og bilunderstell generelt, om man kjører fortere enn ti kilometer i timen. |
|
The deep red road runs like a vein through the malnourished Gambian terrain. During parts of the year the land is submerged in water, while during other parts of the year it's all lethally dry. No wonder the trees are having a hard time adapting to the surroundings.
By the way, this is a paved road. In Gambia that means it was paved sometimes after WWII, only to be neglected ever since. The result is a sandy road with occasional rock-hard pieces of tarmac inserted, perfect for damaging cars beyond repair, unless you drive at a maximum of ten kilometres per hour. Which is the reason it takes hours and hours to move even short distances in this country.
|