Ganske typisk for Via Francigena. Stien går opp og ned hver topp og hver bakke som finnes, mens bilveien med samme mål går nærmest i luftlinje og med knapt noen høydeforskjell. Noen ganger viser det seg at det er gode grunner/severdigheter bak de innlagte omveiene, men like ofte er det ikke det. Man blir slank og fin av det, i det minste.		This is pretty typical for Via Francigena. The trail goes up and down every hill and peak around, while the "parallell" routes for cars go straight as an arrow and with little or no climbing. Sometimes it turns out that there is a good reason/view behind the detour, but just as often there isn't. We lose quite a bit of weight this way, at least, which comes in handy when it's time for Italian ice cream ever so often.