Etter all steinhoppingen er det godt å komme ned til et mykt underlag av tjukk mose og en koselig bjørkeskog som er uendelig grønn. Da vi kom til tregrensa borti der kunne vi velge å enten gå en lang og relativt slak omvei ned, eller vi kunne gå rett ned ei bratt fjellside langs en bekk. Forskjellen i lengde er så stor at for de fleste er nok det bratte alternativet best, med mindre det er vått og veldig glatt overalt.		After all the rockhopping, it's a relief to come down to soft moss and an infinitely green birch forest. When you come to the trees over there, you can either take a long detour through slowly declining terrain like this, or you can head down a fairly steep hillside next to a stream. Unless it's wet and slippery and your knees were destroyed by Istinden, do the short and steep route. The other one is much, much longer.