Mens jeg lå oppå en stein omtrent på det høyeste punktet over Vangstulkampen og hentet meg inn igjen, trampet plutselig ei elgku og kalven hennes forbi. De så ikke ut til å vurdere meg som noen stor fare, akkurat. Jeg var klar til å spille død hvis de skulle angripe. Eller, jeg så antagelig død ut der jeg lå uansett. Jeg følte meg ganske så ferdig også. |
|
Lying down exhausted at just about the highest point on my way over Vangstulkampen, this elk and her offspring walked right past me. They didn't seem to consider me much of a treat. I was ready to play dead if they were to attack. Or to be more specific, I probably looked like I was dead already. Which is exactly how I felt. |