Etter ti dagers i overkant tøff kjøring på dårlige veier hadde transporten vår fått nok. Vi ble stående fast i noen timer i Amboseli nasjonalpark mens vi ventet på at motoren skulle starte. Heldigvis. Takket være det fikk vi muligheten til å tusle bort til de innfødte og sitte lenge sammen med dem under treet deres og snakke litt. Ellers på turen var kontakt med lokalbefolkningen begrenset til at hver gang vi gjorde korte stopp kom det folk bort til oss og viste frem noe juggel og sa "Please buy, good price", og at vi svarte "No, thank you" i noen minutter, helt til vi kjørte videre.		After ten days of engine abuse, our truck had had it with us. The engine refused to start for several hours. Fortunately! This was the only time throughout the journey that we were allowed to communicate openly and meaningfully with the locals. We joined them in the shade beneath their tree while they enjoyed the view of our driver swearing and cursing desperately. At all other times the contact we had was restricted to when we made short stops here and there, and people would come up and offer all kinds of trinkets at insane prices, and we would say no thanks.