Vi begynner i Chandigarh. Det er etter indiske forhold litt av en vidunderby med brede avenyer hvor fortau er adskilt fra rickshawfilene som igjen er adskilt fra bilveien. Akkurat som Brasilia i Brasil ble bygget arkitekten Niedermeyer, ble Chandigarh bygget av arkitekten Le Corbusier etter en storstilt plan helt fra bunnen av. Her kan 8 av 10 lese og skrive, mot 6 av 10 i India generelt.

Det er til og med nesten søppelfritt i gatene! Litt av grunnen til det finner man her, i Nek Chand Rock Garden. En gammel mann har brukt hele livet, litt som Vigeland i Oslo, til å bygge skulpturer. Forskjellen er at gamle Nek har bygd skulpturene sine av knuste og ødelagte ting, og av stein han har funnet her og der. Det er et gedigent anlegg, og sies å være det nest mest besøkte monumentet i India, etter Taj Mahal.

Parken er fin, den, men om jeg skal kritisere noe så må det være at man får vondt i ryggen av å kjøpe inngangsbillett i lukene her.

We'll begin in Chandigarh. By Indian standards, it's a miracle of a city, with wide streets bordered by trees. Pedestrians are kept apart from bicycles and rickshaws, and they are kept away from the cars. The city was purpose-built as an administration centre after India gained independence from the British. The architect Le Corbusier was heavily involved, giving Chandigarh a lot in common with Brazil's Brasilia.

There's even almost no trash to see lying around in this city. Part of the reason can be found behind the walls in this photo. This is Nek Chand Rock Garden, where an old man has spent his life building sculptures out of old, broken things. Check it out if you're around!

While the park is nice, I have to say that my back hurt a bit after crouching down to get my tickets from the ticket booth here.