L.
Møteplanen tok helt feil. Vi startet nemlig like godt litt over 20 minutter forsinket på lørdagsmøtet denne gangen. Blir det stort verre nå kan man snart begynne å kalle dem søndagsmøter. Uhm... Man bare lurer... ER det noen av "maktmenneskene" paa Samfundet som leser det som skrives i denne nyhetsgruppen? Eller kan vi like så godt slutte å skrive her, for man får hverken direkte svar eller respons på hva man enn tenker høyt her? Didumm. Surrealistisk surrealisme surrealiserer.
Uansett, i anledning dagens tema hadde noen vært sprø og satt talerstolen og styrebordet på feil side av salen, og det hang noen gamle brød rundt omkring i taket. Wheeehah! Flottagitt! Så det var det de 20 kronene JEG betalte i inngangspenger gikk til. Bare lurer på hva pengene alle de andre betalte resulterte i? Skjønner ikke at det skulle være nødvendig å ta noe ekstra i inngang. Bortsett fra skalkene var det ikke noe spesielt å se i salen i forhold til forrige møte, egentlig. Men men.
Møtet satte seg som en annen gjærdeig, og vi var klare for Strindens. Strindens var imidlertid et helt annet sted. MEN de var klare for Stars 'n Stripes. Via telefon. Forbausende bra. Kanonen var lokal, da. Det neste bør bli Strindens i fødsels- dagskortutgave, hvor S'n S strømmer ut når man åpner kortet.
Og saa var det styreprotokoll, som egentlig bare var et påskudd for at den nye sekretæren skulle få vise at han kunne lese høyt. For det kunne han. Gispet etter luft midt i de lengste setningene og leste pliktskyldigst opp alle stavefeil.
Han der finansnissen fulgte opp intensiteten fra forrige møte og trakk opp på talerstolen to ganger denne gangen også. En gang for å si at nå ville han gjerne si det han hadde sagt før en gang til og vise frem budsjettet for 1995. Greit nok, møtetemaet tatt i betraktning. Men han gav seg ikke med det. Var noe tull med Strossa. Den var blitt eX. Og kontrakten med noen skulle sies opp, men kanskje var det ikkeno vits i, for ompa ompa noen hadde fortrinnsrett til å få den nye kontrakten hvis det blir noen. Men heldigvis har Samfundet selv tenkt å styre og stelle med restauranten. Så dermed kan de overta helt greit. Enkelte ble forvirret. Og vi kommer til å gå i underskudd med 800.000 kroner i år, sa han. Enda det er UKA. Men vi blir kanskje gjeldsfire. Forutsatt at UKA gaar i overskudd med mer enn fire millioner kroner. Jepp. Sikkert.
Så godkjente vi fire nye styremedlemmer. Fort og greit, og uten at noen stilte et eneste spørsmål. Skulle bare mangle. Folka var jo NTH'ere. Vi gjettet hvilken avdeling de kom fra før de åpnet munnen, men tok feil på en som vi gjetta kom fra 2. øk-adm. Dumme oss. Øk-adm-folk går jo ikke på Samfundet. Men han var skikkelig lik en sånn, altså.
Politisk femminutt. Tvilsomt. Bare SIT som speisa ut. Nesten som å være på hypnoseshow. Alle gjorde teite ting, helt til de sluttet med det. Heldigvis.
Men apellen fra Folkets Overvåknings-Tjeneste, heretter kalt FOT, var god. King Kong døde for våre synder. Men den andre elskerinnen kom aldri riktig inn i bildet. Laserpistol til folket! DET var surrealisme for meg, det. Vær saa snill og legg ut manuset hans et eller annet sted, eller send det til meg, så legger jeg det på Nett sammen med disse referatene. Alle som vil får være medlemmer, det er ingen medlemmer, vedtekter, forskrifter eller prinsipper. Vi liker prinsipper. Det er bra. Rent prinsipielt. Ingen møter, kakelotterier eller plikter.
Allsang. Tjah. Smådumt, med dirigent. Jeg sa vau. Andre sa mjau og tredje og fjerde kvadrant sa sau. Ti år siden sist jeg har vært med på noe sånt. Minst. Strauss ble på en eller annen maate blandet inn i det hele, før dirigenten gav opp.
Noen hadde klart å spa fram ei trønderdame som hadde skrevet hovedoppgave om surrealisme, uten at hun så særlig vill og gal ut for det. Grei høytlesning fra hovedoppgaven sin, men bare på kanten av å nærme seg en virkelig festtale. Ikke mye å gjøre med det. Fikk grundig historisk beretning om fenomenet. Typisk nok viste det seg at også surrealismen oppstod som et påskudd for at menn med skjegg og lite tiltakslyst skulle få tilfredsstilt seg seksuelt. Hun kunne da ha ikledd seg en av de der BHene for kvinnelige trapesartister som tilbringer mer enn 50 prosent av sitt yrkesaktive liv oppned, som hun fortalte om. Truseslips hørtes derimot mindre attraktivt ut.
Punkt 11 ble punkt 13 mens punkt 13 ble punkt 11 før pausen. Lysbildeshowet var ufattelig mange tomme bilder til grei nok musikk. Dead Can Dance, faktisk. Man måtte assosiere ganske mye selv for å få noe ut av det hele. Bare kaos. Og CD'n skurra. Urk. Men etter hvert rytmisk, i det minste.
Pausen skulle vare i ti minutter til ett kvarter etter da den begynte. Det tok selvfølgelig 20 minutter. Man kan jo ikke vente annet, når ikke styret eier kustus over salen. Noen satte seg på plassen min. Fæl folk.
Vi fikk deretter en svensk dukketeaterversjon av Becketts "Mens vi venter på Godot". Noe skuffende at vi nesten ikke fikk vente, han begynte med en gang. Så rava han rundtomkring med noen tredokker og mumla noe om å henge seg, og så klappa vi, for DET var surrealistisk, det. I'll go and see if I can find me a carrot.
Kunstnerisk fra Strinda Strings var greit nok. Artig å se at de hadde klart å lage en stryker-versjon av John Cage's "4.33", OG klart aa lage den kortere, til "2.33". Kanskje Strindens kan lage Guinessrekord på under minuttet av den? Den består i alle fall av total stillhet. Håper inderlig at Pirum kan ta og lage en versjon av den også, og fremføre den neste gang de hadde tenkt å fremføre et eller annet når jeg er der. Ooops. Pytt pytt, Karimkarim leser sikkert ikke dette. Og så spilte de en russisk greie, som var grei. Ikke mye surrealistisk, men.
Da-da-filmer var nytt for meg. Det var bare entall, forresten. Typisk om en dame og en skapning med speil i stedet for hode, og om hvordan nøkkelen til evig liv kan ligge i ens egen munn, bli til en kniv, som en så kan ta en annens liv med. Greit å vite.
Kostymeavdelingen kjørte catwalk. Jeg likte best hun i melkekartongene. Det var Tine, det. Men ikke så veldig imponerende, egentlig. Kunne nok vært mere surrealistisk akkurat dette.
Så var det eventuelt. Ingen skjønte noenting. Masse lyd, litt lys. Først Tarek med lyder. Kaos. Mest teit, lite surrealistisk.
Trøtt. Rosa sjiraffer. Møtet ble hevet. Lite folk. Festmøte uten særlige dimensjoner. Men greit med et litt smalt tema paa festmøte også, for en gangs skyld. ZZzzzzzzzzzzzzzzz
Takk for oppmerksomheten,
Bjørn.