Ah. Lørdag. Debattmøtet er satt. *DUNK*. Tilbake i gammel takt, møtet startet selvfølgelig ikke presis klokken åtte. Eller tjue. Det måtte da gå an å bruke litt av pengene styret ikke bruker på å bleste til å kjøpe ei svær veggklokke som gikk riktig, og henge den på et egnet sted i Storsalen? Eventuelt kunne man tilogmed kjøpe et gjøkur og live opp møtene litt hver hele time. Nuhvel.
Vi begynte med en lang femminutters appell fra en vi i alle fall kunne skimte litt hår av over talestolen. Den handla om at EU ikke er godt for kyrne som beiter ute når tyskerne kjører forbi på vei til hyttene sine på hvert et nes. Og vi fikk et like langt kortere innlegg fra en Baltzersen om hvor skandaløst det er at han ikke fikk grille Ørnhøi ordentlig sist lørdag. Det var til og med en fyr med langt hår som ville at Huset heller skulle hatt reklame for rød Stratos på taket enn for blå Stratos. Så kom vi endelig til kunstnerisk.
Pirum. *Gjesp* Hvor hadde vi hørt alle de sangene før? Og hvorfor skal alle absolutt smile så fælt når de synger. Enkelte tekster er for alvorlige til det, synes man kanskje, og irriterer seg litt. Klappet fire ganger, men det druknet i støyen fra en bergenser som satt bak meg og gurgla. Det var godt ment i alle fall.
Så kom Hans Olav Østgaard, eller "Hauken", blant venner. Opp på talestolen, altså. Lenge og vel fikk vi høre om arbeidsmetodene blant norske hemmelige agenter, fortalt slik bare en jurist kan det. Stor var forbauselsen da vi fikk vite at alle NTH- professorene faktisk var under overvåkning på hele 70-tallet, da en eller annen paranoid toppovervåkningssjef hadde fått det for seg at russerne hadde infiltrert NTH og at haugen var full av stridshoder. Etter 8 års intens overvåking konkluderte tjenesten med at det ikke var noen hoder med strid i der oppe likevel. Alle som het Ivan og Boris ble likevel førtids- pensjonert, sånn just in case.. I det siste har overvåkningen tatt til igjen, i forbindelse med alle stridshodene som dukket opp av bråket rundt NTH i UNIT eller ei.
Etter en kort skuddveksling med en i fjerde kvadrant, visstnok bare en spire av en KGB-avlegger, fortsatte Østgaard ufortrødent med å anbefale agentyrket for alle sammen. Det er der det skjer, sa han, og trakk opp noen storbrystede damer fra lommene og delte ut til de på første rad. Så måtte han løpe, for han skulle rekke et fly til jungelen i Columbia. "Hipp hurra for norske interesser, og JA til EU", hylte han og forsvant.
En noe fortumlet Finn Sjue fikk ristet av seg den storbrystede damen han hadde fått, og kom seg opp på talestolen. Jeg skjønte ikke særlig mye av det han sa, men det var mange a-endinger i hvert fall. Noen sa at han mente at overvåkning er for pyser, som ikke tør å se realiteten i øynene, nemlig at de som er enige med Lenin og gutta burde sjefe i verden, og ingen burde være uenige i det. Da ville verden blitt et så fint sted å leve i, at ingen ville finne på å spionere på hverandre, for om man ville vite noe var det bare å ringe, og så fikk man vite det man trengte. Jeg synes det høres litt urimelig ut, men det kan godt være at det var det han sa. Skjegget og brillene hans hoppa rundt i ansiktet på ham, så han var i alle fall veldig engasjert, tror jeg. Dessverre oppdaget Sjue mikrofonen på talerstolen, hylte opp om at han ble avlyttet, og så rømte han salen, i retning øst. Vi rakk ikke å klappe engang.
Så ble det pause. Ti minutter, det vil si, "Ti minutter" defineres til å være nøyaktig så lang tid som styret trenger på å komme seg ut og få røyka litt og så komme seg tilbake. Så det blir gjerne minst et kvarter av det. Uansett, man kom tilbake etterhvert. Før debatten var det kunstnerisk innslag ved SIT, som skuespilte. Personlig synes jeg fremdeles at Sean Connery spiller James Bond langt bedre enn Fredrik Rødland. Meg om det. I alle fall klarte de på en mesterlig maate å få de storbrystede damene inn som statister i stykket sitt. Jeg fant det imidlertid noe voldsomt og urealistisk da et jagerfly ble heist ned fra kuppelen. Dessuten bråkte det helt for jævlig da de skrudde på jetmotorene. Teatergjeng: DETTE kunne dere spart dere!!!
Debatten ble nokså tam, da innlederne jo hadde forsvunnet, og de fleste som pleier å debattere satt fast under jetflyet. Lederen i Samfundet gikk på stolen og klagde fælt over at folk ikke deltar i debatten lengre. Han brukte 20 minutter på det, og da han var ferdig hadde nesten alle gått. Så da gikk jeg også, slik at de kunne få ryddet salen før konserten.
Noir Desir spilte i Storsalen. DET er faktisk ikke dårlig. Dette funk-punk-bandet er blant de virkelig store i Frankrike idag. Det hevder i alle fall fransklærerinna mi, som stod helt fremst og headbanga. Eller 'eadbungedd, som hun sier. Måten bandet fremførte gamle coverlåter fra Prince på blokkfløyte var i alle fall originalt nok. Skulle bare mangle, når det er den store Fugazi som er produsenten deres. I alle fall var det ikke tvil om at det var fransk musikk, man kunne hele veien høre kvekkingen mens musikken sneglet seg fremover. Neida. Noir Desir var flotte de. Helt ærlig.
Men men, mer kunne jeg ikke få med meg om jeg skulle rekke å lese meg ajour i alle fag før helga tok slutt. Så jeg gikk. I ettertid kan jeg jo tilføye "uten at det hjalp noe særlig".
Takk for oppmerksomheten,
Bjørn