Uhm. Skulle referatet stått til møtet, hadde det sluttet omtrent her. Eller her. La meg beskrive hvorfor.
Altså. Man skled på sitt blå lyn med 18 gir til Samfundet så man var der ti på åtte, omtrent, og fikk med seg reportasje i Lørdagsrevyen om fengselsdirektøren som var litt deppa for at Princ hadde rømt, og for at fangene malte hasjplanter på veggen i korridorene. Alt vel, så langt. Inntil noen stengte av NRK-krana klokken 20:11. Verst for dem som skulle sjekke tipperekka.
Det nærmeste jeg kom å være kledd for anledningen, var piggdekkene på sykkelen. De seks minuttene det tok fra storskjermen forsvant til møtet ble satt var likevel nok til å observere at det var heller ingen andre som så særlig øh... pønkete ut. Ikke så mye som en UFFA-aspirant i sikte, var det.
Men etter et par forsiktige klask med klubba, ble det et ordentlig slag som fikk folk til å være litt stille. Ingen protesterte vilt på dagsordenen, og vi var i gang. Det var nok en tabbe å glemme Strindens på dagsordenen på Afrika-møtet før jul, de er fremdeles dypt fornærmet. Styret prøvde å få oss til å tro at Strindens var på avrusning, så det eneste vi fikk var Stars&Stribes på et gammelt telefonopptak. Uten kanon, med konfetti. Så, *Gjesp*, liksom.
Styreprotokollen ble hoppet rett over, skjer sikkert lite interessant. Politisk fem-minutt ble konstatert ubrukt, før styrebordet satte hørselvern på, og vi skjønte at nå skulle høyttalerne brukes. "Apretiff" (*stave-stønn*) ved Gluecifer var uhm... sikkert fin. Jeg er ikke sikker på hva det var de spilte, men er sikker på at hvis de øver enda litt mer, så kanskje de får plass på den kommunale musikk-skolen. Og så var det tid for fest-talen.
Hans-Erik "Jævlær!!!" Dybvik Huseby, kom i gang klokken 20:26, og hadde allerede da drukket mer øl enn han har godt av. Han innledet med å peke på nissene på scenen og sa "Det er fønk. Jeg er pønk." Derfra skled det litt ut. Fyren hadde faktisk forberedt noe, og tatt det med seg i papirform, uten at han noensinne klarte å legge arkene i rett rekkefølge. Han hørtes akkurat passe dopa ut til å styrke alle mine fordommer mot vokalister i band som heter "Turboneger".
"Punk har alltid vært der, ikke sant? Inni folk, liksom." Vi lærte at punkens historie er uendelig lang, omtrent. Sex Pistols var bare uhm... "UHNHNNGNGNHHHH!!!", som Huseby sa. Mange bare ER punk, etter at mora deres dro hjem uendelig mange menn etter at faren deres drakk seg ihjel tidlig. Andre BLIR punk etterhvert. For eksempel pasifisten Donny fra USA. Som reiste til Washington og demonstrerte mot Vietnamkrigen og ble fengslet for det. Han nektet nemlig å betale boten, og ble satt på den verste avdelingen. Her ble han voldtatt ca 60 ganger i løpet av de første 48 timene han satt inne. Donny skjønte det godt, skulle bare mangle at ikke de fargede innsatte (som var alle, unntatt Donny og en til), tok igjen for århundrers undertrykkelse. Uansett. Etter hvert gav han opp, lot dem gjøre hva de ville med ham, han kom inn i en annihil tilstand, "Og så ble han pønk, ikke sant?". Akkurat som Jesus også var punk, da han hang der på korset og gav opp.
"Jævlær" Huseby virket noe selv-ironisk, men jeg er jammen ikke sikker, egentlig. Han var tilogmed mer usammenhengende enn jeg noensinne kan klare. Og han likte ikke de nye avartene av punk som har oppstått siden tidlig på 80-tallet, med en kulminering i "Saiberpønk". Uhm. Forresten, det verste er kanskje den nyfrelste Blitz'eren som nylig startet "Luther-evangelisk punk". Nuhvel.
Til slutt lærte han oss å se forskjell på punk og ikke-punk. Det eneste sikre kjennetegnet på punkerne nå, er at de hater alt og alle, har ingen drømmer mer, ser deg dypt inn i øya og skriker "JÆÆVLÆÆÆÆR!!!" så høyt de kan. Hans-Erik demonstrerte overbevisende. Mange ganger. Og så var "fest-talen" slutt. Klokka var 20:39.
Det eneste som var satt opp som kunstnerisk på dagsorden var ved Sid & Nancy. Som skulle vise seg å være 3 minutter filmsnutt. Urk. Tommel ned, liksom.
Presentasjon av neste møte, ved Student-TV, var heller ikke mye å skryte av. Det er om abort. Men ikke om man skal ha barn eller ei, heller om hvilke barn man skal ha. Sikkert flott. Rødstrømpene kommer.
På eventuelt var det bare SIT som trenger nye folk. Infomøte 7. februar, se oppslag. Møt opp, vær så snill, og gjør neste ukerevy bedre enn forrige.
Lite kritikk av møtet, og vi hevet oss over det klokka 20:49. Og alle var enige om at det var helt fantastisk å ha vært med på å sette ny korthets-rekord i lørdagsmøte-sammenheng. 32 minutter, gitt. Hipp hipp. Terningkast 2, omtrent.
Men, så skal det jo sies at resten av kvelden var flott nok, med Eugene Chadbourne på elektrisk rake med blyantspisser og trailerfrontlys som antatt høydepunkt. Jeg lar gjerne andre overbevise dere om det.
Ha en ellers god dag.
Bjørn.