Vi kom busende ned til Samfundet klokka halv åtte, for å være sikker på å få plassen min, siden det var så mange der sist. 20 kroner senere kom man inn, og fryd og gammen, der var Lørdagsrevyen på storskjerm. Meeen. Gi meg litt og jeg vil ha mer. Hva med å sette på TV3 og vise Simpsons i stedet? Lørdager klokka 19.30. Må vel gå an. Vel. Uansett, så kom det nesten ingen, så man kunne sørge for å få valuta for pengene ved å forsyne seg med boller, brus og Maryland Cookies med god samvittighet. Flotte greier.
Selv om vi ikke startet før godt og vel ti minutter etter planen. Og dagens strykninger var innslag nummer 8, kunstnerisk ved Mikke Mus, samt innslag 13, kunstnerisk ved Salongorkesteret. Nytt punkt nummer åtte ble tre små griser. Klapp klapp.
Men NOE har skjedd med kanonen. Ny lader? Var liksom ikkeno futt i smellene til Stars & Stribes, i forhold til tidligere år. La meg anbefale å tette mer igjen før dere fyrer av. Vel skal man lære av tidligere tiders fadeser hvor hele proppen gikk rett i hodet på trommisen i Strindens, men litt mer smell må det være. For øvrig var de flinke, og både pikkolodamen og trombonen var på plass. Og ny trompet, så nå er det en som er dobbelt så høy som den andre. Stilig å stille dem opp ved siden av hverandre. Og fin glidning inn i bursdagssangen.
Styreprotokollen var så kort at ingen hørte noe til den, og det eneste på politisk femminutt var damen som ville at alle skulle være snille med de gamle og bli ukehjelper. Fint nok. Fest er UKA-verdenens lønn.
Pirum kjørte i vei med gamle toner, stadig like gjennomført studentikost og perfeksjonert. Det er merkelig hvor bra man kan synes de er, bare det går litt tid mellom hver gang man hører dem. Høydepunktet kom da Pirum var midt i "I Trånnhjæm byyyyy" og Baltzersen vaste inn hovedinngangen med studenterlua på snei. Da var intet øye i Storsalen tørt, selv om setene helt sikkert var det. Flinke, var de. De imponerte også med presise avfyringer i Champagne-galoppen. Klapp klapp.
Hakket slappere var nok kunstnerisk ved Fotogjengen og Studentradioen. Lysbildeshow hvor nye og gamle bilder fra Samfundet ble satt opp mot hverandre, og alle kunne se at ingenting har forandret seg på 85 år. Fint nok. Og ok Kirkvaag-imitasjon for å få frem poengene.
Noen hadde glemt å sette i grønn pære til talerstolen, men Odd Einar Dørum var ikke til å stoppe likevel. Fint nok, for festtalen hans var nokså god, den hadde blant annet kvaliteten kort og konsis. Det ble stort sett bare skryt til Norges beste studentsamfund, og Trondheim ble like mye hedret, egentlig. For vi har overlevd de slemme maoistene, i motsetning til enkelte andre steder. "Så lenge noen gidder å ta igjen fungerer Samfundet." Må vel sies at mye av opponeringen har kommet fra en enkeltperson de siste årene, men vi har da opposisjon til de røde, ja. Men altså. Innlegget hans var av samme dimensjon som oppslutningen til partiet hans, så vi ble fort ferdige med ham.
Siste punkt før pause var visning av den høymoralske historien om de tre små griser og den store, stygge ulven i Walt Disney-versjon. Hvorvidt det er grunnlag for å kaste hele Styret i fengsel for å ha vist leide videofilmer for større publikum vet jeg ikke helt, men det ER noe eget ved å se tegnefilmer i Storsalen. Gleder meg til å se julen inn i november. Men HVORFOR kunne vi ikke se noe med originalstemmene og ikke norsk dubbing?
SIT kuppet også møtet littegrann med en forsåvidt morsom parodi på håpløse gratulasjonsdikt. Håper de bruker mer av ressursene sine på revyen enn på det de viste her. Gjør de sikkert. Kjøp billett.
Pause. Til 21.20. Brus og boller, men Maryland var det slutt på. Styret må gå. Siden det så ut som om de hadde ventet fler folk enn det kom, det var bare trekvart setefullt, så tvang jeg i meg litt mer mat. Ble mett. Og fant plassen min igjen, og satt der og nynnet med til You Suck, som kommer på konsert i dag, søndag. Mormor Amerika, eller noe.
Du du duruduru. Du du duruduru. Sang de og candisset inn i Storsalen. Gispameg, borddamen min fra bryllupet for fem uker siden var med der og sang, enda hun ikke nevnte for meg at hun studerte i Trondheim. Oh well. Likte meg vel ikke. Uansett, de var flinke de også. Først Ingen blir igjæn hvis aille fær, eller noe. 3 små asiater. Og deretter en mer typisk sang. Fint nok.
Tegnefilm igjen. Sponset av Statens Tobakkskaderåd fikk vi se nevøene spinke og spare sammen til bursdagssigarpakke til Donald, som selvfølgelig ødela alt. Men igjen, dubbet.
Vi fikk klappet inn fire livsvarige æresmedlemmer av Samfundet, uten at vi fikk noen grundig redegjørelse for at akkurat de og ikke andre får den ære. Jens Vigen får i alle fall, og det er fortjent, så de tre andre var nok greie nok de også.
Nøkkeloverrekkelse til Kjetil B., så nå er det slutt på moroa på Samfundet inntil Uka er over. I alle fall blir det ingen aktivitet på Huset utenom Uka før Uka er over. 23 oktober er det saiberspeisdag. Alle komme, da. Jeg kommer til å være der, live.
Og så sang vi bursdagssangen til Samfundet, det gikk så bra så. For øvrig stod det ikke på programmet, og jeg hadde egentlig forstått det sånn at allsang på festmøter var obligatorisk? Huske det til neste gang, da.
Deretter hoppet en gjeng overentusiastiske hoffnarrer inn og reklamerte for UKA og alle dets arrangementer, selv om de bommet på Eventuelt-punktet. Der kom det til gjengjeld ingenting, og drøye 11 klapp senere kunne vi heve møtet.
Nå er det Uka. "De e di uka, så bruk`a", eller hva nå onkel Styreleder prøvde å si. Håper i alle fall det kommer mange fler til Samfundet under Uka enn det gjorde på dette festmøtet. Nokså slapt oppmøte på dere, selv om det var Prodigy i går. Skamme seg, for det var faktisk et ganske bra møte, dette.
Nå blir det pause fra min kant, tror jeg. Men det kommer vel flere møter før jul. Passer fint med pause, egentlig. Hater dere ikke å bli vekket tidlig lørdag morgen, bare for å få slengt i trynet at noen tror de har solgt vinnerloddet for en reise til Singapore for 2 personer til deg, men er ikke helt sikker med mindre du kan fremvise loddet, og det har du selvfølgelig kastet for flere måneder siden, og nå må man leve i spenning frem til man vet mer? Skikkelig Donald-historie. Vel. Snille damer kan sende inn søknad i tre eksemplarer, og legge ved informasjon om hvilke sørøst-asiatiske språk de behersker fullkomment.
Takk for oppmerksomheten,
Bjørn.