Tidlig morgen i Malakka, og en enslig resepsjonist på vei hjem fra jobb er det eneste mennesket jeg ser i gatene. Jeg vet ikke om hun leker at hun er det siste mennesket igjen på Jorden, men det gjør i hvert fall jeg.		It's early morning in Malacca, and a lone receptionst on her way home from work is the only human being I see in the streets. I don't know if she pretends to be the last person left on the planet, but I'm certainly doing just that.