Tåke til tross, jeg klarte å finne veien opp på Ndlovini. Alt gikk bra og jeg visste hvor jeg var, helt til denne fyren kom inn i mitt liv. Fascinert av det som åpenbart må være en slags gresshoppenes svar på Supermann, fulgte jeg etter denne skapningen nede på bakken i et kvarters tid.

Det ble noen fine bilder av det, men da jeg reiste meg opp igjen oppdaget jeg at jeg ikke ante hvor jeg var. Ikke så bra.

Despite the fog, I found my way up Mount Ndlovini with relative ease. I was cold, but fine, and I knew exactly where I was. Then this happened. A locust dressed like Superman appeared on the path in front of me, and I spent the next fifteen minutes or so following and studying it.

I got some nice photos, but when I stood up to continue walking, I discovered that I was lost. That's not a good thing.