Mitt eget juleevangelium, kanskje? Ja, kanskje det. Vi prøver.
Det var i de dager, da en eller annen sendte ut de ti bud om at nå var det jammen på tide at vi får talt opp folka, så vi kan få regnet ut brutto nasjonalprodukt. Siden de på tellekontorene var så sidrumpa at de ikke kom seg ut dørene, måtte i stedet folkene som skulle telles komme inn til dem. Eller ringe og si hvor mange de var.
Josef og Maria Snikkersen, de hadde ikke telefon de, så de måtte bare vase i vei til tellekontoret. Og det gjorde de. Underveis skjedde det noe mystisk. Magen til Maria bare eeeeste ut, og vips skulle hun føde. Så de gikk inn paa nærmeste stall, og der skjedde ting, får man si. Kyr og hester og sauer og senterpartifolk stod rundtomkring og kikket på Marias lidelser. "No kjæm 'n!" var det ei merr som sa, og splutt spratt Basusjernet ut. Noen kom med gaver og greier, stort sett gavekort på 500 kroner i den lokale banken, faktisk. Julestjerna kom til syne over taket, og det ble lyst som dagen, og uglene så plutselig veldig dårlig, for de ser så godt som om dagen bare om natten. Sannelig sier jeg eder til dere: Det ble ufattelig lyst!
Det ble så lyst, ja. Men ingen lot seg affisere av det. Bare slengte på seg Ray-Ban'ene sine og nøt livet, gjorde de. Men det var ikke snø, og en litt stusselig jul, i grunn. Helt til noen fant en bunke millimeterpapir i hjørnet, og noen sakser. Og så klippet de etter mønsteret på papiret,og til slutt satt de i snø helt opp til palestinaskjerfene sine.
Kjære menighet.
Før jeg begynner å tale, er det noe jeg vil ha sagt, og det er at dersom tømmermannen Josef hadde levd idag, ville han ha snudd seg i sin grav. Dessuten ville han sannsynligvis ha vært verdens eldste tømmermann. For til og med i Bibelens tid hadde man tømmermenn på den syvende dag. Husk det, og legg deg på hjertet ikke å glemme det, slik at du husker å erindre det nå i denne juletid.
Mens vi folder våre hender i bønn vil jeg lese fra evangelusken Likas, det verste førs, om Basusjernet som ble født i en krybbe av en okse og et esel som stod ved hans leie, fordi det ikke var plass til dem der i berget. Til og med tre nesevise menn kom med røk og myrra og hyrdene på marken forlot sine lam, mens englene sang som julekvaler og natten skinte som en sol over stallen.
Men vi, som lever i dag, kan vanskelig forstå hvor ubegripelig det er å fatte hvilken utrolig dag det var denne kvelden, denne historiens første julekveld som ble feiret uten snø av noe slag. For Basus var av fattig ætt, ikke en gang ski hadde han på føttene, selv om det var midt på vinteren. Men vi vet jo alle så inderlig vel at Basus var unnfanget av en heldig ånd og slett ikke behøvde ski, han gikk like lett på vannet uten.
Og det er nettopp derfor jeg sier eder til dere idag: Salige er de plattføtte, for de skal jevne jorden.
Ja, for det er nettopp dette som er julens gale budskap, et budskap som er så viktig at vi må være beredt til å dø for det, om det så skal koste oss livet!
I all evighet.
Og varig men.