Det finnes alltid en større frosk, og den frosken bør den mindre frosken passe seg for.

Bildet er et utsnitt av en ganske så utrolig stilig serie, som du finner her. (Den er litt stor, så vær tålmodig hvis du har litt dårlig nett-kapasitet.)

Historien er at jeg stod i det fuktige gresset ved et av templene i Angkor-området, og så oppdaget jeg plutselig en søt, liten, gul frosk som satt på et gress-strå og koste seg i sola. Jeg bøyde meg forsiktig ned for å ta bilde av frosken, og akkurat da frosken poserte som søtest, kom plutselig en stor munn fykende opp av en liten gjørmepøl.

Før jeg fikk blunket hadde den store munnen et gult, lite froskelår i munnen, og den gule frosken var helt paralysert. Den hadde sett for seg en spennende fotosesjon, og så skjedde dette!

Sakte, men sikkert fikk den største frosken gulpet i seg mer og mer av den lille. Her ser vi den lille frosken ta et endelig farvel med denne, vår grusomme verden.

There's always a bigger frog, and small frogs had better look out for it!

This photo is part of a series I am quite satisfied by having photographed. You can see it here. (It's a bit on the heavy side, so be patient if your Internet connection isn't that capable.)

The story behind the photograph is that I was standing in the moist grass outside one of the Angkor temples, and suddenly I saw this tiny, yellow frog sitting on a straw there, enjoying the sun. I bent down to take a photo, and just as the cute frog was posing as well as it could, a big mouth came flying out of the mud below.

Before I had time to look again, the big mouth had one of the yellow guy's legs inside its mouth, paralyzing it. The frog apparently thought it was heading for the cover of next month's Playfrog, and suddenly it was facing death instead!

Slowly, the big frog managed to swallow more and more of the poor, yellow thing, and this was just about the last second of a small frog's life in this cruel world of ours.