Landskapet kan takke vulkaner i nærheten for utseendet sitt. Etter et utbrudd har myk stein blitt dekket av vulkan-aske, som så har hardnet og lagt seg som et beskyttende lag oppå det myke. Med tiden slites likevel det harde bort. Når regnvann og vind først får tilgang til det myke under, så får erosjonen fart på seg. Formasjoner som disse bølgehaugene dannes, med en stadig mindre topp av hard vulkanstein på toppen. Til slutt blir det vel ganske flatt igjen, tenker jeg. Det er best du skynder deg ned og får sett det mens det er noe å se!		The landscape got its looks from volcanos nearby. After a major eruption, thick volcanic ash became hard stone and covered a softer rock below. In time, even the hard cover is worn down. When wind and rain gets access to the softer layers below, erosion accelerates. Wavy surfaces like these are formed, with an ever smaller piece of hard rock on the top. In the end it all becomes flat land again, I reckon. You'd better hurry and get there while there's still something to see!