Dette er Anıtkabir, hvilested for Kemal Ataturk, mannen som i følge museet i underetasjen mer eller mindre på egen hånd vant første verdenskrig for Tyrkia, og mye, mye mer. Han var relativt beskjeden av seg mens han levde, men det kan ha vært i visshet om at hans folk ville behandle ham som en halvgud etter hans død.

Og derfor bygde de dette monumentet av et mausoleum, av marmor og stein fra hele Tyrkia. Før du kommer hit må du gå noen hundre meter gjennom en velfrisert park, så forbi et par tårn med æresvakter utenfor, langs en steingate med løveskulpturer rundt, og over en enorm, plettfri steinplass.

Drøyt 10 million tyrkere i året gjør denne pilgrimsferden.

Litt stilig, men mest skremmende, egentlig.

This is Anıtkabir, the final resting place for Kemal Ataturk, the man who more or less single-handedly won World War I for Turkey, according to the museum beneath the stairs. He was a fairly modest man while alive, presumably knowing well that his people would treat him as a demi-god after his death.

They did, and they do. This monument of a mausoleum in Ankara was built of marble and stones from all over Turkey. To get here, you first have to leave your bag at the entrance, walk a few hundred metres through a neatly manicured park, pass two towers with guards of honor outside, walk through a street guarded by stone lions and finally cross an immense, clean square.

Roughly 10 million Turks per year do this.

It's sort of neat and impressive, but mainly scary, really.