Jeg hadde fått nok av Istanbul og dro videre til Ankara. Det var litt andre boller, ja. Ingen turister å se, og en by som bærer preg av å ha brukt mindre enn hundre år på å få hundre ganger så mange innbyggere som den hadde før.

Det er en urgammel by her også, men det er helt andre steder at byen vokser. Gamlebyen ligger nokså uberørt og forfalt oppe på en høyde i midten av et nytt hushav. Fint, på sin måte.

I was ready to see something else than Istanbul, and six hours on a bus took me to Ankara. Now, that was different. I saw barely any other tourists, and the city itself was clearly struggling with having a hundred times more people in it now than it did less than a hundred years ago.

There is an ancient city in Ankara as well, but the growth happens elsewhere. The old town can be seen slowly falling down up on a hill in the middle of an ocean of new buildings. Strangely attractive.