Mangler det frames/innholdsfortegnelse? Trykk her.
Dag 5:
I dag startet dagen med å signere ennå mere papirer. Det kom folk både fra barnehjemmet og fra CCAA.
Vi ventet og ventet, fylte i et papir her og der, og da også med tommelstempling over hver signatur.
Så var det ennå mere venting, og alt virket ganske kaotisk. Vi spurte når gavene skulle gis.
(ga til direktøren og nannien i går)
Det skulle vi vente med, ble det sagt.
Så ble det ennå mere signering, stempling og skjema som skulle fylles ut.
Marias håndavtrykk, begge hender skulle de ha også.
så var endelig vi ferdige, men det var disse gavene. Ingen andre visste mere enn oss, og guidene hadde ikke
tid å gi mere beskjed.
Til slutt, fikk vi spurt igjen, men fikk aldri noe klart svar, egentlig. Til slutt kom det frem at vi kunne gi
en gave til hvert kontor.
Og en gave til hver av , tja...vet ikke helt hvem/hvor de kom fra egentlig.
Så vi delte nå bare ut gavene sånn best vi kunne.
Vi hadde i utgangspunktet fått besskjed om at gavene ble samlet inn og delt ut til de rette personene.
Så akkurat her kunne opplegget ha vært bedre. Vi var alle sammen stresset nok, og samtidig passe på at alle får gavene.
Og det er ikke lett, når vi ikke vet HVEM og HVOR MANGE som skal ha gaver.
I går var greit, for da visste vi at direktøren og nannien skulle ha hver sin gave.
Vi fikk gaver fra barnehjemmet, en fint innbundet takk for donasjon til barnehjemmt med gullskrift foran,
og veldig veldig fin innvendig. Flott minne å ha.
Vi fikk også en typisk krone (guttene fikk hatter)herfra. kjempeflotte.
Da dette endelig var ferdig, var både store og små temmelig utmattede. Vi gikk tilbake til rommet, og Maria sovnet som en stein.
Og det kunne vi også gjort, hadde vi lagt oss ned.
Jeg kastet meg over reisedagboken, for det har vært så intenst, at jeg knapt nok har rukket å skrive teksten.
Fikk satt inn litt bilder også.
Etter at Maria voknet, så var det å prøve å få i henne mat igjen. Hun har spist veldig lite, synes vi.
Hun spiste litt, men ikke veldig mye nå heller.
Da var det tid for å prøve vogna for første gang. Etter som hun helst vil sitte i armene på oss,
unntatt på hotellrommet, da er hun en turbo.. trodde vi ikke hun ville sitte i vogn.
Det er sikkert noe hun aldri har gjort før.
Men det gikk som en drøm, hun satt som en prinsesse og gliste med stolt storesøster bak.
Vi tuslet litt rundt med de vi reiste sammen med, for å finne en butikk med mat i nærheten.
Det var jammen meg lettere sagt enn gjort. Alle sentrene var like, og ingen vi tok stikkprøver på, hadde mat.
Til slutt, endte vi opp på Mc Donalds. Der spiste vi alle mann, og da slukte Maria masse pommes frites.
Det syntes hun var godt, og vi ble veldig lettet over at hun spiste ganske mye.
Det ble også tid til litt lek.
Vi tuslet en runde igjen, men ga til slutt opp og spurte på hotellet.
Da fant vi omsider frem, til et digert kjøpesenter med en enorm matbutikk.
Så var det å finne det en skulle ha, titte på innhold og håpe på det beste.
Vi skulle bl.a. ha juice. Vi fant små kartonger med bilde av eple og ulike smaker på, og sugerør.
Det viste seg å være melk. Men det smakte faktisk juice av det...ja ja...
Vi prøvde også å spørre i butikken, men ikke en eneste en vi spurte kunne et ord engelsk, så det var rimelig håpløst.
Men vi fikk da litt boller, vann, brus og slike ting.... og nudler til Maria.
Da vi kom tilbake til hotellet var det tid for kveldsmat.Vi lagde nudler til Maria, og til vår--og hennes--store glede,
slukte hun det. Det syntes hun var kjempegodt. Derimot ris, var hun ikke like glad i.
Så ble det tid for bading.Vi hadde jo hørt av mange andre at barna ofte er redde for å bade, og det var også de som allerede
hadde prøvd det i gruppa vår.
Men Maria overrasket oss der også. Hun ville ikke sitte ned, men hun helte vann over seg selv, plasket og lekte.
Ikke noe problem å vaske håret heller. Verre var det å få skyldt ut shampoen, for hun ville ikke bøye seg bakover.
Vi tok et stort håndkle og holdt over panna, og øste i veg. Det gikk helt fint.
Etterpå tuller vi henne inn i et stort håndkle, noe hun syntes var kjmpemorsomt.
Så var det natta....
I dag startet dagen med å signere ennå mere papirer. Det kom folk både fra barnehjemmet og fra CCAA.
Vi ventet og ventet, fylte i et papir her og der, og da også med tommelstempling over hver signatur.
Så var det ennå mere venting, og alt virket ganske kaotisk. Vi spurte når gavene skulle gis. (ga til direktøren og nannien i går)
Det skulle vi vente med, ble det sagt.
Så ble det ennå mere signering, stempling og skjema som skulle fylles ut. Marias håndavtrykk, begge hender skulle de ha også.
så var endelig vi ferdige, men det var disse gavene. Ingen andre visste mere enn oss, og guidene hadde ikke tid å gi mere beskjed.
Til slutt, fikk vi spurt igjen, men fikk aldri noe klart svar, egentlig. Til slutt kom det frem at vi kunne gi en gave til hvert kontor. Og en gave til hver av , tja...vet ikke helt hvem/hvor de kom fra egentlig.
Så vi delte nå bare ut gavene sånn best vi kunne.
Vi hadde i utgangspunktet fått besskjed om at gavene ble samlet inn og delt ut til de rette personene.
Så akkurat her kunne opplegget ha vært bedre. Vi var alle sammen stresset nok, og samtidig passe på at alle får gavene. Og det er ikke lett, når vi ikke vet HVEM og HVOR MANGE som skal ha gaver.
I går var greit, for da visste vi at direktøren og nannien skulle ha hver sin gave.
Vi fikk gaver fra barnehjemmet, en fint innbundet takk for donasjon til barnehjemmt med gullskrift foran, og veldig veldig fin innvendig. Flott minne å ha.
Vi fikk også en typisk krone (guttene fikk hatter)herfra. kjempeflotte.
Da dette endelig var ferdig, var både store og små temmelig utmattede. Vi gikk tilbake til rommet, og Maria sovnet som en stein.
Og det kunne vi også gjort, hadde vi lagt oss ned.
Jeg kastet meg over reisedagboken, for det har vært så intenst, at jeg knapt nok har rukket å skrive teksten.
Fikk satt inn litt bilder også.
Etter at Maria voknet, så var det å prøve å få i henne mat igjen. Hun har spist veldig lite, synes vi.
Hun spiste litt, men ikke veldig mye nå heller.
Da var det tid for å prøve vogna for første gang. Etter som hun helst vil sitte i armene på oss, unntatt på hotellrommet, da er hun en turbo.. trodde vi ikke hun ville sitte i vogn.
Det er sikkert noe hun aldri har gjort før.
Men det gikk som en drøm, hun satt som en prinsesse og gliste med stolt storesøster bak.
Vi tuslet litt rundt med de vi reiste sammen med, for å finne en butikk med mat i nærheten.
Det var jammen meg lettere sagt enn gjort. Alle sentrene var like, og ingen vi tok stikkprøver på, hadde mat. Til slutt, endte vi opp på Mc Donalds. Der spiste vi alle mann, og da slukte Maria masse pommes frites. Det syntes hun var godt, og vi ble veldig lettet over at hun spiste ganske mye.
Det ble også tid til litt lek.
Vi tuslet en runde igjen, men ga til slutt opp og spurte på hotellet. Da fant vi omsider frem, til et digert kjøpesenter med en enorm matbutikk.
Så var det å finne det en skulle ha, titte på innhold og håpe på det beste. Vi skulle bl.a. ha juice. Vi fant små kartonger med bilde av eple og ulike smaker på, og sugerør.
Det viste seg å være melk. Men det smakte faktisk juice av det...ja ja... Vi prøvde også å spørre i butikken, men ikke en eneste en vi spurte kunne et ord engelsk, så det var rimelig håpløst.
Men vi fikk da litt boller, vann, brus og slike ting.... og nudler til Maria.
Da vi kom tilbake til hotellet var det tid for kveldsmat.Vi lagde nudler til Maria, og til vår--og hennes--store glede, slukte hun det. Det syntes hun var kjempegodt. Derimot ris, var hun ikke like glad i.
Så ble det tid for bading.Vi hadde jo hørt av mange andre at barna ofte er redde for å bade, og det var også de som allerede hadde prøvd det i gruppa vår.
Men Maria overrasket oss der også. Hun ville ikke sitte ned, men hun helte vann over seg selv, plasket og lekte. Ikke noe problem å vaske håret heller. Verre var det å få skyldt ut shampoen, for hun ville ikke bøye seg bakover. Vi tok et stort håndkle og holdt over panna, og øste i veg. Det gikk helt fint.
Etterpå tuller vi henne inn i et stort håndkle, noe hun syntes var kjmpemorsomt.
Så var det natta....