Da vi var klare der, kjørte vi til muren. Der var det enormt bratte og mange trapper som møtte oss.
Anette hadde med skritt-telleren, og den sa ca 11000 skritt.
Vi gikk og gikk og gikk oppver disse trappene, og svetten silte. Men opp skulle vi.
Etter hvert ble det mindre og mindre folk, og da vi endelig nådde toppen etter ca 1 1/2 times trappegåing med temmelig høye trinn, var vi på et øverste punktet som vises fra bakken.
Bare for å finne ut at det var ennå mere videre ut i det uendelige. Vi trodde toppen var nådd, og at det ville flate ut, men nei...
Vi snudde der, akkurat som de fleste andre som hadde lyktes å komme dit.
Vi fikk kjøpt med oss en kinahatt, en pyntedings og en vifte derifra.
Underveis stod folk i kø for å få ta bilde sammen med Anette. Noen var mere opptatt av henne enn av muren. De ville så gjerne ha bilde av seg selv sammen henne.
De nikket og smilte og stilte seg opp ved siden av henne en etter en flere ganger.
Anette hadde ikke noe som helst mot det, hun trivdes godt, hun...
Da vi endelig kom ned igjen, og det var slitsomt bare det, var det godt å komme in i en kald bil med airkondition.
Da bars det videre til Cloisonne, en mingfabrikk med utsalg. Det var vanvittig masse fint der, og det gikk med litt penger der også. I 2. etasje der var det en kinessk restaurant som vi spiste lunch på. Nydelig kinesisk mat, fikk vi.
Neste tur på programmet var besøk på ol-arenaen.
Der ble vi temmelig paffe. det begynte fint med at guiden viste oss fra vegen der mottagelsen skulle skje, og fortalte at det kaltes fugleredet. Og det så slik ut også. Han pekte også på hvor svømmingen skulle foregå.
Så langt var det jo greit. Vi fikk vite at vi skulle få ta bilder, så vi forventet at vi skulle inn dit og se.
men hva skjer? Jo, sjåføren stopper midt på motorvegen og sier, vær så god, gå ut og ta bilder.
Vi kunne slett ikke komme inn på ol-området.Temmelig paffe hoppet vi ut av bilen og knipset iveg som noen dumme turister mens bilene suste forbi og glodde.
Så bars det videre...ja, ja... vi holdt på å le oss skakk etterpå alle sammen. vi måtte jo ha sett temmelig dumme ut, midt på motorvegen med fotoapparater og videokameraer.
På veg tilbake spurte guiden om vi ville se silkefabrikken, og det ville vi.Så det ble tatt på sparket.
det var en utrolig opplevelse. Vi fikk se hele prosessen fra cocon til ferdig silke. Vi fikk ta på og kjenne.
Vi fikk til og med være med å strekke ut et lag til dyne. veldig spennende.
Der kjøpte vi oss silkedyner, og en silkekjole til Anette og en til Maria. Det var masse kjempefine ting, og vi kunne ha handlet massevis.
Da vi kom hjem da var vi temmelig slitne, så det ble dusjing, en tur på butikken for å lete etter en bag. For vi trengte mere plass til alt vi hadde handlet med oss. Vi fant ingen bag, så vi får se på silkemarkedet i morgen.
Vi og de vi reiste sammen med gikk ut og spiste, og så tuslet vi gatelangs der vi egentlig ikke skulle vært så seint på kvelden.
Vi fant flere småbutikker, og de andre handlet en god del der også.
Så var det sannelig på tide å ta kvelder, det var blitt ganske seint.
Vi har hatt en fantastisk fin og opplevelsesrik dag i dag.
32 grader og overskyet med litt regn fra morgenen av har vi hatt.