Mangler det frames/innholdsfortegnelse? Trykk her.
Dag 15 ,Torsdag 12.Juli-HJEMREISEN:
Da var tiden inne til å forlate Kina.Vi er nå hjemme igjen,men skal skrive litt om turen hjem, ettersom det er veldig mange
som har etterlyst det.
Vi dro fra hotellet klokka 11.30, med en buss fylt til randen av gruppa vår, og en mengde bagasje.
På flyplassen gikk det i grunnen veldig greit, og avgang fra flyet var klokka 14.45.
Maria hadde ikke sovet ennå, så hun sloknet, og sov en time.
Så var det servering av mat til barna. De fikk makaroni og kjøttboller med saus, og drikke.
Melon og annen frukt til dessert.
Maria likte maten godt, og spiste veldig godt.
Vi oppdaget etter hvert at det hang en gruppe kinesere over oss, da barna skulle spise. Bak oss stod de faktisk oppreist, lent over
oss og fulgte med på hver bit Maria puttet i munnen.
Til å begynne med var det ok, men litt slitsomt da vi voksne skulle spise, for det tok ikke lang før det hang
kinesere rundt oss igjen. De kom fra allesteder, synes vi. Det viste seg å være en gruppe på 10-12 stk som reiste sammen,
og de stod rundt oss i 9 timer. Noen snakket litt engelsk, andre ikke.
Da vi fikk lefse med kjøtt inne i, spiste Maria med god appetitt, og var veldig fornøyd.
Kineserne spurte og gravde, og de snakket kinesisk også, men det forstod jo ikke vi et ord av.
Etter hvert som tida gikk, og Maria ble trøttere og trøttere, ble hun også etter hvert litt sutrete. Da var kineserne der med EN GANG,
og mente hun hadde vondt i magen. Og det var fordi hun hadde fått kald frukt til maten, og romstemperert vann, og ikke
oppvarmet vann. Dessuten så var vi jo helt forferdelige som hadde gitt henne kald lefse med kjøtt.
Nei, her var det magevondt, og da måtte det magemassasje til, mente de. (hun var bare trøtt, og sur, altså)
De masserte magen hennes, og de mente også at buksa var for stram (den datt nesten av henne). De holdt på lenge og vel, de skulle få
orden på magen og få henne til å sovne.
Men hun verken ble blidere, eller sovnet.
Så var det tid for litt mat før landing, da var klokka 05.00 på morgenen for oss, og 23.00 på kvelden i Norge.
Vi fikk servert varme rundstykker med ost og pølse, og melon og frukt til dessert.
Maria ble helt fra seg, og ville ha mat. Da jeg ga henne litt brød, og en melonbit,ble det fart på kineserne.
Jeg måtte da ikke finne på å gi henne slik mat, da fikk hun vondt i magen.
Hjelpe meg, tenkte jeg. Må innrømme at jeg der og da var temmelig irritert på dem.
Jeg ga henne litt brød til, og en bitteliten melonbit. Da stod de to kineserne bak meg i setet og pustet oss i nakken, og
fektet febrilsk, vi måtte IKKE gi henne kald mat. (melonbiten hun fikk)
De fikk tak i flyvertinnen, som de ga beskjed, og som kom og sa fra på vegne av kineserne.
Men, hun er sulten,elsker melon og er faktisk 2 år gammel, og er vant til slik mat sa jeg.
Men nei, det hjalp ikke. Måtte ikke gi henne denne maten, nei (brød og melon)
Til slutt, torde jeg ikke annet enn ikke å gi henne maten. Satt med 12 "sinte"blikk på meg.
Så kom de med babymat til henne, men den var jo kald. Jeg ba om å få den varmet opp, og det gikk greit.
Men hun ville da ikke ha denne babymaten.
Jeg lurte i henne litt brød og melon likevel, men det var jammen meg ikke poulært. Kineserne syntes sikkert jeg var verdens
verste mor som kunne gi barnet mitt brød og melon.
Heldigvis, var dette rett før landing.
Maria roet seg i fanget på meg, men sovnet fortsatt ikke.
Kineserne mente jo bare alt vel, og ville hjelpe, men det ble litt for mye av det gode med dem i 9 timer, og så mange
på en gang. Men de var veldig trivelige, det skal de ha.
Så, var vi endelig kommet til København.
Vi gikk litt rundt på flyplassen mens vi ventet på avgang.
Maria sovnet sittende i en slik koffert-tralle med plass til barn foran.
Hun sov nesten til vi kom inn i flyet, ca en halvtimes tid.
Flyturen fra København gikk relativt fint, og vi landet klokka 22.50 norsk tid, og klokka 04.50 for oss.
Da vi kom ut med bagasjen, stod et vennepar av oss fra Malvik og ønsket oss velkommen hjem. Det var KJEMPEKOSELIG!
De hadde kjøpt pakke både til Anette og Maria, og blomster til oss.
Det var utrolig koselig å bli møtt, det satte vi veldig stor pris på.
Så var det å finne igjen bilen og kjøre hjem.
Vi var spent på Marias reaksjon på å sitte fastspent i barnesete, og om hun ville hyle eller sovne.
Det gikk helt fint, hun verken sovnet eller hylte. Hun satt som en prinsesse og kikket ut hele vegen og var veldig
fornøyd.
Her slutter vår tur...
Vet at veldig mange har fulgt oss på denne turen, så takk for følget..
Da var tiden inne til å forlate Kina.Vi er nå hjemme igjen,men skal skrive litt om turen hjem, ettersom det er veldig mange som har etterlyst det.
Vi dro fra hotellet klokka 11.30, med en buss fylt til randen av gruppa vår, og en mengde bagasje.
På flyplassen gikk det i grunnen veldig greit, og avgang fra flyet var klokka 14.45.
Maria hadde ikke sovet ennå, så hun sloknet, og sov en time.
Så var det servering av mat til barna. De fikk makaroni og kjøttboller med saus, og drikke.
Melon og annen frukt til dessert.
Maria likte maten godt, og spiste veldig godt.
Vi oppdaget etter hvert at det hang en gruppe kinesere over oss, da barna skulle spise. Bak oss stod de faktisk oppreist, lent over oss og fulgte med på hver bit Maria puttet i munnen.
Til å begynne med var det ok, men litt slitsomt da vi voksne skulle spise, for det tok ikke lang før det hang kinesere rundt oss igjen. De kom fra allesteder, synes vi. Det viste seg å være en gruppe på 10-12 stk som reiste sammen, og de stod rundt oss i 9 timer. Noen snakket litt engelsk, andre ikke.
Da vi fikk lefse med kjøtt inne i, spiste Maria med god appetitt, og var veldig fornøyd.
Kineserne spurte og gravde, og de snakket kinesisk også, men det forstod jo ikke vi et ord av.
Etter hvert som tida gikk, og Maria ble trøttere og trøttere, ble hun også etter hvert litt sutrete. Da var kineserne der med EN GANG, og mente hun hadde vondt i magen. Og det var fordi hun hadde fått kald frukt til maten, og romstemperert vann, og ikke oppvarmet vann. Dessuten så var vi jo helt forferdelige som hadde gitt henne kald lefse med kjøtt.
Nei, her var det magevondt, og da måtte det magemassasje til, mente de. (hun var bare trøtt, og sur, altså) De masserte magen hennes, og de mente også at buksa var for stram (den datt nesten av henne). De holdt på lenge og vel, de skulle få orden på magen og få henne til å sovne.
Men hun verken ble blidere, eller sovnet.
Så var det tid for litt mat før landing, da var klokka 05.00 på morgenen for oss, og 23.00 på kvelden i Norge.
Vi fikk servert varme rundstykker med ost og pølse, og melon og frukt til dessert.
Maria ble helt fra seg, og ville ha mat. Da jeg ga henne litt brød, og en melonbit,ble det fart på kineserne.
Jeg måtte da ikke finne på å gi henne slik mat, da fikk hun vondt i magen. Hjelpe meg, tenkte jeg. Må innrømme at jeg der og da var temmelig irritert på dem.
Jeg ga henne litt brød til, og en bitteliten melonbit. Da stod de to kineserne bak meg i setet og pustet oss i nakken, og fektet febrilsk, vi måtte IKKE gi henne kald mat. (melonbiten hun fikk) De fikk tak i flyvertinnen, som de ga beskjed, og som kom og sa fra på vegne av kineserne.
Men, hun er sulten,elsker melon og er faktisk 2 år gammel, og er vant til slik mat sa jeg.
Men nei, det hjalp ikke. Måtte ikke gi henne denne maten, nei (brød og melon)
Til slutt, torde jeg ikke annet enn ikke å gi henne maten. Satt med 12 "sinte"blikk på meg.
Så kom de med babymat til henne, men den var jo kald. Jeg ba om å få den varmet opp, og det gikk greit.
Men hun ville da ikke ha denne babymaten.
Jeg lurte i henne litt brød og melon likevel, men det var jammen meg ikke poulært. Kineserne syntes sikkert jeg var verdens verste mor som kunne gi barnet mitt brød og melon.
Heldigvis, var dette rett før landing.
Maria roet seg i fanget på meg, men sovnet fortsatt ikke.
Kineserne mente jo bare alt vel, og ville hjelpe, men det ble litt for mye av det gode med dem i 9 timer, og så mange på en gang. Men de var veldig trivelige, det skal de ha.
Så, var vi endelig kommet til København.
Vi gikk litt rundt på flyplassen mens vi ventet på avgang.
Maria sovnet sittende i en slik koffert-tralle med plass til barn foran. Hun sov nesten til vi kom inn i flyet, ca en halvtimes tid.
Flyturen fra København gikk relativt fint, og vi landet klokka 22.50 norsk tid, og klokka 04.50 for oss.
Da vi kom ut med bagasjen, stod et vennepar av oss fra Malvik og ønsket oss velkommen hjem. Det var KJEMPEKOSELIG! De hadde kjøpt pakke både til Anette og Maria, og blomster til oss.
Det var utrolig koselig å bli møtt, det satte vi veldig stor pris på.
Så var det å finne igjen bilen og kjøre hjem.
Vi var spent på Marias reaksjon på å sitte fastspent i barnesete, og om hun ville hyle eller sovne.
Det gikk helt fint, hun verken sovnet eller hylte. Hun satt som en prinsesse og kikket ut hele vegen og var veldig fornøyd.
Her slutter vår tur...
Vet at veldig mange har fulgt oss på denne turen, så takk for følget..